# Hjem (/)
## Søk & Skriv
# Verktøykasse for deg som studerer
Få hjelp til å lese smart, skrive akademisk, finne relevant litteratur og referere riktig.
- **Lesing** (/lesing/): Her får du tips om hvordan du kan planlegge studiene dine, lese og forstå tekster, ta gode notater og jobbe i studiegrupper — Lær mer
- **Skriving** (/skriving/): I akademisk skriving stilles det bestemte krav til form og innhold, språk og stil — Lær mer
- **Kildebruk** (/kjeldebruk/): All forsking bygger på kilder. Få hjelp til å vurdere relevans, kvalitet og hvordan unngå plagiat — Lær mer
- **Referansestiler** (/referansestiler/): Få tydelige eksempler på sitering og bruk av referansestil. — Lær mer
- **Søking** (/soking/): Få hjelp til å søke etter informasjon og komme i gang med oppgaveskriving — Lær mer
- **Frasebank** (/skriving/frasebank/): Her finner du eksempler på setninger, uttrykk og vendinger som er mye brukt i akademiske tekster — Lær mer
- **KI i utdanning** (/kunstig-intelligens/): Tips og hjelp til hvordan du kan bruke av kunstig intelligens i søking, kildebruk, skriving og lesing — Lær mer
- **FAQ** (/ofte-stilte-sporsmal/): Finn svar på det alle andre lurer på! — Lær mer
# Kildebruk (/kjeldebruk)
God forskning bygger videre på eksisterende kunnskap; det er dette vi kaller kildebruk. Her lærer du om hvordan du velger ut relevante kilder, og hvordan du bruker kildene i ditt akademiske arbeid.
I denne videoen forteller professor ved HVL, Ole Bjørn Rekdal hva som kjennetegner god akademisk kildebruk.
[Ole Bjørn Rekdal - Hva kjennetegner god akademisk kildebruk?](https://www.youtube-nocookie.com/embed/GPR0phJIsuk)
Store norske leksikon definerer en kilde som «opphav til kunnskap eller informasjon». En kilde i en akademisk sammenheng kan være en person eller informant, men viser hovedsakelig til tekster og andre typer medium. Det kan være oppslagsverk, fagbøker, avisartikler, nettsider, bilder, videoer og så videre. Et sentralt kjennetegn for denne typen kilder er at de har en ansvarlig avsender. Her kommer vi til å fokusere mest på det en kaller teoretiske kilder, slik som vitenskapelige forskningsartikler og fagbøker. Man kan si at disse kildene er [byggesteinene i akademisk arbeid](/kjeldebruk/ulike-kjelder#kilder-til-fordypning-og-grunngjeving). Derfor er det forventet av deg som student at du lærer deg å bruke slike kilder.
Å skrive akademisk er å [delta i en samtale](https://youtu.be/FJKg3G-JRpg?si=1ohV-pfJbPNca3Rv) der kilder viser til andre kilder. Hvilke kilder som er best å bruke, vil variere fra fag til fag og fra oppgave til oppgave. Bruk problemstillingen din til å orientere deg, og snakk gjerne med veileder, medstudenter og andre fagfolk for å finne ut hvilke kilder som er gode innen ditt fagfelt.
## Hvorfor referere til andres arbeid? [#hvorfor-referere-til-andres-arbeid]
God kildebruk viser tydelig hva du bygger videre på og skiller dette fra dine egne bidrag. Når du bruker kildehenvisninger på en god måte underveis i skrivingen din, synliggjør du nettopp dette. Kildehenvisningen viser også leseren videre til referanselisten, der man finner fullstendig informasjon om opphavsperson, årstall og utgiver. Dette gjør det mulig for leseren å finne tilbake til kilden. Nøyaktig dokumentasjon av kilder gjør leseren i stand til raskt å
* finne tilbake til kildene
* kontrollere og etterprøve opplysninger
* sette seg inn i emnet
Når du viser til og bruker kilder i oppgaven din, bruker du andres verk. Det er viktig at du lærer deg hvordan du kan bruke disse uten at det kommer i konflikt med gjeldende lov om [opphavsrett](/kjeldebruk/#opphavsrett).
### Sidetall [#sidetall]
Sidetall er obligatorisk ved bruk av direkte sitat og anbefalt ved bruk av parafrasering/når du skriver med egne ord.
Viser du til tekst over flere sider, oppgir du første og siste side.
**Mangler sidetall?** Elektroniske vitenskapelige tidsskriftsartikler er ofte uten sidetall, men har artikkelnummer som kan føres istedenfor sidespenn i referanselisten.
I teksten viser du til avsnitt eller seksjon av teksten du refererer til.
[idea] **Bruk sidetall i kildehenvisningene dine**
Når du bruker sidetall, gjør du det enklere for leseren å finne tilbake til kildene dine, og viser at du har lest og forstått kildene og arbeidet godt med teksten din. Med aktiv bruk av sidetall unngår du også plagiat og mistanke om uriktig bruk av KI.
Har ikke kilden sidetall? Da kan du bruke for eksempel avsnittsnummer, kapitteltittel eller seksjon. Poenget er det samme, at leseren skal kunne finne tilbake til stedet du viser til.
Korrekt føring av referanser er også avgjørende for å unngå [plagiat](/kjeldebruk#unngå-plagiat--brudd-på-opphavsretten).
## Hvordan refererer du? [#hvordan-refererer-du]
Slik refererer du:
1. angi kilden i teksten med en henvisning
2. oppgi fullstendig informasjon om kilden i referanselisten på slutten av teksten
Hvordan kildehenvisninger og referanseliste skal se ut, vil avhenge av referansestilen. Finn ut hvilken referansestil som blir brukt på ditt fag. Når du har valgt en referansestil, er det viktig at du følger denne konsekvent.
På Søk & Skriv viser vi stilene [APA, 7. utgave](/referansestiler/apa-7th), [Chicago med fotnoter](/referansestiler/chicago-fotnoter), [Chicago forfatter-år](/referansestiler/chicago-forfatter-aar), [Harvard](/referansestiler/harvard), [MLA](/referansestiler/mla) og [Vancouver](/referansestiler/vancouver).
APA 7 er den mest vanlige referansestilen, og derfor er de fleste eksemplene i Søk & Skriv hentet fra denne stilen.
## Hva skal refereres? [#hva-skal-refereres]
Når du henter noe fra en kilde, skal du alltid vise til denne kilden både i teksten din og i referanselisten. Dette gjelder alt fra talmateriale, modeller, resultater og konklusjoner til andres argumenter og vurderinger. Typiske kilder å hente dette fra kan være bøker eller forskningsartikler. Husk at all bruk av figurer, tabeller, lyd og bilder er knyttet til [opphavsrett](/kjeldebruk/#opphavsrett). Se for eksempel [Norsk APA manual](https://cms.sikt.no/sites/default/files/inline-images/APA%207th%20norsk%20%20-%202024%20%2Cv1.10.pdf) for å lese mer om dette.
**Allmenne sannheter**
Allmenne sannheter trenger ikke referanse, som for eksempel:
«Danmark er en del av Europa», «vi har fire årstider», eller at 17. mai er Norges nasjonaldag.
Skriver du derimot om noe som ikke er allment kjent, må du vise hvor du henter opplysningene fra. Det kan være vanskelig å vurdere hvor langt dokumentasjonskravet skal gå, og det vil variere fra fag til fag hva som regnes som allmenne sannheter. Er du i tvil, spør veileder. Da unngår du å bli mistenkt for å plagiere.
## Unngå plagiat / brudd på opphavsretten [#unngå-plagiat--brudd-på-opphavsretten]
[idea] **Hvordan la være å plagiere?**
Det viktigste er å *aldri* klippe og lime *uten* å oppgi kilde.Skriv sitat ordrett med anførselstegn, eller parafraser (skriv innholdet med egne ord).Når du parafraserer, kan du legge vekk kilden mens du skriver, så du ikke blir hengende i skrivemåten til forfatteren. Sjekk deretter at meningsinnholdet stemmer, og sett inn kildehenvisning.**Vips, så har du unngått å plagiere!**
Omfattende og/eller med viten om brudd på opphavsretten kan bli regnet som forsøk på fusk, og kan få alvorlige følger for deg som student. Ved forsøk på fusk kan konsekvensene bli annullering av eksamen, utestenging fra institusjonen og tap av retten til å gå opp til eksamen ved andre universitet og høyskoler i Norge i inntil 2 år.
Vis alltid hvor du har hentet informasjon eller formuleringer fra – da er du trygg. Dette gjelder også for ditt eget arbeid: omfattende gjenbruk av ditt eget arbeid kan nemlig også bli regnet som forsøk på fusk.
**Se denne videoen for en enkel innføring i hvordan du setter inn kilder og unngår plagiat**
[Hvordan sette inn kilder og unngå plagiat](https://www.youtube-nocookie.com/embed/3IIoBZ0Tf_I)
### Selvsitering eller selvplagiat? [#selvsitering-eller-selvplagiat]
Å gjenbruke eget arbeid kan være aktuelt, men de færreste oppgaver blir bedre av å trekke inn ting du har gjort tidligere. Dersom du ikke kommer utenom, gjelder disse rådene:
Publiserte oppgaver viser du til på vanlig måte, med forfatter, årstall, tittel og utgiver.
Upubliserte studentarbeider kan vises til som «Eget arbeid (årstall). Tittel på oppgaven \[Upublisert semesteroppgave eller det som passer]. Navnet på utdanningsinstitusjonen».
Disse eksemplene følger [APA-stilen](/referansestiler/apa-7th/studentoppgaver-og-doktorgradsavhandlinger).
Mange studiesteder har tydelige retningslinjer for gjenbruk av eget arbeid/selvsitering. Sjekk alltid med veileder eller faglærer dersom du ønsker å bruke tidligere arbeid.
### Opphavsrett [#opphavsrett]
Opphavsrett er den retten skaperen av et åndsverk har til verket. Åndsverket kan være et litterært, vitenskapelig eller kunstnerisk verk, og skaperen blir kalt opphav. Opphavsretten er regulert i lov om opphavsrett til åndsverk fra 2018, også kalt [åndsverkloven](https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2018-06-15-40). Hovedregelen i åndsverkloven er at opphavet har enerett til å framstille eksemplarer av verket og å gjøre det tilgjengelig for andre. Denne økonomiske retten varer i 70 år etter at opphav er gått bort, da «faller verket i det fri», som det heter.
I tillegg til den økonomiske råderetten opphavet har, kommer den ideelle – det vil si retten til å bli navngitt og vernet mot at åndsverket blir brukt på en krenkende måte. Merk at den ideelle retten ikke går ut på dato. Brudd på gjeldende regler om opphavsrett kan få uheldige følger. Plagiat er å framstille andres resultater, tanker, ideer eller formuleringer som om de var dine egne. Dette regnes som intellektuelt tyveri ifølge [åndsverkloven](https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2018-06-15-40).
## Sitat [#sitat]
Av og til kan det være aktuelt å hente informasjon eller tekst fra andre inn i egen tekst. Dette må gjøres i samsvar med god skikk, ved å sitere og vise korrekt til kildene. Gi aldri inntrykk av at noe er ditt når det ikke er det.
### Direkte sitat [#direkte-sitat]
Direkte sitat er en helt ordrett gjengivelse. Eksempler kan være definisjoner, særlig gode formuleringer eller utsagn til videre drøfting. Sitat som er mindre enn 40 ord (eller tre linjer) skal skrives direkte inn i teksten og utheves med anførselstegn.
[example] **Eksempel**
«When you are writing a thesis, connecting your topic to an *academic* discourse is essential»
(Nygaard, 2017, s. 111).Kilde: Nygaard, L.P. (2017). *Writing your master´s thesis. From A to Zen*. Sage.
Merk at dersom den opprinnelige teksten inneholdt kursiv, skal du også bruke kursiv når du gjengir sitatet.
Sitat som har mer enn 40 ord skal (i APA) skrives i et eget avsnitt med innrykk. Når du skriver sitatet på denne måten, skal det ikke brukes anførselstegn, og punktum kommer før parentes. Det er vanlig å introdusere sitatet med innledning og/eller en kommentar.
### Ved endringer i sitatet [#ved-endringer-i-sitatet]
Noen ganger kan det være aktuelt å gjøre endringer på sitatet. Det kan for eksempel være hensiktsmessig å legge til ord for å få leseren til å forstå sammenhengen. Om du har et lengre sitat med en del irrelevante passasjer, kan det være aktuelt å **utelate** deler av sitatet. Utelatelser må markeres ved tre punktum inne i hakeparentes.
[example] **Eksempel**
Det opprinnelige sitatet:«If your topic has been discussed in the media, among policy makers or in practice, a recap of this non-academic discussion can be included in the background» (Nygaard, 2017, s. 111).Sitatet med utelatte deler:«If your topic has been discussed in the media \[...] a recap of this non-academic discussion can be included in the background» (Nygaard, 2017, s. 111).
Dersom du **tilføyer** noe i et sitat, markerer du det med hakeparentes.
[example] **Eksempel**
Det opprinnelige sitatet:«But what will make your work academic, is the extent to which you are also able to link your discussion to an academic discourse» (Nygaard, 2017, s. 111).Sitatet med tilføying:«But what will make your \[student] work academic, is the extent to which you are also able to link your discussion to an academic discourse» (Nygaard, 2017, s. 111).
### Indirekte sitat [#indirekte-sitat]
Indirekte sitat, også kalt parafrase, gjelder de tilfellene der du gjengir innholdet med dine egne ord. Indirekte sitat kan bidra til å skape flyt i teksten og kan synliggjøre at du har en god forståelse for kilden. Pass på at innholdet blir gjengitt korrekt og at meningen fortsatt er den samme.
[example] **Eksempel**
Det opprinnelige innholdet:> The literature review identifies for the reader exactly which academic conversation you want to be a part of. The difference between background and the literature review is comparable to the difference between reporting the scores of a football game and providing expert commentary. (Nygaard, 2017, s. 111)Indirekte sitat:Et viktig poeng med å skrive en litteraturgjennomgang som en del av masteroppgaven, er å synliggjøre for leseren hvilken akademisk samtale oppgaven din skal være et bidrag til. For å illustrere forskjellen mellom bakgrunn og en litteraturgjennomgang, bruker Nygaard et eksempel fra fotballen: Bakgrunnen er som å rapportere antall mål i en fotballkamp, mens en litteraturgjennomgang er utgreiingen til ekspertkommentatoren (2017, s. 111).
## Sekundærkilder [#sekundærkilder]
Hovedregelen er at du kun skal vise til verk du har lest. Om originalkilden ikke er tilgjengelig, eller er på språk du ikke forstår, kan du vise til andres omtale av kilden:
[example] **Eksempel**
I teksten:«Det er ikke tilfeldig at det moderne menneske skriver ’med’ en maskin» (Martin Heidegger, sitert i Johansen, 2003, s. 80).I referanselisten:Johansen, A. (2003). *Samtalens tynne tråd: skriveerfaringer*. Spartacus.
Dersom du kjenner til publikasjonsåret for primærkilden, skal dette også inkluderes i teksten.
### Sekundærreferanse (sitat hentet fra en annen kilde) [#sekundærreferanse-sitat-hentet-fra-en-annen-kilde]
Bruker du et sitat fra en annen kilde enn den du leser, skal du vise hvor denne kilden har hentet sitatet fra. Det kaller vi sekundærreferanse. Kilden der sitatet opprinnelig stod, kalles primærkilden. Det beste er å gå til primærkilden dersom dette er mulig. Er primærkilden vanskelig å få tak i, kan du vise til den sekundære kilden. Oppgi primærkilden og "henvist i", "sitert i", "referert i" eller liknende etterfulgt av kilden du har brukt. Bruk årstall dersom det er tilgjengelig.
[example] **Eksempel**
Du ønsker å skrive en tekst om Bandura sin teori om *egenvurdert mestringsforventning*. Bandura har presentert denne teorien i boka «Self-efficacy: the exercise of control». Denne boka er **primærkilden**. Du får ikke tak i boka, men du har lest om teorien i Gunn Imsen sin lærebok «Elevens verden». I denne boka viser Imsen til boka «Self-efficacy: the exercise of control» når hun beskriver teorien. Imsen sin bok blir **sekundærkilden** dersom du referer til denne i din tekst.**Du skriver følgende:**> Bandura mener at mestringsforventninger (Self-efficacy) spiller en rolle når det gjelder hvilke aktiviteter vi vil delta i, og hvor mye energi vi vil investere i gjennomføringen. Har man liten tro på at man vil klare aktiviteten, blir det lagt mindre innsats ned enn om man har stor tro på resultatet (Bandura, 1997, referert i Imsen, 2020, s. 362).**Forklaring:**Det må komme fram av referansen at det du refererer til, er noe forfatteren av boka har hentet fra en annen kilde. Imsen hadde referert til Bandura (1997), derfor må dette med i referansen.**I referanselisten er det sekundærkilden som skal føres opp:**> Imsen, G. (2020). Elevens verden. *Innføring i pedagogisk psykologi.* (5. utg). Universitetsforlaget.**Forklaring:**Det er denne boka du har lest. Du skal *aldri* føre opp noe på referanselisten som du ikke har lest selv!
## Bruk av illustrasjoner og statistikk [#bruk-av-illustrasjoner-og-statistikk]
Du har lov til å bruke foto du har tatt selv. Husk at i de fleste tilfeller må avbildede personer gi samtykke.
Hovedregelen er at du må ha samtykke fra opphav for å bruke andres foto og kunstverk. Men bruker du et kunstverk eller et bilde i en vitenskapelig, ikke-kommersiell sammenheng – slik en studentoppgave vil være – har du lov til å bruke dem i oppgaven din. Merk at disse verkene og bildene ikke kan brukes som rene illustrasjoner, men må inngå som en del av argumentasjonen i oppgaven.
Bruk av bilder og andre illustrasjoner er regulert i [åndsverkloven](https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2018-06-15-40).
Dersom du er usikker, finner du mer detaljert informasjon i [APA-manualen](https://cms.sikt.no/sites/default/files/inline-images/APA%207th%20norsk%20%20-%202024%20%2Cv1.10.pdf).
Mange universitet og høyskoler tilbyr databaser med bilder som er lisensiert for fri bruk. Sjekk med din institusjon. Du kan også finne bilder til fri bruk via Creative Commons Search, eller søke i Google og definere lisens under verktøy-fanen.
[idea] **Tips**
[BONO](https://bono.no/) er en opphavsrettsorganisasjon for bildekunst. Sjekk om din institusjon har avtale med BONO eller se om du kan søke om enkeltlisens.
**Tabeller og grafer**
Dersom du skal bruke en tabell eller en graf fra et publisert verk, er det ikke tillatt å kopiere den inn i ditt eget arbeid uten samtykke fra opphav. Skriv heller med dine egne ord hva tabellen eller grafen sier og vis til den, eller lag din egen. Det enkleste kan være å spørre opphavet om lov.
## Noter og vedlegg [#noter-og-vedlegg]
I tillegg til sitat og referanseliste kan en oppgave inneholde noter og vedlegg.
* Avgrens bruk av noter.
* Noter skal brukes til tilleggsopplysninger som ikke er en naturlig del av teksten.
* Du kan velge om du vil bruke fotnoter nederst på siden eller som sluttnoter bakerst i kapittelet/oppgaven.
* Velger du å plassere notene som fotnoter, er det vanlig å ha en mindre skrifttype for å skille notene fra hovedteksten.
* Nøyaktig hvordan notehenvisningen skal gjøres, er avhengig av hvilken referansestil du bruker. Det er for eksempel ikke nødvendig med nummererte noter dersom du bruker en nummerert referansestil som Vancouver.
* Vedlegg er lister over tabeller og figurer som er med i oppgaven, spørreskjema, observasjonsskjema, intervjuguide og lignende. Vedlegg skal nummereres og plasseres etter referanselisten.
## Hjelpemiddel [#hjelpemiddel]
For større oppgaver kan du effektivisere arbeidet ved å bruke referanseverktøy som Zotero, EndNote, ReferenceManager eller Mendeley. Undersøk med studiestedet ditt hvilket referanseverktøy du har tilgang til. [Zotero](https://www.zotero.org/) er gratis tilgjengelig for alle, mens [Mendeley](https://www.mendeley.com/) og [EndNote](https://endnote.com/product-details/) finnes i enklere gratisversjoner.
Husk at du alltid må dobbeltsjekke at referansen blir riktig!
Her ser du hvordan Zotero kan brukes:
[Zotero gjør din studiehverdag lettere](https://www.youtube-nocookie.com/embed/SSckWJ7GuiM)
[idea] **Tips**
Det er fullt mulig å skrive en oppgave eller en artikkel uten å bruke et referansehåndteringsverktøy. Referanser kan enkelt kopieres fra Oria, Google Scholar eller fra hjemmesiden til tidsskriftet. Pass på å sjekke at de er fullstendige og at eventuell kursiv følger med. Se etter sitattegn:
Knapp for Google Scholar siteringsfunksjon.
# Kildevurdering (/kjeldebruk/kjeldevurdering)
Når du skal vurdere en kilde som formidler kunnskap, må du ta hensyn til flere faktorer: Hva slags kilde er det? Er kilden troverdig? Hvem står som ansvarlig? Andre spørsmål du bør stille deg er hvem kilden er produsert for, hvordan den refererer til andre og tidspunktet for publisering.
Du må i tillegg gjøre en vurdering av om kilden er relevant for ditt tema eller din problemstilling. Hva er det teksten ønsker å formidle? Hva er budskapet? Les kilden med din egen problemstilling eller oppgaveformulering i tankene. Hvordan kan kilden være med på å svare på *din* oppgave?
* Hva finner forfatteren i materialet sitt?
* Hva slags materiale baserer forfatteren seg på? Hva slags empiri ligger til grunn?
* Har forfatteren tilstrekkelig teoretisk og empirisk dokumentasjon for det hen hevder?
* Trekker forfatteren fram noe i materialet som særlig sentralt for argumentasjonen sin?
* Ut fra hvilket faglig perspektiv er kilden skrevet?
Se også [Lesemåter](/lesing/for-du-leser) for hvordan du kan vurdere innholdet i en tekst.
## Er kilden troverdig? [#er-kilden-troverdig]
I denne videoen får du en innføring med sjekkliste for kildevurdering.
[Kildekritikk](https://www.youtube-nocookie.com/embed/HUqtk4rwhp4)
### Forfatter [#forfatter]
Når du skal vurdere en kilde, kan en god start være å se nærmere på avsenderen, oftest en forfatter. Blir forfatteren tydelig presentert? Er det en forfatter, eller er det flere? Er det en person, eller kanskje en organisasjon? Kan du finne ut mer om bakgrunn og fagområde? Et søk på forfatternavn i [Oria](https://oria.no "Oria") eller Google kan gi nyttig informasjon.
### Utgiver/ansvarlig [#utgiveransvarlig]
Utgiver eller ansvarlig kan være med på å påvirke innholdet. Det kan dreie seg om å fremme egne interesser, eller å gjøre seg attraktiv for potensielle lesere. Hva blir utgitt på forlaget eller i tidsskriftet? Se etter en beskrivelse av hva de er interessert i å gi ut, og hvilke temaer de vanligvis dekker. Undersøk også forlaget og tidsskriftet i [«Register over vitenskapelige publiseringskanaler»](https://kanalregister.hkdir.no/publiseringskanaler/Forside). Om forlaget eller tidsskriftet står oppført som enten nivå 1 eller nivå 2, kan du regne med at det er et seriøst og godt forlag eller tidsskrift.
Tidsskrift på nivå 1 og 2 har fagfellevurdering. [Fagfellevurdering](/kjeldebruk/ulike-kjelder#fagfellevurderingpeer-review) betyr at en artikkel blir vurdert av minst to fagpersoner innen samme forskningsfelt før den blir akseptert for publisering. Artikkelforfatter får tilbakemelding på tekst og får konkrete forslag til forbedringer som må utføres før artikkelen eventuelt kan bli publisert. På denne måten blir artikkelen kvalitetssikret. Dette skal bidra til at artikkelen følger akademiske og vitenskapelige normer som er gjeldende innenfor faget.
### Aktualitet [#aktualitet]
Sjekk publiseringstidspunkt for kilden. Ofte er vi ute etter informasjon som er oppdatert, og som gir den nyeste kunnskapen innen fagfeltet. Her vil det være aktuelt å konsentrere seg om kilder fra de siste 5–10 årene. Andre ganger er vi ute etter eldre informasjon. Det kan være informasjon publisert innenfor en historisk periode eller i et spesifikt år. Her kan det være aktuelt med referanser publisert for mer enn 5–10 år siden.
For å sikre deg oppdatert kunnskap bør du skaffe siste utgave av en bok, dersom den har kommet i flere utgaver.
* Undersøk når boken ble gitt ut ved å se kolofonsiden i boken (oftest baksiden av tittelbladet).
* Undersøk hvilken utgave det er. Er det en ny og revidert utgave, eller et opptrykk/nytt opplag av tidligere utgave?
* Undersøk datering på kildens egne referanser.
* Bruker du ressurser på nett, bør du sjekke når informasjonen er publisert, eller sist oppdatert.
### Relevans [#relevans]
Problemstillingen eller oppgaveformuleringen din vil være styrende for i hvilken grad en kilde er relevant for deg.
Start med å lese grundig gjennom teksten. For å gjøre deg opp en mening om relevans, må du vite noe om hva slags tekst det er, og hvem teksten er skrevet for.
### Målgruppe og sjanger [#målgruppe-og-sjanger]
All tekst er skrevet med tanke på en leser, der den tenkte leseren er med på å forme teksten. Forskningsartikler er skrevet med tanke på andre forskere, gjerne innen samme fagfelt. Ofte undersøker forskeren noe helt spesifikt. Hvilket forskningsspørsmål tar forfatteren utgangspunkt i? Hvilken metode er brukt? Er resultatene overførbare til ditt prosjekt?
En lærebok er skrevet for elever eller studenter og har ofte en bredere tilnærming. Kan lærebokteksten kaste lys over din spesifikke problemstilling, eller blir det for generelt? Ofte vil du se at en sammensetting av ulike kilder vil være i stand til å svare på spørsmålene i oppgaven din.
Vær merksom på at selv om en kilde tar for seg et tema som er relevant for deg, kan det være tolket ut fra helt andre rammeverk enn det som gjelder innenfor ditt fag.
### Troverd [#troverd]
Når du leser en tekst, blir du i de fleste tilfeller presentert for forfatterens synspunkter. I vitenskapelige tekster vil disse synspunktene være basert på funn forfatteren har gjort i forskningen sin. Vi som lesere skal likevel ikke uten videre godta disse synspunktene. Vi må vurdere kritisk hvordan forfatteren argumenterer for dem.
Et synspunkt blir støttet av påstander, og slike støttende eller underbyggende påstander blir kalt argument. Et viktig krav vi stiller til argument, er at de er holdbare. Forfatteren kan ikke dikte opp innholdet i et argument, innholdet må være basert på fakta som kan observeres eller som fellesskapet av forskere holder for å være sanne. For at et argument skal være holdbart, kreves det derfor at leseren får tilgang til dokumentasjonen som argumentet bygger på. Når forfatteren viser til kildene sine eller presenterer metodevalg og datamateriale, kan leseren se med egne øyne om forfatteren har belegg for det han eller hun påstår.
### Formål [#formål]
Du kan vurdere hensikt ved å stille følgende spørsmål til teksten: Hvordan formidler forfatteren sitt materiale eller sine resultater? Hvorfor er teksten skrevet og hvilket formål har forfatteren hatt? Hva ønsker forfatteren å formidle til deg som leser?
Du kan finne ut hvordan forfatteren formidler resultatene eller slutningene sine ved å se på retoriske grep. Les med disse spørsmålene i tankene:
* Hvordan er språket?
* Hvordan vil forfatteren overbevise deg om at perspektivet hen har er fruktbart?
* Hvordan får forfatteren deg til å eventuelt ignorere andre perspektiver?
* Blir eventuelle svakheter i presentasjonen av forskningen synliggjort?
* Hva gjør forfatteren for å holde på merksemden din?
* Hvordan blir du som leser vekket? Hvilket eksempel velger forfatteren å vise fram? Er de morsomme? Urovekkende eller opplysende?
* Hvilken holdning har forfatteren til stoffet som blir presentert? Hvordan blir du som leser inkludert? Er det et engasjement som smitter over på leseren? Hvordan er tonen i teksten?
## Øving: Er disse tre gode kilder? [#øving-er-disse-tre-gode-kilder]
Du har funnet tre interessante treff på et søk på «helse og fysisk aktivitet». Hvordan vurderer du disse tre kildene?
* Hva slags kilde er det?
* Er kilden troverdig?
* Hvem står som ansvarlig?
* Hva er det teksten ønsker å formidle?
* Hva er budskapet til kilden?
[exercise] **Kilde 1**
[**Helseeffekter av fysisk aktivitet**](https://www.fhi.no/ml/aktivitet/helseeffekter-av-fysisk-aktivitet/)
Vårt vurderingsforslag
Dette er en artikkel publisert på Folkehelseinstituttets nettside i 2019. Her kan vi vurdere utgiver som troverdig og innholdet som oppdatert. Artikkelen innleder med å vise til tidligere forskning og har en fyldig referanseliste til sist. Her kunne det være nyttig å lese artikkelen for å danne seg et bilde av feltet, for deretter å gå nærmere inn i stoffet via forskningen det blir vist til. Både Folkehelseinstituttets artikkel og referanser kan fungere som kilder. Teksten er opplysende, og budskapet ser ut til å være at det finnes godt belegg for påstanden om at fysisk aktivitet er godt for helsen.
[exercise] **Kilde 2**
[**Gjør du dette hver dag, forebygger du 30 sykdommer**](https://www.klikk.no/helse/gar-du-i-rask-gange-hver-dag-forebygger-du-mot-30-ulike-sykdommer-6817180)
Vårt vurderingsforslag
Dette er en sak fra nettmagasinet klikk.no publisert i 2019. Saken viser til forskning, men har ingen referanseliste. Dersom innholdet er relevant, kan det være aktuelt å søke videre på forskningen det blir vist til, men saken fra klikk.no fungerer dårlig som kilde. Dersom du ønsker å si noe om dekningen av helsestoff i media, kan saken fungere som en illustrasjon. Teksten er opplysende, men satt på spissen. Overskriften og innledningen er særlig spisset, og en bør ta med i vurderingen at teksten er publisert i en kommersiell kanal.
[exercise] **Kilde 3**
[**Fysisk aktivitet og psykisk helse - Hvordan kan sykepleiere fremme fysisk aktivitet for mennesker med depresjon?**](https://hdl.handle.net/11250/2653415)
Vårt vurderingsforslag
Dette er en bacheloroppgave fra 2019. Dersom oppgaven er relevant for ditt tema, kan referanselisten være nyttig å se nærmere på. Som en hovedregel anbefaler vi ikke studentoppgaver som kilder, unntaket er om det kommer fram helt ny informasjon. Sjekk andre kilder først og vurder kritisk om du trenger å vise til bacheloroppgaven.
# Ulike kilder (/kjeldebruk/ulike-kjelder)
Her finner du eksempler på akademiske kilder og andre kilder som er vanlige å bruke i akademiske tekster. Kildene er delt inn etter hvilket formål de er egnet til.
## Hva er formålet med kilden? [#hva-er-formålet-med-kilden]
I tillegg til å vurdere om en [kilde er relevant og pålitelig](/kjeldebruk/kjeldevurdering), bør du også vurdere om kilden egner seg til det du skal bruke den til. Ulike kilder kan være nyttige i ulike deler av skriveprosessen.
I idémyldringen rundt tema for en tekst kan du gjerne bruke kilder som ikke følger faglige krav til kildevurdering, som for eksempel nyheter og kronikker.
Noen faglige kilder er godt egnet når du skal sette deg inn i et nytt emne for å få oversikt og bli kjent med fagfeltet og begrepene som blir brukt, altså fagterminologien. Da kan du for eksempel bruke lærebøker eller oppslagsverk. Disse kildene er nyttige når du skal tolke eller formulere en problemstilling i teksten, og når du skal skrive introduksjonen til oppgaven din.
Når du senere i skriveprosessen skal greie ut om, drøfte eller analysere et tema, bør du også se etter kilder som presenterer ny kunnskap, og som er godkjent av eksperter i faget. Denne typen kilder er med andre ord [fagfellevurdert](/kjeldebruk/ulike-kjelder#fagfellevurderingpeer-review) og regnes som byggesteinene i alt vitenskapelig arbeid. De er derfor godt egnet til å bygge opp under argumentasjonen og det faglige innholdet i oppgaven din.
## Kilder til aktualisering og idémyldring [#kilder-til-aktualisering-og-idémyldring]
### Nettsider [#nettsider]
«Nettside» er et samlebegrep som i sin bredeste definisjon omfatter alt som er publisert på nettet.
Selv om du har tilgang til mange av kildene dine via internett, er det ikke sikkert de sorterer under kildetypen «nettside». Kan du plassere kilden inn under en annen kildetype, for eksempel vitenskapelig artikkel, oppslagsverk, avisartikkel eller offentlig dokument? Da er det denne kildetypen du skal ta utgangspunkt i. Dette kan være litt forvirrende! For eksempel er nrk.no en nettside, men også en nettavis. Store norske leksikon (snl.no) er en nettside, men også et oppslagsverk.
Du kan bruke som tommelfingerregel at sider som ikke sorterer under andre kildetyper behandles som nettsider. Søk & Skriv er et eksempel, det samme er faktisk.no eller nettsidene til biblioteket ditt.
Nettsider kan være troverdige og seriøse, helt useriøse, eller med hensikt villedende og konspiratoriske. Det kan være alt fra pålitelige nettsider som for eksempel regjeringen.no, til personlige blogger og nettsider laget av trollfabrikker. Når du bruker nettsider som kilde, må du derfor [vurdere innholdet kritisk](/kjeldebruk/kjeldevurdering).
[idea] **Tips**
Nettsiden [EUvsDisinfo](https://euvsdisinfo.eu/) er en seriøs aktør der redaksjonen jobber aktivt med å gi oversikt over saker med upålitelig innhold.
### Nyheter [#nyheter]
Nyheter kan brukes for å aktualisere et emne og fortelle noe om hvordan det blir omtalt i media. Historiske nyheter kan også brukes for å belyse hvordan et fenomen, en sak eller lignende har vært omtalt. Men vær oppmerksom på at selv om nyheter skal følge en standard for objektivitet og kritisk kildebruk, kan de likevel være preget av politiske og/eller økonomiske interesser.
### Kronikker og debattinnlegg [#kronikker-og-debattinnlegg]
Kronikker, debattinnlegg og lederartikler er eksempler på kilder som ofte er preget av et klart standpunkt.
Kronikk er en tekst av opplysende eller argumenterende art, og er vanlig å finne i aviser. Kronikker er som oftest ikke skrevet av ansatte i avisen, men av for eksempel politikere eller fagpersoner. For eksempel bruker ofte forskere kronikker til å formidle forskningsbasert kunnskap inn i den offentlige meningsutvekslingen. Kronikken har til hensikt å fremme et standpunkt og har dermed likhetstrekk med debattinnlegget.
Debattinnlegg er, i motsetning til kronikker, gjerne noe kortere og har mindre krav til faglig innhold. De kan også være mer personlige i stilen. Som ordet tilsier, er debattinnlegg ofte del av en løpende meningsutveksling.
### Populærvitenskapelige artikler og bøker [#populærvitenskapelige-artikler-og-bøker]
Populærvitenskapelige artikler kan være publisert på nettet, for eksempel på [forskning.no](https://www.forskning.no/), kapitler i bøker eller i magasiner som for eksempel Illustrert vitenskap. I en populærvitenskapelig artikkel blir vitenskap formidlet i en journalistisk språkdrakt. Målsettingen er å gjøre forskning tilgjengelig for et bredere publikum. Du kan bruke en populærvitenskapelig artikkel for å få en enkel innføring om et aktuelt tema og få tips til videre lesing. Ofte vil en populærvitenskapelig artikkel nevne fagpersoner og viktige begreper i faget som kan hjelpe deg å søke videre etter fagfellevurdert litteratur.
### Grå litteratur [#grå-litteratur]
Grå litteratur er materiale og forskning produsert av organisasjoner utenfor de tradisjonelle kommersielle eller akademiske publiserings- og distribusjonskanalene.
De kan ha høy kvalitet, og kan da brukes og refereres til som saklig grunnlag for argument. De kan også brukes som kilder til inspirasjon og for å aktualisere i en oppgave.
**Forskningsrapporter**
Forskningsrapporter produsert ved universitet eller anerkjente forskningsinstitutt (som for eksempel SINTEF, NORCE eller NIFU), presenterer ofte kvalitetssikret og aktuell forskning på spesifikke felt. Dermed kan disse brukes som kilder i en litteraturgjennomgang. Du kan også bruke dem som kilde til sekundærdata, det vil si data som andre har samlet inn, i motsetning til primærdata (intervju og observasjon) som er data du samler inn selv.
Mange forskningsrapporter er produsert på oppdrag. Slik oppdragsforskning kan være vinklet og fremme særinteresser, da bør du være oppmerksom på hvordan. En gråsone her er rapporter produsert av tenketanker/tankesmier, konsulentbyråer og interesseorganisasjoner. Slike rapporter bør du være litt ekstra varsom med å bruke.
**Offentlige rapporter, lovverk og forskrifter, lovforarbeid og lignende**
Det eksisterer mange offentlige dokumenter og rapporter, både internasjonalt (for eksempel hos ulike instanser under FN, OECD og Europakommisjonen), og nasjonalt (for eksempel offentlige utredninger, stortingsmeldinger og lovforskrifter).
Stortingsmeldinger, høringer og lignende kilder kan også holde høyt faglig nivå, men de er nært knyttet til lovgivning og kan derfor være preget av en politisk agenda.
NOU-er blir produsert på tema som er samfunnsmessig aktuelle og samler gjerne mye sekundærdata.
For noen fag, som for eksempel rettsvitenskap, pedagogikk, barnevern og policy-studier, er denne typen litteratur sentrale kilder som setter premisser for fagenes praksis, og de analyseres aktivt.
Formålet med å bruke for eksempel rapporter kan være å studere dem som en del av statsforvaltningen, være til inspirasjon for aktuelle temaer, og dels for å underbygge argumentasjon, men da som et tillegg til vitenskapelige publikasjoner. Vær obs på oppdragsgiver og avsender for denne typen kilder – de har gjerne en agenda!
**Åpne forskningsdata og offentlig statistikk**
Det finnes en rekke steder man kan hente sekundærdata som kan analyseres og/eller brukes til å aktualisere oppgaven.
Statistisk sentralbyrå (SSB) er et faglig uavhengig statlig organ med ansvar for innsamling, bearbeiding og formidling av offisiell statistikk i Norge. SSB tilbyr tilgang til statistikk og sekundærdata på [ssb.no](https://www.ssb.no/). [Les mer om tilgang til data fra SSB her.](https://www.ssb.no/data-til-forskning)
[DataverseNO](https://dataverse.no/) er et nasjonalt, åpent arkiv med forskningsdata. For å finne relevante data, kan du avgrense søk på datasett etter fagområde.
[Zenodo](https://zenodo.org/) er et åpent europeisk forskningsarkiv som ble utviklet på bestilling av EF (nå EU) for å støtte åpen forskning og åpen deling av data. Her finner du en stor mengde datasett fra en rekke fagområder.
[warning] **Vær obs**
Om du vil bruke en tabell eller graf du ikke har laget selv, er det viktig at du vurderer framstillingen kritisk. Hva slags data bygger framstillingen på? Har du tilgang til datamaterialet? Hvem har laget framstillingen? Har de noe å vinne på at datamaterialet blir tolket på en viss måte?
### Tekst fra KI-verktøy (ChatGPT, Copilot) [#tekst-fra-ki-verktøy-chatgpt-copilot]
Vær oppmerksom på at KI-verktøy som ChatGPT og Microsoft Copilot *ikke regnes som kilder*. Verktøyene er laget for å generere tekst, ikke for å hente informasjon, og er basert på språkmodeller som gjetter neste ord i en setning. De er trent opp på tekster som inneholder mye informasjon, men er ikke trent opp til å gjengi informasjon korrekt. Verktøyene er derfor bedre egnet for formål der språklig flyt og sammenheng betyr mer enn at innholdet er pålitelig.
### Video, radio, podcast o.l. [#video-radio-podcast-ol]
Video, radio og podcast og lignende kan også brukes for å aktualisere tema og sette det i kontekst. Du kan også bruke slike kilder for å orientere deg i aktuelle debatter. Dersom det er fageksperter som uttaler seg, bør du alltid sjekke dette opp mot skriftlige, kvalitetssikrede kilder. Vær spesielt oppmerksom på at video og podcast kan være reklamefinansiert. Du må vurdere relevans og kritisk vurdere innholdet, slik du ville gjort med andre ikke-vitenskapelige kilder.
### Bilder [#bilder]
Noen ganger kan det være aktuelt å illustrere et poeng i oppgaven med for eksempel et bilde eller en graf. Dersom du bruker et fotografi for å underbygge faktaopplysninger, må du forsikre deg om at bildet er ekte. Prøv å finne ut så mye som mulig: Hvem er fotografen? I hvilken sammenheng er bildet tatt? Er det publisert av redaktørstyrte medier eller postet av en privatperson? Nettstedet faktisk.no har flere tips til hvordan du kan faktasjekke bilder, [for eksempel dette](https://www.faktisk.no/artikler/0rgve/slik-kan-du-finne-ut-om-et-bilde-har-blitt-faktasjekket).
### Tidligere studentoppgaver (egne eller andres) [#tidligere-studentoppgaver-egne-eller-andres]
Bacheloroppgaver og andre mindre studentoppgaver kan brukes som inspirasjon. Du kan få nyttige tips om tema for oppgaven din, gode lesetips i kildelister, oppsett og struktur. Vi anbefaler ikke at du bruker slike oppgaver som faglige kilder.
[warning] **Vær obs**
Du skaper selv et åndsverk når du skriver oppgaven din! Velger du å bruke en oppgave du har levert tidligere, skal du vise til denne som egen kilde.
## Kilder som gir oversikt og innføring [#kilder-som-gir-oversikt-og-innføring]
### Lærebøker og innføringsbøker [#lærebøker-og-innføringsbøker]
En lærebok er en type tekst skrevet for studenter som skal introduseres til et nytt fag eller emne. Læreboken refererer teorier og faghistorie, der målet er å inkludere studenter i et akademisk fellesskap med sin særegne diskurs, det vil si et fags talemåte. En fagbok gir innføring i hva faget dreier seg om, hva man vet i faget og hvilke problemstillinger, begreper og teorier faget består av. Selv om den også kan inneholde drøfting og argumentasjon, er det ikke lærebokens oppgave å argumentere for bestemte oppfatninger. Vær likevel oppmerksom på at forfatteren gjerne legger mest vekt på de teoriene som ligger ham eller henne nærmest som fagperson.
### Leksikon, referansebøker, ensyklopedi [#leksikon-referansebøker-ensyklopedi]
Leksikon og oppslagsverk inneholder faglig, kvalitetssikret informasjon. Innholdet varierer fra korte innførsler til oversiktsartikler som oppsummerer sentral teori og forskning innenfor et emne [(se også Handbooks/Companions)](/kjeldebruk/ulike-kjelder#handbookscompanions). Sistnevnte kan dermed være en viktig kilde til henvisninger. En leksikonartikkel er normalt ikke argumenterende som en [vitenskapelig artikkel](/kjeldebruk/ulike-kjelder#vitenskapelige-artikler-tidsskrift-og-antologier), eller like forklarende og instruerende som en [lærebok](/kjeldebruk/ulike-kjelder#lærebøker-og-innføringsbøker).
[idea] **Tips**
Trenger du definisjoner til begreper, ord og uttrykk, kan leksikon og oppslagsverk være gode kilder. Bruk gjerne fagspesifikke leksikon som for eksempel Store medisinske leksikon. Sjekk gjerne bibliotekets nettside for ditt fag for oversikt over gode oppslagsverk, eller hør med veilederen din eller ansatte ved ditt fagbibliotek.
### Masteroppgaver [#masteroppgaver]
En masteroppgave er et lengre vitenskapelig arbeid som er avgrenset til et emne innenfor faget. Det er høyere krav til kunnskap om fagets forskningsfunn, teorier og metoder, sammenlignet med andre studentoppgaver. Masteroppgaver har som formål å øve opp forskningskompetanse hos studenten, men det er ikke et uttalt krav at masteroppgaven skal bidra med ny kunnskap til fagfeltet. En masteroppgave kan derfor være en god kilde til orientering og til vitenskapelige referanser om et tema.
## Kilder til fordypning og grunngjeving [#kilder-til-fordypning-og-grunngjeving]
### Fagfellevurdering/peer review [#fagfellevurderingpeer-review]
Det er forventet at vitenskapelige kilder har gjennomgått en fagfellevurdering. Rutiner for dette varierer. Fagfellevurdering av en vitenskapelig artikkel innebærer alltid at teksten blir vurdert av minst to uavhengige eksperter innen faget før den blir akseptert for publisering. Artikkelforfatter får tilbakemelding på tekst og får konkrete forslag til forbedringer som må utføres før artikkelen eventuelt kan bli publisert. På denne måten blir artikkelen kvalitetssikret. Dette skal bidra til at artikkelen følger akademiske og vitenskapelige normer som er gjeldende innenfor faget.
### Vitenskapelige artikler (tidsskrift og antologier) [#vitenskapelige-artikler-tidsskrift-og-antologier]
En vitenskapelig artikkel er en tekst der forfatteren presenterer ny kunnskap eller gir nye perspektiver på et faglig spørsmål. En vitenskapelig artikkel er først og fremst argumenterende: Den hevder at noe er tilfelle, eller sannsynligvis tilfelle, og underbygger påstanden med evidens (argument, forskningsresultater). En vitenskapelig artikkel må derfor både ha gyldig argumentasjon og grundig dokumentasjon, slik at resultatene kan etterprøves.
Forskningsartikler vil ofte være merket med formuleringer som «fagfellevurdert», «research article», «peer reviewed», «scholarly» eller lignende (les mer om hva det innebærer under avsnittet [Fagfellevurdering/peer review](/kjeldebruk/ulike-kjelder#fagfellevurderingpeer-review)). Dersom artikkelen ikke er merket, kan du vurdere om artikkelen presenterer ny kunnskap, eller om den tar utgangspunkt i kunnskap som er presentert tidligere. Vurder også metodekapittelet for å se om funnene kan etterprøves. Er du fortsatt usikker, bør du rådføre deg med veileder.
### Handbooks/Companions [#handbookscompanions]
Handbooks og companions regnes som vitenskapelige publikasjoner som bidrar med ny kunnskap i form av oppsummeringer av tilstanden i et fagfelt, det vil si forskningsfronten eller «state of the art». Disse kildene inneholder gjerne kapitler i form av autoritative oversiktsartikler innen et avgrenset område. De er gjerne skrevet av de fremste fagekspertene, og oppsummerer og drøfter sentral forskning og teori på feltet. Artiklene i handbooks utgjør dermed også en viktig kilde til andre sentrale referanser, og kan gi retning til framtidig forskning.
Handbooks og companions er ikke et entydig format, og vi har heller ikke en god norsk oversettelse for disse.
### Fagbøker: Monografier og antologier [#fagbøker-monografier-og-antologier]
Fagbøker er større vitenskapelige bidrag eller studier som er gitt ut i form av en monografi eller antologi. Monografier er bøker skrevet av en eller flere forfattere som står ansvarlige for alt innholdet i boken. Antologier er redigerte bøker som inneholder kapitler skrevet av ulike forfattere, og kapitlene er satt sammen av redaktørene (*editors*) av boken. Fagbøker er skrevet for andre forskere eller studenter.
### Doktorgradsavhandlinger [#doktorgradsavhandlinger]
En avhandling er et større, vitenskapelig arbeid. I mange fag er det vanlig å sette sammen en avhandling av allerede publiserte artikler, med en innledning (kappe) som forklarer hvordan artiklene inngår i den overordnede sammenhengen for avhandlingen. I andre fag, spesielt humanistiske fag, er det mer vanlig å skrive en monografi, altså et sammenhengende arbeid som er inndelt i kapitler.
Avhandlingen har fellestrekk med artikkelen. Den presenterer ny kunnskap til fagfolk, argumenterer, har grundig dokumentasjon og greier ut om metoden som er brukt.
# Kunstig intelligens (/kunstig-intelligens)
Hovedfokuset for Søk & Skriv er skriving, søking, lesing og kildebruk i høyere utdanning. Når det gjelder KI, er hovedfokuset for Søk & Skriv hvordan generativ KI kan brukes i slike sammenhenger.
KI-verktøy som ChatGPT og Microsoft Copilot er laget for å generere tekst, ikke for å hente informasjon. Verktøyene er basert på språkmodeller som gjetter neste ord i en setning. De er trent opp på tekster som inneholder mye informasjon, men er ikke trent opp til å gjengi informasjonen korrekt.
Verktøyene er i en svært rask utvikling slik at det er vanskelig å utarbeide retningslinjer og lovverk i samme tempo. Søk & Skriv-redaksjonen gir generelle anbefalinger til trygg og formålstjenlig bruk, men sjekk retningslinjer på din institusjon og i ditt fagmiljø.
**Anbefalinger for trygg og formålstjenlig bruk av KI**
- Vær kritisk og dobbeltsjekk faktaopplysninger
- Ta hensyn til at KI-verktøy er ressurskrevende
- KI er et hjelpemiddel! Skriv, les og tenk selv
- Ikke del sensitiv informasjon
**Juridiske og etiske retningslinjer**
Når det gjelder bruk av KI, må du forholde deg både til juridiske og etiske retningslinjer, og du må vurdere hvor formålstjenlig, trygg og pålitelig bruken av verktøyet er.
Husk at det finnes andre metoder og verktøy som kan tjene ditt formål bedre. Et søk i Oria vil for eksempel gi deg bedre tilgang til relevante og kvalitetssikrete kilder enn Microsoft Copilot.
Retningslinjer kan variere mellom institusjoner og fagdisipliner, og du bør alltid sjekke med ditt fagmiljø.
[warning] **Vær obs!**
Husk å følge juridiske retningslinjer nedfelt i [EU AI Act](https://digital-strategy.ec.europa.eu/en/policies/regulatory-framework-ai), [GDPR](https://gdpr.eu/) og [lov om opphavsrett](https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2018-06-15-40).
Vær forsiktig med hva slags informasjon du deler med ett KI-verktøy. Mange studenter har tilgang til egne løsninger fra sin institusjon, slik som GPT UiO og Sikt KI. Når du bruker disse verktøyene, kan du dele såkalte grønne og gule data. Du skal alltid unngå å dele fortrolig eller strengt fortrolig informasjon. Under ser du en forklaring på hva som menes med ulike typer data:
**Klassifisering av data og informasjon**
### ÅPEN
Informasjon som kan deles med alle.
For eksempel::
- offentlige nettsider
- publiserte forskningsdata
- offentlige dokumenter
- open access-artikler
### BEGRENSET
Informasjon som kan deles, men er begrenset av innlogging.
For eksempel::
- studentoppgaver
- dokumenter på Canvas eller lignende plattformer
- forelesningsnotater
- forskningsartikler bak betalingsmur
### FORTROLIG
Informasjon som kan være tilgjengelig, men bare for de med godkjent tilgang.
For eksempel::
- sensitive personopplysninger
- helseinformasjon
- kommende eksamensspørsmål
### STRENGT FORTROLIG
Informasjon med svært begrenset tilgang.
For eksempel::
- svært konfidensielle forskningsdata
- informasjon som kan skade enkeltpersoner eller rikets sikkerhet
Du må aldri dele opphavsbeskyttet materiale med åpne verktøy som ChatGPT. Innholdet fra materialet du legger inn kan potensielt bygges inn i verktøyet og dermed bli tilgengelig for andre som bruker det. Dette regnes som brudd på opphavsretten. Du kan lese mer om [bruk av KI-verktøy og opphavsrett her](https://www.uio.no/tjenester/ki/juridiskeforinger.html)
**Hjelp til vurdering av KI-verktøy**
Kunstig intelligens har gitt nye dimensjoner til informasjonsflyten. Samtidig skaper denne type verktøy økende behov for kritisk vurdering og navigering. Sjekklisten under kan hjelpe deg med å analysere ulike KI-verktøy, og gi deg en pekepinn på om det er fornuftig å bruke til ditt formål, eller ikke.
[idea] **Sjekkliste: Vurdering av KI-verktøy**
Før du tar i bruk et KI-verktøy, kan det være lurt å undersøke om verktøyet er riktig for deg ved å stille noen spørsmål:1) **Løser verktøyet dine behov?**
Hvis du undersøker verktøyets bakgrunn og bruksområder, og etterspør andres erfaringer, så kan du danne deg en mening om nettopp dette verktøyet er det du bør lære deg å ta i bruk.
2) **Hvem har laget verktøyet?**
Hvis du finner ut hvem som står bak verktøyet, hvor lenge de har jobbet med det, og hvilken bakgrunn de har, kan du danne deg en mening om blant annet kvalitet, målgruppe, erfaring og verktøyets hensikt.
3) **Hva skjer med dataene dine?**
Når du bruker KI-verktøy, så leverer du som oftest fra deg tekst, bilder eller annen data. Studiestedet ditt kan ha strenge regler og retningslinjer for hva du har lov og ikke lov til å dele, og du må ta hensyn til opphavsretten på data du deler. Blir dataene dine brukt til opplæring av KI-verktøy? Profiterer noen på dataene dine? Hvis du ikke vet hva som skjer med dataene dine, bør du heller ikke bruke verktøyet.
Mer detaljert sjekkliste
| **Utfyllende sjekkliste** |
| --------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- |
| **Hva er verktøyets formål?** Kan det gjøre arbeidet mer effektivt? Kan det gi arbeidet høyere kvalitet? |
| **Hvem er målgruppen?** Er verktøyet brukervennlig? Trengs det omfattende opplæring? Hvilke fagområder støtter verktøyet? |
| **Hva er verktøyet bra til?** Sterke og svake sider ut ifra formålet? Nyttig for flere trinn i søkeprosessen? Mulig å eksportere til andre verktøy? |
| **Hvem er verktøyets utvikler/leverandør?** |
| **Hvilke kilder bruker verktøyet?** Hvilke typer data hentes ut? Hvilket format må/kan dataene ha? |
| **Behandler verktøyet sensitive data?** |
| **Etiske betenkeligheter ved verktøyet?** |
| **Må man opprette konto?** |
| **Kjører verktøyet i skyen, eller lokalt på maskinen?** |
| **Har verktøyet åpen kildekode?** |
| **Sannsynlig med fremtidig vedlikehold av verktøyet?** |
[oppgave] **Vurder selv**
KI verktøy er ressurskrevende. Ta hensyn til det når du vurderer nytteverdien av verktøyet.
## Søking [#søking]
Det finnes en rekke ulike verktøy basert på kunstig intelligens som er utviklet (og stadig utvikles!) for å finne relevante kilder, f.eks. [Keenious](https://keenious.com/), [Elicit](https://elicit.com/), [ResearchRabbit](https://www.researchrabbit.ai/) m.fl. Disse verktøyene kan være nyttige hvis du kun skal finne noen relevante artikler knyttet til en problemstilling, i den innledende fasen av et søk , eller når du skal gjøre søk som *supplerer* (altså kommer i tillegg til) et utført litteratursøk. Disse verktøyene alene egner seg ikke til [systematiske litteratursøk](/soking/systematisk-soking), da søkene ikke tilfredsstiller kravene til [etterprøvbarhet](/soking/systematisk-soking).
[KI-verktøy som ChatGPT og Microsoft Copilot](/kjeldebruk/ulike-kjelder#tekst-fra-ki-verktøy-chatgpt-copilot) kan være nyttige når du skal komme i gang med en søkestrategi, da disse kan komme med enkle forslag til hvordan du kan sette opp et søk for en problemstilling. Vær klar over at forslagene fra slike KI-verktøy ofte kan inneholde feil. Det er viktig å være kritisk og sjekke for blant annet feil søkeord, stavefeil eller feil bruk av AND/OR. For å kunne kvalitetssikre søkestrategiene, må du ha god kunnskap om [akademiske litteratursøk](/soking/) og fagfeltet du jobber innen.
Hvis du vil teste ut KI-verktøy enten for å hjelpe deg med å finne [ulike synonymer for et faglig begrep](/soking/planlegg-soket-ditt#finn-gode-søkeord), komme i gang med [søkestrategien](/soking/soketeknikker), eller komme med tips til relevante [vitenskapelige artikler](/kjeldebruk/ulike-kjelder#vitenskapelige-artikler-tidsskrift-og-antologier), er det viktig at du gir verktøyet tydelig formulerte instrukser hvor du presiserer kriteriene for det du er på jakt etter. (Du kan lese mer om instrukser, eller [prompting](https://www.uio.no/tjenester/ki/student/) under menypunktet "Utforske og bruke")
[idea] **Tips**
Spør gjerne en fagbibliotekar på studiestedet ditt om gode råd og hjelp til å finne og bruke kvalitetssikrede søkekilder når du skal finne vitenskapelig litteratur til oppgaven din.
## Skriving [#skriving]
Du må skrive selv. KI kan ikke skrive for deg. I akademisk sammenheng er det avgjørende at man forholder seg til kilder som har en ansvarlig avsender. Dette forplikter deg også til å stå ansvarlig som avsender for de tekstene du selv skriver som student i en faglig sammenheng.
Å ta stilling til vurderingene og påstandene i en tekst, er særlig viktig når du bruker KI i skriveprosessen. Dette er fordi KI-generert tekst, i motsetning til en innføringsbok eller fagartikkel, ikke har en ansvarlig avsender. Du må derfor gjøre hele jobben selv. Hvis du for eksempel ber et trygt KI-verktøy om å skrive et sammendrag av argumentet i en primærkilde, er det derfor avgjørende at du selv også kontrollerer om dette faktisk stemmer med denne primærkilden.
For å vurdere om du bruker KI-verktøy på en måte som gjør at du bevarer eierskapet ditt til teksten, kan du prøve å svare «ja» eller «nei» på disse spørsmålene:
{/*
Klikk for å lese
*/}
```mermaid
[object Object]
```
*Basert på illustrasjon av Alexandr Tiulkanov \[@shadbush]. (19. januar 2023.) X. Brukt i hht. CC BY*
Generativ KI som ChatGPT er god på mønstergjenkjenning i store datamengder. Det betyr at den er rimelig pålitelig som verktøy for å gjenkjenne regelmessigheter og avvik på disse i tekst, som rettskriving, setningsstruktur og vanlige disposisjoner. Dette gjelder særlig på språk som er godt representert i treningsmaterialet.
[exercise] **Vurder selv**
Tekstgenererende KI-verktøy gir ikke pålitelige svar i faktaspørsmål, eller i komplekse eller skjønnsmessige spørsmål som krever en rik kontekstforståelse. Disse spørsmålene bør du fortsatt finne svar på i faglitteraturen, eller diskutere med veileder og medstudenter.
KI-verktøy kan være nyttige for å støtte skriveprosesser og utvikle skrivekompetanse, spesielt dersom du skriver på ditt andre- eller tredjespråk og/eller har lese- og skrivevansker. Verktøyet blir nyttigere jo mer du lærer deg å snakke (chatte) med det. Poenget er altså ikke å «få svar» eller ferdig tekst, men å bruke språkmodellen til å forbedre *egen tekst*, i et språk som gir god mening for en leser.
Her er et eksempel på hvordan du kan jobbe
* Be chatboten om å skrive om mindre deler av teksten din til et lettere/mer direkte/klarere språk.
* Be den så om å forklare hva den gjorde (for eksempel, på hvilken måte er den nye teksten lettere/klarere osv.). Forklaringen vil være en nyttig tilbakemelding til deg som skriver.
* I et tredje trinn kan du be den om å begrunne sine valg. Da vil chatboten forklare hvorfor det er lettere å forstå setningsstrukturen, ordvalget etc. som den har valgt.
* Til syvende og sist må du selv vurdere om det ‘nye’ språket er noe du vil bruke, og om du kjenner igjen din egen stemme i det, eller om du heller vil beholde den opprinnelige teksten.
Det er god skikk å redegjøre for hvilke KI-verktøy du har brukt og hvordan du har brukt dem. Dette gjør leseren av teksten din oppmerksom på eventuelle skjevheter og feil som er typiske for tekstgenerende KI-verktøy.
[warning] **Vær obs**
Om du bruker ChatGPT eller tilsvarende språkmodeller til å produsere ferdig tekst som skal leveres inn til vurdering, eksamen o.l., vil dette kunne regnes som fusk. Det er viktig at du undersøker retningslinjene for ditt fag og din utdanningsinstitusjon.
## Kildebruk [#kildebruk]
**Tekst fra KI-verktøy (ChatGPT og Microsoft Copilot)**
[Tekst fra KI-verktøy regnes ikke som en kilde](/kjeldebruk/ulike-kjelder#tekst-fra-ki-verktøy-chatgpt-copilot) i akademisk sammenheng. Et sentralt krav til kilder i denne sammenhengen, er at de skal ha en ansvarlig avsender, som for eksempel en eller flere forfattere eller en organisasjon. Dette er ikke tilfellet for tekster generert av KI-verktøy. Tekstgeneratorer som ChatGPT, Microsoft Copilot og lignende kan dermed heller ikke gis ansvar som medforfatter. KI-verktøy regnes som programvare, og det er derfor kun i særskilte tilfeller at referanse til bruk av KI-verktøy skal inkluderes i litteraturlisten. Siden slike verktøy påvirker resultatet av skriveprosessen din, er det likevel god skikk å redegjøre for hvilke verktøy du har brukt og hvordan du har brukt dem.
**Ulike regler og retningslinjer:** Vær oppmerksom på at regler for om og hvordan KI-verktøy skal refereres til vil variere mellom ulike utdanningsinstitusjoner, emner og referansestiler. I noen tilfeller vil det være anbefalt å henvise til verktøyet både i løpende tekst og i referanselisten. Sjekk med din institusjon/emne/referansestil.
[warning] **Vær obs**
En KI-generert tekst er det ikke mulig for andre å gjenskape, og dermed heller ikke mulig å etterprøve. I oppgaven din bør du derfor beskrive hvordan du har brukt KI-verktøyet.
[exercise] **Redegjør for bruken av KI-verktøy**
Når du redegjør for bruken, skal du si noe om hvilke verktøy du har brukt og til hvilke formål. Presiserer hva som er ditt eget arbeid, og hva KI-verktøyet har blitt brukt til.
Eksempler på redegjørelse for bruk av KI
"GPT UiO er brukt i arbeidet med å formulere en problemstilling. Basert på en idé om tema jobbet jeg fram den endelige formuleringen i samtale med verktøyet. Den endelige problemstillingen er mitt eget arbeid."
"Jeg har brukt Copilot i arbeidet med å lage en disposisjon for oppgaven min. Jeg tok med meg den foreslåtte strukturen, men tilpasset detaljene som del av det videre arbeidet med oppgaven."
[exercise] **Vurder selv**
Du bør alltid selv kontrollere og vurdere om tekst fra KI-verktøy som ChatGPT og Microsoft Copilot er brukbar til ditt formål.
**Når skal du referere til KI-verktøy?**
Dersom du blir bedt om å gjøre rede for KI-bruk i oppgaven din, er det naturlig å henvise til verktøyet du har brukt.
Generelt skal det refereres til KI-verktøy i tilfeller der KI er brukt som verktøy for å utføre analyser som påvirker resultater og funn i oppgaven din, eller når oppgaven din omhandler et bestemt KI-verktøy og du genererer innhold for å illustrere hvordan verktøyet fungerer.
[example] **Eksempler på KI-bruk som krever referanse**
**Bruk av KI-verktøy i analyser**Oppgaven din er en analyse av norske politiske partiers uttalelser om vindkraft, og du bruker et KI-verktøy for å hjelpe til med å vurdere om de har en positiv, negativ eller nøytral tone (sentimentanalyse).**Illustrere bruk av KI-verktøy**Oppgaven din handler om generativ KI som pedagogisk verktøy, og du bruker GPT UiO for å generere en eksempel-samtale basert på en bestemt instruks.
Flere eksempler på KI-bruk som krever referanse
**Språkbehandlingsverktøy**
Programmer som kan analysere språklige mønstre i tekst, for eksempel å identifisere temaer eller nøkkelord.
**Bildegjenkjenningsverktøy**
Hvis oppgaven involverer bilder, kan KI-verktøy brukes til å analysere innholdet i bildene og trekke ut informasjon fra dem.
**Dataanalyseverktøy**
Verktøy som bruker KI for å analysere store datamengder og avdekke trender eller sammenhenger som ikke er lett synlige med tradisjonelle metoder.
**Maskinlæring-algoritmer**
Disse kan brukes til å forutsi utfall basert på tidligere data, noe som kan påvirke konklusjonene i oppgaven.
**Obs!**
Vurder alltid om verktøyet du bruker er tillatt på ditt studiested og for din oppgave.
Referer på vanlig måte med henvisning i tekst og oppgi fullstendig referanse i litteraturlisten. I en del sammenhenger vil det også være aktuelt å legge ved svaret fra chatten som et vedlegg i oppgaven.
**Hvordan refererer du til KI-verktøy?**
[Referansestilen APA 7th](/referansestiler/apa-7th/kunstig-intelligens) har laget en anbefaling for hvordan du kan henvise til tekst fra, eller bruk av KI.
[warning] **Vær obs**
Vær oppmerksom på at tekster generert av kunstig intelligens, for eksempel i form av store språkmodeller, er forbundet med etiske problemstillinger, og at bruk i studiesammenheng kan komme inn under bestemmelser om fusk og plagiering. Undersøk hva som er tillatt ved ditt studium hvis du vurderer å benytte en slik tjeneste.
## Lesing [#lesing]
Du må lese selv. KI kan ikke lese for deg. Det er viktig å huske at KI i beste fall kan være et nyttig verktøy eller hjelpemiddel for studiene, og ikke en erstatning for [å lese eller skrive selv](/lesing/). I skjemaet under finner du noen nyttige tips til hvordan du kan bruke KI som et hjelpemiddel for å bli en bedre student.
| Ferdigheter | Øvelser |
| ----------- | ------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------ |
| Skape | Be KI om å sette opp en tidsplan for et lengre prosjekt, som en semesteroppgave. |
| Evaluere | Gi KI rollen som kritiker eller konstruktiv veileder som skal gi deg tilbakemelding på en tekst du har skrevet, f.eks. en diskusjon eller analyse. |
| Analysere | Be KI om å gi deg scenarioer hvor du spiller rollen som en fagperson som skal sette diagnoser, løse et rettsspørsmål, o.l. Du kan også be KI argumentere mot deg, som en sparringspartner. |
| Anvende | Gi KI rollen som en medstudent som kan hjelpe deg med idemyldring og disposisjon til en oppgave du skal skrive. |
| Forstå | Gi KI rollen som en interessert lytter. Forklar KI hvordan du har forstått en forelesning eller tekst.\* Hvis du merker at noen begrep er vanskelig å forstå eller sammenhenger er uklare for deg, så kan du be KI om å gi definisjoner eller komme med eksempler. |
| Huske | Be KI om å gi deg kontrollspørsmål for å sjekke at du kan gjengi innholdet i det du har lest. |
Tabellen er inspirert av "Bloom's Taxonomy Revisited" fra [Oregon State University](https://ecampus.oregonstate.edu/faculty/artificial-intelligence-tools/blooms-taxonomy-revisited/)
[warning] **Vær obs**
Ikke del opphavsbeskyttet informasjon med [åpne KI-verktøy](/kunstig-intelligens/).
## Eksterne ressurser [#eksterne-ressurser]
* [UiO KI](https://www.uio.no/tjenester/ki/)
* [UiB KI](https://www.uib.no/student/164404/verktøy-basert-på-kunstig-intelligens-i-utdanning)
* [HVL KI](https://www.hvl.no/kunstig-intelligens/)
* [PhD on Track: AI](https://www.phdontrack.net/good-research-practices/artificial-intelligence/index.html)
* [EU AI ACT](https://digital-strategy.ec.europa.eu/en/policies/regulatory-framework-ai)
* [Digdir KI-ressurser](https://www.digdir.no/kunstig-intelligens/ki-ressurser/4145)
# Etter du har lest (/lesing/etter-du-har-lest)
## Hvordan ta gode notater [#hvordan-ta-gode-notater]
Mens man leser en tekst, hender det at man tenker: «Det var interessant, det visste jeg ikke, det må jeg huske på». Hvordan kan du ta med deg videre disse glimtene av innsikt?
Å skrive stikkord, markere og streke under i teksten mens du leser er en teknikk du kan bruke for å bli en mer aktiv leser. Men vær oppmerksom på at det å streke under er lett og ikke nødvendigvis det samme som å trekke ut viktig informasjon. Å formulere viktige poenger selv og ordne stoffet i egne notater er vanskeligere – men gir til gjengjeld et større utbytte.
[idea] **Tips**
Vent gjerne med understrekning og notering til du har lest gjennom teksten, eller til du har lest nok til at du skjønner hvilken retning teksten tar og hva den dreier seg om. Hvis du fester deg for mye ved detaljer, kan du oppleve at det blir vanskeligere å gripe helheten i teksten. Legg merke til steder i teksten der forfatteren samler sine argumenter eller der hvor hovedpoengene kommer tydeligst til uttrykk.
### Skriv notater til det du leser i et eget dokument [#skriv-notater-til-det-du-leser-i-et-eget-dokument]
Dette vil automatisk få deg til å skrive bedre og mer informative notater enn hvis du bare noterer i selve teksten.
### Skriv en setning som oppsummerer hovedpoenget i hvert avsnitt i teksten [#skriv-en-setning-som-oppsummerer-hovedpoenget-i-hvert-avsnitt-i-teksten]
På denne måten får du en god oversikt over gangen teksten og har et godt utgangspunkt for å skrive et sammendrag.
### Avklar viktige fagbegrep [#avklar-viktige-fagbegrep]
Skriv en kort definisjon på et fagbegrep i teksten, etterfulgt av et kort refleksjonsnotat om hvordan du kom frem til denne avgrensningen basert på teksten. Reflekter gjerne også over noen vanlige kriterier for definisjoner. De skal:
avklare
treffe riktig omfang, og
være anvendelige
### Lag system i markeringene dine/hvordan du markerer i teksten [#lag-system-i-markeringene-dinehvordan-du-markerer-i-teksten]
Bli enig med deg selv om hvilke tegn du bruker til å markere hva med. Streker, dobbeltstreker, ringer rundt bestemte begreper, utropstegn eller kryss er eksempler på tegn man kan bruke til å markere i teksten. Når du tar frem teksten igjen, går det raskere å få øye på det viktigste.
### Bruk verktøy som hjelper deg å holde orden på tekster og notater [#bruk-verktøy-som-hjelper-deg-å-holde-orden-på-tekster-og-notater]
Med Zotero og tilsvarende verktøy kan du samle både tekster du leser og notater du skriver på et sted. Det blir også lett å sitere kildene dine når du kommer til oppgaveskrivingen. Hvis du ønsker å samarbeide om å samle kilder og dele notater, kan du enkelt gjøre det i Zotero.
Her kan du se hvordan Zotero kan gjøre din studiehverdag lettere:
[Zotero gjør din studiehverdag lettere](https://www.youtube-nocookie.com/embed/SSckWJ7GuiM)
## Skrive sammendrag [#skrive-sammendrag]
Å skrive sammendrag med egne ord er en veldig god metode for å sette seg inn i og forstå en tekst. Når du skriver sammendrag, bør du konsentrere deg om å få fram hovedtrekk ved tekstens formål, argumentasjon og struktur.
Sammendraget skal være lojalt overfor originalteksten. Det gjelder å fremstille problematikken og argumentasjonen i en tekst på dens egne premisser. Poenget med å skrive sammendrag er ikke å kritisere synspunktene eller å belyse egne problemstillinger. Skriv sammendraget med sikte på å gjengi andres påstander og argumenter – med dine egne ord – på en slik måte at de ville kunne si: «Ja, det var det jeg mente».
Å skrive sammendrag kan være krevende, men svært nyttig for å forstå og huske det du har lest. I tillegg gir det gode forutsetninger for å kunne bruke tekstene du har lest i tekstene du skal skrive selv (husk [kildehenvisning!](/kjeldebruk/#hvordan-refererer-du)) og i faglige diskusjoner.
### Annotert bibliografi [#annotert-bibliografi]
En måte å lage seg en oversikt over tekster du har lest, kan være å samle sammendrag i en liste med full referanse til teksten og korte sammendrag. «Annotert» betyr å legge til utdypende informasjon. I en annotert bibliografi (eller litteraturliste) er det også rom for å inkludere din egen vurdering av tekstene du har lest. For eksempel vurderinger av hvordan de er relevante for en problemstilling som du jobber med.
## Studiegrupper [#studiegrupper]
Å diskutere tekster med andre er en god måte få et aktivt forhold til innholdet på. Du leser mer oppmerksomt, og husker bedre, hvis du etterpå skal diskutere det du har lest. Gjennom å diskutere øver du deg i å bruke begreper og i å argumentere. Ved universitetet brukes gjerne uttrykket kollokviegrupper, fra det latinske ordet for samtale, *colloquium*.
For at gruppearbeidet skal være effektivt er det viktig å planlegge:
* Bli enige om hva dere skal diskutere og fordel ansvar på forhånd.
* Bytt på å legge fram tekster slik at alle trening i å forklare og kommentere fagstoff muntlig.
Selv om det også går an å diskutere «på sparket», vil en kollokviegruppe uten planlegging og forberedelse ofte henfalle til retningsløst «prat». Det går fint en gang eller to, men på sikt er det lite tilfredsstillende.
Jo tidligere i studiet dere lager en kollokviegruppe, jo bedre. Begynn som en lese- og diskusjonsgruppe. Når dere etterhvert skal i gang med å [skrive oppgaver](/lesing/etter-du-har-lest#studiegrupper), kan dere bruke hverandre som lesere. Få ting er nyttigere enn å få kommentarer av medstudenter.
# Før du leser (/lesing/for-du-leser)
## Lag deg en god plan! [#lag-deg-en-god-plan]
Når man ser for seg alle sidene som skal leses i løpet av et semester eller alt som må gjøres i forbindelse med en stor oppgave, kan man fort bli overveldet. Dette kan motvirkes gjennom god planlegging. Du kan lage planer på flere nivåer, for eksempel en overordnet plan for hele semesteret, en plan for hver uke eller for hver enkelt leseøkt. Nå skal du få inspirasjon til hvordan slike planer kan se ut. Men før du leser videre; hør gjerne Birger Solheims råd om hvordan du som student kan bli en bedre leser:
[Birger Solheim om lesing](https://www.youtube-nocookie.com/embed/JchpFI50UDk)
### Framdriftsplan [#framdriftsplan]
En framdriftsplan er en oversikt over ulike aktiviteter du skal gjennomføre over en lengre periode, det være seg et helt semester eller en eksamensperiode. Det kan hende at foreleser gir dere en ferdig utarbeidet framdriftsplan for emnet, men hvis ikke, er det en veldig nyttig øvelse å gjøre det selv. Ved å lage en framdriftsplan gir du deg selv oversikt over hvilke tekster som skal leses til hvilke forelesninger, delmål for oppgaver, innleveringsfrister og eksamensdatoer. Hva framdriftsplanen inneholder, avhenger av hva du skal planlegge, det vil si om du forbereder deg til en skoleeksamen, skal levere en semesteroppgave eller jobber med en større selvstendig oppgave. Lærestedets emnesider er en viktig ressurs for å lage en framdriftsplan. Her finner du timeplan for forelesning og seminarer, litteraturlister og læringsmål for emnet, samt informasjon om oppgaver og frister.
### Leseplan [#leseplan]
I løpet av studietiden skal du lese mye, da er det lurt å lage strukturere leseøkter. Mange synes det er nyttig med en personlig og systematisk plan for lesingen. Leseplanen kan inneholde lengden på leseøkter, tid til å skrive og bearbeide det du har lest og pauser innimellom øktene.
[example] **Eksempel på leseplan**
1. Bestem deg for hva du skal lese.
2. Legg vekk mobil og pc (eller skru av varsler hvis du leser på skjerm)
3. Les i 3 økter på 25 minutter med fem minutters pause mellom øktene.
4. Skriv i ti minutter om det du har lest; det kan være et sammendrag av artikkelen eller kapitlet du har jobbet med, eller spørsmål til ting du ikke forsto mens du leste.
5. Ta en 30 minutters pause.
6. Gjennomfør tre nye økter med lesing etterfulgt av en kort skriveøkt, som beskrevet i punkt 3 og 4.Nå har det gått litt over tre og en halv time der du fått inn seks fokuserte leseøkter og bearbeidet det du har lest skriftlig!
### Justering av planer og realistiske mål [#justering-av-planer-og-realistiske-mål]
Det er viktig å huske på at planene du lager ikke er hugget i stein, men ofte må justeres underveis. Gjennom semesteret vil du få ny informasjon om størrelsen på oppgaver, delmål og frister. Etter hvert vil du også bli bedre kjent med hvordan du liker å jobbe, og kan justere planene deretter. Når du lager planer og justerer dem, er det viktig å sette mål som er realistiske. Kanskje hadde du planlagt å lese hele pensum to ganger, men ser etter hvert at du ikke vil rekke det fordi tiden ikke strekker til. Da kan du justere planen slik at du sørger for at du kommer gjennom pensum og heller tar gode notater underveis som kan brukes når du forbereder deg til eksamen.
[idea] **Tips: Vær realistisk**
Ikke sett deg mål som er så ambisiøse at du ikke klarer å oppfylle dem. Da er risikoen stor for å skuffe seg selv. Et moderat, men realistisk mål kan alltid oppjusteres når du får mer trening!
## Noen generelle anbefalinger [#noen-generelle-anbefalinger]
### Blokkere distraksjoner [#blokkere-distraksjoner]
Å blokkere distraksjoner handler om ta aktive grep for ikke å bli avledet fra det man skal gjøre. Sosiale medier er designet for å fange vår oppmerksomhet. Derfor kan det lurt å legge mobilen ute av syne eller i et annet rom i arbeidsperiodene. Å jobbe med analoge, fysiske medier heller enn digitale – bok heller enn pc – er også en måte å hindre seg selv fra å sjekke nyheter og sosiale medier. Når du leser og skriver med penn og papir aktiverer du dessuten større deler av hjernen, noe som gjør at du både lærer og husker bedre.
Du kan også koble fra internett hvis du ikke trenger det for å jobbe, eller bruke apper for å begrense bruken av mobil og pc.
### Ta pauser [#ta-pauser]
Å ta pause er en viktig del av studiene. Det bidrar til å holde konsentrasjonen oppe slik at du får mer ut av hver enkelt arbeidsøkt. I tillegg hjelper pauser på motivasjon og inspirasjon. Styr tiden din slik at du får tatt skikkelige pauser. Du bør legge inn korte pauser i løpet av studiedagen og lengre pauser på ettermiddager, i helger og ferier. I pausene kan du gjerne gjøre ting som er lystbetont, som å ta en kaffepause med en venn, trene, lese en god bok eller se på TV.
[idea] **Tips: Ikke jobb deg helt tom**
Avslutt arbeidet før du blir utslitt, mens det fortsatt er ting igjen å gjøre. Da blir det mye lettere å ta opp tråden neste dag!
### Bli kjent med din egen studiestil [#bli-kjent-med-din-egen-studiestil]
* Det finnes ingen oppskrift som passer for alle. Ved å bli klar over hva som gjør at du jobber godt over tid, kan du effektivisere studiedagene dine.
* Start gjerne med å finne ut når på døgnet du arbeider best
* Lag en enkel rutine som setter deg i studiemodus. For noen kan det være å dra på lesesalen hver dag kl 09.00, for andre, å lage seg seg en kopp te. Det viktige her er det konkrete signalet til hjernen, om at nå starter studiedagen
* En god dagsrytme kan skapes ved å veksle mellom ulike aktiviteter som å lese, skrive notater eller sammendrag, ta pauser, bevege seg og diskutere fagstoff med medstudenter
* Finn gjerne en arbeidsrytme som kan brukes gjennom hele semesteret
# Lesing (/lesing)
I begynnelsen av studiet er det vanlig at du får beskjed om hvilke tekster du skal lese. Ofte vil noen av tekstene på pensum være krevende. De inneholder gjerne nye begreper, vanskelige formuleringer og komplekse resonnementer. Mange synes det er vanskelig å finne motivasjon og konsentrasjon til å lese disse skikkelig. En av grunnene til dette er kanskje at det krever mye lesetrening for å mestre det å lese og forstå akademiske tekster. Det er vanlig å oppleve frustrasjon, motgang og tilbakesteg. Trøsten er at det finnes mange gode tips for å få struktur på leseøktene og at du vil bli belønnet med leselyst og forståelse etter hvert som du kommer i leseform.
[idea] **Tips**
En god studiehverdag handler også om livskvalitet, mestring, kognitiv trening og gode rutiner. Nettressursen [Eksamenskoden](https://eksamenskoden.no) dekker mye av dette. Ta gjerne en tur innom!
I det følgende vil vi gå igjennom noen grep du kan gjøre før, under og etter lesingen for å lese lengre og krevende akademiske tekster på en smart og aktiv måte.
[example] **Modulen vil gi deg nyttige innspill til de ulike fasene av leseprosessen**
Før lesing: Planlegging og noen generelle anbefalingerUnder lesing: Ulike leseteknikker for ulike formålEtter lesing: Hvordan huske det du har lest
Innholdet i denne modulen om lesing er inspirert av [AU Studypedia](https://studypedia.au.dk/studiestrategi/laesestrategier) som er utviklet av Aarhus universitet. AU Studypedia er et oppslagsverk om ulike aspekter ved studielivet, og anbefales også av oss i Søk & skriv-redaksjonen!
# Mens du leser (/lesing/mens-du-leser)
Når du leser i en akademisk sammenheng, er det stort sett nyttig å lære seg teknikker for å stille aktive spørsmål og ta notater til det du leser. Slik får du både bedre med deg hva teksten handler om og hvordan den er skrevet. I det følgende får du noen lesetips som hjelper deg å bli en mer bevisst og erfaren akademisk leser.
[warning] **Vær obs**
Så lenge du selv øver deg på å lese akademisk tekster, bør du unngå å la KI-verktøy gjøre jobben for deg. Brukt riktig, kan likevel [KI-verktøy](/kunstig-intelligens/#studieteknikk) være nyttig støtte i møte med vanskelig tekster.
## Leseteknikker for akademiske tekster [#leseteknikker-for-akademiske-tekster]
Det kan være krevende å lese en [akademisk tekst](/lesing/mens-du-leser#leseteknikker-for-akademiske-tekster). For å forstå dens innhold og mening, enten det er til et seminar eller en eksamen, er det derfor nyttig å være bevisst på måten du leser på. Husk at en god leser er en aktiv leser. Det er ikke teksten som skal tenke for deg, men du som skal tenke ved hjelp av teksten!
Her er tre teknikker du kan øve på for å få mest mulig ut av lesingen din.
### Lesing for å få overblikk (skumlesing) [#lesing-for-å-få-overblikk-skumlesing]
Du leser for å orientere deg i teksten og for å skape ditt eget inntrykk om hva teksten dreier seg om, omfanget av teksten og hvordan det er presentert. Du ser først og fremst på innledning og konklusjon, overskrifter og første setningene i hvert avsnitt.
Formålet med å få overblikk over teksten kan være å finne ut hvilke deler av teksten du vil lese grundigere eller å vurdere hvor mye tid du vil bruke på den, for eksempel avhengig av vanskelighetsgrad eller relevans (f.eks. dersom du vurderer å bruke den i en [del av oppgaven din](/kjeldebruk/ulike-kjelder)).
[example] **Lesing + skriving = sant**
* Før du bruker mye tid på tekst du har funnet selv er du viktig å [vurdere om den er pålitelig](/kjeldebruk/kjeldevurdering)
* Skriv en setning som [oppsummerer hovedpoenget i hvert avsnitt](/lesing/etter-du-har-lest#hvordan-ta-gode-notater) i teksten
### Lesing for å forstå (dyplesing) [#lesing-for-å-forstå-dyplesing]
Du leser for å forstå tekstens innhold og mening på en selvstendig måte. Du ser mer konsentrert og fokusert etter tekstens hovedbudskap, tankegang, [argumentasjon](/skriving/argumentere-redegjore-drofte#argumentasjon-enkelt-sagt) og problemstilling. Noen ganger er det også aktuelt å se nøyere på [oppbygning i teksten](/skriving/oppbygning-av-en-oppgave) og den retoriske helheten.
En vanlig teknikk for å forstå teksten på et dypere nivå er stille spørsmål til teksten. Du kan for eksempel stille spørsmål ved påstandene i teksten og hvilke begrunnelser som blir gitt for disse. Du kan også stille spørsmål ved metoden som er brukt for å komme fra til resultatene som presenteres. Svarene du får kan lede til nye spørsmål, og slik kan du ha en slags samtale med teksten.
Du kan også slå opp ord og uttrykk du ikke forstår. Se for eksempel:
* [Ordbokene.no](https://ordbokene.no/)
* Faglige ordbøker/encyclopedia
* [Termportalen.no](https://www.termportalen.no/)
[example] **Lesing + skriving = sant**
- [Skriv notater](/lesing/etter-du-har-lest#hvordan-ta-gode-notater) til det du leser i et eget dokument
- [Lag system i markeringene](/lesing/etter-du-har-lest#lag-system-i-markeringene-dinehvordan-du-markerer-i-teksten)
- Sammendrag \[Lenke til dette underpunktet i «Hvordan ta gode notater?»]
[idea] **Tips: Les for å skrive godt**
Når du leser andres akademiske tekster, lærer du mye av å se på struktur, [språkhandlinger](/lesing/mens-du-leser#akademiske-sjangrer), setningsoppbygging, ordvalg og argumentasjon. Det er nærmest umulig å skrive en god, akademisk tekst om du aldri har lest en.
### Lesing for å hente ut informasjon (nærlesing) [#lesing-for-å-hente-ut-informasjon-nærlesing]
Du leser deler av stoffet mer grundig for å lære i detalj. Du leser «ord for ord» for å lære innholdet, for å hente ut presis, konkret informasjon eller for å kunne stoffet utenat og for å legge merke til nyanser.
[example] **Lesing + skriving = sant**
\[Bruk verktøy som hjelper deg å holde orden på tekster og notater]\(Internenke til dette underpunktet i «Oversikt over notattekikker > Bruk verktøy ...»)
### Hvordan bruke teknikkene ved å lese en tekst i flere omganger [#hvordan-bruke-teknikkene-ved-å-lese-en-tekst-i-flere-omganger]
Før du bruker mye tid på en tekst, er det viktig å vurdere om teksten er pålitelig. Det kan også være nyttig å danne seg et inntrykk av teksten som helhet før du går i dybden med den. Her er noen steg du kan følge for å bruke de ulike teknikkene:
1. Orienter deg i teksten (skumles). Få et første overblikk, finn ut hva slags tekst det er og hva den dreier seg om. Studer innholdsfortegnelse, overskrifter, mellomtitler, sammendrag og referanseliste. Les gjerne også innledning og konklusjon. På den måten stiller du bedre forberedt til selve lesingen: Du har allerede en idé om hva som kommer.
2. Les gjennom teksten hurtig (skumles). Les gjennom hele teksten uten å ta notater, bortsett fra eventuelle små merker. Hvis det er noe du ikke forstår: Les videre. Hvis du ikke synes du forstår noe som helst: Les likevel. Du kommer tilbake til det både én og to ganger.
3. Les teksten grundig (dyples). Denne gangen leser du for å forstå mest mulig. Fordyp deg i teksten. Bruk penn og papir eller elektronisk notatverktøy, og ta notater mens du leser. I løpet av semesteret kan du bygge deg opp et «notat-» eller «pensumarkiv». Et slikt arkiv er gull verdt når du skal repetere før eksamen eller skrive oppgaver.
4. Les for repetisjon (skumles og nærles). Når du har orientert deg i teksten, lest raskt gjennom og deretter jobbet grundig med å lese og notere, kan du legge teksten til side. Når du så vender tilbake til teksten, for eksempel uka etter, kan du lese gjennom den raskt og kanskje se nærmere på de viktigste delene. Antakelig vil du oppfatte teksten litt annerledes nå.
[exercise] **Tenk etter**
Hva du oppfatter som det viktigste i teksten, kan forandre seg. Første gang du jobber med en vanskelig tekst, kan det hende at du gjetter ganske mye hva som er viktig i teksten. Det er ikke sikkert at du gjetter riktig i første omgang. Vær åpen for at du kan ha oversett noe viktig, kanskje til og med det viktigste.Etter hvert som du leser flere tekster, kan du få bruk for å gå tilbake til og lese en tekst på nytt, fordi ditt perspektiv har endret seg. Kanskje forstår du argumentasjonen bedre etter å ha lest noe annet, eller ser nytten av teksten på en annen måte fordi du har endret problemstillingen din?
## Akademiske sjangrer [#akademiske-sjangrer]
Når du studerer, leser du ulike typer tekster: lærebøker, oppslagsverk, vitenskapelige og populærvitenskapelige artikler og essays, konferanseinnlegg, rapporter og avhandlinger. Du leser med andre ord tekster i [ulike sjangrer](/kjeldebruk/ulike-kjelder). Å være bevisst om hva slags sjanger du har å gjøre med når du leser en tekst, er en del av tekstforståelsen.
Sjanger er også nyttig å tenke på når du skal skrive akademiske tekster selv, og lar deg inspirere av tekster du leser (f.eks. modelltekster). Skal du for eksempel skrive en hjemmeeksamen eller bacheloroppgave hvor du skal drøfte, kan det være nyttig å se på en [vitenskapelig artikkel](/kjeldebruk/ulike-kjelder#vitenskapelige-artikler-tidsskrift-og-antologier) i stedet for et kapittel i en lærebok. Dette er fordi en fagartikkel, i tillegg til å bruke språkhandlinger som å forklare, beskrive og fortelle om stoffet på samme måte som en lærebok, også tar stilling til stoffet ved å problematisere og argumentere, altså den drøfter.
Hvilke språkhandlinger som vektlegges vil variere fra sjanger til sjanger, og mellom fag. På skolen lærer man om både skjønnlitterære sjangrer (dikt, noveller, romaner, skuespill) og om sakprosasjangrer. Innenfor sakprosa finner vi både akademiske og ikke-akademiske sjangrer. Eksempler på det siste er journalistiske sjangrer som lederartikkel og nyhetsreportasje.
[idea] **Tips: Still spørsmål til teksten**
Ett av spørsmålene du kan stille til en tekst, er: Hva gjør denne teksten nå? Forklarer den? Beskriver den? Forteller den? Argumenterer den? Hva mer gjør den?Ved å spørre slik, kan du skjerpe din forståelse av hva som foregår i de tekstene du leser. Da vil lesingen også fungere som en aktiv forberedelse til din egen skriving.
# Om Søk & Skriv (/om)
Vi tar gjerne imot innspill som dreier seg om nettstedet. E-post adressen vår er [sokogskriv@ub.uio.no](mailto:sokogskriv@ub.uio.no). Merk e-posten med "Søk & skriv".
Har du spørsmål om oppsett av referanser må du henvende seg til faglærer eller til ditt fagbibliotek.
Følg oss også gjerne på [Youtube](https://www.youtube.com/user/sokogskriv "Søk & Skriv på Youtube")!
## Redaksjonen [#redaksjonen]
### Toril Engesæter
Høgskulen på Vestlandet
[Toril Engesæter](https://www.hvl.no/person/?user=Toril.Engeseter)
### Anne Sæbø
Universitetet i Oslo
[Anne Sæbø](https://www.ub.uio.no/om/ansatte/humsam/ang/index.html)
### Kathrine Cohen
Universitetet i Bergen
[Kathrine Cohen](https://www.uib.no/personer/Kathrine.Cohen)
### Anita Svedal
Høgskulen på Vestlandet
[Anita Svedal](https://www.hvl.no/person/?user=Anita.Svedal)
### Johannes Servan
Universitetet i Bergen
[Johannes Servan](https://www.uib.no/finn-ansatte/johannes.servan)
### Mette Kristine Hansen
Universitetet i Bergen
[Mette Kristine Hansen](https://www4.uib.no/finn-ansatte/Mette.Kristine.Hansen)
### Julie Skattebu
Universitetet i Oslo
[Julie Skattebu](https://www.ub.uio.no/om/ansatte/mednat/juliskat/)
### Tarje Sælen Lavik
Universitetet i Bergen
Webansvarlig
[Tarje Sælen Lavik](https://www.uib.no/finn-ansatte/tarje-saelen.lavik)
Redaksjonen til Søk & Skriv 2025.
## Historikk [#historikk]
Søk & Skriv er laget for alle studenter som ønsker å lære mer om informasjonssøk, lesing, kildebruk og akademisk skriving, uavhengig av studiested og -emne. Du finner også eksempelsamninger for referansestilene APA 7th, Chicago, Harvard, MLA og Vancouver.
Nettstedet blir kontinuerlig vedlikeholdt av en redaksjon for å sørge for kvalitetssikret og oppdatert innhold. Søk & Skriv er et samarbeid mellom bibliotekene ved Høgskulen på Vestlandet, Universitetet i Bergen og Universitetet i Oslo samt Institutt for filosofi og førstesemesterstudier ved Universitetet i Bergen.
Den første versjonen av Søk & Skriv ble publisert i 2007. Nettsidene har siden gjennomgått to større revisjoner. Revisjonen i 2012-13 ble gjennomført med prosjektmidler fra Nasjonalbiblioteket.
I forbindelse med revisjonen fra 2020 vil Søk & Skriv-redaksjonen rette en stor takk til redaksjonen i VIKO for tillatelsen til å gjenbruke EndNote-informasjon fra [NTNU Oppgaveskriving](https://i.ntnu.no/oppgaveskriving)
## Rettigheter til Søk & Skriv [#rettigheter-til-søk--skriv]
Opphavsretten til produktet Søk & Skriv tilhører institusjonene UiB, UiO og HVL.
Søk & Skriv er lisensiert under Creative Commons Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 internasjonal lisens. Andre institusjoner kan fritt ta i bruk nettstedet Søk & Skriv. Ved gjenbruk av innhold eller deler av produktet forutsettes det at nettstedet krediteres som åndsverkloven og god skikk tilsier.
Redaksjonen tar gjerne imot innspill og forslag til forbedringer. Nytt materiale vil vurderes og kvalitetssikres av fagredaksjonen før publisering.
# Søk & Skriv i undervisning (/om/sok-og-skriv-i-undervisning)
Søk & Skriv er laget for studenter som skal skrive oppgaver på bachelor- og masternivå. Nettsidene kan brukes på flere måter: som utgangspunkt for organisert undervisning ved universiteter og høgskoler, nettkurs, flipped classroom og som oppslagsverk.
Mye av materialet kan brukes i undervisning og veiledning. Man kan for eksempel komponere seminarer som følger strukturen på nettstedet og supplere med øvelser, oppgaver og fagspesifikke eksempler. Nettstedet har også en rekke filmer som kan brukes i "flipped classroom"-sammenheng, der studentene ser filmene i forkant av seminarundervisning, og eventuelt etterpå for å repetere.
De fire hovedsporene [Søking](/soking/), [Lesing](/lesing/), [Skriving](/skriving/) og [Kjeldebruk](/kjeldebruk/) tar for seg ulike aspekter av studiene generelt og oppgaveskriving spesielt. I det praktiske arbeidet med en oppgave er disse aspektene ofte integrerte. Studenter som bruker Søk & Skriv som hjelp til oppgaveskriving vil ha bruk for å bevege seg fram og tilbake mellom sporene, og vi anbefaler at kurs og øvelser støtter opp om en slik bruk.
# Ofte stilte spørsmål (/ofte-stilte-sporsmal)
### Ingen kategorier passer, eller skjønner ikke hva slags kilde det er? [#ingen-kategorier-passer-eller-skjønner-ikke-hva-slags-kilde-det-er]
Se om du finner mal for kategorien under en av de andre referansestilene, og tilpass malen til stilen du bruker. [Norsk APA-manual](https://www.unit.no/tjenester/norsk-apa-referansestil) har for eksempel flere eksempler enn Søk & Skriv.
Finner du ingen kategori som passer her heller, kan du lage din egen variant. Da er det viktig at du er konsekvent, og at det i både teksten din og referanselista di kommer fram opplysninger som kan identifisere kilden.
Du trenger fire typer opplysninger for å lage en referanse:
* **Hvem**: Forfatter, institusjon/organisasjon, departement osv.
* **Når**: Utgivelsestidspunkt. Vanligvis årstall, men for noen nettkilder må du også ha dato for siste oppdatering.
* **Tittel**: Fins det ikke en tittel, kan du lage en beskrivelse i skarpe klammer.
* **Hvor**: Forlag, navn på nettsted, departement, el.lign. Hvis du har DOI eller URL tar du dette med.
[example] **Eksempel**
Forfatter. (År). Tittel \[evt. beskrivelse i skarpe klammer]. Utgiver. URL eller DOI
#### Skjønner ikke hva slags kilde det er? [#skjønner-ikke-hva-slags-kilde-det-er]
På nett ligger det mer enn nettsider. Her finner du alt fra nettaviser, blogger, rapporter, lover, vitenskapelige tidsskriftsartikler, digitaliserte bøker og mye mer.
Ikke alt på nett var opprinnelig publisert i digitalt format, men har blitt skannet og digitalisert.
For å identifisere kilden, må du lete etter markører som identifiserer [ulike kilder](/kjeldebruk/ulike-kjelder).
På kilder publisert på nett, vil du ofte finne tips om hvordan referere kilden. Tilpass til den stilen du bruker.
# Akademisk språk og stil (/skriving/akademisk-sprak-og-stil)
Akademisk språk er klart, entydig, nøkternt og objektivt. Idealet om objektivitet kan misforstås - at noe er "objektivt" betyr ikke nødvendigvis at man unnlater å ta stilling, men at man viser hva man bygger sine standpunkter på. Dette skiller argumentasjon fra såkalt "synsing".
Når man er uerfaren kan det være fristende å pynte på språket ved å bruke kompliserte uttrykksformer og fremmedord, men som regel er det bedre å unngå fremmedord når vanlige ord er like presise. Tenkere som har blitt klassikere, har gjerne en enkel og likefram stil. Nettopp derfor blir de lest av mange, uavhengig av tidens konvensjoner.
En del akademiske tekster er likevel – nødvendigvis – krevende å lese; dels fordi de presenterer spesialisert kunnskap og dels fordi påstander må belegges, blant annet med [kildehenvisninger](/kjeldebruk/#hvordan-refererer-du). For å få god lesbarhet må forfatteren derfor ofte legge en del arbeid i den språklige framstillingen.
## Stilnivå: Hvem skriver du for? [#stilnivå-hvem-skriver-du-for]
Hvor mye kan du forutsette at leseren allerede vet, og hvor mye må du forklare og definere? Skal du skrive for veilederen din, eller for "alle"?
Et vanlig råd er å legge seg et sted midt imellom, og skrive til en medstudent.
## Aktiv – passiv [#aktiv--passiv]
Mange studenter og forskere bruker passiv form av verbet i sine tekster. Dette er noen ganger nødvendig, men for mye passiv gjør teksten tung å lese. Dessuten trekker passivkonstruksjoner ofte med seg andre problemer, for eksempel lange rekker av preposisjonsuttrykk, som her: "... undersøkelse av spørsmål om reduksjon i forekomsten av ..."
**Eksempel på passivkonstruksjon:** Det foretas stadig nye undersøkelser ved instituttet på dette området.
**Samme setning i aktiv form:** Instituttet foretar stadig nye undersøkelser på dette området. Eller: Instituttets forskere gjør stadig nye undersøkelser på dette området.
Eller enda enklere: Instituttet forsker stadig på dette området.
Hvis du bruker passiv form, skjuler du subjektet (den som handler) i setningen. Dette er vanlig å gjøre i beskrivelsen av forskningsmetoder der resultatene skal kunne reproduseres uavhengig av hvem som gjør undersøkelsen. Det er imidlertid en vanlig misforståelse å tro at en setning i passiv form er mer objektiv fordi man unngår ordet "jeg" eller "vi". Her, som ellers, er det fornuftig å variere. For mye passiv form blir tunglest, byråkratisk og ”"mystifiserende", men for mye aktiv form kan også bli slitsomt. Det er ikke alltid vi trenger å minnes om forskernes personer gjennom bruk av "jeg" eller "vi".
[exercise] **Oppgave**
**Skriv om til mer direkte form:**- X er preget av viktighet
- Y kjennetegnes av pålitelighet
- X medfører riktighet
- Utføre forskning
- Bedrive tenkning
- Foreta en undersøkelse
## Kan jeg skrive "jeg"? [#kan-jeg-skrive-jeg]
I noen fag advares det sterkt mot å bruke ordet "jeg". Da kan du bli nødt til å skrive om, og bruke "man", "vi" eller passiv form. Men det er viktig å være klar over at det å bruke ordet "jeg" ikke er det samme som å være privat eller subjektiv. Her kan vi skille mellom et privat eller personlig "jeg" og det skrivende "jeg", altså forfatteren av teksten. Det å skrive "nå skal jeg redegjøre for ... " er *ikke* et personlig utsagn. I de fleste fag vil det være uproblematisk å bruke forfatter-jeg'et i leserveiledninger. Dette virker mindre stivt enn å bruke ordet "man" om seg selv.
I de fleste vitenskapelige tekster er det også et forsker-jeg: personen(e) som har gjennomført studier og framskaffet resultatene. Når man skal redegjøre for forskningsprosessen er det i våre dager relativt vanlig å bruke pronomenene "jeg" eller "vi", spesielt i kvalitative arbeider.
Det private jeg'et, derimot, har ingen ting i en akademisk tekst å gjøre. Dette betyr ikke at du ikke kan sette ditt personlige preg på teksten, men at du gjør dette med de virkemidlene som de akademiske sjangrene tilbyr (for eksempel ved å velge interessante og viktige problemstillinger, overbevisning gjennom argumentasjon og ved bruk av gode eksempler).
[exercise] **Oppgave**
Les noen sider fra en masteroppgave i ditt fag og merk av ordet "jeg". Identifiser hvilke forekomster som viser til henholdsvis forskerjeg'et, forfatter-jeg'et og det personlige jeg. For sammenligning, les en forskningsartikkel som bruker ordet "jeg", og utfør tilsvarende analyse. Hvordan var fordelingen i de to tekstene?
Det er verdt å merke seg at det i en studentoppgave kan finnes gode grunner til å bruke personlig pronomen som jeg – grunner som ofte er mindre relevante i en forskningsartikkel.
## Å skape flyt [#å-skape-flyt]
Det er mange måter å skape flyt i en tekst. Dette kalles gjerne for tekstbinding. Tekstbinding brukes til å skape de rette forventningene hos leseren; en "lesekontrakt" der leserens forventninger til oppgaven blir innfridd. Åpningen er spesielt viktig: den skal ikke love mer enn du kan holde, men heller ikke for lite. Kunsten er å vise at det som kommer er interessant, og at framstillingen er tilpasset innholdet. Nedenfor er noen eksempler på tekstbinding (NB: kategoriene er til dels overlappende):
* **Disposisjon**: strukturert oversikt over innholdet
* **Leserveiledninger**: tydeliggjør tekstens oppbygning. Hva kommer når, hva er hensikten med de ulike avsnittene osv. Eksempel: "Nå har jeg tatt for meg ... I kommende avsnitt vil jeg ...."
* **Mellomtitler:** Velg titler som gjenspeiler innholdet i de ulike avsnittene. Dette gir en ryddig og informativ oversikt.
* **Overganger:** Overgangene mellom ulike avsnitt og kapitler kan brukes til å hjelpe leseren videre, og skape de rette forventningene til det som skal komme.
* **Metakommentarer:** Forfatterens kommentarer til teksten. Eksempler: "som vi har sett ...", "nå skal jeg gjøre rede for ...", "som jeg her argumenterer for..."
* **Frampek, tilbakepek:** Minne om det som er sagt tidligere, foregripe det som skal komme. Poenget er å vise "hvor du vil" med det du skriver.
* **Oppsummering** peker på essensen i en seksjon og presiserer innholdet
Prinsippet for tekstbinding er å hjelpe leseren til å se sammenhengen i teksten. Et viktig kriterium for akademiske tekster er hensiktsmessig og tydelig *avgrensning.* Disposisjon og leserveiledninger tydeliggjør avgrensningen, og minner leseren på at forfatteren er bevisst sine valg. Eksempel: "Her kunne det vært relevant å ta for seg ... men dette ligger utenfor oppgavens område \[eller problemstilling]". "Det vil føre for langt å gå inn på ..." osv.
En god oppgave innfrir forventningene som skapes i starten, og svarer på problemstillingen.
## Revidering av språk og stil [#revidering-av-språk-og-stil]
Revidering av egen tekst krever at du skaper en en viss distanse til det du har skrevet. Det finnes det ulike knep får å oppnå dette. For eksempel kan du gå gjennom teksten baklengs for å legge merke til hvilke ord og uttrykk du bruker litt for ofte. Når du leser teksten forfra, blir det naturlige fokuset på selve resonnementet og innholdet. Lesing bakfra gjør det lettere å fokusere på ordvalg.
Når vi reviderer tekst, kan vi både forkorte og forenkle:
[example] **Eksempel**
"Den høye andelen midlertidige ansettelser kan utgjøre en fare for at den akademiske friheten svekkes" (NOU 2020: 3
*Ny lov om universiteter og høyskoler*)."Den høye andelen midlertidige ansettelser kan føre til at den akademiske friheten svekkes.""Den høye andelen midlertidige ansettelser kan svekke den akademiske friheten."
## Akademisk ordbruk [#akademisk-ordbruk]
"Less is more" i akademisk skriving. I det ligger det blant annet å bruke adjektiver med måte, og generelt være forsiktig med bruk av metaforer. Med andre ord: Skriv nøkternt.
Vær bevisst på riktig og konsekvent bruk av faguttrykk når du skriver. Da blir teksten din mer presis, og du får vist at du har forstått emnet du skriver om. Kanskje har faget ditt engelsk pensum, noe som kan gjøre det vanskelig å finne faguttrykkene på norsk. På [Termportalen](https://www.termportalen.no/). kan du søke etter faguttrykkene du trenger, enten du skriver på bokmål, nynorsk eller engelsk.
Rettskriving er også vesentlig for hvordan teksten din fremstår. Bruk gjerne ordbøker både for rettskriving, grammatikk og riktig bruk av ord. [Ordbokene.no](https://ordbokene.no/) er en kvalitessikret og åpent tilgjengelig nynorsk- og bokmålsordbok.
[tip] **Tips**
I [frasebanken](/skriving/frasebank) vår finner du en samling med til uttrykk og vendinger som er vanlig å bruke i akademiske tekster. Den kan være til hjelp med å strukturere teksten din, og hvis du strever med å variere språket. Kanskje den også kan hjelpe deg i gang med skrivingen?
### Noen vanlige feil [#noen-vanlige-feil]
Muntlig språk, private betraktninger, småprat og sterke karakteristikker bør unngås i en akademisk tekst. For å få en ryddigere tekst kan det også hjelpe å kutte ut ord som ikke tilfører noe til resonnementet, for eksempel adjektiver, adverb og småord.
En god regel er å bruke vanlige ord som du er sikker på at du forstår. Unngå fremmedord dersom du kan bruke vanlige, norske ord som betyr det samme. Selv om en sensor ofte kan gjette seg fram til hva studenten ønsker å si, er det best å uttrykke seg presist.
Det finnes også enkelte vanlige ord som ofte brukes feil. Noen ganger brukes ordene til å si det motsatte av det de faktisk betyr. Dette kan bli ufrivillig komisk. Her er noen vanlige feil:
**Utnytte eller benytte?**
Å utnytte noe(n), er mer negativt ladet enn å benytte seg av noe. Hvis du mener bruke eller anvende, skriv benytte. Det er ikke riktig å si "utnytte seg av".
**Bokstavelig talt?**
"Bokstavelig talt" er det motsatte av "billedlig talt". Ofte brukes førstnevnte når man ønsker å si det siste. Billedlig talt betyr i overført betydning.
**Arte seg – Utarte**\
At noe utarter, betyr at det går for langt; tar av og blir ustyrlig eller deformert. Vanligvis ønsker man å si at noe "arter seg". Det heter *ikke* "utarte seg".
**Definere – Utdefinere**
Utdefinere betyr å definere noe "ut" av den relevante konteksten; det vil si å vise at noe er irrelevant, usaklig eller lignende. Det må altså *ikke* brukes som synonym til "definere".
**Tillegge – Tilegne (seg)**\
Å tillegge betyr å tenke seg at noe har en egenskap (synonym: attribuere). Det er altså noe vi gjør mot andre.
Å tilegne (seg) er noe vi gjør med oss selv, for eksempel når vi tilegner oss bestemte ferdigheter. Det går ikke an å "tilegne" andre noe.
**Vie seg til noe**
Uttrykket brukes ofte feil, og blandes av og til sammen med det å "egne seg" til noe.
**Avskrekkende** betyr å virke skremmende, noe som holder oss fra å gjøre noe. Avskrekkende betyr *ikke* "betryggende" eller "beroligende".
**Ikke nødvendigvis – nødvendigvis ikke**
Disse uttrykkene blandes ofte sammen, men betydningen er nesten motsatt. "Ikke nødvendigvis" betyr at noe *kan* være tilfelle, men det er ikke sikkert. "Nødvendigvis ikke" betyr at det som påstås, ikke kan være slik som det hevdes.
**I forhold til**\
Dette uttrykket har fått en voldsom utbredelse de seneste årene, og erstatter snart de fleste preposisjoner. I forhold til betyr at man sammenligner noe med noe annet, altså at noe står i forhold til, sammenlignes med noe annet (som det ikke er). Overdreven bruk av "i forhold til" gjør meningen uklar og språket flatt. Prøv å variere med mer presise preposisjoner, som: med hensyn til, når det gjelder, sammenlignet med, i forbindelse med osv.
**I følge eller ifølge**
I følge brukes bare når noen for eksempel går i følge med noen andre. Når du gjengir påstander og utsagn fra andre, skal det være **ifølge**, i ett ord.
Se flere eksempler på vanlige feil hos [Språkrådet](https://www.sprakradet.no/sprakhjelp/Skriverad/Feil-bruk-av-ord-og-uttrykk)
# Argumentere, redegjøre, drøfte (/skriving/argumentere-redegjore-drofte)
Argumentasjon er det som driver teksten din framover. Hva er det du vil si? Hva er hovedpoenget, og hvordan vil du underbygge dette? Å argumentere i en tekst betyr å gjøre det klart *hva* det er du hevder i teksten og *hva du bygger på*. Du skal med andre ord begrunne dine påstander. Filmen "Saying what you mean" er et eksempel på hvordan dette kan gjøres.
[Saying what you mean](https://www.youtube-nocookie.com/embed/OWeAPxlxGnE)
## Argumentasjon: enkelt sagt [#argumentasjon-enkelt-sagt]
En enkel, men brukbar definisjon av argumentasjon er **påstand + begrunnelse**. Det vil si et utsagn om hvordan noe er (påstand) og hvorfor det er slik (begrunnelse). Denne definisjonen av argumentasjon vil ofte være tilstrekkelig for å kunne argumentere i en oppgave. For å gjøre poenget tydelig, kan du gjerne gi et eksempel på det du nettopp har skrevet. En mer avansert argumentasjonsmodell finnes nederst på siden.
## Redegjør og drøft [#redegjør-og-drøft]
Mange oppgaver på lavere grad følger formelen «redegjør og drøft». I en redegjør og drøft-oppgave vil argumentasjonen typisk dreie seg om å **sammenligne, bruke** og/eller **vurdere** ulike tilnærminger til et fenomen (for eksempel ulike teorier) mot hverandre. I første del av oppgaven skal du redegjøre for noe du har lest, mens i andre del skal du drøfte (diskutere) det du har redegjort for. Det kan for eksempel dreie seg å redegjøre for et teoretisk begrep som deretter skal drøftes i lys av et praktisk fenomen, eller det kan være to ulike teorier/begreper som drøftes mot hverandre. Se [typiske fraser for argumentasjon og drøfting](/skriving/frasebank#argumentere-og-dr%C3%B8fte).
Men hva betyr det å redegjøre, og hva er egentlig drøfting?
### Forklar med egne ord [#forklar-med-egne-ord]
Å redegjøre betyr å beskrive eller presentere et stoff. Når du redegjør, skal du ikke ta stilling til innholdet, for eksempel si om det er bra eller dårlig, uttrykke dine egne meninger eller stille (for mange) spørsmål ved det du beskriver.
### Redegjørelse [#redegjørelse]
I en redegjørelse skal du sammenfatte og gjengi et innhold uten å ta stilling til det. Når du redegjør for teori skal du presentere en annen tenkers ideer på en mest mulig redelig måte. Testen på en god redegjørelse er at den skal kunne godkjennes av opphavspersonen. En nøytral beskrivelse gir deg et mye bedre ståsted for (eventuell) kritikk enn en presentasjon som er negativt vinklet.
Teksten blir mest ryddig dersom du setter nytt avsnitt før du begynner å drøfte – eller diskutere – det du har redegjort for, men her kan du bruke skjønn.
[idea] **Tips**
Bruk ditt eget språk
Gjengi materialet med egne ord; gå deretter tilbake til kilden for å sjekke gjengivelsen. Da får du mye bedre flyt enn hvis du kopierer kildens språk for å bearbeide det.
I en studentoppgave er et viktig formål å vise at du har lært og forstått stoffet. Det kan du bare gjøre når du presenterer hovedpoengene med dine egne ord. Det er derfor mye viktigere at det du skriver er forståelig og klart enn at du bruker avanserte ord og uttrykk fra litteraturen.
Husk at når du redegjør for et stoff, skal framstillingen kunne aksepteres av andre lesere, også av de som ikke har samme syn som deg. Redegjørelsen skal med andre ord være balansert, dekkende og ikke være preget av dine egne synspunkter. Les mer om å [lese og skrive sammendrag](/lesing/mens-du-leser).
### Drøfting: se etter en forskjell [#drøfting-se-etter-en-forskjell]
I drøftingen (eller diskusjonen) er det derimot ønskelig at du utvikler egne synspunkter, og at drøftingen drives fram gjennom argumentasjon. Materialet til drøftingen finner du i din egen redegjørelse. En interessant drøfting kan oppstå når du setter ulike påstander opp mot hverandre. Husk at påstandene bør være rimelige.
For å kunne drøfte, må du vite hva det er du drøfter. Da kan det være lurt å ta utgangspunkt i en **forskjell** eller **spenning** i stoffet du har redegjort for. Ofte er oppgaven lagt opp til at du skal drøfte ulike tilnærminger til samme fenomen, for eksempel to ulike teorier. Det er sjelden interessant å se etter likheter - det interessante oppstår når du utforsker en eller annen forskjell eller spenning. Bruk av eksempler kan være til god hjelp.
[idea] **Tips**
Tre tips til en god drøfting- **Ikke still en masse spørsmål**
Husk at dersom du stiller et spørsmål i en akademisk tekst, forventer leseren at du skal svare på det. Det å stille «undrende» spørsmål, er ikke det samme som å drøfte. Mange spørsmål etter hverandre er dessuten utmattende å lese.
- **Gå systematisk til verks**
Skriv helst bare om ett tema per avsnitt, og gjør deg ferdig med ett poeng før du går videre til noe annet. Ikke redegjør og drøft i samme setning. Tenk også på at det du skriver, skal være forståelig for andre.
- **Relevant konklusjon**
Oppsummer eller konkluder med essensen av det du har skrevet. Ikke skriv en intetsigende konklusjon som kunne stått i enhver besvarelse.
I noen fag er det vanlig å redegjøre først og deretter drøfte. I andre fag er det ønskelig å drøfte underveis. Begge deler kan gi gode tekster. Det viktige er at du vet hva du gjør, når du gjør det, og ikke «sklir» fra det ene til det andre, for eksempel ved å gjengi en idé fra litteraturen og samtidig si at du er uenig, eksempelvis «Teoretiker NN hevder at P, noe jeg syns er dumt».
[exercise] **Oppgave**
Let etter argumentasjon og drøfting i pensumtekster. Se hvordan skriveren bygger opp resonnementer ved hjelp av påstander og begrunnelse, og ved å sette ting opp mot hverandre (ofte kalt ulike *posisjoner*).
## Argumentasjonens struktur: Resonnement [#argumentasjonens-struktur-resonnement]
Argumentasjon utgjør et resonnement som består av
1. Et synspunkt, en påstand, noe du argumenterer *for*
2. Et argument, noe du argumenterer *med*
3. Et utsagn som *knytter sammen* synspunktet og argumentet
Utsagnet som binder sammen synspunkt og argument gjør at leseren din kan forstå hvorfor argumentet fungerer. Stephen Toulmins modell deler argumentasjonen i seks:
### Hovedpåstand [#1-hovedpåstand]
I en hovedpåstand setter du fram en foreløpig konklusjon på problemstillingen din, det du tror du vil komme fram til. Påstanden kan foregripes i formulering av problemstilling, i hypoteser, i innledningen eller i delkonklusjoner. Endelig hovedpåstand er det du konkluderer, og gjerne avslutter oppgaven din med.
Hva er hovedpåstanden din?
### Argument(er) [#2-argumenter]
Argument(er) kan være basert på empirisk **dokumentasjon**, henvisninger til faglige autoriteter eller andre kilder (som historiske kilder, forsøk, intervjuer, spørreundersøkelser, statistikk, bilder, kart). Argumentene utgjør **belegg** for påstanden.
Hva er argumentene i teksten din? Hvordan underbygger du synspunktet ditt? Hva er det du argumenterer *med*?
### Undersøkelsesmetoder [#3-undersøkelsesmetoder]
Undersøkelsesmetoder er analytiske metoder og grep som er hensiktsmessige å bruke på et saksfelt. Pass på at det er sammenheng mellom valg av teori, metode og empiri.
Hvilken undersøkelsemetode vil du bruke for å utforske problemstillingen og påstandene dine? Hvilket teoretisk perspektiv vil du bruke i din oppgave?
### Innvendinger [#4-innvendinger]
En innvending er en kritisk vurdering av undersøkelsesmetoden du har valgt. Her peker du på undersøkelsesmetodens begrensninger, og eventuelle svakheter ved metoden. Pek på forbehold og usikkerhetsmomenter som knytter seg til metoden og praktisk bruk av den.
Hvilke svakheter ser du ved denne metoden? På hvilken måte kan den være problematisk å bruke?
### Ryggdekning [#5-ryggdekning]
Ryggdekning er det som støtter undersøkelsesmetoden du tar i bruk. Dette kan du finne i andre vitenskapelige undersøkelser som har brukt samme metode, i faglige autoriteters utsagn eller annet som legitimerer metoden.
Hva støtter undersøkelsesmetoden din? Hva gjør at du velger å bruke den, til tross for begrensningene du har pekt på?
### Styrkemarkører [#6styrkemarkører]
Styrkemarkører brukes til å uttrykke graden av sikkerhet du fremsetter en påstand med. Her kan du ta forbehold, og påpeke betingelser med betydning for påstandens styrke.
I hvilken grad er påstanden din sikker, sannsynlig eller mulig?
[exercise] **Oppgave**
Analyser din egen tekstStill spørsmål til teksten din:1) Hva er din hovedpåstand?
2) Hva er argumentene dine, og hvordan vil du dokumentere påstanden?
3) Hvilke undersøkelsemetoder vil du bruke?
4) Hvilke innvendinger mot undersøkelsesmetoden ser du?
5) Hvilken ryggdekning har metoden?
6) I hvilken grad er påstanden din sikker, sannsynlig eller mulig?
# CARS-modellen for introduksjoner (/skriving/cars-modellen)
CARS-modellen (*create a research space*), skissert av lingvisten John Swales (1990), er en mye brukt modell for å skrive introduksjon. Denne modellen har tre elementer:
## Etabler betydningen av et tema og se det i sammenheng med tidligere forskning på feltet [#1-etabler-betydningen-av-et-tema-og-se-det-i-sammenheng-med-tidligere-forskning-på-feltet]
Her kan du sette temaet ditt inn i en større sammenheng og vise at emnet er del av et levende forskningsfelt.
## Identifiser en nisje, et kunnskapshull, og/eller vis at ditt perspektiv er relevant, og presiser hvorfor det er behov for å undersøke temaet videre [#2-identifiser-en-nisje-et-kunnskapshull-ogeller-vis-at-ditt-perspektiv-er-relevant-og-presiser-hvorfor-det-er-behov-for-å-undersøke-temaet-videre]
Som student er det ikke forventet at du skal undersøke noe helt nytt, men du har likevel din egen inngang til tema basert på for eksempel prasiserfaringer eller faglig interesse som du kan bidra med.
## Innta kunnskapshullet og vis hva du ønsker å gjøre, hvordan du ønsker å gjøre det og hva du håper å finne ut [#3-innta-kunnskapshullet-og-vis-hva-du-ønsker-å-gjøre-hvordan-du-ønsker-å-gjøre-det-og-hva-du-håper-å-finne-ut]
Her kan du beskrive oppgavens formål og hvordan du vil gå fram, presentere forskningsspørsmål, indikere funn og konklusjon og skissere oppgavens struktur.
# Formelle krav til oppsett (/skriving/formelle-krav-til-oppsett)
Oppsettet av oppgaver ved universitet og høgskole følger bestemte formelle krav. Her finner du en generell beskrivelse, men ulike studiesteder og -programmer kan ha mer spesifikke krav til omfang, referansestil, forside og så videre. Sjekk emnesidene for faget ditt.
Felles for alle akademiske oppgaver er at det stilles strenge krav til sitering, referanselister og etisk bruk av kilder. En generell beskrivelse av innholdet i en større oppgave finner du under «[oppbygning av en oppgave](/skriving/oppbygning-av-en-oppgave)».
## Forside [#forside]
Mange institutter og avdelinger har en egen forsidemal som kan fylles ut.
[example] **Eksempel**
Forsiden inneholder vanligvis:Tittel, eventuelt undertittel (for master- og bacheloroppgaver)
Ditt navn eller studentnummer
Oppgavetype
Institusjonstilknytning (universitet/høgskole, fakultet, institutt, emne)
Studiesemester eller årstall
Her kan du laste ned logo til bruk på forside fra [UiB](https://manual.uib.no/profilmanual/) og [forside fra UiO](https://www.uio.no/om/designmanual/profilen-i-bruk/publikasjoner-og-brosjyrer/doktorgrader.html#toc1). For HVL gjelder [denne nettsiden.](https://www.hvl.no/student/eksamen/heimeeksamen-og-oppgaveskriving/)
## Maler [#maler]
Bruk av maler (eng. *templates*) i Word gjør det enklere å få et fint oppsett og kunne redigere raskt og effektivt. Malene har ferdige oppsett for innholdsfortegnelse, tekstformatering, overskrifter, kapittelnummerering, innrykk med mer. Se [hjelpesider fra Microsoft her.](https://support.office.com/nb-no/article/bruke-stiler-f8b96097-4d25-4fac-8200-6139c8093109)
[warning] **Vær obs**
Når du har valgt en mal, er det viktig å bruke denne til **all** formatering av overskrifter, innrykk, sitater, fotnoter, figurer og så videre. Det betyr at dersom du vil gjøre endringer i for eksempel skriftstørrelse, må du endre selve malen.
Marker området med den nye formateringen, og høyreklikk nivået du vil endre (normal, overskrifter mv) i Word-menyen:
[idea] **Tips**
Dersom du limer inn tekst fra andre dokumenter eller plattformer, er det best å velge "lim inn som ren tekst" for å unngå å få med uønsket formatering. Hvis du har fått problemer med layout og formatering, kan du klikke på ikonet for «vis usynlige», som ser slik ut: **¶**. Da vil du kunne oppdage usynlige funksjoner som mellomrom, linjeskift, sideskift og så videre.
## Innholdsfortegnelse [#innholdsfortegnelse]
Når du arbeider med oppgaven i malen, vil innholdsfortegnelsen oppdateres med riktige sidetall, overskrifter, punktlister, figurer mv. Høyreklikk på innholdsfortegnelsen for å oppdatere, eller bruk meny. Se også [Microsofts hjelpesider om redigering av innholdsfortegnelse](https://support.office.com/en-us/article/format-or-customize-a-table-of-contents-9d85eb9c-0b55-4795-8abb-a49885b3a58d).
*Eksempel på innholdsfortegnelse*
## Overskrifter [#overskrifter]
Velg mellom nummererte og unummererte overskrifter. Antall overskriftsnivåer tilpasses oppgavens lengde. I en lang oppgave (master- og PhD-avhandling) vil tre nivåer ofte være tilstrekkelig (eksempel: 1.1.1.), mens fire regnes som maksimalt (eksempel: 1.1.1.1.).
Se etter dette symbolet i skriveprogrammets menyer, og velg en stil.
[Lister i Word](https://www.youtube-nocookie.com/embed/aYdGlx8bFLI)
Se også [hjelpesider for Office](https://support.office.com/en-gb/article/number-your-headings-ce24e028-4cb4-4d4a-bf25-fb2c61fc6585).
Hvert nytt kapittel i en større oppgave starter på en ny side. Du setter inn sideskift fra meny, eller med PC-tastene Ctrl + Enter.
## Brødtekst, marger og skriftstørrelse [#brødtekst-marger-og-skriftstørrelse]
Brødteksten er den teksten som kalles "normal" i tekstbehandlingsprogrammet. Vær forsiktig med bruk av utheving, kursivering, understreking mv.
Punktstørrelse: Det mest vanlige er 11 i en moderne font som Calibri eller 12 i en tradisjonell font som Times New Roman.
Linjeavstand er vanligvis halvannen (1,5)
Venstrejustert tekst med flytende høyremarg (ikke blokkjustert) gir best leselighet.
Topp- og bunnmarg skal være minst 2,5 cm.
I tabeller, figurer, fotnoter og referanseliste kan du bruke mindre punktstørrelse og enkel linjeavstand så lenge hensynet til lesbarhet er godt ivaretatt.
Det skal aldri være mer enn ett mellomrom etter hvert ord eller tegn. Hvis du trenger større mellomrom (innrykk), bruk tabulatortasten.
## Sidetall (paginering) [#sidetall-paginering]
Sidetall settes som regel nederst på siden. I lengre oppgaver kan forord og sammendrag markeres med romertall (i, ii, iii osv.), mens normal paginering (1, 2, 3 osv.) starter med innledningen. Dersom oppgaven skal trykkes, kan det være nødvendig å legge inn blanke sider for å få sidetallene på riktig plass. Les mer om bruk av sidetall på [Microsofts hjelpesider for Office](https://support.office.com/en-us/article/add-different-page-numbers-or-number-formats-to-different-sections-bb4da2bd-1597-4b0c-9e91-620615ed8c05).
## Avsnitt [#avsnitt]
Avsnitt markeres enten med ekstra linjeskift *eller* innrykk. Det første er vanligst (og ordnes automatisk med Word). Merk at enkelt linjeskift ikke er tilstrekkelig for å markere avsnitt.
## Sitater [#sitater]
Kortere sitater i teksten markeres med anførselstegn og kildehenvisning, men *ikke* kursiv. Unntaket er utsagn fra informanter (intervjudata), som ofte kursiveres. Lengre sitater (mer enn 3 linjer eller 40 ord, avhengig av referansestil) rykkes inn med tabulator eller ved hjelp av Word-malen. Når sitatet er rykket inn, skal det verken ha anførselstegn eller kursiv.
Det kan være nødvendig å redigere Word-malen for å fjerne unødvendig kursivering. Endre teksten slik du vil ha den, marker en del av teksten og høyreklikk på stilen du vil endre. Velg "Update Normal to Match Selection", eller tilsvarende på norsk.
Les mer om sitering under «[hvordan referere](/kjeldebruk/#hvordan-refererer-du)».
## Figurer og tabeller [#figurer-og-tabeller]
Dersom du bruker figurer og/eller tabeller i teksten, må disse kommenteres og forklares i teksten. De skal nummereres slik at henvisninger blir entydige. I lengre oppgaver nummereres de etter kapittel, eksempelvis slik at den første figuren i kapittel seks kalles Figur 6.1, og oppgis i en egen liste som kan genereres av tekstbehandlingsprogrammet. Figur- eller tabellteksten skal gi en kortfattet beskrivelse av hva figuren eller tabellen viser, og være informativ nok til at den utgjør en forståelig enhet.
Vær oppmerksom på opphavsrettslige forhold ved reproduksjon av andres bilder. Slik bruk er som regel ikke omfattet av sitatretten.
## Noter [#noter]
I enkelte fagtradisjoner kan du velge å bruke fotnoter eller sluttnoter til opplysninger som ikke hører hjemme i den løpende teksten. Vær konsekvent i bruken av noter, og prøv å begrense omfanget.
## Vedlegg [#vedlegg]
En del materiale kan legges som vedlegg, for eksempel intervjuguide, samtykkeskjema, tabeller og andre data. Vedleggene ligger til slutt i oppgaven (etter referanselista) og inngår ikke i antall sider.
## Referanseliste [#referanseliste]
Alle kildene som er brukt, skal vanligvis oppgis i samme referanseliste og ordnes alfabetisk. Hvis det er flere innførsler med samme forfatter, og du bruker en forfatter-årstall-stil (som APA eller Harvard), ordnes de kronologisk i stigende rekkefølge (eldste først). Referanser med samme årstall markeres da med a, b, c osv. I de aller fleste fag ligger alle typer kilde i samme referanseliste, men det kan være aktuelt å skille mellom primær- og sekundærkilder i enkelte historiske emner.
[idea] **Tips**
Referanser kan enkelt kopieres fra Oria, Google Scholar, tidsskriftets hjemmeside o.l. Pass på å sjekke at referansene er fullstendige og at eventuell kursiv følger med. Se etter anførselstegn:
Knapp for Google Scholar siteringsfunksjon.
## Flere ressurser [#flere-ressurser]
**Tekstbehandling:** Hjelpesider for bruk av [stiler i Word](https://support.office.com/nb-no/article/bruke-stiler-f8b96097-4d25-4fac-8200-6139c8093109), generelt om [Word for Windows](https://support.office.com/nb-no/word), [Word for Mac,](https://support.office.com/nb-no/article/hjelp-for-word-2016-for-mac-c3292414-89c0-46e5-82a7-d55a1720f3bd?wt.mc_id=otc_word) [LaTeX](https://www.latex-project.org/help/).
**Referansehåndteringsverktøy:** Endnote ([UiO](https://www.ub.uio.no/skrive-publisere/referere/endnote/), [HVL](https://www.hvl.no/bibliotek/skrive-og-referere/endnote/)), Zotero ([UiO](https://www.ub.uio.no/skrive-publisere/referere/zotero/), [HVL](https://www.hvl.no/bibliotek/skrive-og-referere/zotero/))
[**Purdue OWL** ](https://owl.english.purdue.edu/)(Online Writing Lab) er et anerkjent nettsted som gir svar på en lang rekke spørsmål om akademisk skriving på engelsk.
For **tegnsetting** på norsk, se [Korrekturavdelingen.no ](http://www.korrekturavdelingen.no/)
# Akademisk frasebank (/skriving/frasebank)
Her finner du eksempler på setninger, uttrykk og vendinger som er ofte brukt i akademiske tekster. Frasene er delt inn i temaer som kan være til hjelp når du skal strukturere en tekst. De er faguavhengige og nøytrale, og kan brukes uten henvisning til frasebanken. Som oftest må de tilpasses tekstens formål og din egen skrivestil.
Denne frasebanken er dynamisk. Vi tar gjerne imot innspill til hvordan den kan bli bedre!
For phrases in English, we recommend the Academic Phrasebank from the University of Manchester: [https://www.phrasebank.manchester.ac.uk/](https://www.phrasebank.manchester.ac.uk/)
[idea] **Tips**
Bruk gjerne ordbøker både for rettskriving, grammatikk og riktig bruk av ord. [Ordbokene.no](https://ordbokene.no/) er en kvalitetssikret og åpent tilgjengelig ordbok. Dersom du skriver nynorsk, kan administrativ ordliste fra Språkrådet være et godt supplement: [sprakradet.no/administrativordliste](https://www.sprakradet.no/sprakhjelp/Skriverad/Nynorskhjelp/administrativ-ordliste/#B)
## Vise til tidligere studier uten å ta stilling [#vise-til-tidligere-studier-uten-å-ta-stilling]
Disse frasene kan du bruke når du skal presentere andres ideer eller forskning på en nøytral måte:
* En vanlig/gjengs/utbredt oppfatning er ...
* Ifølge nyere/enkelte/en rekke studier ... \[referanse til studiene]
* Noen/mange (forskere/fagpersoner) har vært opptatt av / legger vekt på at ... \[referanse til studiene]
* Et (relativt) vanlig synspunkt er ...
* Diskusjonen dreier seg om ...
* Hovedfunnene her er ...
## Vise til tidligere studier og støtte seg på disse [#vise-til-tidligere-studier-og-støtte-seg-på-disse]
Disse frasene kan brukes til å introdusere ideer som du er enig i og bygger videre på:
* Som Hansen (2020) har påvist/vist/dokumentert/påpeker/belyser ...
* Med tilslutning til Hansen (2020) kan det hevdes at ...
* Jeg vil legge Gundersens definisjon til grunn når jeg skal diskutere X
* Her støtter jeg meg på / tar jeg utgangspunkt i ...
* Gundersens skille mellom X og Y kan brukes til å forklare ...
* Et viktig utgangspunkt for denne undersøkelsen er \[teori X], som ...
## Stille seg kritisk til tidligere studier og teorier [#stille-seg-kritisk-til-tidligere-studier-og-teorier]
Disse frasene kan du bruke når du skal vise svakheter eller begrensninger ved en teori, forklaring etc., og dermed underbygge relevansen av ditt eget prosjekt:
* De fleste studiene av X har (kun) fokusert på ...
* En begrensning/mulig svakhet ved en slik tilnærming, er at ...
* Denne tilnærmingen kan være mangelfull i den grad/dersom/i tilfeller der ...
* Tidligere forskning/studier har vært begrenset til / ikke tatt hensyn til ...
* \[Forskning X] er imidlertid lite spesifikk når det gjelder ...
* \*Feltet ditt\* er et relativt nytt forskningsfelt, og har derfor ingen/lite ...
* Tidligere studier har hatt en tendens til å fokusere på X heller enn Y
* Tidligere studier er ufullstendige når det gjelder ...
* Den eksisterende forskningen forklarer ikke hvordan/hvorfor ...
* Det har ikke vært mulig å replikere/generalisere disse resultatene, fordi ...
* Resultatene er basert på data fra (f.eks. 1990), og det er usikkert om det ville sett likt ut i dag
* Dette er et kontroversielt tema, og forskere har ikke blitt enige om ...
* Gundersen anerkjenner ikke / overser at / tar ikke høyde for / tar ikke hensyn til ...
* En svakhet ved studien er/ser ut til å være ...
* Studien forklarer ikke hvordan X skiller seg fra Y ...
* En (viktig/betydelig) svakhet/problem/mangel ved teorien/metoden/forklaringen/argumentet er ...
* Teorien forklarer ikke hvordan / tar ikke høyde for ...
* En mulig kritikk av \[teorien] er at ...
* Et spørsmål man må/kan stille, er ...
* Gundersens argument baserer seg i for stor grad på ...
* En begrensning ved denne forklaringen er ...
Disse frasene kan du bruke for å komme med konstruktive forslag til endring, og dermed underbygge ditt eget perspektiv:
* Studien kunne vært mer interessant/relevant dersom ...
* Dersom studien hadde fokusert på ... kunne man ...
* Undersøkelsen kunne med fordel ...
* Spørsmålet bør heller være ...
## Definere begreper [#definere-begreper]
Disse frasene kan du bruke når du skal definere et begrep:
* \*Begrepet\* defineres (ofte/vanligvis/gjerne) som ...
* En vanlig definisjon av \*begrepet\* er ...
* Mange har definert \*begrepet\* som ...
* Definisjonen jeg anvender her, er ...
* Gundersen (2002) definerer \*begrepet\* som ...
* Med begrepet \*begrepet\* mener jeg her ...
## Skrive introduksjon [#skrive-introduksjon]
Disse frasene kan du bruke når du skriver en *introduksjon*:
1. Etabler betydning av tema:
* Forskning har vist at \[dette temaet] er av stor betydning/spiller en kritisk rolle/har gjort seg gjeldende/er en vesentlig faktor …
* \[Dette temaet] er et klassisk problem/er et viktig aspekt av/er et stadig viktigere tema/er fundamentalt for å forstå/har betydning for flere
* Nyere utvikling innen/oppmerksomhet rundt/interesse for \[dette temaet]
2. Identifiser en nisje, et kunnskapshull:
* Et sentralt aksept av \[dette temaet] som har fått lite oppmerksomhet er…
* Det er lite enighet om …
* Det er omstridt hvorvidt …
* Det har blitt stilt spørsmål rundt …
* Det har hittil ikke vært noen studier som har sett på …
* Forskningen har i mindre grad dreid seg om …
* De fleste studiene har tatt for seg …
* Det har vært lite oppmerksomhet rundt …
* Litteratursøk på \[temaet] har avdekket lite forskning på …
* Få studier har undersøkt \[temaet] systematisk/fra denne vinkelen/med dette i tanke
* Betydningen av \[temaet] har blitt lite undersøkt
3. Tre inn i kunnskapshullet og vis hvordan du vil bidra:
* I denne oppgaven vil jeg forsøke å vise at …
* Målet med denne oppgaven er å undersøke hvordan …
* Formålet med denne oppgaven er å bidra med ny innsikt rundt …
Se også [Formulere problemstilling forskningsspørsmål](/skriving/frasebank#formulere-problemstillingforskningsspørsmål).
## Formulere problemstilling/forskningsspørsmål [#formulere-problemstillingforskningsspørsmål]
Disse frasene kan du bruke til å formulere ett eller flere spørsmål som teksten din er et svar på:
* Med utgangspunkt i X, vil denne oppgaven ta for seg følgende spørsmål: "Hvordan/På hvilken måte ... ?"
* For å undersøke \[dette], vil det sentrale spørsmålet være / vil det være sentralt å få vite hvordan ...
* Spørsmålet som skal besvares/belyses i det følgende, er om det finnes/er/kan være ...
* Jeg vil derfor ta for meg følgende spørsmål: ...
* Oppgavens problemformulering er som følger: ...
* Hovedspørsmålet er ...
* For å belyse problemstillingen, skal jeg ta for meg tre forskningsspørsmål: A, B og C.
## Beskrive metode og metodevalg [#beskrive-metode-og-metodevalg]
Disse frasene kan du bruke når du skal beskrive tidligere brukte metoder:
* Det fins flere metoder for måling av X, som \*metode\*, \*metode\* og \*metode\*
* Mange har brukt \*metoden\* for å måle/undersøke/studere ...
* En mye brukt metode for å undersøke ... er \*metoden\*.
* \*Metoden\* er den vanligste/mest brukte metoden for å undersøke ...
Disse frasene kan du bruke for å begrunne ditt valg av metode:
* En egnet måte å undersøke dette på er \*metoden\*
* For å kunne undersøke X, vil det være hensiktsmessig å bruke \*metoden\*
* Fordeler ved \*metoden\* er ...
* På grunn av X og Y kan \*metoden\* være en egnet tilnærming
Disse frasene kan du bruke for å vise svakheter ved metoden:
* En forutsetning for å kunne bruke \*metoden\* er ...
* Begrensinger/svakheter/problemer/ulemper ved bruk av \*metoden\* kan være ...
* \*Metoden\* gir ikke pålitelige resultater når det gjelder ...
## Sammenligne [#sammenligne]
Disse frasene kan du bruke når du skal introdusere *ulikheter*:
* X skiller seg fra Y på flere måter ...
* X er nært beslektet med Y, bortsett fra ...
* X har mange likhetstrekk med Y, men skiller seg ut ved ...
* Gundersen har funnet/påpekt/identifisert viktige forskjeller mellom X og Y ...
* I motsetning til tidligere studier fant vi ingen bevis på at X er tilfelle
* Gundersen fant store forskjeller i forekomsten av X hos ...
* Der X handler om Xi, handler Y om Yi
* Denne tolkningen skiller seg fra/står i kontrast til Gundersen og Hansens tolkning. De argumenterer for at ...
Disse frasene kan du bruke når du skal introdusere *likheter*:
* Det er en rekke likhetstrekk mellom X og Y. For det første ... For det andre ...
* X og Y deler flere egenskaper, som ...
* Effektene av X ligner effektene av Y, nemlig ...
* Denne definisjonen ligner Gundersen (2022), som går ut på at ...
* Disse resultatene kan sammenlignes med ...
* Tilnærmingen i denne undersøkelsen ligner andre studier av X
* Studier har sammenlignet X hos norske og amerikanske studenter, og funnet sentrale likheter
Disse frasene kan du bruke for å indikere *ulikhet* over to setninger:
I demokratiske samfunn har innbyggerne politisk innflytelse.
* Dette står i kontrast til ...
* Dette står i motsetning til ...
* Slik skiller demokrati seg fra ...
... styreformen i et diktatur, der den politiske innflytelsen er begrenset.
Disse frasene kan du bruke for å indikere *likheter* over to setninger:
Innbyggerne i Norge velger representanter til Stortinget.
* På samme måte
* Likeledes
* På lignende vis
... velger amerikanere representanter til senatet og kongressen.
## Gi eksempler [#gi-eksempler]
Disse frasene kan du bruke når du skal gi eksempler på noe:
* For eksempel gjennomførte Hansen og Gundersen et eksperiment der de ...
* Et annet eksempel på hva som menes med X, er ...
* Et eksempel på dette er Gundersens studie av ...
* Dette er demonstrert i studien ...
* X viser godt hva som menes med Y, nemlig ...
* Dette kan illustreres ved å se til ...
* Et lignende tilfelle i England viser at ...
Et ...
* velkjent
* mye brukt
* sentralt
* godt
* klassisk
* nyttig
* viktig
* illustrerende
eksempel på X er ...
Disse frasene kan du bruke når du skal bruke et eksempel for å støtte et argument:
* Dette (eksempelet) viser/illustrerer at ...
* Som dette eksemplet viser, er det viktig å ...
* Dette eksemplet viser behovet for ...
* Dette eksempelet viser hvordan ...
* Eksemplet som er lagt frem her, bygger opp under antakelsen/ideen/påstanden om at ...
## Argumentere og drøfte [#argumentere-og-drøfte]
Disse frasene kan du bruke når du vil synliggjøre din egen argumentasjon for leseren:
* Min hovedpåstand er at ...
* Hovedpåstanden i besvarelsen er ...
* Påstanden/ideen jeg skal argumentere for, er ...
* Poenget jeg ønsker å synliggjøre, er ...
* Besvarelsen tar utgangspunkt i tre sentrale påstander. Disse er ...
* Jeg vil undersøke/underbygge påstanden ved å ...
* Jeg vil argumentere for X ved å vise til ...
* Jeg vil diskutere noen vanlige innvendinger mot dette argumentet ...
* Dette kan påstås/hevdes med sikkerhet fordi ...
* Nå har jeg tatt for meg tre argumenter for X. I kommende avsnitt vil jeg fokusere på innvendinger mot disse argumentene.
* Som jeg argumenterer/har argumentert for ...
Disse frasene kan du bruke når du vil stille spørsmål ved en idé eller påstand:
* Diskusjonen har tatt opp X og Y. Et spørsmål man kan stille seg, er ...
* Selv om ... kan det likevel hevdes/framholdes at ...
* Problemet med denne framstillingen av X, er ...
* En mulig kritikk av X er ...
* Selv om det kan være gode grunner for å hevde X, kan man spørre om ...
* Det er likevel ikke godtgjort at ...
* I lys av X, kan man spørre seg om ...
* Er det rimelig å anta at ... eller kan det også ...?
* En annen, mulig forklaring kan være ...
* I motsetning til X, ser det ut til at ...
Disse frasene kan du bruke til å belyse et fenomen eller en idé fra alternative eller nye perspektiver:
* En vel så interessant vinkling kan være ...
* Man kan også spørre seg om X ikke like gjerne ...
* I et slikt perspektiv, blir det (også) tydelig at ...
* For å studere/forstå/belyse X, vil det være interessant å se på ...
* I lys av x, kan det se ut til at ...
* Dersom x er tilfelle, vil det også kunne ...
* En nærliggende forklaring er ...
* En alternativ tolkning ...
## Konkludere en argumentasjonsrekke [#konkludere-en-argumentasjonsrekke]
Disse frasene kan du bruke når du skal konkludere i et avsnitt:
* Dette viser at ...
* Resultatet av det som så langt er påvist/fremlagt, er at ...
* På grunnlag av X kan det hevdes at ...
* Derfor/altså er det gode/tilstrekkelige grunner til å hevde ...
* Til slutt / samlet sett kan det sies at ...
* Et avsluttende poeng er at ...
* Poenget med dette er å vise ...
## Skape flyt i teksten [#skape-flyt-i-teksten]
Disse frasene kan du bruke for å veilede leseren gjennom teksten og gjøre argumentasjonen lettere å følge:
* Som (tidligere) nevnt ...
* Som jeg tidligere har understreket ...
* Med utgangspunkt i \[spørsmålet], vil jeg se på ...
* For å belyse \[spørsmålet], vil det være nødvendig å se på / ta for seg ...
* I neste avsnitt beskrives/tar jeg for meg ...
* I det følgende / Videre vil jeg argumentere for ...
* ... etter diskusjonen av X vil jeg ta for meg Y
* Jeg retter nå oppmerksomheten mot ...
* I lys av X, vil jeg nå diskutere Y.
* Før vi fortsetter med X, er det viktig å understreke at Y.
* Så langt har jeg fokusert på X. Videre vil jeg ...
* Før jeg forklarer teori A, vil jeg ...
* Med en definisjon av X, kan vi nå se på ...
* Slik jeg har vist er X, Y og Z. Jeg/oppgaven går nå over til en diskusjon av ...
* På bakgrunn av X, har vi sett at ...
* Kapittelet har tatt for seg ... Neste kapittel vil rette seg mot å diskutere ...
* I det følgende vil jeg utdype denne diskusjonen ved å ...
## Beskrive et tallmateriale [#beskrive-et-tallmateriale]
Fraser for å *beskrive* trender i tallmateriale:
Grafen viser at det har vært en ...
Figuren viser hvordan det har vært en/et ...
Fra tabellen ser vi at det har vært en/et ...
* svak
* sterk
* bratt
* gradvis
* stadig
* merkbar
* oppgang
* nedgang
* økning
* løft
* fall
i antall skilsmisser i Norge siden 1980.
Disse frasene kan du bruke når du skal *understreke* tendenser i tallmateriale:
* Det sentrale
* Det som utmerker seg
* Det påfallende
* Det interessante
* Det som er verdt å merke seg
... i tabellen
... grafen
... figuren
er veksten ...
(den raske, stabile, svake) oppgangen/veksten i ...
... er variasjonen i ...
er (den raske/stabile/svake) nedgangen/fallet i ...
er forskjellen mellom ...
Disse frasene kan du bruke når du skal beskrive konkrete resultater i tallmateriale:
* mer enn
* litt over
* rett over
* størstedelen
* rundt
* nesten
* så mange som
* omtrent
* færre enn
* rett under
* godt under
* halvparten
* en tredjedel
* 30% 50% 80%
... av informantene
… av intervjuobjektene
… av deltakerne
… av utvalget
* oppga at ...
* sa seg enige i ...
* rapporterte om ...
## Drøfte funn og resultater [#drøfte-funn-og-resultater]
Disse frasene kan du bruke når du skal beskrive resultater som *stemmer* med tidligere studier:
* Studien bekrefter at X er assosiert med ...
* Dette resultatet støttes av ...
* Funnet stemmer overens med Gundersens studie fra 2003, som ...
* Sammenlignet med tidligere studier bekrefter resultatene at ...
* Dette stemmer også med tidligere observasjoner som viser at ...
* Det er likheter mellom disse funnene/observasjonene/resultatene og det som kommer frem i ...
* Observasjonene underbygges av ...
Disse frasene kan du bruke når du skal beskrive resultater som *bryter* med tidligere studier:
* I motsetning til tidligere studier viser våre resultater at ...
* Disse funnene viser det motsatte av tidligere studier, nemlig ...
* Der tidligere studier har vist X, peker disse funnene/resultatene mot ...
* Hansen viste i 2003 at ...
* Dette skiller seg fra denne studien ved å ...
* Tidligere har det blitt hevdet at ...
* Dette viser seg å ikke stemme, fordi ...
* Sammenlignet med tidligere forskning ...
* Et annet syn på...
## Nyansere, ta forbehold, vise til usikkerhet rundt resultater [#nyansere-ta-forbehold-vise-til-usikkerhet-rundt-resultater]
Disse frasene kan du bruke når du skal formidle at det kan være flere årsaker til at noe skjer:
* B kan være et resultat av A.
* B er trolig en følge av A.
* Det er sannsynlig at A leder/fører til B.
* Det er grunn til å tro at B skyldes A.
* En sannsynlig/mulig forklaring er/kan være ...
* En forklaring som ikke kan utelukkes, er ...
* Forekomsten av A kan tilskrives B
* Det er flere mulige forklaringer/årsaker ...
* Årsaken til at resultatene spriker, kan være ...
* En mulig forklaring på variasjonen i resultatene er ...
* En mulig/rimelig tolkning kan være ...
## Avslutning eller konklusjon [#avslutning-eller-konklusjon]
Disse frasene kan du bruke for å avslutte med en *oppsummering*:
* Analysen/undersøkelsen av ... har gitt et innblikk i ...
* Hovedargumenter i analysen har vært at ...
* Ett av de sentrale resultatene i denne undersøkelsen er at ...
Disse frasene kan du bruke for å *konkludere*:
* Målet/hensikten med analysen/undersøkelsen er, som beskrevet innledningsvis, å svare på spørsmålet/\*problemstillingen\*
* Forskningsspørsmålet/problemstillingen/utgangspunktet for denne undersøkelsen/analysen var ...
* Svaret på \[spørsmålet] er at ...
* Som undersøkelsen viser, er det gode grunner til å hevde at ...
* Konklusjonen av undersøkelsen er at ...
* Undersøkelsen/studien viser hvordan ...
* Dataene/funnene fra denne studien viser at....
* For å konkludere, vil jeg/vi trekke fram ...
* Den viktigste konklusjonen / hovedkonklusjonen er ...
Disse frasene kan du bruke for å vise *betydningen* av din studie:
* Undersøkelsen/analysen/studien bidrar dermed med ...
* Studien gir innsikt i forhold som er viktige når det gjelder ...
* Når det gjelder bedring/forebygging/forståelsen av X, vil denne studien kunne være et bidrag.
# IMRaD-modellen (/skriving/imrad-modellen)
IMRaD står for *Introduction – Method – Results – and – Discussion*. På norsk kan vi si *Introduksjon – Metode – Resultater – og – Diskusjon* (IMRoD).
IMRaD-modellen er en mal for hvordan man bygger opp en vitenskapelig artikkel. Den brukes spesielt i helsefag og naturvitenskapene. Til forskjell fra en samfunnsvitenskapelig modell, har IMRaD ikke et eget teorikapittel.
Oppgaver bygget over IMRaD-modellen er gjerne knappe og konsise. Språket er nøkternt og mest mulig entydig. Det er ikke plass for personlige betraktninger eller språklige finesser i en slik oppgave.
## Introduksjon [#introduksjon]
Introduksjonen (eller innføringen) viser at du kjenner fagfeltet og tidligere forskning. Den inneholder gjerne:
* Innføring i feltet, situasjonen eller rådende praksis
* Oppsummering av tidligere forskning på temaet
* Problemformulering, eventuelt hypotese eller forskningsspørsmål
* Formål eller hensikt
Innføringen skal gjøre rede for *hva vi vet, og hva vi lurer på*. Den skal redegjøre og oppsummere, men også stille spørsmål, belyse, sammenligne osv. *Alt du skriver her, skal bygge opp under din problemstilling.*
## Metode (materials and methods) [#metode-materials-and-methods]
Metodedelen skal vise hva du/dere har gjort (datainnsamling, forsøk, eventuelt intervensjon), og hvordan du/dere gjorde det. Målet er å vise at resultatene er framkommet på en troverdig og pålitelig måte (validitet og reliabilitet). Eksempler på innhold:
* Redegjøre
* Dokumentere
* Også hva som ikke ble gjort
Metodekapitlet viser kort sagt *hvordan resultatene er framkommet.*
## Resultater [#resultater]
En relativt stor del av oppgaven brukes til å presentere resultater (funn, data, empiri). Her skal du:
* Presentere og redegjøre,\
men også
* Organisere, kategorisere, analysere og forklare
* Vurdere (holdbarhet og lignende, utfra metoden)
*Resultatene* = *essensen i oppgaven*. Innføringen og metoden skal bygge opp mot denne, ved å vise hvordan resultatene har framkommet (Metode), og deres formål (Introduksjon).
## Diskusjon [#diskusjon]
I denne delen tolker og diskuterer du *betydningen* av resultatene som har kommet fram. Her samles alle de andre delene for å belyse forskningsspørsmålet. For eksempel:
* Hva betyr resultatene i lys av teori og/eller andre studier?
* Kan du generalisere?
* Sammenligne med andre studier
* Fins det alternative tolkninger?
* Sterke og svake sider ved studien
* Hva er implikasjonene for praksis?
* Trengs det mer forskning?
* Gi anbefalinger (for praksis)
*Til konklusjonen:* Hvordan besvares problemstillingen? Er hypotesen styrket, svekket eller falsifisert? Ikke trekk inn momenter som ikke har vært nevnt tidligere i teksten (under Introduksjon, Metode eller Resultat). Hvis studien ikke gir grunnlag for å konkludere, kan du avslutte med en *oppsummering*.
Eksempler på tekster bygd opp etter IMRaD-modellen finnes for eksempel i [Helsebiblioteket](https://www.helsebiblioteket.no/).
# Skriving (/skriving)
I akademisk skriving stilles det bestemte krav til form og innhold, språk og stil. På disse sidene får du allmenne råd om oppgaveskriving på lavere og høyere grad. Vi gir deg innføring i hvordan større oppgaver kan struktureres og råd om argumentasjon og drøfting. Du får tips om hvordan du kan komme i gang med skrivingen og innspill til skriveprosessen helt fram til [ferdig produkt](/skriving/formelle-krav-til-oppsett).
[warning] **Vær obs på faglige forskjeller**
Husk at ulike fag stiller ulike krav. Rådene du får her er generelle, og må alltid sjekkes mot de spesielle kravene i faget.
For å skrive gode, akademiske tekster må man både øve og prøve seg fram. Se professor Lars Nyre ved Institutt for informasjons- og medievitskap ved UiB fortelle om en oppgave han skrev, som ikke ble så godt mottatt som han hadde håpet:
[Lars Nyre om skriving](https://www.youtube-nocookie.com/embed/GD1scK6R01A)
# Kom i gang med å skrive (/skriving/kom-i-gang-med-a-skrive)
Det å jobbe med en større tekst, betyr å være i en skapende prosess. Slike prosesser har ulike faser der flyt og skriveglede veksler med tregere partier og rent skrivearbeid. Tvil og usikkerhet gjenspeiler gjerne at oppgaven foreløpig ikke har funnet sin form. Samtidig er det lett å la seg inspirere, og de mest uventede ting kan bli viktige for deg. Nyt det – og vit at det *skal* gå litt opp og ned i en kreativ prosess!
Kanskje vil du også oppleve en uro – et ubehag det er vanskelig å sette ord på – ved selve teksten. Dette kan være tegn på at du trenger å tenke nytt, og kanskje omstrukturere oppgaven. Så snart du tar fatt i problemet vil du kunne oppleve at det løsner, og ideene begynner å falle på plass. Strukturen "sitter" når det ikke lenger er mulig å flytte rundt på de ulike delene.
[idea] **Når kan jeg begynne å skrive?**
Uerfarne skribenter tror gjerne at de ikke kan begynne skrive før de har skaffet seg fullstendig klarhet og oversikt. De har kanskje en forestilling om at gode tekster oppstår ved at man plasserer perfekte setninger etter hverandre. En slik tilnærming fører til at det tar altfor lang tid å komme i gang. I virkeligheten må de aller fleste skrive teksten sin om igjen – opptil flere ganger. Å skrive godt, er ofte å skrive om.
Som student drives du ofte fram av et "hvorfor-spørsmål". Dette er også utgangpunktet for mange forskere. Forskeren tviler på en teori eller observerer noe som ikke lar seg forklare uten videre. Hun utforsker fenomener, snakker med andre i miljøet, skriver ned ideene sine, ser for seg muligheter og lager notater og tenketekster. Gjør som forskeren: Bruk følelsen av nysgjerrighet og usikkerhet kreativt. Etter hvert som du får klarere tanker om oppgaven, reduseres usikkerheten.
[Kom i gang med å skrive](https://www.youtube-nocookie.com/embed/FOwhrXNnHNI)
## Tenk og skriv [#tenk-og-skriv]
Det er viktigere å komme i gang med å skrive enn å ha full kontroll på produktet. Det finnes ulike skriveteknikker du kan bruke for å utvikle dine første ideer om et emne. Prøv for eksempel idémyldring, tankekart, tenketest og hurtigskriving som er beskrevet nedenfor. Når du begynner å skrive, vil du trolig oppleve at prosjektet blir mye klarere for deg.
Begynn gjerne å skrive om det du syns er gøy. Skriv gjerne bare litt om gangen. Hvis du tar pauser FØR du har skrevet deg helt tom, er det lettere å ta opp igjen tråden. Presenter gjerne teksten din for andre, for eksempel i skrivegrupper, og be om tilbakemeldinger selv om du ikke er helt fornøyd enda. Gode forfattere bruker tid på å revidere, og må ofte restrukturere tekstene sine flere ganger.
Det er (minst) to strategier for å produsere tekst:
**Tekst før struktur**
* Skriv ned alt du vet og lurer på om emnet
* Les gjennom det du har skrevet, og ordne teksten i avsnitt ved hjelp av stikkord/overskrifter
* Ut fra dette strukturerer du teksten
**Struktur før tekst**
* Her lager du en disposisjon før du går i gang med å skrive
* Så fyller du inn tekst i disposisjonen, punkt for punkt
* Disposisjonen justeres underveis
Skriveprosessen kan ha ulike former. Det er viktig å finne ut hvordan *du* fungerer best. Pleier du å gå og "ruge" i lang tid, for så å produsere en mer eller mindre ferdig tekst? Eller trenger du å skrive for å komme i gang, selv om du ikke vet hvor det fører hen, og deretter bruke tiden til å strukturere, skrive om og bygge ut utkastet ditt? Prøv gjerne ulike metoder, så blir du trygg på arbeidsmåten din!
## Oppstartsteknikker [#oppstartsteknikker]
Nedenfor er noen ulike teknikker som kan brukes for å nærme seg en problemstilling og disposisjon for oppgaven.
### Idémyldring [#idémyldring]
Idémyldring er et godt redskap for å få oversikt over hva du vet om et tema og hva du trenger å finne ut mer om. Det kan også brukes til å avgrense et tema og lage utkast til disposisjon. Skriv ned alle assosiasjoner du har til temaet uten å sensurere deg selv. I løpet av idémyldringen vil det komme frem stikkord og setninger som du kan arbeide videre med.
* skriv ord og setninger
* tegn figurer
* notér interessante boktitler, rapporter og ulike typer data
Ideer kan dukke opp når som helst – ha alltid penn og papir tilgjengelig!\
Idémyldring er en privat tekst, som skal gi skrivelyst.
[idea] **Tips**
Mangler du penn og papir, har du kanskje en mobil for hånden. Skriv ideen du fikk som tekstmelding eller notat, eller les den inn på taleopptak.
### Tankekart [#tankekart]
* Skriv hovedideen din midt på arket
* Tegn linjer eller grener fra hovedideen og skriv nøkkelord på hver linje
* Legg til mindre linjer og grener med detaljer
* Skriv ned ideene slik de faller deg inn – vær spontan!
* Se etter forbindelser og sammenhenger som kan markeres på kartet
*Tankekart om grønn markedsføring*
{/* */}
[idea] **Tips**
* Bruk farger for å markere temaer og relasjoner, og for å framheve tanker
* Bruk bilder eller symboler
* Bruk små bokstaver (minuskler). Små bokstaver leses og huskes bedre enn store
### Tenketekst [#tenketekst]
En tenketekst er en privat og kreativ tekst som kan hjelpe deg i gang med skriveprosessen. Tenkeskriving er skriving for å lære, for å få ideer og for å engasjere. Ved å skrive uten tanke på produktet, kan du oppdage nye muligheter i det du fokuserer på.
* Skriv ned alt du vet, og alt du lurer på om temaet i en mer eller mindre sammenhengende tekst
* Fokuser på ideer og innhold
* Skriv uten å ta stilling til tekstens form. Målet er å få fram ideer og tanker uten kritiske blikk
### Hurtigskriving [#hurtigskriving]
Hurtigskriving er en metode for å skrive en tenketekst som kan utvikles videre.
* Sett temaet du vil undersøke som overskrift
* Skriv uten stans i 10–30 minutter uten å løfte fingrene fra tastaturet eller pennen fra papiret
* Etterpå leser du igjennom teksten din, streker under nøkkelmomenter og begynner å strukturere ideer
* Del gjerne teksten inn i mindre biter med mellomoverskrifter
## Fra tema til problemformulering [#fra-tema-til-problemformulering]
Noen er så heldige at de vet akkurat hva de vil undersøke før de begynner. Andre må gjerne tenke, notere, gjøre litteratursøk og lese en del før de formulerer en problemstilling eller et forskningsspørsmål. Ofte må man justere underveis. Det er flere måter å starte en skriveprosess på, men det kan være lurt å utarbeide en foreløpig problemstilling tidlig.
Arbeidet med å forme et problem eller spørsmål kan gjerne starte med idémyldring. Skriv ned alle de spørsmålene og ideene du kommer på – det å være kritisk og luke ut kommer etter hvert. Når du orienterer deg i emnet, blir du gradvis i stand til å stille mer presise spørsmål. Kanskje dukker det opp nye spørsmål og vinkler du ikke hadde tenkt på. Tenk og kjenn etter: Hva interesserer deg? Hva engasjerer deg mest? Formuler dette i fulle setninger som senere kan danne utgangspunkt for en innledning.
[exercise] **Oppgave**
* Skriv ned minst fem varianter av problemstillingen som opptar deg.
* Velg ut de to beste.
* Start på et nytt ark, og skriv fem nye varianter basert på disse to.
* Plukk ut de to beste.
* Ta et nytt ark og skriv igjen fem nye varianter.
* Velg de to beste.Fortsett øvelsen til du har en problemformulering som virkelig *sitter*, og som lar seg besvare.
Se mer om problemformulering under [Oppbygning av en oppgave](/skriving/oppbygning-av-en-oppgave)
### Hold skriveprosessen i gang [#hold-skriveprosessen-i-gang]
For å holde oversikt over skrivearbeidet ditt kan det være en god ide å føre en logg, eller en skrivedagbok, om hva du har gjort og hva du skal gjøre. Du kan også opprette en blogg for å få innspill underveis i skriveprosessen.
Noen blogger har en personlig stil som grenser mot dagbokform, andre er ment som faglige diskusjonsfora. Finn ut hva som fungerer for deg.
[idea] **Tips**
Snakk gjerne om oppgaven med medstudenter og andre som vil høre på. Det kan være veldig klargjørende å sette ord på ideene dine. Hvorfor synes du at dette temaet er interessant? Hva ønsker du å oppnå? Hvilke problemstillinger ser du for deg? Hvordan kan de(n) besvares? Å presentere utkast for medstudenter er en utmerket måte å komme i gang på.
Lykke til!
# Oppbygning av en oppgave (/skriving/oppbygning-av-en-oppgave)
Her finner du en generell beskrivelse av de viktigste elementene i større oppgaver på bachelor- og masternivå. Kapittelstrukturen tar utgangspunkt i empiriske oppgaver, men den har også relevans for deg som skal skrive teoretisk oppgave. Husk at ulike fag har forskjellige krav til oppsett; undersøk hva som gjelder i ditt fagmiljø.
Når det gjelder innholdet i de ulike kapitlene, se også [argumentere, redegjøre og drøfte](/skriving/argumentere-redegjore-drofte)
## Sammendrag og forord [#sammendrag-og-forord]
Sammendraget er ofte det første som blir lest. Her kan du vekke leserens interesse. Sammendraget skal gi et overblikk over hovedinnholdet, som hva du har undersøkt, forskningsspørsmål, funn og konklusjon, men det trenger ikke dekke alle aspekter ved oppgaven. Hovedsaken er å gi en god idé om hva oppgaven handler om.
Sammendraget skrives gjerne til slutt, når du vet hva du faktisk har skrevet. Det er likevel greit å ha et utkast å arbeide med underveis. Sammendrag kan være krevende å skrive, fordi du bare kan ta med hovedpoengene i arbeidet ditt. Nettopp derfor er det veldig nyttig å arbeide med sammendraget – da tvinges du til å finne ut hva du egentlig holder på med.
Forordet har ingen spesielle konvensjoner, men det er vanlig å takke veiledere, informanter og andre som har vært til hjelp og støtte under arbeidet. Dersom du har fått stipender eller hatt forskningsopphold skal disse instansene også takkes.
**NB:** Korte oppgaver trenger ikke sammendrag eller forord.
## Innledning (introduksjon) [#innledning-introduksjon]
Innledningen (introduksjonen) skal både gi oversikt over oppgaven som helhet og være en appetittvekker for leseren. Det kan være lurt å gå gjennom innledningen helt til slutt, slik at det blir god sammenheng mellom den og avslutningen (konklusjonen).
[idea] **Tips**
En elegant vri er å bruke samme stilgrep på innledning og konklusjon, for eksempel et «bilde» som presenteres på én måte i innledningen, og som vender tilbake til i avslutningen, men denne gang med et annet – rikere eller annerledes – perspektiv.
Innledningen inneholder gjerne:
* Bakgrunn for valg av tema
* Avgrensning og problemstilling (forskningsspørsmål)
* Disposisjon over resten av oppgaven
Nedenfor skal vi se på disse elementene etter tur.
### Bakgrunn [#bakgrunn]
Bakgrunnen danner anslaget for oppgaven som helhet. Den skal gi et godt inntrykk, og overbevise leseren om hvorfor akkurat denne oppgaven er viktig. Samtidig bør den ikke være lengre enn det som er nødvendig.
Hva som er en relevant bakgrunn avhenger av faget og dets tradisjoner. Det kan dreie seg om historie, om tidligere forskning eller om det praktiske feltet. Det kan også dreie seg om en enkelt tekst, en tenker eller et bestemt problem.
Å skrive akademisk betyr ofte å diskutere med seg selv (eller en innbilt motstander). For å åpne diskusjonen kan du velge mellom forskjellige innganger. Du kan for eksempel:
* ta utgangspunkt i en aktuell sak
* beskrive et spesielt problem (case eller eksempel)
* vise at feltet mangler akkurat denne typen forskning ved å oppsummere tidligere forskning og/eller litteratur
Hvis faget tillater at du trekker inn egne interesser og erfaringer (som praktiker) er dette stedet å gjøre det. I resten av oppgaven bør du være forsiktig med å trekke inn egne erfaringer, særlig hvis de ikke er innsamlet på en systematisk måte.
[idea] **Tips**
Ikke bruk for mye tid på bakgrunn og åpning før du er kommet godt i gang med hovedteksten! Det er helt greit å jobbe med flere deler samtidig.
### Avgrensning og problemstilling [#avgrensning-og-problemstilling]
Noe av det første man må gjøre som forsker er å avgrense undersøkelsens **område** (tema, felt) og **omfang** (mengden informasjon). Ofte kan det ta lang tid å få avgrenset nok. Det kan virke merkelig at jo mer man avgrenser, jo mer spennende blir gjerne problemstillingen. Dette er fordi et smalere undersøkelsesområde gjør det mulig å gå mer i dybden, mens en svært omfattende problemstilling bare tillater en overflatisk behandling av temaet.
[idea] **Tips**
Ta for deg det minste eller smaleste problemet som *fortsatt er interessant*. Du kan alltids utvide undersøkelsen hvis det blir nødvendig. Det motsatte – å begrense et prosjekt som har startet for vidt – er mye mer krevende.
Problemformuleringen leder deg framover i oppgaveskrivingen. Den kan gjerne formuleres som ett hovedspørsmål som konkretiseres i flere forskningsspørsmål, eller en hypotese som skal testes. En annen variant er å forme en tese/hovedpåstand som underbygges ved hjelp av lesninger og argumentasjon (vanlig i litteratur- og kulturfag). Dersom du arbeider i et frittstående prosjekt, kan du endre problemformulering underveis.
Hvordan vet vi at vi har laget en problemstilling? Først og fremst er en problemstilling – på samme måte som et forskningsspørsmål – noe som kan *besvares*. Hvis den ikke kan besvares, er det trolig snakk om et tema eller et felt. Se typiske [fraser for problemformulering](/skriving/frasebank/#formulere-problemstillingforskningsspørsmål).
[idea] **Hva gjør en problemformulering god?**
* Bruk spørreord: hvordan, hvorfor, hvilke (faktorer, forhold) osv.
* Noen spørsmål er lukkende og gir konkrete/avgrensete svar. Andre egner seg til drøfting av ulike tolkninger etc.\
«Hva ...?» er mer lukkende enn «hvordan ... ».\
«Hvorfor» innebærer at du ser etter årsaksforklaringer (kausalitet). Dette stiller strenge krav til design og metode.
* Velg gjerne spørreord som åpner problemstillingen slik at du kan *belyse* temaet, for eksempel «På hvilken måte», «hva kjennetegner», eller «hvordan ...».
* Prøv å sammenfatte problemstillingen i ett hovedspørsmål og eventuelle underspørsmål (to eller tre er som regel tilstrekkelig).
### Disposisjon [#disposisjon]
En disposisjon er en oversikt over hovedpunktene i oppgaven. Den gjør strukturen tydelig, og hjelper deg å jobbe målrettet med emnet. Disposisjonen kan gjerne brukes som grunnlag for veiledning, særlig i startfasen. Noen ganger finner man ut at oppgaven må omstruktureres. Da er det lurt å arbeide med disposisjonen. En god disposisjon viser hvordan de ulike delene av oppgaven henger sammen. Ikke minst er den til god hjelp for leseren.
Disposisjonen over oppgaven kan gjerne komme på slutten av innledningen, men her er det ulike konvensjoner. Bruk skjønn: Hva tror du er greiest for leseren? Informasjon bør komme i rett tid – ikke for tidlig og ikke for sent.
## Teorikapittel [#teorikapittel]
Teorien i en empirisk oppgave skal belyse empirien på en spesiell – vitenskapelig – måte. Den skal få fram noe som hverdagsbetraktninger ikke gjør. Hovedhensikten med å presentere teori er å bruke den i analysen eller tolkningen av et datamateriale. Dette betyr at du *ikke* må redegjøre for teori som du ikke skal bruke til noe. Dette skaper falske forventninger hos leseren, og gir inntrykk av at du ikke har kommet i havn.
Ikke alle oppgaver har en egen teoridel. I [IMRaD-modellen](/skriving/imrad-modellen) er det tidligere forskning som tar teoriens plass, som del av introduksjonen.
**Hva slags teori bør du velge?** Siden teorien danner et grunnlag for å analysere dataene, kan det være nyttig å velge teori som gjør det mulig å skille og plassere fenomener i ulike kategorier. Men det finnes også teori som får fram flere nyanser ved et fenomen enn det vi får gjennom hverdagslige betraktninger. Du kan altså velge å enten redusere kompleksiteten i datamaterialet, eller å utvikle det som i utgangspunktet virker enkelt.
**Hvor mye tid og plass skal du bruke på teorikapitlet?** Dette er et vanskelig spørsmål. Noen oppgaver bruker for mye plass på teori, og kommer ikke til hovedsaken: analysen og/eller drøftingen. Men det er også viktig å ha lest nok teori til å kunne vite hva du skal se etter når du samler inn data. Svaret må derfor bli at det er undersøkelsesområdet (datagrunnlaget) som avgjør. Noen undersøkelser krever lite teori, men legger desto mer vekt på metode, mens andre krever en del teori for å kunne foreta en spennende drøfting.
## Metodekapittel [#metodekapittel]
I mange forskningsartikler er metodedelen noe av det viktigste for å vurdere kvalitet og relevans. Det samme gjelder metodekapitlet i en empirisk oppgave. Dette kan også være et vanskelig kapittel å skrive, fordi det ikke alltid er klart hvilken «jobb» det skal gjøre. Et metodekapittel skal for eksempel **ikke** gjengi innholdet i fagets metodebøker. Dersom du har brukt intervju er det for eksempel ikke nødvendig å liste opp mange forskjellige typer forskningsintervju. Du trenger heller ikke redegjøre for forskjellene mellom kvantitative og kvalitative metoder, eller liste opp ulike typer validitet og reliabilitet.
Det du **skal** gjøre, er å vise hvordan dine valg av design og metode egner seg til å belyse/besvare ditt forskningsspørsmål, og hvilke vurderinger du har foretatt med hensyn til validitet (gyldighet) og reliabilitet (pålitelighet). ’*Show, don’t tell’* – vis leseren hva du gjorde, og forklar hvordan og hvorfor. Da vil metodekapitlet sette de ulike delene av oppgaven i sammenheng, og det blir spennende å lese. I praksis betyr dette å demonstrere at du har forstått den praktiske betydningen av begrepene.
* Et godt metodekapittel forteller hva du har gjort i din undersøkelse, og forklarer valgene du har gjort. Hvordan samlet du inn data? Hva kan man forvente å finne ved å gjøre det på denne måten?
* Hva var rammene? Hvilke avveininger måtte tas? Hva oppnår du ved å bruke denne metoden?
* Vis *hva* du har gjort for å øke **validiteten**. Hva kan du si om reliabiliteten (påliteligheten) i datainnsamlingen? Hvordan vet du at du har undersøkt det du ønsket å undersøke? Hvilke slutninger kan trekkes på dette grunnlaget? Hvilke tolkninger er sikre, og hvilke er mer tentative? Hvilken overføringsverdi har resultatene? Kan du generalisere – hvorfor, hvorfor ikke?
* Hvordan har du analysert dataene? Hvordan konstruerte du eventuelle kategorier eller temaer?
* Svakheter og styrker ved metoden skal beskrives. Den ekstra gode oppgaven utmerker seg ved å kritisere sine valg og samtidig forsvare dem.
## Analyse (resultater) [#analyse-resultater]
For at dataene i en empirisk oppgave skal bli til funn og resultater, må de analyseres, det vil si *tolkes, kategoriseres* og/eller *kodes*. Det er mange måter å gjøre dette på; konsulter metodelitteraturen i faget ditt. Analysen kan enten komme etter en presentasjon av datamateriale, eller presentasjon og analyse kan være integrert. I [IMRaD-modellen](/skriving/imrad-modellen) kalles denne delen for resultater.
Sammen med drøftingen er analysen oppgavens høydepunkt. Her redegjør du for funn, og behandler disse på en systematisk – metodisk – måte. Leserens forventninger bygges opp i innledningen og gjennom redegjørelsene i teori- og metodekapitlet. Når funnene presenteres og analyseres skal disse forventningene innfris.
Å analysere betyr å skille mellom ulike elementer eller dimensjoner i et materiale – å skjelne likt fra ulikt. Når du skiller mellom fenomener, setter du teorien i arbeid. Men akkurat *hvordan* selve analysen skal se ut, er et kreativt arbeid med utgangspunkt i et gitt materiale. Det kan derfor ta tid å finne ut hvordan du best presenterer og organiserer funnene dine.
[example] **Hvordan skal analysen se ut?**
Les gjerne andres oppgaver for eksempler på analyse. Godkjente masteroppgaver finner du i institusjonelle arkiver ved universiteter og høyskoler.
Det er viktig å velge analysekategorier som stemmer overens med teorien du bruker. Dersom du analyserer menneskelige handlinger, settes kanskje leserens følelser i sving. Samtidig med at følelsene engasjeres, skal analysen også kaste lys over det mer allmenne fenomenet slik at man forstår det på en ny (og bedre) måte.
[exercise] **Oppgave**
Ikke alle oppgaver har et eget kapittel for analyse; det kan også være aktuelt å tolke og/eller analysere underveis.
## Drøfting [#drøfting]
I mange oppgaver er drøftingen (eller diskusjonen) det viktigste. Pass derfor på at du har tid og plass til å gjennomføre en skikkelig drøfting. Dette er din anledning til å vise at du har forstått betydningen av funnene dine, og at du kan bruke teorien på en selvstendig måte. Typiske oppgaver for en drøfting:
* Bringe sammen de ulike delene av oppgaven
* Belyse funn/analysetema/resultater ved hjelp av teori
* Utforske spenninger i ditt materiale
* Bruke argumenter og motargumenter
* Vurdere alternative forklaringer/tolkninger
> Spør deg selv: Hva betyr det jeg har funnet? Hvordan vil jeg forklare det? Hva er implikasjonene for fagfeltet/profesjonen?
I en drøfting undersøker vi et fenomen fra flere perspektiver. Når du stiller spørsmål til det du har redegjort for, og vurderer ulike tolkninger, foretar du en drøfting. Her er noen få eksempler på aktuelle formuleringer:
* På den ene siden ... og på den andre
* Men er det virkelig slik at ... eller kan det også ... ?
* Dersom x er tilfelle, vil det også kunne ...
* I lys av x, kan det se ut til at ...
* En annen, mulig forklaring kan være ...
* I motsetning til tidligere studier, ser det ut til at ...
Les mer om [drøfting her](/skriving/argumentere-redegjore-drofte#drøfting-se-etter-en-forskjell).
## Avslutning [#avslutning]
### Konklusjon eller oppsummering? [#konklusjon-eller-oppsummering]
Avslutningen på en oppgave kan være av forskjellige slag: Noen oppgaver krever en konklusjon, mens andre kan greie seg med en oppsummering. Problemstillingen og forskningsspørsmålene er avgjørende.
Et forskningsspørsmål som er åpent stilt, kan ikke alltid besvares, men hvis spørsmålet kan besvares i bestemt form, *må* du konkludere. Konklusjonen skal altså svare på problemstillingen, men husk at en negativ konklusjon også er gyldig.
En god oppsummering gjentar de viktigste momentene fra oppgaven, ikke minst drøftingen, men sier dem på en ny måte, for eksempel ved å sette dem inn i en større sammenheng eller perspektiv.
[example] **Forslag til perspektivering**
Under arbeidet med oppgaven kan det ha dukket opp nye problemstillinger og interessant litteratur som du kunne ha fulgt opp, men som falt utenfor rammen av prosjektet. Her er noen forslag til hvordan du kan vise til det du *ikke* har kunnet gå inn på:- Pek på nye problemstillinger som du har kommet over gjennom arbeidet
- Vis til hvordan andre har belyst temaet i en annen kontekst
- Om andre har kommet fram til andre konklusjoner enn du selv, kan dette gi ideer om nye måter å se problemet på
- Ta fatt i ubesvarte spørsmål fra ditt eget prosjekt, og pek på mulig oppfølging og nye, potensielle prosjekter
### Oppgaven "biter seg selv i halen" [#oppgaven-biter-seg-selv-i-halen]
Det skal være god sammenheng mellom innledningen og avslutningen, slik at temaer og spørsmål som reises i innledningen kan gjenfinnes i avslutningen. Dersom det viser seg at oppgaven likevel ikke har berørt et tema som du skrev om i innledningen, må det heller strykes. En elegant måte å strukturere teksten på er å bruke samme bilde, case eller fortelling i begynnelsen og slutten. Når dette bildet vender tilbake i avslutningen, har det fått en ny betydning gjennom innsiktene og erkjennelsen som har oppstått i løpet av skrivearbeidet.
**Lykke til!**
# Struktur (/skriving/struktur)
Strukturen er «skjelettet» som holder de ulike oppgavedelene sammen i riktig forhold til hverandre. For å lage god sammenheng og flyt, er det viktig å forstå hvilken *funksjon* de ulike kapitlene har i forhold til hverandre. Alt du skriver i oppgaven, skal nemlig fylle en hensikt. Her får du råd om hva de ulike kapitlene i en oppgave bør inneholde, med vekt på deres funksjon.
Det er mange måter å strukturere en oppgave på. Tidlig i studiet er det vanlig med [«redegjør og drøft»-oppgaver](/skriving/argumentere-redegjore-drofte). I helsefag og naturvitenskapelige fag brukes modellen [IMRaD](/skriving/imrad-modellen) (Introduction, Methods, Results and Discussion). I samfunnsvitenskapelige og humanistiske fag står man mer fritt.
En god oppgave kjennetegnes av at
* Alle spørsmål som reises, er besvart eller belyst
* Leseren forstår hvor forfatteren vil til enhver tid
* Alt som er redegjort for, har en funksjon
* Teorien brukes til å analysere/tolke data (hvis relevant)
* Metodekapitlet er konkret
* Funnene kommer til sin rett
* Drøftingen bringer sammen empiri, teori og metode
* Konklusjonen følger av det som er sagt
## En ting om gangen [#en-ting-om-gangen]
For å kunne skrive effektivt og strukturert er det viktig å skille mellom ulike typer skrivehandlinger som *redegjørelse*, *tolkning*, *analyse* og *drøfting* eller diskusjon. Ta for deg én ting om gangen, og unngå å blande sammen redegjørelse og drøfting i samme utsagn. På denne måten får du en mer ryddig tekst.
I en teoretisk oppgave er [argumentasjon](/skriving/argumentere-redegjore-drofte) og drøfting sentralt. Du kan enten drøfte ideer og begreper underveis, eller skille ut drøftingen (diskusjonen) i et eget kapittel. Det siste er vanligst i empiriske oppgaver. Pass uansett på at du ikke redegjør og drøfter i én og samme vending.
Det er også viktig å signalisere hva som er gjengivelse av andres ideer og hva som er din *egen* tolkning og argumentasjon. Slik hjelper du leseren til å følge dine resonnementer, og viser at du kan ta forbehold der det er nødvendig. Dette hører til forskerrollens ideal om refleksivitet og objektivitet.
[idea] **Tips: Reversdisponering**
Hvis du lurer på om teksten din har en tydelig struktur, kan du "tagge" avsnittene, for eksempel med Post-it-lapper. Notér poenget fra hvert avsnitt i form av stikkord. Dersom avsnittene har flere enn ett poeng, kan du vurdere å dele dem opp eller flytte innholdet. Det som hører sammen (logisk), bør også stå sammen. Deretter kan du se på sammenhengen. Står poengene i riktig rekkefølge? Er det noe som må flyttes på? Bruk Post-it-lappene og prøv deg fram.
I en empirisk oppgave kommer drøfting normalt etter redegjørelse, og bringer sammen det som er sagt (bakgrunn, teori, metode og funn). Noen ganger kalles drøfting for diskusjon (fra det engelske ”discussion”). Se mer om diskusjon under [IMRaD-modellen](/skriving/imrad-modellen).
På bakgrunn av drøftingen kan du trekke slutninger (konklusjon er en type slutning). Slutninger må være gyldige, det vil si at de må følge logisk av det de bygger på. I empiriske, kvantitative oppgaver snakker vi da om validitet.
## Oppbygning av avsnitt: T-U-R-modellen [#oppbygning-av-avsnitt-t-u-r-modellen]
Nedenfor følger en enkel «oppskrift» på argumentasjon i et avsnitt. Formelen kan også brukes i ikke-argumenterende avsnitt. Husk likevel at det å skrive godt, ikke betyr å følge en bestemt oppskrift, men å bruke oppskrifter, forbilder osv. som inspirasjon til å forme ditt *eget* uttrykk.
### Tema – hva handler dette om? [#tema--hva-handler-dette-om-step]
Det første som må klargjøres når du skal argumentere, er hva det handler om, altså temaet. Den første setningen i et avsnitt bør derfor være en «temasetning» som viser hva avsnittet dreier seg om. Temasetningen kan være en påstand, eller den kan lede opp mot en påstand som du deretter skal utdype og begrunne.
### Utdypning – hvordan og hvorfor [#utdypning--hvordan-og-hvorfor-step]
I en akademisk tekst forventes det at påstander underbygges og begrunnes. På engelsk brukes termen evidens. Evidens kan enten være empiri (forskningsdata, undersøkelser, fakta og utsagn som kan verifiseres) eller teoretiske begrunnelser. Påstander som ikke er begrunnet, kan heller ikke drøftes, men faller under kategorien «synsing». I drøftingen er det nemlig som regel begrunnelsene som diskuteres - er de gode eller dårlige? Fins det andre mulige forklaringer? For å undersøke dette, kan det være veldig nyttig å vise til eksempler.
### Relevans – hva er dette eksempel på? [#relevans--hva-er-dette-eksempel-på-step]
Relevansen av et argument blir tydeligst når du bruker eksempler. Gjennom eksempler kan du vise hvordan du forstår temaet i praksis, og du kan få med nyanser som vekkes hos leseren i form av gjenkjennelse og assosiasjoner. Et velvalgt eksempel kan dermed spare deg for mye ekstra forklaring. En annen måte å vise relevans på, er ved å trekke slutninger.
## Tema - Utdypning - Relevans [#tema---utdypning---relevans]
Vi får da følgende formel: Tema, Utdypning og Relevans, T-U-R. Relevans-utsagnet i et avsnitt kan gjerne være et springbrett til neste avsnitt som igjen starter med et nytt tema. Dermed kan teksten bygges opp gjennom flere avsnitt som følger formelen T1-U-R, T2-U-R, osv.
Mange av avsnittene på denne siden er eksempler på T-U-R.
[exercise] **Oppgave**
Les fem avsnitt i en innføringsbok fra pensum, og se hvor mange av disse som følger T-U-R-formelen.
## Hvordan få en god struktur? [#hvordan-få-en-god-struktur]
Bak envher tekst som har en god struktur, ligger det mye arbeid. I denne filmen kan du se og høre professor Ingvild Sælid Gilhus fortelle om hvordan hun jobber med å revidere tekst.
[Hvordan få en god struktur? ](https://www.youtube-nocookie.com/embed/rnqQo0pyg3E)
# Søking (/soking)
Faglig informasjonssøking er en prosess som krever tid og planlegging. Ny informasjon skal sammenholdes med kunnskapen vi har fra før. Slik utvider vi kunnskapen vår og bidrar til å skape ny mening og forståelse.
Før du går i gang med å søke, tenk over:
* Hvilken type informasjon trenger du for å svare på problemstillingen?
* Hvordan kan du finne denne informasjonen?
* Hvordan kan du gå frem for å få en oversikt over eksisterende teori og forskning?
I løpet av oppgaveskrivingen vil du ha bruk for forskjellige typer kilder, og disse må kvalitetsvurderes. Her introduserer vi deg for noen verktøy og innganger som kan være nyttige i prosessen med å finne akademiske kilder.
# PICO-skjema (/soking/pico)
PICO er et rammeverk for intervensjonsstudier som kan brukes til å skille ut de tematiske elementene i problemstillingen din
PICO står for bestemte elementer som ofte er med i en helsefaglig problemstilling:
**P**: (problem/patient): pasient/pasientgruppe/diagnose
**I**: (intervention): tiltak/eksponering
**C**: (comparison): eventuell sammenligning med et annet tiltak/eksponering
**O**: (outcome): utfall (det du vil ha ny kunnskap om)
PICO klargjør hvem/hva problemstillingen din handler om, hvilke tiltak som skal undersøkes og hvilke utfall du er interessert i.
### Anvendelse av PICO [#anvendelse-av-pico]
[example] **Er trening eller kosthold mest effektivt for å behandle overvekt?**
P
Overvektige
I
Trening
C
Kosthold
O
Vekttap
I dette eksempelet er vi interessert i effekten av tiltaket «trening» (I) sett i forhold til effekten av «kosthold» (C). Det vil si at vi ønsker å finne studier som sammenligner disse to tiltakene. Det vi ønsker å måle, er overvektiges (P) vekttap (O).
Det er ikke alltid hensiktsmessig å fylle ut alle fire elementene i PICO-skjemaet. Noen ganger har man ingen klar I (intervensjon), andre ganger mangler C (sammenligning) og andre ganger finnes ingen tydelig formulert O (utfall).
[example] **Eksempel: PICO-skjema med forslag til synonymer**
Nedenfor vises et utfylt PICO-skjema med forslag til synonymer til spørsmålet «er trening eller kosthold mest effektivt for å behandle overvekt?»
P
* Overvektige
* Overvekt
* Fedme
* Høy BMI
* Overweight
* Obesity
* High BMI
* Excess weight
I
* Trening
* Mosjon
* Fysisk aktivitet
* Exercise
* Gymnastics
* Physical activity
C
* Kosthold
* Mat
* Matvaner
* Diet
* Ernæring
* Diet
* Nutrition habits
* Nutrition behavior
* Eating habits
* Food habits
* Eating behavior
O
* Vekttap
* Vektreduksjon
* Weight loss
* Weight reduction
* BMI reduction
* BMI loss
*Husk at de synonyme søkeordene innenfor hver kolonne kombineres med ELLER, så kombineres alle treffene i de fire kolonnene med OG.*
[example] **Eksempel: Systematisk søk presentert via søkehistorikken i Ovid Medline**
Nedenfor ser du et eksempel på systematisk søk med forklaring presentert via [søkehistorikken](#kombinasjon-av-s%C3%B8keord-i-databasens-s%C3%B8kehistorikk) i Ovid Medline. Søkeprosessen blir fleksibel og tydelig dersom du velger å søke på ett og ett ord for så å kombinere søkene med AND eller OR i søkehistorikken:| # | Søk | Resultat |
| -- | -------------------------------------- | -------- |
| 1 | exp Overweight/ | 242260 |
| 2 | Overweight.mp. | 82734 |
| 3 | exp Obesity/ | 235058 |
| 4 | obesity.mp. | 360477 |
| 5 | "High BMI".mp. | 4118 |
| 6 | "Excess Weight".mp. | 5883 |
| 7 | 1 or 2 or 3 or 4 or 5 or 6 | 388184 |
| 8 | exp Exercise/ | 221169 |
| 9 | Exercise.mp | 386937 |
| 10 | Gymnastic\*.mp. | 3790 |
| 11 | "Physical activit\*".mp. | 127039 |
| 12 | 8 or 9 or 10 or 11 | 508008 |
| 13 | exp Diet/ | 305094 |
| 14 | Diet.mp. | 506370 |
| 15 | "Nutrition habit\*".mp. | 252 |
| 16 | "Nutrition behavi\*".mp. | 204 |
| 17 | "Eating habit\*".mp. | 6428 |
| 18 | "Food habit\*".mp. | 2449 |
| 19 | "Eating behavi\*".mp. | 5835 |
| 20 | 13 or 14 or 15 or 16 or 17 or 18 or 19 | 567773 |
| 21 | Weight Loss/ | 39801 |
| 22 | "Weight loss".mp. | 108601 |
| 23 | (Weight adj2 reduc\*).mp. | 30373 |
| 24 | (BMI adj2 reduc\*).mp. | 2466 |
| 25 | (BMI adj2 loss).mp. | 897 |
| 26 | 21 or 22 or 23 or 24 or 25 | 129477 |
| 27 | 7 and 12 and 20 and 26 | 6859 |
Forklaring:
mp = søk på tekstord i følgende felt i referansen: title, abstract, original title, name of substance word, subject heading word, floating sub-heading word, keyword heading word, organism supplementary concept word, protocol supplementary concept word, rare disease supplementary concept word, unique identifier, synonyms
**/** = søketermen er hentet fra emneordlisten MeSH
**adj2** = søketermene kan opptre i begge rekkefølger, med inntil 1 (eller ingen) ord mellom. ADJ1 finner to søketermer i begge rekkefølger, med ingen ord mellom.
**exp** = viser at underordnede termer i emneordlisten MeSH er tatt med i søket
# Planlegg søket ditt (/soking/planlegg-soket-ditt)
I den tidlige fasen av oppgaveskrivingen vil du gjerne orientere deg bredt for å avklare problemstilling, metode og tilnærming. Da kan det være nyttig å skumlese ulike kilder. Noen av kildene vil du ta med deg i det videre arbeidet, mens andre bare er nyttige i den innledende fasen.
[Planlegg søket ditt](https://www.youtube-nocookie.com/embed/KFbQV7If_ZY)
## Finn bakgrunnsinformasjon [#finn-bakgrunnsinformasjon]
* Generelle oppslagsverk som [Store norske leksikon](https://snl.no/) dekker et vidt spekter av emner og gir pekere til mer dyptgående kilder.
* Fagspesifikke oppslagsverk (for eksempel *International Encyclopedia of the Social & Behavioral Sciences*) gir grundige innføringer. Forfatterne er eksperter på sine felt og har kartlagt den sentrale litteraturen i oversiktsartikler.
* Lærebøker gir innføring i og henvisninger til kilder som går mer i dybden.
* Gjennom *Nasjonalbibliotekets digitale avistjeneste* får du tilgang til den norske samfunnsdebatten. Nyhetsarkivet *PressReader* gir deg tilgang til verdens ledende aviser og blader. Begge arkivene er tilgjengelige i de fleste bibliotek i Norge.
* Offentlig informasjon, som utredninger, stortingsmeldinger og statistikk, ligger lett tilgjengelig på nettet. Se for eksempel *regjeringen.no*, *Statistisk sentralbyrå*, *Verdensbanken* og *Organisation for Economic Co-operation and Development (OECD)*.
## Finn faglitteratur [#finn-faglitteratur]
Når du har lest deg opp på emnet, og problemstillingen begynner å ta form, kreves det [informasjon som går mer i dybden](/kjeldebruk/ulike-kjelder#kilder-til-fordypning-og-grunngjeving). Sensor og faglærer forventer at du bruker [vitenskapelige kilder](https://www.cristin.no/nvi-rapportering/rapporteringsinstruksen/#toc1) som grunnlag for oppgaven. I tillegg til [fagbøker](/kjeldebruk/ulike-kjelder#fagbøker-monografier-og-antologier), er [artikler i tidsskrifter](/kjeldebruk/ulike-kjelder#vitenskapelige-artikler-tidsskrift-og-antologier) med fagfellevurdering den viktigste inngangen til vitenskapelige kilder. At et tidsskrift er fagfellevurdert (engelsk: *peer reviewed*) vil si at artiklene blir vurdert og godkjent av andre forskere før publisering.
I denne modulen, "Planlegg søket ditt", tar vi først og fremst sikte på å gi deg en innføring i hvordan du ved planlegging og særskilte teknikker kan søke i akademiske søketjenester og databaser, men det finnes flere måter å finne faglitteratur. Du kan for eksempel:
* Få tips fra veileder eller foreleser
* Lete i referanselister til relevante artikler eller bokkapitler
* Se på lister over hvem som har sitert relevante artikler/kapitler. Søkeverktøy som *Web of Science* og *Google Scholar* gir informasjon om siteringer
* Søke i relevante tidsskrifter
* Gjøre søk på forfattere du vet har publisert innenfor aktuell tematikk
## Valg av databaser [#valg-av-databaser]
Gjennom fagbibliotekenes nettsider får du tilgang til databaser som dekker et bredt spekter av fagområder. En database er et elektronisk arkiv som inneholder ulike typer kilder. Noen databaser er tverrfaglige, mens andre dekker avgrensede fagområder. De fagspesifikke databasene gir bedre dekning av litteraturen på fagområdet enn de mer generelle databasene.
Gjør deg kjent med de databasene som er aktuelle for ditt emne. Husk at ingen databaser dekker alt; de overlapper og utfyller hverandre. Derfor er det viktig å søke i flere databaser for å få oversikt. Nedenfor finner du et utvalg tverrfaglige databaser som kan være et godt utgangspunkt for søk før du går videre til de fagspesifikke databasene:
* *Oria* er fagbibliotekenes søkeverktøy. Her finner du blant annet fagbøker, masteroppgaver, doktorgradsavhandlinger og tidsskriftsartikler.
* *Google Scholar* er den akademiske versjonen av *Google*. Den søker etter vitenskapelig litteratur fra ulike forlag og forskningsarkiv- og databaser. Kildene er av varierende kvalitet, så vær kildekritisk.
* *Idunn* dekker tidsskrifter som er utgitt på Universitetsforlaget, og er tilgjengelig i de fleste bibliotek i Norge.
* *Web of Science* er en internasjonal, tverrfaglig plattform for å finne forskningslitteratur, og den omfatter flere databaser. Den er tilgjengelig via de fleste fagbibliotek.
## Finn gode søkeord [#finn-gode-søkeord]
Gode søkeord (eller søketermer) er nøkkelen til å finne den litteraturen du trenger. Bruk problemstillingen som utgangspunkt og identifiser de tematiske elementene. Når du har de tematiske elementene klart for deg, må du finne egnede søkeord. [Ordbokene.no](https://ordbokene.no/) er en kvalitetssikret kilde som kan være til hjelp når du skal finne gode søkeord. Husk å ta med synonymer; finnes det flere begreper som beskriver de tematiske elementene du er ute etter? [KI-drevne verktøy som Microsoft Copilot og ChatGPT](/kjeldebruk/ulike-kjelder#tekst-fra-ki-verktøy-chatgpt-copilot) kan være nyttige hjelpemidler i jakten på alternative fagtermer
[idea] **Tips**
For å unngå tilfeldig og usystematisk leting etter litteratur, kan det være lurt å sette opp en plan for søket i form av en [søketabell](/soking/soketeknikker#bruk-av-søketabell). Skriv ned hvilke søkeord du vil bruke, og hvordan du vil kombinere dem.Det kan spare tid og sikre at alle de tematiske elementene i problemstillingen blir tatt med.
#### Språk og terminologi [#språk-og-terminologi]
Bruk fagterminologi når du søker. Fagtermer kan finnes i ordbøker, lærebøker og fagartikler; les sammendrag og sjekk forfatternes egne emneord. Fagspesifikke databaser har en innebygd emneordsliste (tesaurus) over anerkjente fagtermer og oversikt over relaterte begreper. Oria gir treff både på norsk og engelsk, men vær oppmerksom på at du kan gå glipp av svært mange aktuelle dokumenter dersom du kun velger norske søkeord. Om du søker på norsk, gir bokmål flere treff en nynorsk. Internasjonale databaser krever at du søker på engelsk.
[warning] **Vær obs**
* **Bruk fagterminologi**
* Søketermene du bruker avgjør hvilke treff du får
## Avgrensing av søk [#avgrensing-av-søk]
Benytt søketjenestenes muligheter for å avgrense en lang treffliste. I de fleste søketjenester finner du [filtre](/soking/systematisk-soking#gjennomgang-av-søkeresultat) som gir deg mulighet til avgrense på f.eks. publiseringsår, språk, dokumenttyper og større emneområder. Vær samtidig obs på at enhver avgrensing kan føre til at du mister viktig informasjon.
# Søketeknikker (/soking/soketeknikker)
Når du søker i akademiske databaser, er det en fordel å kjenne til noen grunnleggende søketeknikker. Her forklarer vi de mest brukte.
## Fritekstsøk [#fritekstsøk]
Fritekstsøk, eller søk på tekstord, er den vanligste måten å søke på. Da matches søkeordene dine til referansens innhold, ofte på ord i tittel, sammendrag og emneord. Her er det viktig å finne rett nivå for søkeordene; ikke for spesifikt og ikke for generelt. Det er også viktig å være oppmerksom på relevante synonymer for søkeordene.
[example] **Eksempel**
Om du gjør et fritekstsøk på ordet *mellomtrinnet* vil du få treff på dokumenter som har ordet *mellomtrinnet* i tittelen, sammendraget eller som emneord. Fordi ulike betegnelser kan bli brukt om det samme fenomenet, er det viktig å bruke flere søkeord. Ord som *skole*, *barneskole*, *grunnskole* osv. er alle synonymer som kan være brukt i en tekst om mellomtrinnet.
Som et alternativ eller tillegg til fritekstsøk kan du søke via *kontrollert vokabular*, såkalte [emneordsøk](#emneordssøk).
### Frasesøk [#frasesøk]
Dersom søkebegrepet ditt består av mer en ett ord, for eksempel *tilpasset opplæring*, må du markere det med anførselstegn når du søker: “tilpasset opplæring”. Du søker da på frasen **tilpasset opplæring**, og ikke *tilpasset* og *opplæring* som to separate ord.
### Trunkering [#trunkering]
Ved trunkering søker du på stammen av et ord for å få med ulike varianter av ordet. Som regel er trunkeringstegnet en stjerne (\*). *Barn\** gir treff på *barnet*, *barna*, *barneskole*, *barneskule*, *barnehage* osv.
## Emneordssøk [#emneordssøk]
[Emneordssøk](https://www.youtube-nocookie.com/embed/_yKr4R3k5Pg)
Fagspesifikke databaser inneholder ofte emneordlister (også kalt tesaurus), med liste over standardiserte fagtermer som brukes for å beskrive innholdet i et dokument. Det er mulig å søke via disse emneordlistene. Når du søker på emneord via emneordlisten, får du treff på alle dokumenter som er merket med dette emneordet. For eksempel dokumenter i databasen som handler om *skole*, får emneordet skole selv om forfatteren har brukt andre termer (mellomtrinnet, skule, grunnskole osv.) Det kan lønne seg å finne de emneordene som dekker ditt temaområde. Innen helsefag er *Medical Subject Headings (MeSH)* den mest kjente emneordslisten, og den brukes i flere helsefaglige databaser. For et grundig søk bør emneordssøk gjøres i tillegg til fritekstsøk.
## Kombiner søkeord [#kombiner-søkeord]
[Kombiner søkeord](https://www.youtube-nocookie.com/embed/V20SCScsECE)
Når du har valgt alle relevante søkeord, må du tenke gjennom hvordan de skal kombineres. I de fleste databaser kan du kombinere søkeord på tre forskjellige måter: med **OG/AND**, **ELLER/OR**, **IKKE/NOT**. Dette kalles å søke med *boolske operatorer*.
### Kombinasjon med AND [#kombinasjon-med-and]
Dersom du velger å kombinere to søkeord med **AND**, får du kun treff på litteratur som inneholder begge søkeordene. Kombinasjoner med AND spisser søket, og bidrar til å *begrense* antall treff.
Eksempel: Søk på *Diabetes* **AND** *Livskvalitet* gir bare treff på litteratur hvor **begge** søkeordene *diabetes* og *livskvalitet* forekommer.
Venn diagram (and): Diabetes | Livskvalitet
*Treff for AND-søk*
### Kombinasjon med OR [#kombinasjon-med-or]
Dersom du velger å kombinere to søkeord med **OR**, får du treff som inneholder det ene, det andre eller begge søkeordene. Kombinasjoner med OR utvider søket og gir deg *flere* treff. OR brukes som regel ved synonyme søkeord.
Eksempel: Søk på *Diabetes* **OR** *Sukkersyke* gir treff på litteratur som inneholder søkeordene *diabetes eller sukkersyke, eller begge*.
Venn diagram (or): Diabetes | Sukkersyke
*Treff for OR-søk*
### Kombinasjon med NOT [#kombinasjon-med-not]
Dersom du velger å kombinere to søkeord med **NOT**, får du treff på dokumenter som inneholder det første søkeordet mens dokumentene som inneholder det andre søkeordet (søkeordet etter etter NOT) utelates. Bruk NOT-operatoren med forsiktighet, da den potensielt kan ekskludere relevant litteratur.
Eksempel: Søk på *Diabetes* **NOT** *Svangerskapsdiabetes* gir treff på litteratur som inneholder søkeordet *diabetes*, men *utelater* samtidig all litteratur hvor søkeordet svangerskapsdiabetes forekommer i referansen.
Venn diagram (not): Diabetes | Svangerskaps-diabetes
*Treff for NOT-søk*
## Bruk av søketabell [#bruk-av-søketabell]
Tabellen nedenfor har tre kolonner, en for hvert av de tre tematiske elementene i problemstillingen. Først kombineres de synonyme søkeordene i hver kolonne med **ELLER**, så kombineres resultatene for hver av de tre kolonnene med **OG**.
Denne framgangsmåten kan brukes for de aller fleste prosjekter.
Problemstilling: «Hvordan har globalisering påvirket sosiale ulikheter innenfor utdanningssystemet?»
[Vil du prøve selv? Trykk her og fyll inn med dine egne søkeord.](/documents/soketabell.docx)
Når du skal føre søketabellen over til søkeskjema i en database, overfører du innholdet hver av kolonnene til hver sitt søkefelt i søkeskjemaet, og kombinerer søkefeltene med **AND**, slik som vist under:
Advanced search form (KOMBINATOR | SØK):
1. Globalisering OR Globalisation OR Globalization OR "Global approach*"
2. AND Ulikhet* OR Inequalit* OR Inequit* OR Disparit*
3. AND Utdanning* OR Skole* OR Education* OR School*
*Illustrasjon av et avansert søkeskjema. Feltene er ikke fungerende.*
Eksempelet over viser et mulig søk i f.eks. Oria. Oria inneholder også norsk faglitteratur, og når du søker med både norske og engelske søketermer, vil du få treff på både norsk og engelsk litteratur. Men vær obs på at i de fleste anerkjente akademiske databasene indekseres hovedsakelig engelskspråklig litteratur, og du må dermed bruke kun engelske søketermer når du søker.
[idea] **Tips**
Synes du det er vanskelig å komme i gang med et oppsett for søket ditt? [KI-drevne verktøy som Microsoft Copilot og ChatGPT](/kjeldebruk/ulike-kjelder#tekst-fra-ki-verktøy-chatgpt-copilot) kan være nyttig drahjelp. Be verktøyet om lage en *søkestrategi* for problemstillingen du jobber med. **Men vær obs**; for å kunne kritisk vurdere kvaliteten på søkestrategien, må du ha kunnskap om akademisk søking, og fagfeltet du jobber innen.
## Siteringssøk [#siteringssøk]
Noen databaser og søkeverktøy, f. eks. *Web of Science* og *Google Scholar*, gir informasjon om siteringer. Det vil si hvor mange og hvilke artikler som har sitert en gitt artikkel eller annen type dokument. Hvor ofte et dokument er sitert, kan si noe om hvor stor gjennomslagskraft dokumentet har hatt på fagområdet. Klikker du på lenken *Cited by* på en referansen til en artikkel i Google Scholar, får du opp en liste med referanser til artikler o.l. som har sitert den artikkelen. En slik liste kan hjelpe deg til å finne andre dokumenter som kan være relevante for problemstillingen din.
## Let i referanselister [#let-i-referanselister]
Det er ikke bare ved å foreta søk i databaser du finner god og kvalitetssikret informasjon. Hvis du har funnet en vitenskapelig artikkel som er midt i blinken for din oppgave, kan artikkelens referanseliste vise til annen aktuell litteratur som du kan bruke.
# Systematisk søking (/soking/systematisk-soking)
Når du foretar et systematisk søk, skal søket være *planmessig* gjennomført, godt *dokumentert*, og det skal være *etterprøvbart*. Sistnevnte betyr at søket skal kunne gjentas med samme resultat. I økende grad forventes det at studenter kan gjøre systematiske søk etter forskningsresultater. Dette gjelder særlig når man skal skrive en oversiktsartikkel/review-artikkel eller for fagområder som i stor grad støtter seg til kunnskapsbasert praksis.
## Problemstilling [#problemstilling]
Et hensiktsmessig startpunkt for et systematisk søk er å formulere et spørsmål/en problemstillig du ønsker å finne relevant litteratur til.
En problemstilling vil bestå av to eller flere *tematiske elementer*. Før du kan foreta et systematisk søk, bør du strukturere problemstillingen din og skille ut de sentrale tematiske elementene. Da blir overgangen til søking i en database eller søkemotor enklere. Her er noen hjelpespørsmål som kan hjelpe deg med å skille ut de tematiske elementene:
* Hva er **problematikken**?
* Er en **intervensjon/et tiltak/et utfall/et fenomen** spesifisert?
* Er en **populasjon/gruppe med mennesker** spesifisert?
* Inkluderer problemstillingen en **setting/kontekst**?
Vær oppmerksom på at langt fra alle problemstillinger er så komplekse at de inneholder samtlige tematiske elementer over.
[example] **Hva vet vi om årsakene til skolevegring hos tenåringer?**
Problemstillingen inneholder problematikken *skolevegring* og populasjonen *tenåringer*, som dermed utgjør de tematiske elementene.
De tematiske elementene danner utgangspunktet for å planlegge søket videre, hvor neste steg blir [å finne gode søkeord](/soking/planlegg-soket-ditt#valg-av-databaser).
PICO er *ett* rammeverk for intervensjonsstudier som kan brukes til å skille ut de tematiske elementene i problemstillingen din. Lær mer om hvordan du kan bruke [PICO-skjema](/soking/pico) når du skal strukturere problemstillingen din.
## Søkeord [#søkeord]
Sett opp en søkeordtabell med en kolonne for hvert av de tematiske elementene. Innenfor hver kolonne legger du til relevante synonymer og eventuelle alternative stavemåter. Denne type tabell vil gi deg en strukturert oversikt over søkeordene dine. Samtidig sikrer du at alle elementene er inkludert i søket ditt, uavhengig av hvilke ord/begreper som er brukt for å beskrive de tematiske elementene.
Det kan lønne seg å jobbe litt med forbedring av søkeordtabellen ved å legge til relevante synonymer. Videre bør du også vurdere bruk av [trunkering](/soking/soketeknikker#trunkering) og [anførselstegn](/soking/soketeknikker#frasesøk) på søketermene dine.
[example] **Eksempel: Søketabell**
| Skolevegring | Tenåringer |
| -------------------------- | ------------------- |
| skolevegring | tenåringer |
| skolevegringsatferd | ungdom |
| skolenekt | ungdomstrinnet |
| skolefobi | videregående |
| school refusal | teenagers |
| school avoidance | adolescents |
| school phobia | youth |
| self exclusion from school | secondary school |
| | secondary education |
| | high school |
Vær obs på at i de fleste anerkjente akademiske databasene indekseres hovedsakelig engelskspråklig litteratur. Du kan dermed kun bruke engelske søketermer når du søker i disse.
## Kombinasjon av søkeord i databasens søkehistorikk [#kombinasjon-av-søkeord-i-databasens-søkehistorikk]
De fleste store akademiske databaser gir deg tilgang til en søkehistorikk. Søkehistorikken viser hvilke emneord og tekstord du har søkt på, hvordan de er kombinert og hvor mange treff hvert søk har gitt.
[example] **Eksempel: Søkehistorikk**
Systematisk søk presentert via søkehistorikken i Web of Science| SØK # | DATO | SØKEORD/KOMBINASJON | ANTALL TREFF |
| ----- | ---------- | ---------------------------------------------------------------------------------------------------------------- | ------------ |
| 1 | 24/03/2022 | "school refus\*" OR "school avoid\*" OR "school phobia" OR "self exclusion from school" (Topic) | 955 |
| 2 | 24/03/2022 | teenager\* OR adolescen\* OR youth\* OR "secondary education" OR "secondary school\*" OR "high school\*" (Topic) | 715,182 |
| 4 | 24/03/2022 | #1 AND #2 | 487 |Topic = søk på tekstord i følgende felt i referansen: *title*, *abstract*, *author keyword* og *keywords plus*
## Gjennomgang av søkeresultat [#gjennomgang-av-søkeresultat]
En gjennomgang av trefflisten kan gi deg ny innsikt, og fører kanskje til at du ønsker å endre den opprinnelige problemstillingen din. Et et veldig høyt antall relevante resultater kan synliggjøre at problemstillingen din er for vid, og at den bør spisses for å bli mer presis. Hvis det er tilfellet, må du tilpasse søkestrategien din i henhold til endringene i de tematiske elementene i den justerte problemstillingen din. La oss si at i tilfellet med søket til problemstillingen vi har brukt som eksempel over, tyder trefflisten på at en vanlig årsak til skolevegring er psykiske vansker, som angst. Da kan det være en idé å snevre inn problemstillingen ved å fokusere på angst som årsak til skolevegring. Kanskje man også velger å undersøke hvilke tiltak som finnes for denne gruppen med elever.
Databasene inneholder *filtre*, slik at du kan avgrense trefflisten din etter behov. Du kan for eksempel avgrense på
* årstall
* publikasjonstype (forskningsartikler, review-artikler, bokkapitler osv.)
* språk
* geografisk område
* aldersgruppe
* forskningsmetode
* fagområde
[warning] **Vær obs**
- enhver avgrensing kan føre til at du går glipp av relevante artikler
- resultatlisten din vil sannsynligvis også inneholde artikler som ikke er særlig relevante. Du må derfor vurdere den enkelte artikkels kvalitet og relevans i forhold til din problemstilling
## Lagring av søk [#lagring-av-søk]
De fleste databaser gir deg mulighet til å lagre søket og sende søkehistorikken via e-post. Søkehistorikken viser hvilken database du har søkt i, hvilke søkeord du har brukt, hvordan søkeordene er kombinert, og noen databaser viser også hvor mange treff søket har gitt. Dette kan være svært nyttig informasjon å ta vare på hvis du for eksempel ønsker å bygge videre på søket, hvis du ønsker å foreta det samme søket i en annen database, og når du skal [dokumentere søket ditt](/soking/systematisk-soking#dokumentasjon-av-søk).
## Dokumentasjon av søk [#dokumentasjon-av-søk]
Hvis litteratursøket er en del av metoden i oppgaven din, må du beskrive selve søkeprosessen grundig slik at kvaliteten på søket kan evalueres, og at søket kan gjentas, dvs. *etterprøves*. Da bør du si noe om
* hvilke databaser du har valgt å søke i
* hvilke søketermer du har brukt og hvordan de er kombinert (AND/OR/NOT)
* hvilke søkefeltsdefinisjon du har brukt, f.eks. *alle felt*, eller *tittel, sammmendrag og nøkkelord*
* du har benyttet databasens egne emneord, og evt. hvilke
* du har benyttet noen av filtrene i databasen, og evt. hvilke
* dato for når søket ble foretatt
[Last ned ditt eget skjema her.](/documents/dokumenter_sok.docx)
[idea] **Tips**
Når du er ferdig med et søk i en database, er det lurt å lagre søkehistorikken slik at du kan hente den fram igjen seinere og eventuelt kjøre det på nytt. Søkehistorikken er den beste dokumentasjonen på søket ditt. Husk å notere ned hvilken databaser du har søkt i.
# Heim (/nn)
## Søk & Skriv
# Verktøykasse for deg som studerer
Få hjelp til å lese smart, skrive akademisk, finne relevant litteratur og referere riktig.
- **Lesing** (/lesing/): Her får du tips til korleis du kan arbeide med tekstar før du les, undervegs i lesinga og etter at du har lese. — Lær meir
- **Skriving** (/skriving/): I akademisk skriving blir det stilt bestemte krav til form og innhald, språk og stil. — Lær meir
- **Kjeldebruk** (/kjeldebruk/): All forsking bygger på kjelder. Få hjelp til å vurdere relevans, kvalitet og korleis unngå plagiat. — Lær meir
- **Referansestiler** (/referansestiler/): Få tydelige eksempel på sitering og bruk av referansestil. — Lær meir
- **Søking** (/soking/): Få hjelp til å søke etter informasjon. — Lær meir
- **Frasebank** (/skriving/frasebank/): Her finn du eksempel på setningar, uttrykk og vendingar som er mykje brukt i akademiske tekstar. — Lær meir
- **KI i utdanning** (/kunstig-intelligens/): Tips og hjelp til korleis du kan bruke av kunstig intelligens i søking, kjeldebruk, skriving og lesing. — Lær meir
- **FAQ** (/ofte-stilte-sporsmal/): Finn svar på det alle andre lurar på! — Lær meir
# Kjeldebruk (/nn/kjeldebruk)
God forsking bygger vidare på eksisterande kunnskap; det er dette vi kallar kjeldebruk. Her lærer du om korleis du vel ut relevante kjelder, og korleis du brukar kjeldene i ditt akademiske arbeid.
I denne videoen fortel professor ved HVL, Ole Bjørn Rekdal kva som kjenneteiknar god akademisk kjeldebruk.
[Ole Bjørn Rekdal - Kva kjennetegnar god akademisk kjeldebruk?](https://www.youtube-nocookie.com/embed/GPR0phJIsuk)
Store norske leksikon definerer ei kjelde som "opphav til kunnskap eller informasjon". Ei kjelde i ein akademisk samanheng kan vere ein person eller informant, men viser hovudsakleg til tekstar og andre typar medium. Det kan vere oppslagsverk, fagbøker, avisartiklar, nettsider, bilde, videoar og så vidare. Eit sentralt kjenneteikn for denne typen kjelder er at dei har ein ansvarleg avsendar. Her kjem vi til å fokusere mest på det ein kallar teoretiske kjelder, slik som vitskaplege forskingsartiklar og fagbøker. Ein kan seie at desse kjeldene er [byggesteinane i akademisk arbeid](/kjeldebruk/ulike-kjelder#kjelder-til-fordjuping-og-grunngjeving). Difor er det forventa av deg som student at du lærer deg å bruke slike kjelder.
Å skrive akademisk er å [delta i ein samtale](https://youtu.be/FJKg3G-JRpg?si=1ohV-pfJbPNca3Rv) der kjelder viser til andre kjelder. Kva kjelder som er best å bruke vil variere frå fag til fag og frå oppgåve til oppgåve. Bruk problemstillinga di til å orientere deg, og snakk gjerne med rettleiar, medstudentar og andre fagfolk for å finne ut kva kjelder som er gode innan ditt fagfelt.
## Kvifor referere til andre sitt arbeid? [#kvifor-referere-til-andre-sitt-arbeid]
God kjeldebruk viser tydeleg kva du bygger videre på og skil dette frå dine eigne bidrag. Når du brukar kjeldetilvisingar på ein god måte undervegs i skrivinga di synleggjer du nettopp dette. Kjeldetilvisinga viser også lesaren vidare til referanselista, der ein finn fullstendig informasjon om opphavsperson, årstal og utgivar. Dette gjer det mogeleg for lesaren å finne tilbake til kjelda. Nøyaktig dokumentasjon av kjelder gjer lesaren i stand til raskt å
* finne tilbake til kjeldene
* kontrollere og etterprøve opplysningar
* setje seg inn i emnet
Når du viser til og brukar kjelder i oppgåva di, brukar du andre sine verk. Det er viktig at du lærer deg korleis du kan bruke desse utan at det kjem i konflikt med gjeldande lov om [opphavsrett](/kjeldebruk/#opphavsrett).
### Sidetal [#sidetal]
Sidetal er obligatorisk ved bruk av direkte sitat og tilrådd ved bruk av parafrasering/når du skriv med dine eigne ord.
Viser du til tekst over fleire sider, oppgir du første og siste side.
**Manglar sidetal?** Elektroniske vitskaplege tidsskriftartiklar er ofte utan sidetal, men har artikkelnummer som kan førast i staden for sidespenn i referanselista. I teksten viser du til avsnitt eller seksjon av teksten du refererer til.
[idea] **Bruk sidetal i kjeldetilvisningane dine**
Når du bruker sidetal gjer du det enklare for lesaren å finne tilbake til kjeldene dine, og viser at du har lese og forstått kjeldene og arbeidd godt med teksten din. Med aktiv bruk av sidetal unngår du også plagiat og mistanke om uriktig bruk av KI.
Har ikkje kjelda sidetal? Då kan du bruke for eksempel avsnittnummer, kapitteltittel eller seksjon. Poenget er det same, at lesaren skal kunne finne tilbake til staden du viser til.
Korrekt føring av referansar er òg avgjerande for å unngå [plagiat](/kjeldebruk/#unnga-plagiat-brot-pa-opphavsretten).
## Korleis refererer du? [#korleis-refererer-du]
Slik refererer du:
1. angi kjelda i teksten med ei tilvising
2. oppgi fullstendig informasjon om kjelda i referanselista på slutten av teksten
Korleis kjeldetilvisingar og referanseliste skal sjå ut, vil avhenge av referansestilen. Finn ut kva for referansestil som blir brukt på ditt fag. Når du har valt ein referansestil, er det viktig at du følger denne konsekvent.
På Søk & Skriv viser vi stilane [APA, 7. utgåve](/referansestiler/apa-7th), [Chicago med fotnoter](/referansestiler/chicago-fotnoter), [Chicago forfatter-år](/referansestiler/chicago-forfatter-aar), [Harvard](/referansestiler/harvard), [MLA](/referansestiler/mla) og [Vancouver](/referansestiler/vancouver).
APA 7 er den mest vanlege referansestilen og derfor er dei fleste eksempla i Søk & Skriv henta frå denne stilen.
## Kva skal refererast? [#kva-skal-refererast]
Når du hentar noko frå ei kjelde skal du alltid vise til denne kjelda både i teksten din og i referanselista. Dette gjeld alt frå talmateriale, modellar, resultat og konklusjonar til andre sine argument og vurderingar. Typiske kjelder å hente dette frå kan vere bøker eller forskingsartiklar. Hugs at all bruk av figurar, tabellar, lyd og bilde er knytt til [opphavsrett](/kjeldebruk/#opphavsrett). Sjå til dømes [Norsk APA manual](https://cms.sikt.no/sites/default/files/inline-images/APA%207th%20norsk%20%20-%202024%20%2Cv1.10.pdf) for å lese meir om dette.
**Allmenne sanningar**
Allmenne sanningar treng ikkje referanse, som for eksempel:
«Danmark er ein del av Europa», «vi har fire årstider», eller at 17. mai er Noreg sin nasjonaldag.
Skriv du derimot om noko som ikkje er allment kjend, må du vise kvar du hentar opplysningane frå. Det kan vere vanskeleg å vurdere kor langt dokumentasjonskravet skal gå, og det vil variere frå fag til fag kva som er rekna som allmenne sanningar. Er du i tvil, spør rettleiar. Då unngår du å bli mistenkt for å plagiere.
## Unngå plagiat / brot på opphavsretten [#unngå-plagiat--brot-på-opphavsretten]
[idea] **Korleis la vere å plagiere?**
Det viktigaste er å aldri klippe og lime utan å oppgi kjelde.Skriv sitat ordrett med hermeteikn, eller parafraser (skriv innhaldet med eigne ord).Når du parafraserer, kan du legge vekk kjelda medan du skriv, så du ikkje blir opphengd i skrivemåten til forfattaren. Sjekk deretter at meiningsinnhaldet stemmer, og sett inn kjeldetilvising.**Vips, så har du unngått å plagiere!**
Omfattande og/eller medvite brot på opphavsretten kan bli rekna som forsøk på fusk, og kan få alvorlege følgjer for deg som student. Ved forsøk på fusk kan konsekvensane bli annullering av eksamen, utestenging frå institusjonen og tap av retten til å gå opp til eksamen ved andre universitet og høgskular i Noreg i inntil 2 år.
Vis alltid kvar du har henta informasjon eller formuleringar frå – då er du trygg. Dette gjeld òg for ditt eige arbeid: omfattande gjenbruk av ditt eige arbeid kan nemleg også bli rekna som forsøk på fusk.
**Sjå denne videoen for ei enkel innføring i korleis du setter inn kilder og unngår plagiat**
[Hvordan sette inn kilder og unngå plagiat](https://www.youtube-nocookie.com/embed/3IIoBZ0Tf_I)
### Sjølvsitering eller sjølvplagiat? [#sjølvsitering-eller-sjølvplagiat]
Å gjenbruke eige arbeid kan vere aktuelt, men dei færraste oppgåver blir betre av å trekke inn ting du har gjort tidlegare. Dersom du ikkje kjem utanom, gjeld desse råda:
Publiserte oppgåver viser du til på vanleg måte, med forfattar, årstal, tittel og utgivar.
Upubliserte studentarbeid kan visast til som «Eige/eget arbeid (årstal). Tittel på oppgåva \[Upublisert semesteroppgåve eller det som passar]. Namnet på utdanningsinstitusjonen».
Desse eksempla følger [APA-stilen](/referansestiler/apa-7th/studentoppgaver-og-doktorgradsavhandlinger).
Mange studiestader har tydelege retningslinjer for gjenbruk av eige arbeid/sjølvsitering. Sjekk alltid med rettleiar eller faglærar dersom du ønsker å bruke tidlegare arbeid.
### Opphavsrett [#opphavsrett]
Opphavsrett er den retten skaparen av eit åndsverk har til verket. Åndsverket kan vere eit litterært, vitskapeleg eller kunstnarisk verk, og skaparen blir kalla opphavar. Opphavsretten er regulert i lov om opphavsrett til åndsverk frå 2018, også kalla [åndsverklova](https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2018-06-15-40). Hovudregelen i åndsverklova er at opphavaren har einerett til å framstille eksemplar av verket og å gjere det tilgjengeleg for andre. Denne økonomiske retten varer i 70 år etter at opphavar er gått bort, då «fell verket i det fri», som det heiter.
I tillegg til den økonomiske råderetten opphavar har, kjem den ideelle – det vil seie retten til å bli namngitt og verna mot at åndsverket blir brukt på eit krenkande vis. Merk at den ideelle retten ikkje går ut på dato. Brot på gjeldande reglar om opphavsrett kan få uheldige følgjer. Plagiat er å framstille andre sine resultat, tankar, idear eller formuleringar som om dei var sine eigne. Dette reknast som intellektuelt tjuveri ifølge [åndsverkslova](https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2018-06-15-40).
## Sitat [#sitat]
Av og til kan det vere aktuelt å hente informasjon eller tekst frå andre inn i eigen tekst. Dette må gjerast i samsvar med god skikk, ved å sitere og vise korrekt til kjeldene. Gi aldri inntrykk av at noko er ditt når det ikkje er det.
### Direkte sitat [#direkte-sitat]
Direkte sitat er ei heilt ordrett attgiving. Eksempel kan vere definisjonar, særleg gode formuleringar eller utsegn til vidare drøfting. Sitat som er mindre enn 40 ord (eller tre linjer) skal skrivast direkte inn i teksten og uthevast med hermeteikn.
[example] **Eksempel**
«When you are writing a thesis, connecting your topic to an *academic* discourse is essential»
(Nygaard, 2017, s. 111).Kjelde: Nygaard, L.P. (2017). *Writing your master´s thesis. From A to Zen*. Sage.
Merk at dersom den opprinnelige teksten inneheldt kursiv, skal du også bruke kursiv når du gjer att sitatet.
Sitat som har meir enn 40 ord skal (i APA) skrivast i eit eige avsnitt med innrykk. Når du skriv sitata på denne måten skal det ikkje brukast hermeteikn, og punktum kjem før parentes. Det er vanleg å introdusere sitat med innleiing og/eller ein kommentar.
### Ved endringar i sitatet [#ved-endringar-i-sitatet]
Nokre gonger kan det vere aktuelt å gjere endringar på sitatet. Det kan til dømes vere hensiktsmessig å å legge til ord for å få lesaren til å forstå samanhengen. Om du har eit lengre sitat med ein del irrelevante passasjar kan det vere aktuelt å **utelate** delar av sitatet. Sitnemnde må markerast ved tre punktum inne i hakeparentes.
[example] **Eksempel**
Det opphavelege sitatet:«If your topic has been discussed in the media, among policy makers or in practice, a recap of this non-academic discussion can be included in the background» (Nygaard, 2017, s. 111).Sitatet med utelatte delar:«If your topic has been discussed in the media \[...] a recap of this non-academic discussion can be included in the background» (Nygaard, 2017, s. 111).
Dersom du **tilføyer** noko i eit sitat, markerer du det hakeparentes.
[example] **Eksempel**
Det opphavelege sitatet:«But what will make your work academic, is the extent to which you are also able to link your discussion to an academic discourse» (Nygaard, 2017, s. 111).Sitatet med tilføying:«But what will make your \[student] work academic, is the extent to which you are also able to link your discussion to an academic discourse» (Nygaard, 2017, s. 111).
### Indirekte sitat [#indirekte-sitat]
Indirekte sitat, også kalla parafrase, viser til dei tilfella der du gir att innhaldet med dine eigne ord. Indirekte sitat kan bidra til å skape flyt i teksten og kan synleggjere at du har ei god forståing for kjelda. Pass på at innhaldet blir gitt att korrekt og at meininga framleis er den same.
[example] **Eksempel**
Det opphavelege innhaldet:> The literature review identifies for the reader exactly which academic conversation you want to be a part of. The difference between background and the literature review is comparable to the difference between reporting the scores of a football game and providing expert commentary. (Nygaard, 2017, s. 111)Indirekte sitat:Eit viktig poeng med å skrive ein litteraturreview, også kalla litteraturgjennomgang, som ein del av masteroppgåva, er å synleggjere for lesaren kva for ein akademisk samtale di oppgåve skal vere eit bidrag til. For å illusterere forskjellen mellom bakgrunn og ein litteraturreview, brukar Nygaard eit eksempel frå fotballen: Bakgrunnen er som å rapportere antall mål i en fotballkamp, mens ein litteraturreview er utgreiinga til ekspertkommentatoren (2017, s. 111).
## Sekundærkjelder [#sekundærkjelder]
Hovudregelen er at du kun skal vise til verk du har lese. Om originalkjelda ikkje er tilgjengeleg, eller er på språk du ikkje forstår, kan du vise til andre si omtale av kjelda:
[example] **Eksempel**
I teksten:«Det er ikke tilfeldig at det moderne menneske skriver ’med’ en maskin» (Martin Heidegger, sitert i Johansen, 2003, s. 80).I referanselista:Johansen, A. (2003). *Samtalens tynne tråd: skriveerfaringer*. Spartacus.
Dersom du kjenner til publikasjonsåret for primærkjelda, skal dette også inkluderast i teksten.
### Sekundærreferanse (sitat henta frå ei anna kjelde) [#sekundærreferanse-sitat-henta-frå-ei-anna-kjelde]
Dersom du brukar eit sitat frå ei anna kilde enn den du les, skal du vise kvar denne kjelda har hentet sitatet frå. Det kallar vi sekundærreferanse. Kjelda der sitatet opphavaleg stod, blir kalla primærkjelda. Det beste er å gå til primærkjelda dersom det er mogleg. Dersom primærkjelda er vanskeleg å få tak i, kan du vise til den sekundære kjelda. Oppgi primærkjelda og "vist til i", "sitert i", "referert i" eller liknande før kjelda du har brukt. Bruk årstall dersom det er tilgjengeleg.
[example] **Eksempel**
Du ønsker å skrive ein tekst om Bandura sin teori om *egenvurdert mestringsforventning*. Bandura har presentert denne teorien i boka «Self-efficacy: the exercise of control». Denne boka er primærkjelda. Du får ikkje tak i boka, men du har lese om teorien i Gunn Imsen si lærebok «Elevens verden». I denne boka referer Imsen til boka «Self-efficacy: the exercise of control» når ho beskriv teorien. Imsen si bok vert å rekne som sekundærkjelde dersom du referer til denne i din tekst.**Du skriv følgande:**> Bandura meinar at mestringsforventningar (Self-efficacy) spelar ei rolle når det gjeld kva aktivitetar vi vil delta i, og kor mykje energi vi vil investere i gjennomføringa. Har ein liten tru på at ein vil klare aktiviteten, vert det lagt mindre innsats ned enn om ein har stor tru på resultatet (Bandura, 1997, referert i Imsen, 2020. s. 362).**Forklaring:**Då må det kome fram av referansen at det du refererer til, er noko forfattaren har henta frå ei anna kjelde. Imsen har referert til Bandura (1997), difor må Bandura med i referansen i teksten.**I litteraturlista di er det sekundærkjelda som skal førast opp:**> Imsen, G. (2020). Elevens verden. *Innføring i pedagogisk psykologi.* (5. utg). Universitetsforlaget.**Forklaring:**Det er denne boka du har lese. Du skal *aldri* føre opp noko på litteraturlista som du ikkje har lese sjølv!
## Bruk av illustrasjonar og statistikk [#bruk-av-illustrasjonar-og-statistikk]
Du har lov til å bruke foto du har teke sjølv. Hugs at i dei fleste tilfelle må avbilda personar gi samtykke.
Hovudregelen er at du må ha samtykke frå opphavar for å bruke andre sine foto og kunstverk. Men brukar du eit kunstverk eller eit bilde i ein vitskapleg, ikkje-kommersiell samanheng – slik ei studentoppgåve vil vere – har du lov til å bruke dei i oppgåva di. Merk at desse verka og bilda ikkje kan brukast som reine illustrasjonar, men må inngå som ein del av argumentasjonen i oppgåva.
Bruk av bilde og andre illustrasjonar er regulert i [åndsverkslova](https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2018-06-15-40).
Dersom du er usikker finn du meir detaljert informasjon i [APA-manualen](https://cms.sikt.no/sites/default/files/inline-images/APA%207th%20norsk%20%20-%202024%20%2Cv1.10.pdf).
Mange universitet og høgskular tilbyr databasar med bilde som er lisensiert for fri bruk. Sjekk med din institusjon. Du kan òg finne bilde til fri bruk via Creative Commons Search, eller søke i Google og definere lisens under verktøy-fana.
[idea] **Tips**
[BONO](https://bono.no/) er ein opphavsrettsorganisasjon for bildekunst. Sjekk om din institusjon har avtale med BONO eller sjå om du kan søke om enkeltlisens.
**Tabellar og grafar**
Dersom du skal bruke ein tabell eller ein graf frå eit publisert verk, er det ikkje tillate å kopiere han inn i ditt eige arbeid utan samtykke frå opphavar. Skriv heller med dine eigne ord kva tabellen eller grafen seier og vis til han, eller lag din eigen. Det enklaste kan vere å spørje opphavaren om lov.
## Notar og vedlegg [#notar-og-vedlegg]
I tillegg til sitat og referanseliste, kan ei oppgåve inneholde notar og vedlegg.
* Avgrens bruk av notar.
* Notar skal brukast til tilleggsopplysningar som ikkje er ein naturleg del av teksten.
* Du kan velje om du vil bruke fotnotar nedst på sida eller som sluttnotar bak i kapittelet/oppgåva.
* Vel du å plassere notane som fotnotar er det vanleg å ha ein mindre skrifttype for å skilje notane frå hovudteksten.
* Nøyaktig korleis notetilvisinga skal gjerast er avhenging av kva referansestil du brukar Det er for eksempel ikkje nødvendig med nummererte notar dersom du brukar ein nummerert referansestil som Vancouver.
* Vedlegg er lister over tabellar og figurar som er med i oppgåva, spørjeskjema, observasjonsskjema, intervjuguide og liknande. Vedlegg skal nummererast og plasserast etter referanselista.
## Hjelpemiddel [#hjelpemiddel]
For større oppgåver kan du effektivisere arbeidet ved å bruke referanseverktøy som Zotero, EndNote, ReferenceManager eller Mendeley. Undersøk med studiestaden din kva referanseverktøy du har tilgang til. [Zotero](https://www.zotero.org/) gratis tilgjengeleg for alle, medan [Mendeley](https://www.mendeley.com/) og [EndNote](https://endnote.com/product-details/) finst i enklare gratisversjonar.
Hugs at du alltid må dobbelsjekke at referansen blir rett!
Her ser du korleis Zotero kan brukast:
[Zotero gjør din studiehverdag lettere](https://www.youtube-nocookie.com/embed/SSckWJ7GuiM)
[idea] **Tips**
Det er fullt mogeleg å skrive ei oppgåve eller ein artikkel utan å bruke eit referansehandteringsverktøy. Referansar kan enkelt kopierast frå Oria, Google Scholar eller frå heimesida til tidsskriftet. Pass på å sjekke at dei er fullstendige og at eventuell kursiv følger med. Sjå etter sitatteikn:
Knapp for Google Scholar siteringsfunksjon.
# Kjeldevurdering (/nn/kjeldebruk/kjeldevurdering)
Når du skal vurdere ei kjelde som formidlar kunnskap, må du ta omsyn til fleire faktorar: Kva type kjelde er det? Er kjelda truverdig? Kven står som ansvarleg? Andre spørsmål du bør stille deg er kven kjelda er produsert for, korleis ho refererer til andre og tidspunktet for publisering.
Du må i tillegg gjere ei vurdering av om kjelda er relevant for ditt tema eller di problemstilling. Kva er det teksten ønsker å formidle? Kva er bodskapen? Les kjelda med di eiga problemstilling eller oppgåveformulering i tankane. Korleis kan kjelda vere med på å svare på *di* oppgåve?
* Kva finn forfattaren i materialet sitt?
* Kva materiale baserer forfattaren seg på? Kva type empiri ligg til grunn?
* Har forfattaren tilstrekkeleg teoretisk og empirisk dokumentasjon for det hen hevdar?
* Trekker forfattaren fram noko i materialet som særleg sentralt for argumentasjonen sin?
* Ut frå kva fagleg perspektiv er kjelda skriven?
Sjå også [Lesemåtar](/lesing/for-du-leser) for korleis du kan vurdere innhaldet i eit tekst.
## Er kjelda truverdig? [#er-kjelda-truverdig]
I denne videoen får du ei innføring med sjekkliste for kjeldevurdering.
[Kildekritikk](https://www.youtube-nocookie.com/embed/HUqtk4rwhp4)
### Forfattar [#forfattar]
Når du skal vurdere ei kjelde, kan ein god start vere å sjå nærare på avsendaren, oftast ein forfattar. Blir forfattaren tydeleg presentert? Er det ein forfattar, eller er det fleire? Er det ein person, eller kanskje ein organisasjon? Kan du finne ut meir om bakgrunn og fagområde? Eit søk på forfattarnamn i [Oria](https://oria.no "Oria")eller Google kan gje nyttig informasjon.
### Utgjevar/ansvarleg [#utgjevaransvarleg]
Utgjevar eller ansvarleg kan vere med på å påverke innhaldet. Det kan dreie seg om å fremme eigne interesser, eller å gjere seg attraktiv for potensielle lesarar. Kva blir utgjeve på forlaget eller i tidsskriftet? Sjå etter ei skildring av kva dei er interessert i å gje ut, og kva tema dei vanlegvis dekker. Undersøk også forlaget og tidsskriftet i [«Register over vitenskapelige publiseringskanaler»](https://kanalregister.hkdir.no/publiseringskanaler/Forside). Om forlaget eller tidsskriftet står oppført som anten nivå 1 eller nivå 2, kan du rekne med at det er eit seriøst og godt forlag eller tidsskrift.
Tidsskrift på nivå 1 og 2 har fagfellevurdering. [Fagfellevurdering](/kjeldebruk/ulike-kjelder#fagfellevurderingpeer-review) betyr at ein artikkel blir vurdert av minst to fagpersonar innan same forskingsfelt før han blir akseptert for publisering. Artikkelforfattar får tilbakemelding på tekst og får konkrete forslag til forbetringar som må utførast før artikkelen eventuelt kan bli publisert. På denne måten blir artikkelen kvalitetssikra. Dette skal bidra til at artikkelen følger akademiske og vitskaplege normer som er gjeldande innanfor faget.
### Aktualitet [#aktualitet]
Sjekk publiseringstidspunkt for kjelda. Ofte er vi ute etter informasjon som er oppdatert, og som gjev den nyaste kunnskapen innan fagfeltet. Her vil det vere aktuelt å konsentrere seg om kjelder frå dei siste 5-10 åra. Andre gonger er vi ute etter eldre informasjon. Det kan vere informasjon publisert innanfor ein historisk periode eller i eit spesifikt år. Her kan det vere aktuelt med referansar publisert for meir enn 5-10 år sidan.
For å sikre deg oppdatert kunnskap bør du skaffe siste utgåve av ei bok, dersom ho har kome i fleire utgåver.
* Undersøk når boka blei gjeve ut ved å sjå kolofonsida i boka (oftast baksida av tittelbladet).
* Undersøk kva utgåve det er. Er det ei ny og revidert utgåve, eller eit opptrykk/nytt opplag av tidlegare utgåve?
* Undersøk datering på kjelda sine eigne referansar.
* Brukar du ressursar på nett, bør du sjekke når informasjonen er publisert, eller sist oppdatert.
### Relevans [#relevans]
Problemstillinga eller oppgåveformuleringa di vil vere styrande for i kva grad ei kjelde er relevant for deg.
Start med å lese grundig gjennom teksten. For å gjere deg opp ei meining om relevans, må du vite noko om kva type tekst det er, og kven teksten er skriven for.
### Målgruppe og sjanger [#målgruppe-og-sjanger]
All tekst er skrive med tanke på ein lesar, der den tenkte lesaren er med på å forme teksten. Forskingsartiklar er skrivne med tanke på andre forskarar, gjerne innan same fagfelt. Ofte undersøker forskaren noko heilt spesifikt. Kva forskingsspørsmål tek forfattaren utgangspunkt i? Kva metode er brukt? Er resultata overførbare til ditt prosjekt?
Ei lærebok er skriven for elevar eller studentar og har ofte ei breiare tilnærming. Kan lærebokteksten kaste lys over din spesifikke problemstilling, eller blir det for generelt? Ofte vil du sjå at ei samansetting av ulike kjelder vil gjere seg i stand til å svare på spørsmåla i oppgåva di.
Ver merksam på at sjølv om ei kjelde tar for seg eit tema som er relevant for deg, kan det vere tolka utifrå heilt andre rammeverk enn det som gjeld innanfor ditt fag.
### Truverd [#truverd]
Når du les ein tekst, blir du i dei fleste tilfelle presentert for forfattaren sine synspunkt. I vitskaplege tekstar vil desse synspunkta vere basert på funn forfattaren har gjort i forskinga si. Vi som lesarar skal likevel ikkje utan vidare godta desse synspunkta. Vi må vurdere kritisk korleis forfattaren argumenterer for dei.
Eit synspunkt vert støtta av påstandar, og slike støttande eller underbyggande påstandar blir kalla argument. Eit viktig krav vi stiller til argument, er at dei er haldbare. Forfattaren kan ikkje dikte opp innhaldet i eit argument, innhaldet må vere basert på fakta som kan observerast eller som fellesskapen av forskarar held for å vere sanne. For at eit argument skal vere haldbart, krevst det derfor at lesaren får tilgang til dokumentasjonen som argumentet bygger på. Når forfattaren viser til kjeldene sine eller presenterer metodeval og datamateriale, kan lesaren sjå med eigne auge om forfattaren har belegg for det han eller ho påstår.
### Formål [#formål]
Du kan vurdere hensikt ved å stille følgande sprsmål til teksten: Korleis formidlar forfattaren sitt materiale eller sine resultat? Kvifor er teksten skriven og kva formål har forfattaren hatt? Kva ønskjer forfattaren å formidle til deg som lesar?
Du kan finne ut korleis forfattaren formidlar resultata eller slutningane sine ved å sjå på retoriske grep. Les med desse spørsmåla i tankane:
* Korleis er språket?
* Korleis vil forfattaren overtyde deg om at perspektivet hen har er fruktbart?
* Korleis får forfattaren deg til å eventuelt ignorere andre perspektiv ?
* Blir eventuelle svakheiter i presentasjonen av forskinga synleggjort?
* Kva gjer forfattaren for å halde på merksemda di?
* Korleis blir du som lesar vekka? Kva eksempel vel forfattaren å vise fram? Er dei morosame? Urovekkjande eller opplysande?
* Kva haldning har forfattaren til stoffet som blir presentert? Korleis blir du som lesar inkludert? Er det eit engasjement som smittar over på lesaren? Korleis er tonen i teksten?
## Øving: Er desse tre gode kjelder? [#øving-er-desse-tre-gode-kjelder]
Du har funne tre interessante treff på eit søk på "helse og fysisk aktivitet". Korleis vurderer du desse tre kjeldene?
* Kva type kjelde er det?
* Er kjelda truverdig?
* Kven står som ansvarleg?
* Kva er det teksten ønskjer å formidle?
* Kva er bodskapen til kjelda?
[exercise] **Kjelde 1**
[**Helseeffekter av fysisk aktivitet**](https://www.fhi.no/ml/aktivitet/helseeffekter-av-fysisk-aktivitet/)
Vårt vurderingforslag
Dette er ein artikkel publisert på folkehelseinstituttet si nettside i 2019. Her kan me vurdere utgjevar som truverdig og innhaldet som oppdatert. Artikkelen innleiier med å vise til tidlegare forsking og har ei fyldig referanseliste til sist. Her kunne det vere nyttig å lese artikkelen for å danne eg eit bilete av feltet for deretter å gå nærare inn i stoffet via forskinga det blir vist til. Både folkehelsesintituttet sin artikkel og referansar kan fungere som kjelder. Teksten er opplysande og bodskapen ser ut til å vere at det finst godt belegg for påstanden om at fysisk aktivitet er godt for helsa.
[exercise] **Kjelde 2**
[**Gjør du dette hver dag, forebygger du 30 sykdommer**](https://www.klikk.no/helse/gar-du-i-rask-gange-hver-dag-forebygger-du-mot-30-ulike-sykdommer-6817180)
Vårt vurderingsforslag
Dette er ei sak frå nettmagasinet klikk.no publisert i 2019. Saka viser til forsking, men har inga referanseliste. Dersom innhaldet er relevant kan det vere aktuelt å søke vidare på forskinga det blir vist til, men saka frå klikk.no fungerer dåleg som kjelde. Dersom du ønskjer å seie noko om dekninga av helsestoff i media kan saka fungere som ein illustrasjon. Teksten er opplysande, men sett på spissen. Overskrifta og innleiinga er særleg spissa, og ein bør ta med i vurderinga at teksten er publisert i ein kommersiell kanal.
[exercise] **Kjelde 3**
[**Fysisk aktivitet og psykisk helse - Hvordan kan sykepleiere fremme fysisk aktivitet for mennesker med depresjon?**](https://hdl.handle.net/11250/2653415)
Vårt vurderingforslag
Dette er ei bacheloroppgåve frå 2019. Dersom oppgåva er relevant for ditt tema, kan referanselista vere nyttig å sjå nærare på. Som ein hovudregel tilrår me ikkje studentoppgåver som kjelder, unntaket er om det kjem fram heilt ny informasjon. Sjekk andre kjelder først og vurder kritisk om du treng å vise til bacheloroppgåva.
# Ulike kjelder (/nn/kjeldebruk/ulike-kjelder)
Her finn du eksempel på akademiske kjelder og andre kjelder som er vanlege å bruke i akademiske tekstar. Kjeldene er delt inn etter kva formål dei er eigna til.
## Kva er formålet med kjelda? [#kva-er-formålet-med-kjelda]
I tillegg til å vurdere om ei [kjelde er relevant og påliteleg](/kjeldebruk/kjeldevurdering), bør du og vurdere om kjelda eignar seg til det du skal bruke ho til. Ulike kjelder kan vere nyttige i ulike delar av skriveprosessen.
I idémyldringa rundt tema for ein tekst kan du gjerne bruke kjelder som ikkje følger faglege krav til kjeldevurdering, som for eksempel nyheiter og kronikkar.
Nokre faglege kjelder er godt eigna når du skal sette deg inn i eit nytt emne for å få oversikt og bli kjent med fagfeltet og omgrepa som blir brukt, altså fagterminologien. Då kan du for eksempel bruke lærebøker eller oppslagsverk. Desse kjeldene er nyttige når du skal tolke eller formulere ei problemstilling i teksten, og når du skal skrive introduksjonen til oppgåva di.
Når du seinare i skriveprosessen skal greie ut om, drøfte eller analysere eit tema, bør du og sjå etter kjelder som presenterer ny kunnskap, og som er godkjent av ekspertar i faget. Denne typen kjelder er med andre ord [fagfellevurdert](/kjeldebruk/ulike-kjelder#fagfellevurderingpeer-review) og reknast som byggesteinane i alt vitskapleg arbeid. Dei er derfor godt eigna til å bygge opp under argumentasjonen og det faglege innhaldet i oppgåva di.
## Kjelder til aktualisering og idémyldring [#kjelder-til-aktualisering-og-idémyldring]
### Nettsider [#nettsider]
“Nettside” er samleomgrep som i sin breiaste definisjon famnar om alt som er publisert på nettet.
Sjølv om du har tilgang til mange av kjeldene dine via internett, er det ikkje sikkert dei sorterer under kjeldetypen “nettside”. Kan du plassere kjelda inn under ein annan kjeldetype, for eksempel vitskapleg artikkel, oppslagsverk, avisartikkel eller offentleg dokument? Då er det denne kjeldetypa du skal ta utgangspunkt i. Dette kan vere litt forvirrande! For eksempel er nrk.no ei nettside, men også ei nettavis. Store norske leksikon (snl.no) er ei nettside, men òg eit oppslagsverk.
Du kan bruke som tommelfingerregel at sider som ikkje sorterer under andre kjeldetypar behandlast som nettsider. Søk & Skriv er eit eksempel, det same er faktisk.no eller nettsidene til biblioteket ditt.
Nettsider kan vere truverdige og seriøse, heilt useriøse, eller med hensikt villeiande og konspiratoriske. Det kan vere alt frå pålitelege nettsider som for eksempel regjeringen.no, til personlege bloggar og nettsider laga av trollfabrikkar.Når du brukar nettsider som kjelde må du derfor [vurdere innhaldet kritisk](/kjeldebruk/kjeldevurdering)
[idea] **Tips**
Nettsida [EUvsDisinfo](https://euvsdisinfo.eu/) er ein seriøs aktør der redaksjonen jobbar aktivt med å gi oversikt over saker med upåliteleg innhald.
### Nyheiter [#nyheiter]
Nyheiter kan brukast for å aktualisere eit emne og fortelje noko om korleis det blir omtalt i media. Historiske nyheiter kan også brukast for å belyse korleis eit fenomen, sak eller liknande har vore omtala. Men ver merksam på at sjølv om nyheiter skal følge ein standard for objektivitet og kritisk kjeldebruk, så kan dei likevel vere prega av politiske og/eller økonomiske interesser.
### Kronikkar og debattinnlegg [#kronikkar-og-debattinnlegg]
Kronikkar, debattinnlegg og leiarartiklar er eksempler på kjelder som ofte er prega av eit klart standpunkt.
Kronikk er ein tekst av opplysande eller argumenterande art, og er vanleg og finne i aviser. Kronikkar er som oftast ikkje skrivne av tilsette i avisa, men av for eksempel politikarar eller fagpersonar. For eksempel brukar ofte forskarar kronikkar til å formidle forskingsbasert kunnskap inn i den offentlege meiningsutvekslinga. Kronikken har til hensikt er å fremme ein ståstad og har dermed likskapstrekk med debattinnlegget.
Debattinnlegg er, i skilnad til kronikkar, gjerne noko kortare og har mindre krav til fagleg innhald. Dei kan og vere meir personlege i stilen. Som ordet tilseier, er debattinnlegg ofte del av ei løpande meiningsutveksling.
### Populærvitskaplege artiklar og bøker [#populærvitskaplege-artiklar-og-bøker]
Populærvitskaplege artiklar kan vere publisert på nettet, for eksempel på [forskning.no](https://www.forskning.no/), kapittel i bøker eller i magasin som for eksempel Illustrert vitenskap. I ein populærvitskapleg artikkel blir vitskap formidla i ei journalistisk språkdrakt. Målsettinga er å gjere forsking tilgjengeleg for eit breiare publikum. Du kan bruke ein populærvitskapeleg artikkel for å få ei enkel innføring om eit aktuelt tema og få tips til vidare lesing. Ofte vil ein populærvitskapleg artikkel nemne fagpersonar og viktige omgrep i faget som kan hjelpe deg å søke vidare etter fagfellevurdert litteratur.
### Grå litteratur [#grå-litteratur]
Grå litteratur er materiale og forsking produsert av organisasjonar utanfor dei tradisjonelle kommersielle eller akademiske publiserings- og distribusjonskanalane.
Dei kan ha høg kvalitet, og kan då brukast og refererast til som sakleg grunnlag for argument. Dei kan også brukast som kjelder til inspirasjon og for å aktualisere i ei oppgåve.
**Forskingsrapportar**
Forskingsrapportar produsert ved universitet eller anerkjente forskingsinstitutt (som for eksempel SINTEF, NORCE eller NIFU), presenterer ofte kvalitetssikra og aktuell forsking på spesifikke felt. Dermed kan desse brukast som kjelder i ein litteraturgjennomgang. Du kan også bruke dei som kjelde til sekundærdata, det vil seie data som andre har samla inn, i motsetning til primærdata (intervju og observasjon) som er data du samlar inn sjølv.
Mange forskingsrapportar er produsert på oppdrag. Slik oppdragsforsking kan vere vinkla og fremje særinteresser, då bør du vere merksam på korleis. Ei gråsone her er rapportar produsert av tenketankar/tankesmier, konsulentbyrå og interesseorganisasjonar. Slike rapportar bør du vere litt ekstra varsam med å bruke.
**Offentlege rapportar, lovverk og forskrifter, lovforarbeid, og liknande**
Det eksisterer mange offentlege dokument og rapportar, både internasjonalt (for eksempel hos ulike instansar under FN, OECD og Europakommisjonen), og nasjonalt (for eksempel offentlege utredningar, stortingsmeldingar og lovforskrifter).
Stortingsmeldingar, høyringar og liknande kjelder kan og halde høgt fagleg nivå, men dei er nært knytt til lovgjeving og kan derfor vere prega av ein politisk agenda.
NOU-ar blir produsert på tema som er samfunnsmessig aktuelle og samlar gjerne mykje sekundærdata.
For nokon fag, som for eksempel rettsvitskap, pedagogikk, barnevern og policy-studiar, er denne typen litteratur sentrale kjelder som set premiss for faga sin praksis og dei analyserast aktivt.
Formålet med å bruke for eksempel rapportar kan vere å studere dei som ein del av statsforvaltninga, vere til inspirasjon for aktuelle tema, og dels for å underbygge argumentasjon, men då som eit tillegg til vitskapelege publikasjonar. Ver obs på oppdragsgjevar og avsendar for denne typen kjelder – dei har gjerne ein agenda!
**Åpne forskningsdata og offentleg statistikk**
Det finst ei rekke stader ein kan hente sekundærdata som kan analyserast og/eller brukast til å aktualisere oppgåva.
Statistisk sentralbyrå (SSB) er eit fagleg uavhengig statleg organ med ansvar for innsamling, bearbeiding og formidling av offisiell statistikk i Norge. SSB tilbyr tilgang til statistikk og sekundærdata på [ssb.no](https://www.ssb.no/). [Les meir om tilgang til data frå SSB her.](https://www.ssb.no/data-til-forskning)
[DataverseNO](https://dataverse.no/) er eit nasjonalt, opent arkiv med forskingsdata. For å finne relevante data, kan du avgrense søk på datasett etter fagområde.
[Zenodo](https://zenodo.org/) er et opent europeisk forskingsarkiv som blei utvikla på bestilling av EF (no EU) for å støtte open forsking og open deling av data. Her finn du ei stor mengd datasett frå ei rekke fagområde.
[warning] **Ver obs**
Om du vil bruke ein tabell eller graf du ikkje har laga sjølv, er det viktig at du vurderer framstillinga kritisk. Kva data bygger framstillinga på? Har du tilgang til datamaterialet? Kven har laga framstillinga? Har dei noko å vinne på at datamaterialet blir tolka på ein viss måte?
### Tekst frå KI-verktøy (ChatGPT, Copilot) [#tekst-frå-ki-verktøy-chatgpt-copilot]
Ver merksam på at KI-verktøy som ChatGPT og Microsoft Copilot *ikkje reknast som kjelder*. Verktøya er laga for å generere tekst, ikkje for å hente informasjon, og er basert på språkmodellar som gjettar neste ord i ei setning. Dei er trena opp på tekstar som inneheld mykje informasjon, men er ikkje trena opp til å gje att informasjon korrekt. Verktøya er derfor betre eigna for formål der språkleg flyt og samanheng betyr meir enn at innhaldet er påliteleg.
### Video, radio, podcast o.l. [#video-radio-podcast-ol]
Video, radio og podcast og liknande kan også brukast for å aktualisere tema og sette det i kontekst. Du kan også bruke slike kjelder for å orientere deg i aktuelle debattar. Dersom det er fagekspertar som uttalar seg, bør du alltid sjekke dette opp mot skriftlege, kvalitetssikra kjelder. Ver spesielt merksam på at video og podcast kan vere reklamefinansiert. Du må vurdere relevans og kritisk vurdere innhaldet, slik du ville gjort med andre ikkje-vitskaplege kjelder.
### Bilde [#bilde]
Nokre gonger kan det vere aktuelt å illustrere eit poeng i oppgåva med for eksempel eit bilde eller ein graf. Dersom du brukar eit fotografi for å underbygge faktaopplysningar, må du forsikre deg om at bildet er ekte. Prøv å finne ut så mykje som mogleg: Kven er fotografen? I kva samanheng er bildet teke? Er det publisert av redaktørstyrte medium eller posta av ein privatperson? Nettstaden faktisk.no har fleire tips til korleis du kan faktasjekke bilde, [til dømes dette](https://www.faktisk.no/artikler/0rgve/slik-kan-du-finne-ut-om-et-bilde-har-blitt-faktasjekket)
### Tidligare studentoppgåver (eigne eller andre sine) [#tidligare-studentoppgåver-eigne-eller-andre-sine]
Bacheloroppgåver og andre mindre studentoppgåver kan brukast som inspirasjon. Du kan få nyttige tips om tema for oppgåva di, gode lesetips i kjeldelister, oppsett og struktur. Vi tilrår ikkje at du brukar slike oppgåver som faglege kjelder.
[warning] **Ver obs**
Du skaper sjølv eit åndsverk når du skriv oppgåva di! Vel du å bruke ei oppgåve du har levert tidlegare, skal du vise til denne som eiga kjelde.
## Kjelder som gir oversikt og innføring [#kjelder-som-gir-oversikt-og-innføring]
### Lærebøker og innføringsbøker [#lærebøker-og-innføringsbøker]
Ei lærebok er ein type tekst skrive for studentar som skal introduserast til eit nytt fag eller emne. Læreboka refererer teoriar og faghistorikk, der målet er å inkludere studentar i ein akademisk fellesskap med sin særeigne diskurs, dvs. eit fag sin talemåte. Ei fagbok gir innføring i kva faget dreier seg om, kva ein veit i faget og kva problemstillingar, omgrep og teoriar faget består av. Sjølv om ho også kan innehalde drøfting og argumentasjon, er det ikkje læreboka si oppgåve å argumentere for bestemte oppfatningar. Ver likevel merksam på at forfattaren gjerne legg mest vekt på dei teoriane som ligg han eller ho nærast som fagperson.
### Leksikon, referansebøker, ensyklopedi [#leksikon-referansebøker-ensyklopedi]
Leksikon og oppslagsverk inneheld fagleg, kvalitetssikra informasjon. Innhaldet varierer frå korte innførslar til oversiktsartiklar som samanfattar sentral teori og forsking innanfor eit emne [(sjå også Handbooks/Companions)](/kjeldebruk/ulike-kjelder#handbookscompanions). Sistnemnde kan dermed vere ei viktig kjelde til tilvisingar. Ein leksikonartikkel er normalt ikkje argumenterande som ein [vitskapleg artikkel](/kjeldebruk/ulike-kjelder#vitskaplege-artiklar-tidsskrift-og-antologiar), eller like forklarande og instruerande som ei [lærebok](/kjeldebruk/ulike-kjelder#lærebøker-og-innføringsbøker).
[idea] **Tips**
Treng du definisjonar til omgrep, ord og uttrykk, kan leksikon og oppslagsverk vere gode kjelder. Bruk gjerne fagspesifikke leksikon som for eksempel Store Medisinske Leksikon. Sjekk gjerne biblioteket si nettside for ditt fag for oversikt over gode oppslagsverk eller høyr med rettleiaren din eller tilsette ved ditt fagbibliotek.
### Masteroppgåver [#masteroppgåver]
Ei masteroppgåve er eit lengre vitskapeleg arbeid som er avgrensa til eit emne innanfor faget. Det er høgare krav til kunnskap om faget sine forskingsfunn, teoriar og metodar, samanlikna med andre studentoppgåver. Masteroppgåver har som formål å øve opp forskingskompetanse hos studenten, men det er ikkje et uttalt krav at masteroppgåva skal bidra med ny kunnskap til fagfeltet. Ei masteroppgåve kan derfor vere ei god kjelde til orientering og til vitskaplege referansar på eit tema.
## Kjelder til fordjuping og grunngjeving [#kjelder-til-fordjuping-og-grunngjeving]
### Fagfellevurdering/peer review [#fagfellevurderingpeer-review]
Det er forventa at vitskapelege kjelder har gjennomgått ei fagfellevurdering. Rutinar for dette varierer. Fagfellevurdering av ein vitskapleg artikkel inneber alltid at teksten blir vurdert av minst to uavhengige ekspertar innan faget før den blir akseptert for publisering. Artikkelforfattar får tilbakemelding på tekst og får konkrete forslag til forbetringar som må utførast før artikkelen eventuelt kan bli publisert. På denne måten blir artikkelen kvalitetssikra. Dette skal bidra til at artikkelen følger akademiske og vitskaplege normer som er gjeldande innanfor faget.
### Vitskaplege artiklar (tidsskrift og antologiar) [#vitskaplege-artiklar-tidsskrift-og-antologiar]
Ein vitskapleg artikkel er ein tekst der forfattaren presenterer ny kunnskap eller gir nye perspektiv på eit fagleg spørsmål. Ein vitskapleg artikkel er først og fremst argumenterande: Han hevder at noko er tilfelle, eller sannsynlegvis tilfelle, og underbygger påstanden med evidens (argument, forskingsresultat). Ein vitskapeleg artikkel må derfor både ha gyldig argumentasjon og grundig dokumentasjon, slik at resultata kan etterprøvast.
Forskingsartiklar vil ofte vere merka med formuleringar som «fagfellevurdert», «research article», «peer reviewed» «scholarly» eller liknande (les meir om kva det inneber under avsnittet [Fagfellevurdering/peer review](/kjeldebruk/ulike-kjelder#fagfellevurderingpeer-review)). Dersom artikkelen ikkje er merka, kan du vurdere om artikkelen presenterer ny kunnskap, eller om han tek utgangspunkt i kunnskap som er presentert tidlegare. Vurder også metodekapittelet for å sjå om funna kan etterprøvast. Er du framleis usikker, bør du rådføre deg med rettleiar.
### Handbooks/Companions [#handbookscompanions]
Handbooks og companions reknast som vitskaplege publikasjonar som bidreg med ny kunnskap i form av oppsummeringar av tilstanden i eit fagfelt, dvs. forskingsfronten eller “state of the art”. Desse kjeldene inneheld gjerne kapittel i form av autoritative oversiktsartiklar innan eit avgrensa område. Dei er gjerne skrivne av dei fremste fagekspertane, og samanfattar og drøftar sentral forsking og teori på feltet. Artiklane i handbooks utgjer dermed også ei viktig kjelde til andre sentrale referansar, og kan gi retning til framtidig forsking.
Handbooks og companions er ikkje eit eintydig format, og vi har heller ikkje ei god norsk omsetjing for desse.
### Fagbøker: Monografiar og antologiar [#fagbøker-monografiar-og-antologiar]
Fagbøker er større vitskaplege bidrag eller studiar som er gjeve ut i form av ein monografi eller antologi. Monografiar er bøker skrivne av ein eller fleire forfattarar som står ansvarlege for alt innhaldet i boka. Antologiar er redigerte bøker som inneheld kapittel skrivne av ulike forfattarar, og kapitla er sett saman av redaktørane (*editors*) av boka. Fagbøker er skrivne for andre forskarar eller studentar.
### Doktorgradsavhandlingar [#doktorgradsavhandlingar]
Ei avhandling er eit større, vitskapeleg arbeid. I mange fag er det vanlig å sette saman ei avhandling av allereie publiserte artiklar, med ei innleiing (kappe) som forklarar korleis artiklane inngår i den overordna samanhengen for avhandlinga. I andre fag, spesielt humanistiske fag, er det meir vanleg å skrive ein monografi, altså eit samanhengande arbeid som er inndelt i kapittel.
Avhandlinga har fellestrekk med artikkelen. Den presenterer ny kunnskap til fagfolk, argumenterer, har grundig dokumentasjon og greier ut om metoden som er brukt.
# Kunstig intelligens (/nn/kunstig-intelligens)
Hovudfokuset for Søk & Skriv er skriving, søking, lesing og kjeldebruk i høgare utdanning. Når det gjeld KI, er hovudfokuset for Søk & Skriv korleis generativ KI kan brukast i slike samanhengar.
KI-verktøy som ChatGPT og Microsoft Copilot er laga for å generere tekst, ikkje for å hente informasjon. Verktøya er basert på språkmodellar som gjettar neste ord i ei setning. Dei er trent opp på tekstar som inneheld mykje informasjon, men er ikkje trent opp til å gi att informasjonen korrekt.
Verktøya er i ei svært rask utvikling, slik at det er vanskeleg å utarbeide retningslinjer og lovverk i same tempo. Søk & Skriv-redaksjonen gir generelle tilrådingar til trygg og formålstenleg bruk, men sjekk retningslinjer på din institusjon og i ditt fagmiljø.
**Anbefalingar for trygg og formålstenleg bruk av KI**
- Ver kritisk og dobbeltsjekk faktopplysningar
- Ta omsyn til at KI-verktøy er ressurskrevande
- KI er eit hjelpemiddel! Skriv, les og tenk sjølv
- Ikkje del sensitiv informasjon
**Juridiske og etiske retningslinjer**
Når det gjeld bruk av KI, må du forhalde deg både til juridiske og etiske retningslinjer, og du må vurdere kor formålstenleg, trygg og påliteleg bruken av verktøyet er.
Hugs at det finst andre metodar og verktøy som kan tene formålet ditt betre. Eit søk i Oria vil for eksempel gi deg betre tilgong til relevante og kvalitetssikra kjelder enn Microsoft Copilot.
Retningslinjer kan variere mellom institusjonar og fag, og du bør alltid sjekke med ditt fagmiljø.
[warning] **Ver obs!**
Hugs å følgje juridiske retningslinjer nedfelt i [EU AI Act](https://digital-strategy.ec.europa.eu/en/policies/regulatory-framework-ai), [GDPR](https://gdpr.eu/) og [lov om opphavsrett](https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2018-06-15-40).
Ver varsam med kva slags informasjon du deler med eit KI-verktøy. Mange studentar har tilgong til eigne løysingar frå institusjonen sin, slik som GPT UiO og Sikt KI. Når du brukar desse verktøya, kan du dele såkalla grøne og gule data. Du skal aldri dele fortruleg eller strengt fortruleg informasjon. Under ser du ei forklaring på kva som er meint med ulike typar data:
**Klassifisering av data og informasjon**
### OPEN
Informasjon som kan delast med alle.
For eksempel::
- offentlege nettsider
- publiserte forskningsdata
- offentlege dokument
- open access-artiklar
### AVGRENSA
Informasjon som kan delast, men er avgrensa med innlogging.
For eksempel::
- studentoppgåver
- dokument på Canvas eller liknande plattformar
- førelesingsnotat
- forskingsartiklar bak betalingsmur
### FORTRULEG
Informasjon som kan vere tilgjengeleg, men berre for dei med godkjent tilgong.
For eksempel::
- sensitive personopplysingar
- helseinformasjon
- komande eksamensspørsmål
### STRENGT FORTRULEG
Informasjon med svært avgrensa tilgong.
For eksempel::
- svært konfidensielle forskingsdata
- informasjon som kan skade enkeltpersonar eller nasjonal sikkerheit
Du må aldri dele opphavsrettsbeskytta materiale med opne verktøy som ChatGPT. Innhaldet frå materialet du legg inn kan potensielt byggjast inn i verktøyet og dermed bli tilgjengeleg for andre som brukar det. Dette reknast som brot på opphavsretten. Du kan lese meir om [bruk av KI-verktøy og opphavsrett her.](https://www.uio.no/tjenester/ki/juridiskeforinger.html)
**Hjelp til vurdering av KI-verktøy**
Kunstig intelligens har gitt nye dimensjonar til informasjonsflyten. Samtidig skapar denne typen verktøy aukande behov for kritisk vurdering og navigering. Sjekklista under kan hjelpe deg med å analysere ulike KI-verktøy, og gi deg ein peikepinn på om det er fornuftig å bruke til ditt formål, eller ikkje.
[idea] **Sjekkliste: Vurdering av KI-verktøy**
Før du tek i bruk eit KI-verktøy, kan det vere lurt å undersøke om verktøyet er rett for deg ved å stille nokre spørsmål:1) **Løyser verktøyet behova dine?**
Dersom du undersøker bakgrunn og bruksområde for verktøyet, og etterspør andre sine erfaringar, kan du danne deg ei meining om nettopp dette verktøyet er det du bør lære deg å ta i bruk.
2) **Kven har laga verktøyet?**
Dersom du finn ut kven som står bak verktøyet, kor lenge dei har jobba med det, og kva bakgrunn dei har, kan du danne deg ei meining om mellom anna kvalitet, målgruppe, erfaring og formål med verktøyet.
3) **Kva skjer med dine data?**
Når du brukar KI-verktøy, leverer du som oftast frå deg tekst, bilde eller annan data. Studiestaden din kan ha reglar og retningslinjer for kva du har lov og ikkje lov til å dele, og du må ta omsyn til opphavsretten på data du deler. Vert dine data brukte til opplæring av KI-verktøy? Profiterer nokon på data du legg inn? Dersom du ikkje veit kva som skjer med dine data, bør du heller ikkje bruke verktøyet.
Meir detaljert sjekkliste
| **Kva er formålet med verktøyet?** Kan det gjere arbeidet meir effektivt? Kan det gi arbeidet høgare kvalitet? |
| ---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- |
| **Kven er målgruppa?** Er verktøyet brukarvenleg? Trengst det omfattande opplæring? Kva for fagområde støttar verktøyet? |
| **Kva er verktøyet bra til?** Sterke og svake sider ut frå formålet? Nyttig for fleire trinn i søkeprosessen? Mogleg å eksportere til andre verktøy? |
| **Kven er utviklar/leverandør?** |
| **Kva for kjelder brukar verktøyet?** Kva for typar data hentast ut? Kva for format må/kan data ha? |
| **Behandlar verktøyet sensitive data?** |
| **Etiske innvendingar ved verktøyet?** |
| **Må ein opprette konto?** |
| **Køyrer verktøyet i skya, eller lokalt på maskina?** |
| **Har verktøyet open kjeldekode?** |
| **Sannsynleg med framtidig vedlikehald av verktøyet?** |
[oppgave] **Vurder sjølv**
KI-verktøy er ressurskrevande i eit miljøperspektiv. Ta omsyn til det når du vurderer nytteverdien av verktøyet.
## Søking [#søking]
Det finst ei rekkje ulike verktøy basert på kunstig intelligens som er utvikla (og stadig vert utvikla!) for å finne relevante kjelder, for eksempel [Keenious](https://keenious.com/), [Elicit](https://elicit.com/), [ResearchRabbit](https://www.researchrabbit.ai/) m.fl. Desse verktøya kan vere nyttige dersom du berre skal finne nokre relevante artiklar knytt til ei problemstilling i den innleiande fasen av eit søk, eller når du skal gjere søk som *supplerer* (altså kjem i tillegg til) eit utført litteratursøk.
Desse verktøya åleine eignar seg ikkje til [systematiske litteratursøk](/soking/systematisk-soking). Systematiske litteratursøk skal vere [etterprøvbare](/soking/systematisk-soking), noko som ikkje er mogleg for søk utført med KI-verktøy.
[KI-verktøy som ChatGPT og Microsoft Copilot](/kjeldebruk/ulike-kjelder#tekst-frå-ki-verktøy-chatgpt-copilot) kan vere nyttige når du skal kome i gong med ein søkestrategi,
ettersom desse kan kome med enkle forslag til korleis du kan setje opp eit søk for ei problemstilling. Ver klar over at forslaga frå slike KI-verktøy ofte kan innehalde feil.
Det er viktig å vere kritisk og sjekke for blant anna feil søkeord, stavefeil eller feil bruk av AND/OR. For å kunne kvalitetssikre søkestrategiane, må du ha god kunnskap om [akademiske litteratursøk](/soking/) og fagfeltet du jobbar innanfor.
Dersom du vil teste ut KI-verktøy anten for å hjelpe deg med å finne [ulike synonym for eit fagleg omgrep](/soking/planlegg-soket-ditt#finn-gode-søkeord), kome i gong med [søkestrategien](/soking/soketeknikker), eller kome med tips til relevante [vitskaplege artiklar](/kjeldebruk/ulike-kjelder#vitskaplege-artiklar-tidsskrift-og-antologiar), er det viktig at du gir verktøyet tydeleg formulerte instruksar der du presiserer kriteria for det du er på jakt etter. (Du kan lese meir om instruksar, eller [prompting](https://www.uio.no/tjenester/ki/student/) under menypunktet «Utforske og bruke»)
[idea] **Tips**
Spør gjerne ein fagbibliotekar på studiestaden din om gode råd og hjelp til å finne og bruke kvalitetssikra søkekjelder når du skal finne vitskapleg litteratur til oppgåva di.
## Skriving [#skriving]
Du må skrive sjølv. KI kan ikkje skrive for deg. I akademisk samanheng er det avgjerande at ein forheld seg til kjelder som har ein ansvarleg avsendar. Dette forpliktar deg også til å stå ansvarleg som avsendar for tekstane du sjølv skriv som student i ein fagleg samanheng.
Å ta stilling til vurderingane og påstandane i ein tekst, er særleg viktig når du brukar KI i skriveprosessen. Dette er fordi KI-generert tekst, i motsetning til for eksempel ei fagbok eller ein vitskapleg artikkel, ikkje har nokon ansvarleg avsendar. Du må derfor gjere heile jobben sjølv. Dersom du for eksempel ber eit trygt KI-verktøy om å skrive eit samandrag av argumentet i ein tekst, er det avgjerande at du sjølv kontrollerer at dette faktisk stemmer.
For å vurdere om du brukar KI-verktøy på ein måte som gjer at du tek vare på eigarskapet ditt til teksten, kan du prøve å svare «ja» eller «nei» på desse spørsmåla:
{/*
Klikk for å lese
*/}
```mermaid
[object Object]
```
*Basert på illustrasjon av Alexandr Tiulkanov \[@shadbush]. (19. januar 2023.) X. Brukt i samsvar med CC BY.*
Generativ KI som ChatGPT er god på mønstergjenkjenning i store datamengder. Det betyr at den kan brukast som verktøy for å kjenne att mønster og avvik i tekst, som rettskriving, setningsstruktur og disposisjon. Dette gjeld særleg på språk som er godt representert i treningsmaterialet.
[exercise] **Vurder sjølv**
Generative KI-verktøy gir ikkje pålitelege svar. Du må framleis finne svar på faglege spørsmål i relevant litteratur, eller diskutere med rettleiar og medstudentar.
KI-verktøy kan vere nyttige for å støtte skriveprosessar og utvikle skrivekompetanse, særleg dersom du skriv på ditt andre- eller tredjespråk og/eller har lese- og skrivevanskar.
Poenget er ikkje å «få svar» eller ferdig tekst, men å bruke språkmodellen til å forbetre *eigen tekst*, i eit språk som gir god meining for ein lesar.
Her er eit eksempel på korleis du kan jobbe
* Be KI-verktøyet skrive om mindre delar av teksten din til eit enklare/meir direkte/klarare språk.
* Be om forklaring av kva som er blitt gjort (for eksempel på kva måte er den nye teksten enklare/klarare osb.). Forklaringa kan vere ei nyttig tilbakemelding til deg som skriv.
* I eit tredje trinn kan du be verktøyet om å grunngi endringane som er gjort i teksten.
* Til slutt må du sjølv vurdere om det «nye» språket er noko du vil bruke, og om du kjenner att di eiga stemme i det, eller om du heller vil halde på den opprinnelige teksten.
Det er god skikk å gjere greie for kva KI-verktøy du har brukt og korleis du har brukt dei. Dette gjer lesaren merksam på eventuell skeiv framstilling og andre feil som er typisk for generative KI-verktøy.
[warning] **Ver obs**
Dersom du brukar ChatGPT eller tilsvarande språkmodellar til å produsere ferdig tekst som skal leverast inn til vurdering, eksamen o.l., vil dette kunne bli rekna som fusk. Det er viktig at du undersøker retningslinjene for faget ditt og utdanningsinstitusjonen din.
## Kjeldebruk [#kjeldebruk]
**Tekst frå KI-verktøy (ChatGPT og Microsoft Copilot)**
[Tekst frå KI-verktøy reknast ikkje som ei kjelde](/kjeldebruk/ulike-kjelder#tekst-frå-ki-verktøy-chatgpt-copilot) i akademisk samanheng.
Eit sentralt krav til kjelder er at dei skal ha ein ansvarleg avsendar, som for eksempel ein forfattar eller ein organisasjon. Dette er ikkje tilfellet for KI-genererte tekstar. Tekstgeneratorar som ChatGPT, Microsoft Copilot og liknande kan dermed heller ikkje få ansvar som medforfattar.
KI-verktøy reknast som programvare, og det er derfor berre i særskilde tilfelle at referanse til bruk av KI-verktøy skal inkluderast i referanselista.
Sidan slike verktøy påverkar resultatet av skriveprosessen din, er det likevel god skikk å gjere greie for for kva for verktøy du har brukt og korleis du har brukt dei.
**Ulike reglar og retningslinjer:** Ver merksam på at reglane for korleis og om KI-verktøy skal refererast til vil variere mellom ulike utdanningsinstitusjonar, emne og referansestilar. I nokre tilfelle vil det vere tilrådd å vise til verktøyet både i løpande tekst og i referanselista. Sjekk med institusjonen/emnet/referansestilen din.
[warning] **Ver obs**
Ein KI-generert tekst er det ikkje mogleg for andre å gjenskape, og dermed heller ikkje mogleg å etterprøve. I oppgåva di bør du derfor beskrive korleis du har brukt KI-verktøyet.
[exercise] **Gjer greie for bruken av KI-verktøy**
Ver open om kva for verktøy du har brukt og til kva formål. Presiser kva som er ditt eige arbeid, og kva du har brukt KI til.
Eksempel på korleis du kan gjere greie for bruk av KI
«GPT UiO er brukt i arbeidet med å formulere ei problemstilling. Basert på ein idé om tema jobba eg fram den endelege formuleringa i samtale med verktøyet. Den endelege problemstillinga er mitt eige arbeid.»
«Eg har brukt Copilot i arbeidet med å lage ein disposisjon for oppgåva mi. Eg tok med meg den foreslåtte strukturen, men tilpassa detaljane som del av det vidare arbeidet med oppgåva.»
[exercise] **Vurder sjølv**
Du bør alltid sjølv kontrollere og vurdere om tekst frå KI-verktøy er brukbar til ditt formål.
**Når skal du referere til KI-verktøy?**
Dersom du skal gjere greie for KI-bruk i oppgåva di, er det naturleg å vise til verktøyet du har brukt.
Du skal referere til KI-verktøy i tilfelle der KI er brukt som verktøy for å utføre analysar som påverkar resultat og funn i oppgåva di,
eller når oppgåva omhandlar eit bestemt KI-verktøy og du genererer innhald for å illustrere korleis verktøyet fungerer.
[example] **Eksempel på KI-bruk som krev referanse**
**Bruk av KI-verktøy i analysar**Oppgåva di er ein analyse av norske politiske parti sine utsegn om vindkraft, og du brukar eit KI-verktøy for å hjelpe til med å vurdere om dei har ein positiv, negativ eller nøytral tone (sentimentanalyse).**Illustrere bruk av KI-verktøy**Oppgåva di handlar om generativ KI som pedagogisk verktøy, og du brukar GPT UiO for å generere ein eksempel-samtale basert på ein bestemt instruks.
Fleire eksempel på KI-bruk som krev referanse
**Språkbehandlingsverktøy**
Program som kan analysere språklege mønster i tekst, for eksempel å identifisere tema eller nøkkelord.
**Bildegjenkjenningsverktøy**
Dersom oppgåva involverer bilder, kan KI-verktøy brukast til å analysere innhaldet i bilda og trekke ut informasjon frå dei.
**Dataanalyseverktøy**
Verktøy som brukar KI for å analysere store datamengder og avdekke trendar eller samanhengar som ikkje er lett synlege med tradisjonelle metodar.
**Maskinlæringsalgoritmar**
Desse kan brukast til å forutsei utfall basert på tidlegare data, noko som kan påverke konklusjonane i oppgåva.
**Obs!**
Vurder alltid om verktøyet du brukar er tillate på studiestaden din og for oppgåva di.
Referer på vanleg måte med tilvising i tekst og oppgi fullstendig referanse i referanselista. I ein del samanhengar vil det også vere aktuelt å ta med svaret frå chatten som eit vedlegg i oppgåva.
**Korleis refererer du til KI-verktøy?**
[Referansestilen APA 7th](/referansestiler/apa-7th/kunstig-intelligens) har laga ei tilråding for korleis du viser til bruk av KI.
[warning] **Ver obs**
Ver merksam på at tekstar generert av kunstig intelligens er knytt til etiske problemstillingar, og at bruk
ikkje alltid er lov i studiesamanheng. Undersøk kva som er tillate ved studiet ditt dersom
du vurderer å bruke KI-generert tekst.
## Lesing [#lesing]
Du må lese sjølv. KI kan ikkje lese for deg. Det er viktig å hugse at KI i beste fall kan vere eit nyttig verktøy eller hjelpemiddel for studia, og ikkje ei erstatning for [å lese eller skrive sjølv](/lesing/). Under finn du nokre nyttige tips til korleis du kan bruke KI som eit hjelpemiddel for å bli ein betre student.
| Ferdigheiter | Øvingar |
| ------------ | ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- |
| Skape | Be KI om å setje opp ein tidsplan for eit lengre prosjekt, som ei semesteroppgåve. |
| Evaluere | Gi KI rolla som kritikar eller konstruktiv rettleiar som skal gi deg tilbakemelding på ein tekst du har skrive, for eksempel ein diskusjon eller analyse. |
| Analysere | Be KI om å gi deg eit scenario der du spelar rolla som ein fagperson som skal setje diagnosar, løyse eit rettsspørsmål, eller liknande. Du kan også be KI argumentere mot deg, som ein sparringspartnar. |
| Bruke | Gi KI rolla som ein medstudent som kan hjelpe deg med idémyldring og disposisjon til ei oppgåve du skal skrive. |
| Forstå | Gi KI rolla som ein interessert lyttar. Forklar KI korleis du har forstått ei førelesing eller ein tekst. Dersom du merkar at nokre omgrep er vanskelege å forstå eller samanhengar er uklare for deg, kan du be KI om å gi definisjonar eller kome med eksempel. |
| Hugse | Be KI om å gi deg kontrollspørsmål for å sjekke at du kan gi att innhaldet i det du har lese. |
Tabellen er inspirert av «Bloom's Taxonomy Revisited» frå [Oregon State University](https://ecampus.oregonstate.edu/faculty/artificial-intelligence-tools/blooms-taxonomy-revisited/)
[warning] **Ver obs**
Ikkje del opphavsrettsbeskytta informasjon med [opne KI-verktøy](/kunstig-intelligens/).
## Eksterne ressursar [#eksterne-ressursar]
* [UiO KI](https://www.uio.no/tjenester/ki/)
* [UiB KI](https://www.uib.no/student/164404/verktøy-basert-på-kunstig-intelligens-i-utdanning)
* [HVL KI](https://www.hvl.no/kunstig-intelligens/)
* [PhD on Track: AI](https://www.phdontrack.net/good-research-practices/artificial-intelligence/index.html)
* [EU AI ACT](https://digital-strategy.ec.europa.eu/en/policies/regulatory-framework-ai)
* [Digdir KI-ressurser](https://www.digdir.no/kunstig-intelligens/ki-ressurser/4145)
# Etter du har lest (/nn/lesing/etter-du-har-lest)
## Hvordan ta gode notater [#hvordan-ta-gode-notater]
Mens man leser en tekst, hender det at man tenker: «Det var interessant, det visste jeg ikke, det må jeg huske på». Hvordan kan du ta med deg videre disse glimtene av innsikt?
Å skrive stikkord, markere og streke under i teksten mens du leser er en teknikk du kan bruke for å bli en mer aktiv leser. Men vær oppmerksom på at det å streke under er lett og ikke nødvendigvis det samme som å trekke ut viktig informasjon. Å formulere viktige poenger selv og ordne stoffet i egne notater er vanskeligere – men gir til gjengjeld et større utbytte.
[idea] **Tips**
Vent gjerne med understrekning og notering til du har lest gjennom teksten, eller til du har lest nok til at du skjønner hvilken retning teksten tar og hva den dreier seg om. Hvis du fester deg for mye ved detaljer, kan du oppleve at det blir vanskeligere å gripe helheten i teksten. Legg merke til steder i teksten der forfatteren samler sine argumenter eller der hvor hovedpoengene kommer tydeligst til uttrykk.
### Skriv notater til det du leser i et eget dokument [#skriv-notater-til-det-du-leser-i-et-eget-dokument]
Dette vil automatisk få deg til å skrive bedre og mer informative notater enn hvis du bare noterer i selve teksten.
### Skriv en setning som oppsummerer hovedpoenget i hvert avsnitt i teksten [#skriv-en-setning-som-oppsummerer-hovedpoenget-i-hvert-avsnitt-i-teksten]
På denne måten får du en god oversikt over gangen teksten og har et godt utgangspunkt for å skrive et sammendrag.
### Avklar viktige fagbegrep [#avklar-viktige-fagbegrep]
Skriv en kort definisjon på et fagbegrep i teksten, etterfulgt av et kort refleksjonsnotat om hvordan du kom frem til denne avgrensningen basert på teksten. Reflekter gjerne også over noen vanlige kriterier for definisjoner. De skal:
avklare
treffe riktig omfang, og
være anvendelige
### Lag system i markeringene dine/hvordan du markerer i teksten [#lag-system-i-markeringene-dinehvordan-du-markerer-i-teksten]
Bli enig med deg selv om hvilke tegn du bruker til å markere hva med. Streker, dobbeltstreker, ringer rundt bestemte begreper, utropstegn eller kryss er eksempler på tegn man kan bruke til å markere i teksten. Når du tar frem teksten igjen, går det raskere å få øye på det viktigste.
### Bruk verktøy som hjelper deg å holde orden på tekster og notater [#bruk-verktøy-som-hjelper-deg-å-holde-orden-på-tekster-og-notater]
Med Zotero og tilsvarende verktøy kan du samle både tekster du leser og notater du skriver på et sted. Det blir også lett å sitere kildene dine når du kommer til oppgaveskrivingen. Hvis du ønsker å samarbeide om å samle kilder og dele notater, kan du enkelt gjøre det i Zotero.
Her kan du se hvordan Zotero kan gjøre din studiehverdag lettere:
[Zotero gjør din studiehverdag lettere](https://www.youtube-nocookie.com/embed/SSckWJ7GuiM)
## Skrive sammendrag [#skrive-sammendrag]
Å skrive sammendrag med egne ord er en veldig god metode for å sette seg inn i og forstå en tekst. Når du skriver sammendrag, bør du konsentrere deg om å få fram hovedtrekk ved tekstens formål, argumentasjon og struktur.
Sammendraget skal være lojalt overfor originalteksten. Det gjelder å fremstille problematikken og argumentasjonen i en tekst på dens egne premisser. Poenget med å skrive sammendrag er ikke å kritisere synspunktene eller å belyse egne problemstillinger. Skriv sammendraget med sikte på å gjengi andres påstander og argumenter – med dine egne ord – på en slik måte at de ville kunne si: «Ja, det var det jeg mente».
Å skrive sammendrag kan være krevende, men svært nyttig for å forstå og huske det du har lest. I tillegg gir det gode forutsetninger for å kunne bruke tekstene du har lest i tekstene du skal skrive selv (husk [kildehenvisning!](/kjeldebruk/#hvordan-refererer-du)) og i faglige diskusjoner.
### Annotert bibliografi [#annotert-bibliografi]
En måte å lage seg en oversikt over tekster du har lest, kan være å samle sammendrag i en liste med full referanse til teksten og korte sammendrag. «Annotert» betyr å legge til utdypende informasjon. I en annotert bibliografi (eller litteraturliste) er det også rom for å inkludere din egen vurdering av tekstene du har lest. For eksempel vurderinger av hvordan de er relevante for en problemstilling som du jobber med.
## Studiegrupper [#studiegrupper]
Å diskutere tekster med andre er en god måte få et aktivt forhold til innholdet på. Du leser mer oppmerksomt, og husker bedre, hvis du etterpå skal diskutere det du har lest. Gjennom å diskutere øver du deg i å bruke begreper og i å argumentere. Ved universitetet brukes gjerne uttrykket kollokviegrupper, fra det latinske ordet for samtale, *colloquium*.
For at gruppearbeidet skal være effektivt er det viktig å planlegge:
* Bli enige om hva dere skal diskutere og fordel ansvar på forhånd.
* Bytt på å legge fram tekster slik at alle trening i å forklare og kommentere fagstoff muntlig.
Selv om det også går an å diskutere «på sparket», vil en kollokviegruppe uten planlegging og forberedelse ofte henfalle til retningsløst «prat». Det går fint en gang eller to, men på sikt er det lite tilfredsstillende.
Jo tidligere i studiet dere lager en kollokviegruppe, jo bedre. Begynn som en lese- og diskusjonsgruppe. Når dere etterhvert skal i gang med å [skrive oppgaver](/lesing/etter-du-har-lest#studiegrupper), kan dere bruke hverandre som lesere. Få ting er nyttigere enn å få kommentarer av medstudenter.
# Før du leser (/nn/lesing/for-du-leser)
## Lag deg en god plan! [#lag-deg-en-god-plan]
Når man ser for seg alle sidene som skal leses i løpet av et semester eller alt som må gjøres i forbindelse med en stor oppgave, kan man fort bli overveldet. Dette kan motvirkes gjennom god planlegging. Du kan lage planer på flere nivåer, for eksempel en overordnet plan for hele semesteret, en plan for hver uke eller for hver enkelt leseøkt. Nå skal du få inspirasjon til hvordan slike planer kan se ut. Men før du leser videre; hør gjerne Birger Solheims råd om hvordan du som student kan bli en bedre leser:
[Birger Solheim om lesing](https://www.youtube-nocookie.com/embed/JchpFI50UDk)
### Framdriftsplan [#framdriftsplan]
En framdriftsplan er en oversikt over ulike aktiviteter du skal gjennomføre over en lengre periode, det være seg et helt semester eller en eksamensperiode. Det kan hende at foreleser gir dere en ferdig utarbeidet framdriftsplan for emnet, men hvis ikke, er det en veldig nyttig øvelse å gjøre det selv. Ved å lage en framdriftsplan gir du deg selv oversikt over hvilke tekster som skal leses til hvilke forelesninger, delmål for oppgaver, innleveringsfrister og eksamensdatoer. Hva framdriftsplanen inneholder, avhenger av hva du skal planlegge, det vil si om du forbereder deg til en skoleeksamen, skal levere en semesteroppgave eller jobber med en større selvstendig oppgave. Lærestedets emnesider er en viktig ressurs for å lage en framdriftsplan. Her finner du timeplan for forelesning og seminarer, litteraturlister og læringsmål for emnet, samt informasjon om oppgaver og frister.
### Leseplan [#leseplan]
I løpet av studietiden skal du lese mye, da er det lurt å lage strukturere leseøkter. Mange synes det er nyttig med en personlig og systematisk plan for lesingen. Leseplanen kan inneholde lengden på leseøkter, tid til å skrive og bearbeide det du har lest og pauser innimellom øktene.
[example] **Eksempel på leseplan**
1. Bestem deg for hva du skal lese.
2. Legg vekk mobil og pc (eller skru av varsler hvis du leser på skjerm)
3. Les i 3 økter på 25 minutter med fem minutters pause mellom øktene.
4. Skriv i ti minutter om det du har lest; det kan være et sammendrag av artikkelen eller kapitlet du har jobbet med, eller spørsmål til ting du ikke forsto mens du leste.
5. Ta en 30 minutters pause.
6. Gjennomfør tre nye økter med lesing etterfulgt av en kort skriveøkt, som beskrevet i punkt 3 og 4.Nå har det gått litt over tre og en halv time der du fått inn seks fokuserte leseøkter og bearbeidet det du har lest skriftlig!
### Justering av planer og realistiske mål [#justering-av-planer-og-realistiske-mål]
Det er viktig å huske på at planene du lager ikke er hugget i stein, men ofte må justeres underveis. Gjennom semesteret vil du få ny informasjon om størrelsen på oppgaver, delmål og frister. Etter hvert vil du også bli bedre kjent med hvordan du liker å jobbe, og kan justere planene deretter. Når du lager planer og justerer dem, er det viktig å sette mål som er realistiske. Kanskje hadde du planlagt å lese hele pensum to ganger, men ser etter hvert at du ikke vil rekke det fordi tiden ikke strekker til. Da kan du justere planen slik at du sørger for at du kommer gjennom pensum og heller tar gode notater underveis som kan brukes når du forbereder deg til eksamen.
[idea] **Tips: Vær realistisk**
Ikke sett deg mål som er så ambisiøse at du ikke klarer å oppfylle dem. Da er risikoen stor for å skuffe seg selv. Et moderat, men realistisk mål kan alltid oppjusteres når du får mer trening!
## Noen generelle anbefalinger [#noen-generelle-anbefalinger]
### Blokkere distraksjoner [#blokkere-distraksjoner]
Å blokkere distraksjoner handler om ta aktive grep for ikke å bli avledet fra det man skal gjøre. Sosiale medier er designet for å fange vår oppmerksomhet. Derfor kan det lurt å legge mobilen ute av syne eller i et annet rom i arbeidsperiodene. Å jobbe med analoge, fysiske medier heller enn digitale – bok heller enn pc – er også en måte å hindre seg selv fra å sjekke nyheter og sosiale medier. Når du leser og skriver med penn og papir aktiverer du dessuten større deler av hjernen, noe som gjør at du både lærer og husker bedre.
Du kan også koble fra internett hvis du ikke trenger det for å jobbe, eller bruke apper for å begrense bruken av mobil og pc.
### Ta pauser [#ta-pauser]
Å ta pause er en viktig del av studiene. Det bidrar til å holde konsentrasjonen oppe slik at du får mer ut av hver enkelt arbeidsøkt. I tillegg hjelper pauser på motivasjon og inspirasjon. Styr tiden din slik at du får tatt skikkelige pauser. Du bør legge inn korte pauser i løpet av studiedagen og lengre pauser på ettermiddager, i helger og ferier. I pausene kan du gjerne gjøre ting som er lystbetont, som å ta en kaffepause med en venn, trene, lese en god bok eller se på TV.
[idea] **Tips: Ikke jobb deg helt tom**
Avslutt arbeidet før du blir utslitt, mens det fortsatt er ting igjen å gjøre. Da blir det mye lettere å ta opp tråden neste dag!
### Bli kjent med din egen studiestil [#bli-kjent-med-din-egen-studiestil]
* Det finnes ingen oppskrift som passer for alle. Ved å bli klar over hva som gjør at du jobber godt over tid, kan du effektivisere studiedagene dine.
* Start gjerne med å finne ut når på døgnet du arbeider best
* Lag en enkel rutine som setter deg i studiemodus. For noen kan det være å dra på lesesalen hver dag kl 09.00, for andre, å lage seg seg en kopp te. Det viktige her er det konkrete signalet til hjernen, om at nå starter studiedagen
* En god dagsrytme kan skapes ved å veksle mellom ulike aktiviteter som å lese, skrive notater eller sammendrag, ta pauser, bevege seg og diskutere fagstoff med medstudenter
* Finn gjerne en arbeidsrytme som kan brukes gjennom hele semesteret
# Lesing (/nn/lesing)
I begynnelsen av studiet er det vanlig at du får beskjed om hvilke tekster du skal lese. Ofte vil noen av tekstene på pensum være krevende. De inneholder gjerne nye begreper, vanskelige formuleringer og komplekse resonnementer. Mange synes det er vanskelig å finne motivasjon og konsentrasjon til å lese disse skikkelig. En av grunnene til dette er kanskje at det krever mye lesetrening for å mestre det å lese og forstå akademiske tekster. Det er vanlig å oppleve frustrasjon, motgang og tilbakesteg. Trøsten er at det finnes mange gode tips for å få struktur på leseøktene og at du vil bli belønnet med leselyst og forståelse etter hvert som du kommer i leseform.
[idea] **Tips**
En god studiehverdag handler også om livskvalitet, mestring, kognitiv trening og gode rutiner. Nettressursen [Eksamenskoden](https://eksamenskoden.no) dekker mye av dette. Ta gjerne en tur innom!
I det følgende vil vi gå igjennom noen grep du kan gjøre før, under og etter lesingen for å lese lengre og krevende akademiske tekster på en smart og aktiv måte.
[example] **Modulen vil gi deg nyttige innspill til de ulike fasene av leseprosessen**
Før lesing: Planlegging og noen generelle anbefalingerUnder lesing: Ulike leseteknikker for ulike formålEtter lesing: Hvordan huske det du har lest
Innholdet i denne modulen om lesing er inspirert av [AU Studypedia](https://studypedia.au.dk/studiestrategi/laesestrategier) som er utviklet av Aarhus universitet. AU Studypedia er et oppslagsverk om ulike aspekter ved studielivet, og anbefales også av oss i Søk & skriv-redaksjonen!
# Mens du leser (/nn/lesing/mens-du-leser)
Når du leser i en akademisk sammenheng, er det stort sett nyttig å lære seg teknikker for å stille aktive spørsmål og ta notater til det du leser. Slik får du både bedre med deg hva teksten handler om og hvordan den er skrevet. I det følgende får du noen lesetips som hjelper deg å bli en mer bevisst og erfaren akademisk leser.
[warning] **Vær obs**
Så lenge du selv øver deg på å lese akademisk tekster, bør du unngå å la KI-verktøy gjøre jobben for deg. Brukt riktig, kan likevel [KI-verktøy](/kunstig-intelligens/#studieteknikk) være nyttig støtte i møte med vanskelig tekster.
## Leseteknikker for akademiske tekster [#leseteknikker-for-akademiske-tekster]
Det kan være krevende å lese en [akademisk tekst](/lesing/mens-du-leser#leseteknikker-for-akademiske-tekster). For å forstå dens innhold og mening, enten det er til et seminar eller en eksamen, er det derfor nyttig å være bevisst på måten du leser på. Husk at en god leser er en aktiv leser. Det er ikke teksten som skal tenke for deg, men du som skal tenke ved hjelp av teksten!
Her er tre teknikker du kan øve på for å få mest mulig ut av lesingen din.
### Lesing for å få overblikk (skumlesing) [#lesing-for-å-få-overblikk-skumlesing]
Du leser for å orientere deg i teksten og for å skape ditt eget inntrykk om hva teksten dreier seg om, omfanget av teksten og hvordan det er presentert. Du ser først og fremst på innledning og konklusjon, overskrifter og første setningene i hvert avsnitt.
Formålet med å få overblikk over teksten kan være å finne ut hvilke deler av teksten du vil lese grundigere eller å vurdere hvor mye tid du vil bruke på den, for eksempel avhengig av vanskelighetsgrad eller relevans (f.eks. dersom du vurderer å bruke den i en [del av oppgaven din](/kjeldebruk/ulike-kjelder)).
[example] **Lesing + skriving = sant**
* Før du bruker mye tid på tekst du har funnet selv er du viktig å [vurdere om den er pålitelig](/kjeldebruk/kjeldevurdering)
* Skriv en setning som [oppsummerer hovedpoenget i hvert avsnitt](/lesing/etter-du-har-lest#hvordan-ta-gode-notater) i teksten
### Lesing for å forstå (dyplesing) [#lesing-for-å-forstå-dyplesing]
Du leser for å forstå tekstens innhold og mening på en selvstendig måte. Du ser mer konsentrert og fokusert etter tekstens hovedbudskap, tankegang, [argumentasjon](/skriving/argumentere-redegjore-drofte#argumentasjon-enkelt-sagt) og problemstilling. Noen ganger er det også aktuelt å se nøyere på [oppbygning i teksten](/skriving/oppbygning-av-en-oppgave) og den retoriske helheten.
En vanlig teknikk for å forstå teksten på et dypere nivå er stille spørsmål til teksten. Du kan for eksempel stille spørsmål ved påstandene i teksten og hvilke begrunnelser som blir gitt for disse. Du kan også stille spørsmål ved metoden som er brukt for å komme fra til resultatene som presenteres. Svarene du får kan lede til nye spørsmål, og slik kan du ha en slags samtale med teksten.
Du kan også slå opp ord og uttrykk du ikke forstår. Se for eksempel:
* [Ordbokene.no](https://ordbokene.no/)
* Faglige ordbøker/encyclopedia
* [Termportalen.no](https://www.termportalen.no/)
[example] **Lesing + skriving = sant**
- [Skriv notater](/lesing/etter-du-har-lest#hvordan-ta-gode-notater) til det du leser i et eget dokument
- [Lag system i markeringene](/lesing/etter-du-har-lest#lag-system-i-markeringene-dinehvordan-du-markerer-i-teksten)
- Sammendrag \[Lenke til dette underpunktet i «Hvordan ta gode notater?»]
[idea] **Tips: Les for å skrive godt**
Når du leser andres akademiske tekster, lærer du mye av å se på struktur, [språkhandlinger](/lesing/mens-du-leser#akademiske-sjangrer), setningsoppbygging, ordvalg og argumentasjon. Det er nærmest umulig å skrive en god, akademisk tekst om du aldri har lest en.
### Lesing for å hente ut informasjon (nærlesing) [#lesing-for-å-hente-ut-informasjon-nærlesing]
Du leser deler av stoffet mer grundig for å lære i detalj. Du leser «ord for ord» for å lære innholdet, for å hente ut presis, konkret informasjon eller for å kunne stoffet utenat og for å legge merke til nyanser.
[example] **Lesing + skriving = sant**
\[Bruk verktøy som hjelper deg å holde orden på tekster og notater]\(Internenke til dette underpunktet i «Oversikt over notattekikker > Bruk verktøy ...»)
### Hvordan bruke teknikkene ved å lese en tekst i flere omganger [#hvordan-bruke-teknikkene-ved-å-lese-en-tekst-i-flere-omganger]
Før du bruker mye tid på en tekst, er det viktig å vurdere om teksten er pålitelig. Det kan også være nyttig å danne seg et inntrykk av teksten som helhet før du går i dybden med den. Her er noen steg du kan følge for å bruke de ulike teknikkene:
1. Orienter deg i teksten (skumles). Få et første overblikk, finn ut hva slags tekst det er og hva den dreier seg om. Studer innholdsfortegnelse, overskrifter, mellomtitler, sammendrag og referanseliste. Les gjerne også innledning og konklusjon. På den måten stiller du bedre forberedt til selve lesingen: Du har allerede en idé om hva som kommer.
2. Les gjennom teksten hurtig (skumles). Les gjennom hele teksten uten å ta notater, bortsett fra eventuelle små merker. Hvis det er noe du ikke forstår: Les videre. Hvis du ikke synes du forstår noe som helst: Les likevel. Du kommer tilbake til det både én og to ganger.
3. Les teksten grundig (dyples). Denne gangen leser du for å forstå mest mulig. Fordyp deg i teksten. Bruk penn og papir eller elektronisk notatverktøy, og ta notater mens du leser. I løpet av semesteret kan du bygge deg opp et «notat-» eller «pensumarkiv». Et slikt arkiv er gull verdt når du skal repetere før eksamen eller skrive oppgaver.
4. Les for repetisjon (skumles og nærles). Når du har orientert deg i teksten, lest raskt gjennom og deretter jobbet grundig med å lese og notere, kan du legge teksten til side. Når du så vender tilbake til teksten, for eksempel uka etter, kan du lese gjennom den raskt og kanskje se nærmere på de viktigste delene. Antakelig vil du oppfatte teksten litt annerledes nå.
[exercise] **Tenk etter**
Hva du oppfatter som det viktigste i teksten, kan forandre seg. Første gang du jobber med en vanskelig tekst, kan det hende at du gjetter ganske mye hva som er viktig i teksten. Det er ikke sikkert at du gjetter riktig i første omgang. Vær åpen for at du kan ha oversett noe viktig, kanskje til og med det viktigste.Etter hvert som du leser flere tekster, kan du få bruk for å gå tilbake til og lese en tekst på nytt, fordi ditt perspektiv har endret seg. Kanskje forstår du argumentasjonen bedre etter å ha lest noe annet, eller ser nytten av teksten på en annen måte fordi du har endret problemstillingen din?
## Akademiske sjangrer [#akademiske-sjangrer]
Når du studerer, leser du ulike typer tekster: lærebøker, oppslagsverk, vitenskapelige og populærvitenskapelige artikler og essays, konferanseinnlegg, rapporter og avhandlinger. Du leser med andre ord tekster i [ulike sjangrer](/kjeldebruk/ulike-kjelder). Å være bevisst om hva slags sjanger du har å gjøre med når du leser en tekst, er en del av tekstforståelsen.
Sjanger er også nyttig å tenke på når du skal skrive akademiske tekster selv, og lar deg inspirere av tekster du leser (f.eks. modelltekster). Skal du for eksempel skrive en hjemmeeksamen eller bacheloroppgave hvor du skal drøfte, kan det være nyttig å se på en [vitenskapelig artikkel](/kjeldebruk/ulike-kjelder#vitenskapelige-artikler-tidsskrift-og-antologier) i stedet for et kapittel i en lærebok. Dette er fordi en fagartikkel, i tillegg til å bruke språkhandlinger som å forklare, beskrive og fortelle om stoffet på samme måte som en lærebok, også tar stilling til stoffet ved å problematisere og argumentere, altså den drøfter.
Hvilke språkhandlinger som vektlegges vil variere fra sjanger til sjanger, og mellom fag. På skolen lærer man om både skjønnlitterære sjangrer (dikt, noveller, romaner, skuespill) og om sakprosasjangrer. Innenfor sakprosa finner vi både akademiske og ikke-akademiske sjangrer. Eksempler på det siste er journalistiske sjangrer som lederartikkel og nyhetsreportasje.
[idea] **Tips: Still spørsmål til teksten**
Ett av spørsmålene du kan stille til en tekst, er: Hva gjør denne teksten nå? Forklarer den? Beskriver den? Forteller den? Argumenterer den? Hva mer gjør den?Ved å spørre slik, kan du skjerpe din forståelse av hva som foregår i de tekstene du leser. Da vil lesingen også fungere som en aktiv forberedelse til din egen skriving.
# Om Søk & Skriv (/nn/om)
Vi tar gjerne imot innspill som dreier seg om nettstedet. E-post adressen vår er [sokogskriv@ub.uio.no](mailto:sokogskriv@ub.uio.no). Merk e-posten med "Søk & skriv".
Har du spørsmål om oppsett av referanser må du henvende seg til faglærer eller til ditt fagbibliotek.
Følg oss også gjerne på [Youtube](https://www.youtube.com/user/sokogskriv "Søk & Skriv på Youtube")!
## Redaksjonen [#redaksjonen]
### Toril Engesæter
Høgskulen på Vestlandet
[Toril Engesæter](https://www.hvl.no/person/?user=Toril.Engeseter)
### Anne Sæbø
Universitetet i Oslo
[Anne Sæbø](https://www.ub.uio.no/om/ansatte/humsam/ang/index.html)
### Kathrine Cohen
Universitetet i Bergen
[Kathrine Cohen](https://www.uib.no/personer/Kathrine.Cohen)
### Anita Svedal
Høgskulen på Vestlandet
[Anita Svedal](https://www.hvl.no/person/?user=Anita.Svedal)
### Johannes Servan
Universitetet i Bergen
[Johannes Servan](https://www.uib.no/finn-ansatte/johannes.servan)
### Mette Kristine Hansen
Universitetet i Bergen
[Mette Kristine Hansen](https://www4.uib.no/finn-ansatte/Mette.Kristine.Hansen)
### Julie Skattebu
Universitetet i Oslo
[Julie Skattebu](https://www.ub.uio.no/om/ansatte/mednat/juliskat/)
### Tarje Sælen Lavik
Universitetet i Bergen
Webansvarlig
[Tarje Sælen Lavik](https://www.uib.no/finn-ansatte/tarje-saelen.lavik)
Redaksjonen til Søk & Skriv 2025.
## Historikk [#historikk]
Søk & Skriv er laget for alle studenter som ønsker å lære mer om informasjonssøk, lesing, kildebruk og akademisk skriving, uavhengig av studiested og -emne. Du finner også eksempelsamninger for referansestilene APA 7th, Chicago, Harvard, MLA og Vancouver.
Nettstedet blir kontinuerlig vedlikeholdt av en redaksjon for å sørge for kvalitetssikret og oppdatert innhold. Søk & Skriv er et samarbeid mellom bibliotekene ved Høgskulen på Vestlandet, Universitetet i Bergen og Universitetet i Oslo samt Institutt for filosofi og førstesemesterstudier ved Universitetet i Bergen.
Den første versjonen av Søk & Skriv ble publisert i 2007. Nettsidene har siden gjennomgått to større revisjoner. Revisjonen i 2012-13 ble gjennomført med prosjektmidler fra Nasjonalbiblioteket.
I forbindelse med revisjonen fra 2020 vil Søk & Skriv-redaksjonen rette en stor takk til redaksjonen i VIKO for tillatelsen til å gjenbruke EndNote-informasjon fra [NTNU Oppgaveskriving](https://i.ntnu.no/oppgaveskriving)
## Rettigheter til Søk & Skriv [#rettigheter-til-søk--skriv]
Opphavsretten til produktet Søk & Skriv tilhører institusjonene UiB, UiO og HVL.
Søk & Skriv er lisensiert under Creative Commons Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 internasjonal lisens. Andre institusjoner kan fritt ta i bruk nettstedet Søk & Skriv. Ved gjenbruk av innhold eller deler av produktet forutsettes det at nettstedet krediteres som åndsverkloven og god skikk tilsier.
Redaksjonen tar gjerne imot innspill og forslag til forbedringer. Nytt materiale vil vurderes og kvalitetssikres av fagredaksjonen før publisering.
# Søk & Skriv i undervisning (/nn/om/sok-og-skriv-i-undervisning)
Søk & Skriv er laget for studenter som skal skrive oppgaver på bachelor- og masternivå. Nettsidene kan brukes på flere måter: som utgangspunkt for organisert undervisning ved universiteter og høgskoler, nettkurs, flipped classroom og som oppslagsverk.
Mye av materialet kan brukes i undervisning og veiledning. Man kan for eksempel komponere seminarer som følger strukturen på nettstedet og supplere med øvelser, oppgaver og fagspesifikke eksempler. Nettstedet har også en rekke filmer som kan brukes i "flipped classroom"-sammenheng, der studentene ser filmene i forkant av seminarundervisning, og eventuelt etterpå for å repetere.
De fire hovedsporene [Søking](/soking/), [Lesing](/lesing/), [Skriving](/skriving/) og [Kjeldebruk](/kjeldebruk/) tar for seg ulike aspekter av studiene generelt og oppgaveskriving spesielt. I det praktiske arbeidet med en oppgave er disse aspektene ofte integrerte. Studenter som bruker Søk & Skriv som hjelp til oppgaveskriving vil ha bruk for å bevege seg fram og tilbake mellom sporene, og vi anbefaler at kurs og øvelser støtter opp om en slik bruk.
# Ofte stilte spørsmål (/nn/ofte-stilte-sporsmal)
### Ingen kategorier passer, eller skjønner ikke hva slags kilde det er? [#ingen-kategorier-passer-eller-skjønner-ikke-hva-slags-kilde-det-er]
Se om du finner mal for kategorien under en av de andre referansestilene, og tilpass malen til stilen du bruker. [Norsk APA-manual](https://www.unit.no/tjenester/norsk-apa-referansestil) har for eksempel flere eksempler enn Søk & Skriv.
Finner du ingen kategori som passer her heller, kan du lage din egen variant. Da er det viktig at du er konsekvent, og at det i både teksten din og referanselista di kommer fram opplysninger som kan identifisere kilden.
Du trenger fire typer opplysninger for å lage en referanse:
* **Hvem**: Forfatter, institusjon/organisasjon, departement osv.
* **Når**: Utgivelsestidspunkt. Vanligvis årstall, men for noen nettkilder må du også ha dato for siste oppdatering.
* **Tittel**: Fins det ikke en tittel, kan du lage en beskrivelse i skarpe klammer.
* **Hvor**: Forlag, navn på nettsted, departement, el.lign. Hvis du har DOI eller URL tar du dette med.
[example] **Eksempel**
Forfatter. (År). Tittel \[evt. beskrivelse i skarpe klammer]. Utgiver. URL eller DOI
#### Skjønner ikke hva slags kilde det er? [#skjønner-ikke-hva-slags-kilde-det-er]
På nett ligger det mer enn nettsider. Her finner du alt fra nettaviser, blogger, rapporter, lover, vitenskapelige tidsskriftsartikler, digitaliserte bøker og mye mer.
Ikke alt på nett var opprinnelig publisert i digitalt format, men har blitt skannet og digitalisert.
For å identifisere kilden, må du lete etter markører som identifiserer [ulike kilder](/kjeldebruk/ulike-kjelder).
På kilder publisert på nett, vil du ofte finne tips om hvordan referere kilden. Tilpass til den stilen du bruker.
# Akademisk språk og stil (/nn/skriving/akademisk-sprak-og-stil)
Akademisk språk er klart, entydig, nøkternt og objektivt. Idealet om objektivitet kan misforstås - at noe er "objektivt" betyr ikke nødvendigvis at man unnlater å ta stilling, men at man viser hva man bygger sine standpunkter på. Dette skiller argumentasjon fra såkalt "synsing".
Når man er uerfaren kan det være fristende å pynte på språket ved å bruke kompliserte uttrykksformer og fremmedord, men som regel er det bedre å unngå fremmedord når vanlige ord er like presise. Tenkere som har blitt klassikere, har gjerne en enkel og likefram stil. Nettopp derfor blir de lest av mange, uavhengig av tidens konvensjoner.
En del akademiske tekster er likevel – nødvendigvis – krevende å lese; dels fordi de presenterer spesialisert kunnskap og dels fordi påstander må belegges, blant annet med [kildehenvisninger](/kjeldebruk/#hvordan-refererer-du). For å få god lesbarhet må forfatteren derfor ofte legge en del arbeid i den språklige framstillingen.
## Stilnivå: Hvem skriver du for? [#stilnivå-hvem-skriver-du-for]
Hvor mye kan du forutsette at leseren allerede vet, og hvor mye må du forklare og definere? Skal du skrive for veilederen din, eller for "alle"?
Et vanlig råd er å legge seg et sted midt imellom, og skrive til en medstudent.
## Aktiv – passiv [#aktiv--passiv]
Mange studenter og forskere bruker passiv form av verbet i sine tekster. Dette er noen ganger nødvendig, men for mye passiv gjør teksten tung å lese. Dessuten trekker passivkonstruksjoner ofte med seg andre problemer, for eksempel lange rekker av preposisjonsuttrykk, som her: "... undersøkelse av spørsmål om reduksjon i forekomsten av ..."
**Eksempel på passivkonstruksjon:** Det foretas stadig nye undersøkelser ved instituttet på dette området.
**Samme setning i aktiv form:** Instituttet foretar stadig nye undersøkelser på dette området. Eller: Instituttets forskere gjør stadig nye undersøkelser på dette området.
Eller enda enklere: Instituttet forsker stadig på dette området.
Hvis du bruker passiv form, skjuler du subjektet (den som handler) i setningen. Dette er vanlig å gjøre i beskrivelsen av forskningsmetoder der resultatene skal kunne reproduseres uavhengig av hvem som gjør undersøkelsen. Det er imidlertid en vanlig misforståelse å tro at en setning i passiv form er mer objektiv fordi man unngår ordet "jeg" eller "vi". Her, som ellers, er det fornuftig å variere. For mye passiv form blir tunglest, byråkratisk og ”"mystifiserende", men for mye aktiv form kan også bli slitsomt. Det er ikke alltid vi trenger å minnes om forskernes personer gjennom bruk av "jeg" eller "vi".
[exercise] **Oppgave**
**Skriv om til mer direkte form:**- X er preget av viktighet
- Y kjennetegnes av pålitelighet
- X medfører riktighet
- Utføre forskning
- Bedrive tenkning
- Foreta en undersøkelse
## Kan jeg skrive "jeg"? [#kan-jeg-skrive-jeg]
I noen fag advares det sterkt mot å bruke ordet "jeg". Da kan du bli nødt til å skrive om, og bruke "man", "vi" eller passiv form. Men det er viktig å være klar over at det å bruke ordet "jeg" ikke er det samme som å være privat eller subjektiv. Her kan vi skille mellom et privat eller personlig "jeg" og det skrivende "jeg", altså forfatteren av teksten. Det å skrive "nå skal jeg redegjøre for ... " er *ikke* et personlig utsagn. I de fleste fag vil det være uproblematisk å bruke forfatter-jeg'et i leserveiledninger. Dette virker mindre stivt enn å bruke ordet "man" om seg selv.
I de fleste vitenskapelige tekster er det også et forsker-jeg: personen(e) som har gjennomført studier og framskaffet resultatene. Når man skal redegjøre for forskningsprosessen er det i våre dager relativt vanlig å bruke pronomenene "jeg" eller "vi", spesielt i kvalitative arbeider.
Det private jeg'et, derimot, har ingen ting i en akademisk tekst å gjøre. Dette betyr ikke at du ikke kan sette ditt personlige preg på teksten, men at du gjør dette med de virkemidlene som de akademiske sjangrene tilbyr (for eksempel ved å velge interessante og viktige problemstillinger, overbevisning gjennom argumentasjon og ved bruk av gode eksempler).
[exercise] **Oppgave**
Les noen sider fra en masteroppgave i ditt fag og merk av ordet "jeg". Identifiser hvilke forekomster som viser til henholdsvis forskerjeg'et, forfatter-jeg'et og det personlige jeg. For sammenligning, les en forskningsartikkel som bruker ordet "jeg", og utfør tilsvarende analyse. Hvordan var fordelingen i de to tekstene?
Det er verdt å merke seg at det i en studentoppgave kan finnes gode grunner til å bruke personlig pronomen som jeg – grunner som ofte er mindre relevante i en forskningsartikkel.
## Å skape flyt [#å-skape-flyt]
Det er mange måter å skape flyt i en tekst. Dette kalles gjerne for tekstbinding. Tekstbinding brukes til å skape de rette forventningene hos leseren; en "lesekontrakt" der leserens forventninger til oppgaven blir innfridd. Åpningen er spesielt viktig: den skal ikke love mer enn du kan holde, men heller ikke for lite. Kunsten er å vise at det som kommer er interessant, og at framstillingen er tilpasset innholdet. Nedenfor er noen eksempler på tekstbinding (NB: kategoriene er til dels overlappende):
* **Disposisjon**: strukturert oversikt over innholdet
* **Leserveiledninger**: tydeliggjør tekstens oppbygning. Hva kommer når, hva er hensikten med de ulike avsnittene osv. Eksempel: "Nå har jeg tatt for meg ... I kommende avsnitt vil jeg ...."
* **Mellomtitler:** Velg titler som gjenspeiler innholdet i de ulike avsnittene. Dette gir en ryddig og informativ oversikt.
* **Overganger:** Overgangene mellom ulike avsnitt og kapitler kan brukes til å hjelpe leseren videre, og skape de rette forventningene til det som skal komme.
* **Metakommentarer:** Forfatterens kommentarer til teksten. Eksempler: "som vi har sett ...", "nå skal jeg gjøre rede for ...", "som jeg her argumenterer for..."
* **Frampek, tilbakepek:** Minne om det som er sagt tidligere, foregripe det som skal komme. Poenget er å vise "hvor du vil" med det du skriver.
* **Oppsummering** peker på essensen i en seksjon og presiserer innholdet
Prinsippet for tekstbinding er å hjelpe leseren til å se sammenhengen i teksten. Et viktig kriterium for akademiske tekster er hensiktsmessig og tydelig *avgrensning.* Disposisjon og leserveiledninger tydeliggjør avgrensningen, og minner leseren på at forfatteren er bevisst sine valg. Eksempel: "Her kunne det vært relevant å ta for seg ... men dette ligger utenfor oppgavens område \[eller problemstilling]". "Det vil føre for langt å gå inn på ..." osv.
En god oppgave innfrir forventningene som skapes i starten, og svarer på problemstillingen.
## Revidering av språk og stil [#revidering-av-språk-og-stil]
Revidering av egen tekst krever at du skaper en en viss distanse til det du har skrevet. Det finnes det ulike knep får å oppnå dette. For eksempel kan du gå gjennom teksten baklengs for å legge merke til hvilke ord og uttrykk du bruker litt for ofte. Når du leser teksten forfra, blir det naturlige fokuset på selve resonnementet og innholdet. Lesing bakfra gjør det lettere å fokusere på ordvalg.
Når vi reviderer tekst, kan vi både forkorte og forenkle:
[example] **Eksempel**
"Den høye andelen midlertidige ansettelser kan utgjøre en fare for at den akademiske friheten svekkes" (NOU 2020: 3
*Ny lov om universiteter og høyskoler*)."Den høye andelen midlertidige ansettelser kan føre til at den akademiske friheten svekkes.""Den høye andelen midlertidige ansettelser kan svekke den akademiske friheten."
## Akademisk ordbruk [#akademisk-ordbruk]
"Less is more" i akademisk skriving. I det ligger det blant annet å bruke adjektiver med måte, og generelt være forsiktig med bruk av metaforer. Med andre ord: Skriv nøkternt.
Vær bevisst på riktig og konsekvent bruk av faguttrykk når du skriver. Da blir teksten din mer presis, og du får vist at du har forstått emnet du skriver om. Kanskje har faget ditt engelsk pensum, noe som kan gjøre det vanskelig å finne faguttrykkene på norsk. På [Termportalen](https://www.termportalen.no/). kan du søke etter faguttrykkene du trenger, enten du skriver på bokmål, nynorsk eller engelsk.
Rettskriving er også vesentlig for hvordan teksten din fremstår. Bruk gjerne ordbøker både for rettskriving, grammatikk og riktig bruk av ord. [Ordbokene.no](https://ordbokene.no/) er en kvalitessikret og åpent tilgjengelig nynorsk- og bokmålsordbok.
[tip] **Tips**
I [frasebanken](/skriving/frasebank) vår finner du en samling med til uttrykk og vendinger som er vanlig å bruke i akademiske tekster. Den kan være til hjelp med å strukturere teksten din, og hvis du strever med å variere språket. Kanskje den også kan hjelpe deg i gang med skrivingen?
### Noen vanlige feil [#noen-vanlige-feil]
Muntlig språk, private betraktninger, småprat og sterke karakteristikker bør unngås i en akademisk tekst. For å få en ryddigere tekst kan det også hjelpe å kutte ut ord som ikke tilfører noe til resonnementet, for eksempel adjektiver, adverb og småord.
En god regel er å bruke vanlige ord som du er sikker på at du forstår. Unngå fremmedord dersom du kan bruke vanlige, norske ord som betyr det samme. Selv om en sensor ofte kan gjette seg fram til hva studenten ønsker å si, er det best å uttrykke seg presist.
Det finnes også enkelte vanlige ord som ofte brukes feil. Noen ganger brukes ordene til å si det motsatte av det de faktisk betyr. Dette kan bli ufrivillig komisk. Her er noen vanlige feil:
**Utnytte eller benytte?**
Å utnytte noe(n), er mer negativt ladet enn å benytte seg av noe. Hvis du mener bruke eller anvende, skriv benytte. Det er ikke riktig å si "utnytte seg av".
**Bokstavelig talt?**
"Bokstavelig talt" er det motsatte av "billedlig talt". Ofte brukes førstnevnte når man ønsker å si det siste. Billedlig talt betyr i overført betydning.
**Arte seg – Utarte**\
At noe utarter, betyr at det går for langt; tar av og blir ustyrlig eller deformert. Vanligvis ønsker man å si at noe "arter seg". Det heter *ikke* "utarte seg".
**Definere – Utdefinere**
Utdefinere betyr å definere noe "ut" av den relevante konteksten; det vil si å vise at noe er irrelevant, usaklig eller lignende. Det må altså *ikke* brukes som synonym til "definere".
**Tillegge – Tilegne (seg)**\
Å tillegge betyr å tenke seg at noe har en egenskap (synonym: attribuere). Det er altså noe vi gjør mot andre.
Å tilegne (seg) er noe vi gjør med oss selv, for eksempel når vi tilegner oss bestemte ferdigheter. Det går ikke an å "tilegne" andre noe.
**Vie seg til noe**
Uttrykket brukes ofte feil, og blandes av og til sammen med det å "egne seg" til noe.
**Avskrekkende** betyr å virke skremmende, noe som holder oss fra å gjøre noe. Avskrekkende betyr *ikke* "betryggende" eller "beroligende".
**Ikke nødvendigvis – nødvendigvis ikke**
Disse uttrykkene blandes ofte sammen, men betydningen er nesten motsatt. "Ikke nødvendigvis" betyr at noe *kan* være tilfelle, men det er ikke sikkert. "Nødvendigvis ikke" betyr at det som påstås, ikke kan være slik som det hevdes.
**I forhold til**\
Dette uttrykket har fått en voldsom utbredelse de seneste årene, og erstatter snart de fleste preposisjoner. I forhold til betyr at man sammenligner noe med noe annet, altså at noe står i forhold til, sammenlignes med noe annet (som det ikke er). Overdreven bruk av "i forhold til" gjør meningen uklar og språket flatt. Prøv å variere med mer presise preposisjoner, som: med hensyn til, når det gjelder, sammenlignet med, i forbindelse med osv.
**I følge eller ifølge**
I følge brukes bare når noen for eksempel går i følge med noen andre. Når du gjengir påstander og utsagn fra andre, skal det være **ifølge**, i ett ord.
Se flere eksempler på vanlige feil hos [Språkrådet](https://www.sprakradet.no/sprakhjelp/Skriverad/Feil-bruk-av-ord-og-uttrykk)
# Argumentere, redegjøre, drøfte (/nn/skriving/argumentere-redegjore-drofte)
Argumentasjon er det som driver teksten din framover. Hva er det du vil si? Hva er hovedpoenget, og hvordan vil du underbygge dette? Å argumentere i en tekst betyr å gjøre det klart *hva* det er du hevder i teksten og *hva du bygger på*. Du skal med andre ord begrunne dine påstander. Filmen "Saying what you mean" er et eksempel på hvordan dette kan gjøres.
[Saying what you mean](https://www.youtube-nocookie.com/embed/OWeAPxlxGnE)
## Argumentasjon: enkelt sagt [#argumentasjon-enkelt-sagt]
En enkel, men brukbar definisjon av argumentasjon er **påstand + begrunnelse**. Det vil si et utsagn om hvordan noe er (påstand) og hvorfor det er slik (begrunnelse). Denne definisjonen av argumentasjon vil ofte være tilstrekkelig for å kunne argumentere i en oppgave. For å gjøre poenget tydelig, kan du gjerne gi et eksempel på det du nettopp har skrevet. En mer avansert argumentasjonsmodell finnes nederst på siden.
## Redegjør og drøft [#redegjør-og-drøft]
Mange oppgaver på lavere grad følger formelen «redegjør og drøft». I en redegjør og drøft-oppgave vil argumentasjonen typisk dreie seg om å **sammenligne, bruke** og/eller **vurdere** ulike tilnærminger til et fenomen (for eksempel ulike teorier) mot hverandre. I første del av oppgaven skal du redegjøre for noe du har lest, mens i andre del skal du drøfte (diskutere) det du har redegjort for. Det kan for eksempel dreie seg å redegjøre for et teoretisk begrep som deretter skal drøftes i lys av et praktisk fenomen, eller det kan være to ulike teorier/begreper som drøftes mot hverandre. Se [typiske fraser for argumentasjon og drøfting](/skriving/frasebank#argumentere-og-dr%C3%B8fte).
Men hva betyr det å redegjøre, og hva er egentlig drøfting?
### Forklar med egne ord [#forklar-med-egne-ord]
Å redegjøre betyr å beskrive eller presentere et stoff. Når du redegjør, skal du ikke ta stilling til innholdet, for eksempel si om det er bra eller dårlig, uttrykke dine egne meninger eller stille (for mange) spørsmål ved det du beskriver.
### Redegjørelse [#redegjørelse]
I en redegjørelse skal du sammenfatte og gjengi et innhold uten å ta stilling til det. Når du redegjør for teori skal du presentere en annen tenkers ideer på en mest mulig redelig måte. Testen på en god redegjørelse er at den skal kunne godkjennes av opphavspersonen. En nøytral beskrivelse gir deg et mye bedre ståsted for (eventuell) kritikk enn en presentasjon som er negativt vinklet.
Teksten blir mest ryddig dersom du setter nytt avsnitt før du begynner å drøfte – eller diskutere – det du har redegjort for, men her kan du bruke skjønn.
[idea] **Tips**
Bruk ditt eget språk
Gjengi materialet med egne ord; gå deretter tilbake til kilden for å sjekke gjengivelsen. Da får du mye bedre flyt enn hvis du kopierer kildens språk for å bearbeide det.
I en studentoppgave er et viktig formål å vise at du har lært og forstått stoffet. Det kan du bare gjøre når du presenterer hovedpoengene med dine egne ord. Det er derfor mye viktigere at det du skriver er forståelig og klart enn at du bruker avanserte ord og uttrykk fra litteraturen.
Husk at når du redegjør for et stoff, skal framstillingen kunne aksepteres av andre lesere, også av de som ikke har samme syn som deg. Redegjørelsen skal med andre ord være balansert, dekkende og ikke være preget av dine egne synspunkter. Les mer om å [lese og skrive sammendrag](/lesing/mens-du-leser).
### Drøfting: se etter en forskjell [#drøfting-se-etter-en-forskjell]
I drøftingen (eller diskusjonen) er det derimot ønskelig at du utvikler egne synspunkter, og at drøftingen drives fram gjennom argumentasjon. Materialet til drøftingen finner du i din egen redegjørelse. En interessant drøfting kan oppstå når du setter ulike påstander opp mot hverandre. Husk at påstandene bør være rimelige.
For å kunne drøfte, må du vite hva det er du drøfter. Da kan det være lurt å ta utgangspunkt i en **forskjell** eller **spenning** i stoffet du har redegjort for. Ofte er oppgaven lagt opp til at du skal drøfte ulike tilnærminger til samme fenomen, for eksempel to ulike teorier. Det er sjelden interessant å se etter likheter - det interessante oppstår når du utforsker en eller annen forskjell eller spenning. Bruk av eksempler kan være til god hjelp.
[idea] **Tips**
Tre tips til en god drøfting- **Ikke still en masse spørsmål**
Husk at dersom du stiller et spørsmål i en akademisk tekst, forventer leseren at du skal svare på det. Det å stille «undrende» spørsmål, er ikke det samme som å drøfte. Mange spørsmål etter hverandre er dessuten utmattende å lese.
- **Gå systematisk til verks**
Skriv helst bare om ett tema per avsnitt, og gjør deg ferdig med ett poeng før du går videre til noe annet. Ikke redegjør og drøft i samme setning. Tenk også på at det du skriver, skal være forståelig for andre.
- **Relevant konklusjon**
Oppsummer eller konkluder med essensen av det du har skrevet. Ikke skriv en intetsigende konklusjon som kunne stått i enhver besvarelse.
I noen fag er det vanlig å redegjøre først og deretter drøfte. I andre fag er det ønskelig å drøfte underveis. Begge deler kan gi gode tekster. Det viktige er at du vet hva du gjør, når du gjør det, og ikke «sklir» fra det ene til det andre, for eksempel ved å gjengi en idé fra litteraturen og samtidig si at du er uenig, eksempelvis «Teoretiker NN hevder at P, noe jeg syns er dumt».
[exercise] **Oppgave**
Let etter argumentasjon og drøfting i pensumtekster. Se hvordan skriveren bygger opp resonnementer ved hjelp av påstander og begrunnelse, og ved å sette ting opp mot hverandre (ofte kalt ulike *posisjoner*).
## Argumentasjonens struktur: Resonnement [#argumentasjonens-struktur-resonnement]
Argumentasjon utgjør et resonnement som består av
1. Et synspunkt, en påstand, noe du argumenterer *for*
2. Et argument, noe du argumenterer *med*
3. Et utsagn som *knytter sammen* synspunktet og argumentet
Utsagnet som binder sammen synspunkt og argument gjør at leseren din kan forstå hvorfor argumentet fungerer. Stephen Toulmins modell deler argumentasjonen i seks:
### Hovedpåstand [#1-hovedpåstand]
I en hovedpåstand setter du fram en foreløpig konklusjon på problemstillingen din, det du tror du vil komme fram til. Påstanden kan foregripes i formulering av problemstilling, i hypoteser, i innledningen eller i delkonklusjoner. Endelig hovedpåstand er det du konkluderer, og gjerne avslutter oppgaven din med.
Hva er hovedpåstanden din?
### Argument(er) [#2-argumenter]
Argument(er) kan være basert på empirisk **dokumentasjon**, henvisninger til faglige autoriteter eller andre kilder (som historiske kilder, forsøk, intervjuer, spørreundersøkelser, statistikk, bilder, kart). Argumentene utgjør **belegg** for påstanden.
Hva er argumentene i teksten din? Hvordan underbygger du synspunktet ditt? Hva er det du argumenterer *med*?
### Undersøkelsesmetoder [#3-undersøkelsesmetoder]
Undersøkelsesmetoder er analytiske metoder og grep som er hensiktsmessige å bruke på et saksfelt. Pass på at det er sammenheng mellom valg av teori, metode og empiri.
Hvilken undersøkelsemetode vil du bruke for å utforske problemstillingen og påstandene dine? Hvilket teoretisk perspektiv vil du bruke i din oppgave?
### Innvendinger [#4-innvendinger]
En innvending er en kritisk vurdering av undersøkelsesmetoden du har valgt. Her peker du på undersøkelsesmetodens begrensninger, og eventuelle svakheter ved metoden. Pek på forbehold og usikkerhetsmomenter som knytter seg til metoden og praktisk bruk av den.
Hvilke svakheter ser du ved denne metoden? På hvilken måte kan den være problematisk å bruke?
### Ryggdekning [#5-ryggdekning]
Ryggdekning er det som støtter undersøkelsesmetoden du tar i bruk. Dette kan du finne i andre vitenskapelige undersøkelser som har brukt samme metode, i faglige autoriteters utsagn eller annet som legitimerer metoden.
Hva støtter undersøkelsesmetoden din? Hva gjør at du velger å bruke den, til tross for begrensningene du har pekt på?
### Styrkemarkører [#6styrkemarkører]
Styrkemarkører brukes til å uttrykke graden av sikkerhet du fremsetter en påstand med. Her kan du ta forbehold, og påpeke betingelser med betydning for påstandens styrke.
I hvilken grad er påstanden din sikker, sannsynlig eller mulig?
[exercise] **Oppgave**
Analyser din egen tekstStill spørsmål til teksten din:1) Hva er din hovedpåstand?
2) Hva er argumentene dine, og hvordan vil du dokumentere påstanden?
3) Hvilke undersøkelsemetoder vil du bruke?
4) Hvilke innvendinger mot undersøkelsesmetoden ser du?
5) Hvilken ryggdekning har metoden?
6) I hvilken grad er påstanden din sikker, sannsynlig eller mulig?
# CARS-modellen for introduksjoner (/nn/skriving/cars-modellen)
CARS-modellen (*create a research space*), skissert av lingvisten John Swales (1990), er en mye brukt modell for å skrive introduksjon. Denne modellen har tre elementer:
## Etabler betydningen av et tema og se det i sammenheng med tidligere forskning på feltet [#1-etabler-betydningen-av-et-tema-og-se-det-i-sammenheng-med-tidligere-forskning-på-feltet]
Her kan du sette temaet ditt inn i en større sammenheng og vise at emnet er del av et levende forskningsfelt.
## Identifiser en nisje, et kunnskapshull, og/eller vis at ditt perspektiv er relevant, og presiser hvorfor det er behov for å undersøke temaet videre [#2-identifiser-en-nisje-et-kunnskapshull-ogeller-vis-at-ditt-perspektiv-er-relevant-og-presiser-hvorfor-det-er-behov-for-å-undersøke-temaet-videre]
Som student er det ikke forventet at du skal undersøke noe helt nytt, men du har likevel din egen inngang til tema basert på for eksempel prasiserfaringer eller faglig interesse som du kan bidra med.
## Innta kunnskapshullet og vis hva du ønsker å gjøre, hvordan du ønsker å gjøre det og hva du håper å finne ut [#3-innta-kunnskapshullet-og-vis-hva-du-ønsker-å-gjøre-hvordan-du-ønsker-å-gjøre-det-og-hva-du-håper-å-finne-ut]
Her kan du beskrive oppgavens formål og hvordan du vil gå fram, presentere forskningsspørsmål, indikere funn og konklusjon og skissere oppgavens struktur.
# Formelle krav til oppsett (/nn/skriving/formelle-krav-til-oppsett)
Oppsettet av oppgaver ved universitet og høgskole følger bestemte formelle krav. Her finner du en generell beskrivelse, men ulike studiesteder og -programmer kan ha mer spesifikke krav til omfang, referansestil, forside og så videre. Sjekk emnesidene for faget ditt.
Felles for alle akademiske oppgaver er at det stilles strenge krav til sitering, referanselister og etisk bruk av kilder. En generell beskrivelse av innholdet i en større oppgave finner du under «[oppbygning av en oppgave](/skriving/oppbygning-av-en-oppgave)».
## Forside [#forside]
Mange institutter og avdelinger har en egen forsidemal som kan fylles ut.
[example] **Eksempel**
Forsiden inneholder vanligvis:Tittel, eventuelt undertittel (for master- og bacheloroppgaver)
Ditt navn eller studentnummer
Oppgavetype
Institusjonstilknytning (universitet/høgskole, fakultet, institutt, emne)
Studiesemester eller årstall
Her kan du laste ned logo til bruk på forside fra [UiB](https://manual.uib.no/profilmanual/) og [forside fra UiO](https://www.uio.no/om/designmanual/profilen-i-bruk/publikasjoner-og-brosjyrer/doktorgrader.html#toc1). For HVL gjelder [denne nettsiden.](https://www.hvl.no/student/eksamen/heimeeksamen-og-oppgaveskriving/)
## Maler [#maler]
Bruk av maler (eng. *templates*) i Word gjør det enklere å få et fint oppsett og kunne redigere raskt og effektivt. Malene har ferdige oppsett for innholdsfortegnelse, tekstformatering, overskrifter, kapittelnummerering, innrykk med mer. Se [hjelpesider fra Microsoft her.](https://support.office.com/nb-no/article/bruke-stiler-f8b96097-4d25-4fac-8200-6139c8093109)
[warning] **Vær obs**
Når du har valgt en mal, er det viktig å bruke denne til **all** formatering av overskrifter, innrykk, sitater, fotnoter, figurer og så videre. Det betyr at dersom du vil gjøre endringer i for eksempel skriftstørrelse, må du endre selve malen.
Marker området med den nye formateringen, og høyreklikk nivået du vil endre (normal, overskrifter mv) i Word-menyen:
[idea] **Tips**
Dersom du limer inn tekst fra andre dokumenter eller plattformer, er det best å velge "lim inn som ren tekst" for å unngå å få med uønsket formatering. Hvis du har fått problemer med layout og formatering, kan du klikke på ikonet for «vis usynlige», som ser slik ut: **¶**. Da vil du kunne oppdage usynlige funksjoner som mellomrom, linjeskift, sideskift og så videre.
## Innholdsfortegnelse [#innholdsfortegnelse]
Når du arbeider med oppgaven i malen, vil innholdsfortegnelsen oppdateres med riktige sidetall, overskrifter, punktlister, figurer mv. Høyreklikk på innholdsfortegnelsen for å oppdatere, eller bruk meny. Se også [Microsofts hjelpesider om redigering av innholdsfortegnelse](https://support.office.com/en-us/article/format-or-customize-a-table-of-contents-9d85eb9c-0b55-4795-8abb-a49885b3a58d).
*Eksempel på innholdsfortegnelse*
## Overskrifter [#overskrifter]
Velg mellom nummererte og unummererte overskrifter. Antall overskriftsnivåer tilpasses oppgavens lengde. I en lang oppgave (master- og PhD-avhandling) vil tre nivåer ofte være tilstrekkelig (eksempel: 1.1.1.), mens fire regnes som maksimalt (eksempel: 1.1.1.1.).
Se etter dette symbolet i skriveprogrammets menyer, og velg en stil.
[Lister i Word](https://www.youtube-nocookie.com/embed/aYdGlx8bFLI)
Se også [hjelpesider for Office](https://support.office.com/en-gb/article/number-your-headings-ce24e028-4cb4-4d4a-bf25-fb2c61fc6585).
Hvert nytt kapittel i en større oppgave starter på en ny side. Du setter inn sideskift fra meny, eller med PC-tastene Ctrl + Enter.
## Brødtekst, marger og skriftstørrelse [#brødtekst-marger-og-skriftstørrelse]
Brødteksten er den teksten som kalles "normal" i tekstbehandlingsprogrammet. Vær forsiktig med bruk av utheving, kursivering, understreking mv.
Punktstørrelse: Det mest vanlige er 11 i en moderne font som Calibri eller 12 i en tradisjonell font som Times New Roman.
Linjeavstand er vanligvis halvannen (1,5)
Venstrejustert tekst med flytende høyremarg (ikke blokkjustert) gir best leselighet.
Topp- og bunnmarg skal være minst 2,5 cm.
I tabeller, figurer, fotnoter og referanseliste kan du bruke mindre punktstørrelse og enkel linjeavstand så lenge hensynet til lesbarhet er godt ivaretatt.
Det skal aldri være mer enn ett mellomrom etter hvert ord eller tegn. Hvis du trenger større mellomrom (innrykk), bruk tabulatortasten.
## Sidetall (paginering) [#sidetall-paginering]
Sidetall settes som regel nederst på siden. I lengre oppgaver kan forord og sammendrag markeres med romertall (i, ii, iii osv.), mens normal paginering (1, 2, 3 osv.) starter med innledningen. Dersom oppgaven skal trykkes, kan det være nødvendig å legge inn blanke sider for å få sidetallene på riktig plass. Les mer om bruk av sidetall på [Microsofts hjelpesider for Office](https://support.office.com/en-us/article/add-different-page-numbers-or-number-formats-to-different-sections-bb4da2bd-1597-4b0c-9e91-620615ed8c05).
## Avsnitt [#avsnitt]
Avsnitt markeres enten med ekstra linjeskift *eller* innrykk. Det første er vanligst (og ordnes automatisk med Word). Merk at enkelt linjeskift ikke er tilstrekkelig for å markere avsnitt.
## Sitater [#sitater]
Kortere sitater i teksten markeres med anførselstegn og kildehenvisning, men *ikke* kursiv. Unntaket er utsagn fra informanter (intervjudata), som ofte kursiveres. Lengre sitater (mer enn 3 linjer eller 40 ord, avhengig av referansestil) rykkes inn med tabulator eller ved hjelp av Word-malen. Når sitatet er rykket inn, skal det verken ha anførselstegn eller kursiv.
Det kan være nødvendig å redigere Word-malen for å fjerne unødvendig kursivering. Endre teksten slik du vil ha den, marker en del av teksten og høyreklikk på stilen du vil endre. Velg "Update Normal to Match Selection", eller tilsvarende på norsk.
Les mer om sitering under «[hvordan referere](/kjeldebruk/#hvordan-refererer-du)».
## Figurer og tabeller [#figurer-og-tabeller]
Dersom du bruker figurer og/eller tabeller i teksten, må disse kommenteres og forklares i teksten. De skal nummereres slik at henvisninger blir entydige. I lengre oppgaver nummereres de etter kapittel, eksempelvis slik at den første figuren i kapittel seks kalles Figur 6.1, og oppgis i en egen liste som kan genereres av tekstbehandlingsprogrammet. Figur- eller tabellteksten skal gi en kortfattet beskrivelse av hva figuren eller tabellen viser, og være informativ nok til at den utgjør en forståelig enhet.
Vær oppmerksom på opphavsrettslige forhold ved reproduksjon av andres bilder. Slik bruk er som regel ikke omfattet av sitatretten.
## Noter [#noter]
I enkelte fagtradisjoner kan du velge å bruke fotnoter eller sluttnoter til opplysninger som ikke hører hjemme i den løpende teksten. Vær konsekvent i bruken av noter, og prøv å begrense omfanget.
## Vedlegg [#vedlegg]
En del materiale kan legges som vedlegg, for eksempel intervjuguide, samtykkeskjema, tabeller og andre data. Vedleggene ligger til slutt i oppgaven (etter referanselista) og inngår ikke i antall sider.
## Referanseliste [#referanseliste]
Alle kildene som er brukt, skal vanligvis oppgis i samme referanseliste og ordnes alfabetisk. Hvis det er flere innførsler med samme forfatter, og du bruker en forfatter-årstall-stil (som APA eller Harvard), ordnes de kronologisk i stigende rekkefølge (eldste først). Referanser med samme årstall markeres da med a, b, c osv. I de aller fleste fag ligger alle typer kilde i samme referanseliste, men det kan være aktuelt å skille mellom primær- og sekundærkilder i enkelte historiske emner.
[idea] **Tips**
Referanser kan enkelt kopieres fra Oria, Google Scholar, tidsskriftets hjemmeside o.l. Pass på å sjekke at referansene er fullstendige og at eventuell kursiv følger med. Se etter anførselstegn:
Knapp for Google Scholar siteringsfunksjon.
## Flere ressurser [#flere-ressurser]
**Tekstbehandling:** Hjelpesider for bruk av [stiler i Word](https://support.office.com/nb-no/article/bruke-stiler-f8b96097-4d25-4fac-8200-6139c8093109), generelt om [Word for Windows](https://support.office.com/nb-no/word), [Word for Mac,](https://support.office.com/nb-no/article/hjelp-for-word-2016-for-mac-c3292414-89c0-46e5-82a7-d55a1720f3bd?wt.mc_id=otc_word) [LaTeX](https://www.latex-project.org/help/).
**Referansehåndteringsverktøy:** Endnote ([UiO](https://www.ub.uio.no/skrive-publisere/referere/endnote/), [HVL](https://www.hvl.no/bibliotek/skrive-og-referere/endnote/)), Zotero ([UiO](https://www.ub.uio.no/skrive-publisere/referere/zotero/), [HVL](https://www.hvl.no/bibliotek/skrive-og-referere/zotero/))
[**Purdue OWL** ](https://owl.english.purdue.edu/)(Online Writing Lab) er et anerkjent nettsted som gir svar på en lang rekke spørsmål om akademisk skriving på engelsk.
For **tegnsetting** på norsk, se [Korrekturavdelingen.no ](http://www.korrekturavdelingen.no/)
# Akademisk frasebank (/nn/skriving/frasebank)
Her finn du døme på setningar, uttrykk og vendingar som er mykje brukt i akademiske tekstar. Frasane er delt inn i tema som kan vere til hjelp når du skal strukturere ein tekst. Dei er faguavhengige og nøytrale, og du kan bruke dei utan å referere til frasebanken. Som regel må du tilpasse frasen til føremålet for teksten og din eigen skrivestil.
Frasebanken er dynamisk. Kom gjerne med innspel om du meiner noko kan bli betre!
## Vise til tidlegare studiar utan å ta stilling [#vise-til-tidlegare-studiar-utan-å-ta-stilling]
Desse frasane kan du bruke når du skal presentere andre sine idear eller forsking på ein nøytral måte:
* Det er ei vanleg/utbreidd oppfatning at …
* I følgje nyare/enkelte/ei rekke studiar … \[referanse til studiane]
* Nokre/mange (forskarar/fagpersonar) har vore opptekne av / legg vekt på at … \[referanse til studiane]
* Eit (relativt) vanleg synspunkt er …
* Diskusjonen dreier seg om …
* Hovudfunna her er …
## Vise til tidlegare studiar og støtte seg på desse [#vise-til-tidlegare-studiar-og-støtte-seg-på-desse]
Desse frasane kan du bruke til å introdusere idear som du er samd i og bygger vidare på:
* Som Hansen (2020) har påvist/dokumentert/peikt på/kasta lys over …
* Eg legg Gundersen sin definisjon til grunn når eg skal diskutere X
* Her støttar eg meg på / tek eg utgangspunkt i …
* Ein kan bruke Gundersen sitt skilje mellom X og Y til å forklare …
* Eit viktig utgangspunkt for denne undersøkinga er \[teori X], som ...
## Stille seg kritisk til tidlegare studiar og teoriar [#stille-seg-kritisk-til-tidlegare-studiar-og-teoriar]
Desse frasane kan du bruke når du skal vise svakheiter eller avgrensingar ved ein teori/forklaring, etc., og dermed underbygge relevansen av ditt eige prosjekt:
* Dei fleste studiane av X har (berre) fokusert på …
* Ei avgrensing/ei mogleg svakheit ved ei slik tilnærming er at …
* Denne tilnærminga kan vere mangelfull dersom/i tilfelle der …
* Tidlegare forsking/studiar har vore avgrensa til / har ikkje teke omsyn til …
* \[Forsking X] er lite spesifikk når det gjeld …
* \*Feltet ditt\* er eit relativt nytt forskingsfelt, og har difor ingen/lite …
* Tidlegare studiar har hatt ein tendens til å fokusere på X heller enn Y
* Tidlegare studiar er ufullstendige når det gjeld …
* Den eksisterande forskinga forklarar ikkje korleis/kvifor …
* Det har ikkje vore mogleg å generalisere desse resultata fordi …
* Resultata er basert på data frå (t.d. 1990), og det er usikkert om det ville sett likt ut i dag
* Dette er eit kontroversielt tema, og forskarar har ikkje blitt samde om …
* Gundersen anerkjenner ikkje / overser at / tek ikkje høgde for / tek ikkje omsyn til …
* Ei svakheit ved studien er/ser ut til å vere …
* Studien forklarer ikkje korleis X skil seg frå Y …
* Ein (viktig, betydeleg) svakheit/problem/mangel ved teorien/metoden/forklaringa/argumentet er …
* Teorien forklarer ikkje korleis / tek ikkje høgde for …
* Ein mogleg kritikk av \[teorien] er at …
* Eit spørsmål ein må/kan stille, er …
* Gundersen sitt argument baserer seg i for stor grad på …
* Ei avgrensing ved denne forklaringa er …
Desse frasane kan du bruke for å komme med konstruktive forslag til endring, og dermed underbygge ditt eige perspektiv:
* Studien kunne vore meir interessant/relevant dersom …
* Dersom studiet hadde fokusert på … kunne ein …
* Undersøkinga kunne med fordel …
* Spørsmålet burde heller vere …
## Definere omgrep [#definere-omgrep]
Du kan bruke desse frasane for å definere eit omgrep:
* \*Omgrepet\* vert (ofte/vanlegvis/gjerne) definert som …
* Ein vanleg definisjon av \*omgrepet\* er …
* Mange har definert \*omgrepet\* som …
* Definisjonen eg nyttar her, er …
* Gundersen (2002) definerer \*omgrepet\* som …
* Med omgrepet \*omgrepet\* meiner eg her …
## Skrive introduksjon/innleiing [#skrive-introduksjoninnleiing]
Desse frasane kan du bruke når du skriv ein introduksjon:
1. Klargjer kva som er ditt tema og sjå det i samanheng med tidlegare forsking på feltet
* Forsking har vist at \[dette temaet] er svært viktig/ spelar ei kritisk rolle/har gjort seg gjeldande/er ein vesentleg faktor
* \[Dette temaet] er eit viktig aspekt ved/ er eit stadig viktigare tema/ er avgjerande for å forstå/ påverkar fleire
* Nyare utvikling innan/ merksemd rundt/interesse for \[dette temaet]
2. Vis kva du vil fokusere på, og peik på kor det eventuelt manglar forsking:
* Eit sentralt aspekt ved \[dette temaet] som har fått lite merksemd, er …/ Ei viktig side ved \[dette temaet] som har fått lite merksemd, er ...
* Ein er ikkje einige om ...
* Det er stilt spørsmål rundt …
* Til no er det få studiar som har sett på ...
* Betydinga/følgene av \[temaet] er lite undersøkt/utforska
3. Vis kva som er målet med oppgåva di:
* I denne oppgåva vil eg forsøke å vise at ...
* Målet med denne oppgåva er å undersøke korleis ...
* Målet med denne oppgåva er å bidra med ny innsikt rundt / å auke kunnskapen om ...
## Formulere problemstilling/forskingsspørsmål [#formulere-problemstillingforskingsspørsmål]
Desse frasane kan du bruke til å formulere eitt eller fleire spørsmål som teksten din svarar på:
* Med utgangspunkt i X, vil denne oppgåva ta for seg følgjande spørsmål: «Korleis/På kva måte … ?»
* For å undersøke \[dette], vil det sentrale spørsmålet vere / vil det vere sentralt å få vite korleis …
* Eg vil difor ta føre meg følgjande spørsmål: …
* Problemstillinga/hovudspørsmålet/forskingsspørsmålet er …
* For å belyse problemstillinga, skal eg ta føre meg tre forskingsspørsmål: A, B og C.
## Beskrive metode og metodeval [#beskrive-metode-og-metodeval]
Desse frasane kan du bruke når du skal skildre metodar som har blitt brukt tidlegare:
* Det finst fleire metodar for måling av X, som \*metode\*, \*metode\* og \*metode\*
* Mange har brukt \*metoden\* for å måle/undersøke/studere …
* Ein mykje brukt metode for å undersøke … er \*metoden\*.
* \*Metoden\* er den vanlegaste/mest brukte metoden for å undersøke …
Desse frasane kan du bruke for å grunngi valet ditt av metode:
* Ein eigna måte å undersøke dette på er \*metoden\*
* For å kunne undersøke X, er det hensiktsmessig å bruke \*metoden\*
* Fordelar ved \*metoden\* er …
* På grunn av X og Y kan \*metoden\* vere ei eigna tilnærming
Desse frasane kan du bruke for å vise svakheiter ved metoden:
* Ein føresetnad for å kunne bruke \*metoden\* er …
* Avgrensingar/svakheiter/problem/ulemper ved bruk av \*metoden\* kan vere …
* \*Metoden\* gir ikkje pålitelege resultat når det gjeld …
## Samanlikne [#samanlikne]
Desse frasane kan du bruke når du skal introdusere ulikskapar:
* X skil seg frå Y på fleire måtar …
* X har mange likskapstrekk med Y, men skil seg ut ved …
* Gundersen har funne/påpeika/identifisert viktige ulikskapar mellom X og Y …
* I motsetnad til tidlegare studiar fann eg ingen bevis på at X er tilfelle
* Gundersen fann store skilnader i førekomsten av X hjå …
* Der X handlar om Xi, handlar Y om Yi
* Denne tolkinga skil seg frå/står i kontrast til Gundersen og Hansen si tolking. Dei argumenterer for at …
Desse frasane kan du bruke når du skal introdusere likskapar:
* Det er ei rekke fellestrekk mellom X og Y. For det første … For det andre …
* X og Y deler fleire eigenskapar, som …
* Effektane av X liknar effektane av Y, nemleg …
* Denne definisjonen liknar Gundersen (2022) sin, som går ut på at …
* Desse resultata kan ein samanlikne med …
* Tilnærminga i denne undersøkinga liknar andre studiar av X
* Studiar har samanlikna X hjå norske og amerikanske studentar, og funne sentrale likskapar
Desse frasane kan du bruke for å indikere ulikskap over to setningar
I demokratiske samfunn har innbyggjarane politisk innverknad.
* Dette står i kontrast til …
* Dette er ei motsetning til …
* Slik skil demokrati seg frå …
… styreforma i eit diktatur, der den politiske innverknaden er avgrensa.
Desse frasane kan du bruke for å indikere likskap over to setningar:
Innbyggjarane i Noreg vel representantar til Stortinget.
* På same måte
* Likeins
* På liknande måte
… vel amerikanarane representantar til senatet og kongressen.
## Gje døme [#gje-døme]
Desse frasane kan du bruke når du skal gje døme på noko:
* Til dømes gjennomførte Hansen og Gundersen eit eksperiment der dei …
* Eit anna døme på kva ein meiner med X, er …
* Eit døme på dette er Gundersen sin studie av …
* Dette er demonstrert i studien …
* X syner godt kva Y kan bety, nemleg …
* Ved å sjå til X kan ein illustrere …
* Eit liknande tilfelle i England syner at …
Eit …
* velkjend
* mykje brukt
* sentralt
* godt
* klassisk
* nyttig
* viktig
* illustrerande
døme på X er …
Desse frasane kan du bruke når du skal bruke eit døme for å støtte eit argument:
* Dette (dømet) syner/illustrerer at …
* Som dette dømet syner/viser, er det viktig å …
* Dette dømet syner/viser behovet for …
* Dette dømet syner/viser korleis …
* Dømet som er lagt fram her, bygger opp under ideen/påstanden om at …
## Argumentere og drøfte [#argumentere-og-drøfte]
Desse frasane kan du bruke når du vil synleggjere din eigen argumentasjon for lesaren:
* Hovudpåstanden min er at …
* Hovudpåstanden i oppgåva/teksten er …
* Påstanden/ideen eg skal argumentere for, er …
* Poenget er at …
* Oppgåva tek utgangspunkt i tre sentrale påstandar. Desse er …
* Eg vil undersøke/underbygge påstanden ved å …
* Eg vil argumentere for X ved å vise til …
* Eg vil diskutere nokre vanlege innvendingar mot dette argumentet …
* No har eg teke føre meg tre argument for X. I komande avsnitt vil eg fokusere på innvendingar mot desse argumenta.
* Som eg argumenterer/har argumentert for …
Desse frasane kan du bruke når du vil stille spørsmål ved ein idé eller påstand:
* Diskusjonen har teke opp X og Y. Eit spørsmål ein kan stille seg, er …
* Sjølv om … vil eg likevel hevde at …
* Problemet med denne framstillinga av X, er …
* Ein mogleg kritikk av X er …
* Sjølv om det kan vere gode grunner for å hevde X, kan ein likevel spørje om …
* Det er likevel ikkje godtgjort at …
* I lys av X, kan ein spørje seg om …
* Er det rimeleg å gå ut frå at … eller kan det òg …?
* Ei anna, mogleg forklaring kan vere …
* I kontrast til X, ser det ut til at …
Desse frasane kan du bruke til å kaste lys over eit fenomen eller ein idé frå alternative eller nye perspektiv:
* Ei vel så interessant vinkling kan vere …
* Ein kan også spørje seg om X ikkje like gjerne …
* I eit slikt perspektiv, blir det (òg) tydeleg at …
* For å studere/forstå/kaste lys over X, vil det vere interessant å sjå på …
* I lys av x, kan det sjå ut til at …
* Dersom x er tilfelle, vil det òg kunne …
* Ei nærliggande forklaring er …
* Ei alternativ tolking …
## Konkludere ei argumentasjonsrekke [#konkludere-ei-argumentasjonsrekke]
Desse frasane kan du bruke når du skal konkludere i eit avsnitt:
* Dette syner at …
* Resultatet av det som så langt er vist/lagt fram, er at …
* På grunnlag av X vil eg argumentere for / hevde at …
* Difor/altså er det gode/tilstrekkeleg med grunnar til å hevde …
* Til slutt / samla sett vil eg seie at …
* Eit avsluttande poeng er at …
* Poenget med dette er å vise …
## Skape flyt i teksten [#skape-flyt-i-teksten]
Desse frasane kan du bruke for å rettleie lesaren gjennom teksten og gjere argumentasjonen lettare å følgje:
* Som (tidlegare) nemnd …
* Som eg tidlegare har understreka …
* Med utgangspunkt i \[spørsmålet], vil eg sjå på …
* For å belyse \[spørsmålet], vil det vere nødvendig å undersøke / sjå på / ta føre seg…
* I neste avsnitt skildrar / tek eg føre meg / undersøker eg …
* I det følgjande / vidare vil eg argumentere for …
* … etter diskusjonen av X vil eg ta føre meg Y.
* Eg rettar no merksemda mot …
* I lys av X, vil eg no diskutere Y.
* Før vi held fram med X, er det viktig å understreke at Y.
* Så langt har eg fokusert på X. Vidare vil eg …
* Før eg forklarar teori A, vil eg …
* Med ein definisjon av X, kan vi no sjå på …
* Slik eg har vist er X, Y og Z. Eg/oppgåva går no over til ein diskusjon av …
* På bakgrunn av X, har vi sett at …
* Kapittelet har teke føre seg … Neste kapittel vil rette seg mot å diskutere …
* I det følgjande vil eg utdjupe denne diskusjonen ved å …
## Skildre resultat i talmateriale [#skildre-resultat-i-talmateriale]
Fraser for å skildre trendar i talmateriale:
Grafen syner at det har vore ein … Figuren syner korleis det har vore ein/eit … Frå tabellen ser vi at det har vore ein/eit …
* svak
* sterk
* bratt
* gradvis
* stadig
* merkbar
* oppgang
* nedgang
* auke
* løft
* fall
i talet på skilsmisser i Noreg sidan 1980.
Desse frasane kan du bruke når du skal *understreke* tendensar i talmateriale:
* Det sentrale
* Det som utmerkar seg
* Det påfallande
* Det interessante
* Det som er verdt å merke seg
… i tabellen
… grafen
… figuren
er veksten …
(den raske, stabile, svake) oppgangen/veksten i …
… er variasjonen i …
… er (den raske/stabile/svake) … nedgangen/fallet i …
er skilnaden mellom …
Desse frasane kan du bruke når du skal skildre konkrete resultat i talmateriale:
* meir enn
* litt over
* rett over
* rundt
* nesten
* så mange som
* om lag
* færre enn
* rett under
* godt under
* halvparten
* ein tredjedel
* 30% 50% 80%
… av informantane
… av intervjuobjekta
… av deltakarane
… av utvalet
* sa at …
* sa seg einige i …
* rapporterte om …
## Drøfte funn og resultat [#drøfte-funn-og-resultat]
Desse frasane kan du bruke når du skal skildre resultat som stemmer med tidlegare studiar:
* Studien stadfestar at X er assosiert med …
* Dette resultatet er støtta av …
* Funnet stemmer overeins med Gundersen sin studie frå 2003, som …
* Samanlikna med tidlegare studiar bekreftar resultata at …
* Dette stemmer òg med tidlegare observasjonar som syner at …
* Det er likskapar mellom desse funna/observasjonane/resultata og det som kjem fram i …
* Observasjonane vert underbygde av …
Desse frasane kan du bruke når du skal skildre resultat som bryt med tidlegare studiar:
* I motsetnad til tidlegare studiar syner våre/mine resultat at …
* Desse funna syner det motsette av tidlegare studiar, nemleg …
* Der tidlegare studiar har synt at X, peiker desse funna/resultata mot …
* Hansen viste i 2003 at … Dette skil seg frå denne studien ved å/at …
* Tidlegare har det blitt hevda at … Dette syner/viser seg å ikkje stemme, fordi …
* Samanlikna med tidlegare forsking …
* Eit anna syn på …
## Nyansere, ta atterhald, vise til usikkerheit rundt resultat [#nyansere-ta-atterhald-vise-til-usikkerheit-rundt-resultat]
Desse frasane kan du bruke når du skal formidle at det kan vere fleire årsaker til at noko skjer:
* B kan vere resultat av A.
* B er truleg ei følgje av A.
* Det er sannsynleg at A leier/fører til B.
* Det er grunn til å tru at B kjem av A.
* Ei sannsynleg/mogleg forklaring er/kan vere …
* Ein kan ikkje utelukka at forklaringa kan vere …
* Førekomsten av A kan kome av B
* Det er fleire moglege forklaringar/årsaker…
* Årsaka til at resultata spriker, kan vere …
* Ei mogleg forklaring på variasjonen i resultata er …
* Ei mogleg/rimeleg tolking kan vere …
## Avslutning eller konklusjon [#avslutning-eller-konklusjon]
Desse frasane kan du bruke for å avslutte med ei *oppsummering*:
* Analysen/undersøkinga av … har gitt eit innblikk i …
* Hovudargumentet i analysen har vore at …
* Eitt av dei sentrale resultata i denne undersøkinga er at …
Desse frasane kan du bruke for å *konkludere*:
* Målet/hensikta med analysen/undersøkinga er, som skildra i innleiinga, å svare på spørsmålet/\*problemstillinga\*
* Forskingsspørsmålet/problemstillinga/utgangspunktet for denne undersøkinga/analysen var …
* Svaret på \[spørsmålet] er at …
* Som undersøkinga syner, er det gode grunnar til å hevde at…
* Konklusjonen av undersøkinga er at …
* Undersøkinga/studien syner korleis …
* Data/funna frå denne studien syner at …
* For å konkludere vil eg/vi trekke fram …
Desse frasane kan du bruke for å vise *viktigheita/tydinga* av din studie:
* Undersøkinga/analysen/studien bidreg dermed med …
* Studien gir innsikt i forhold/tilhøve som er viktige når det gjeld …
* Når det gjeld betring/førebygging/forståinga av X, vil denne studien kunne vere eit bidrag.
# IMRaD-modellen (/nn/skriving/imrad-modellen)
IMRaD står for *Introduction – Method – Results – and – Discussion*. På norsk kan vi si *Introduksjon – Metode – Resultater – og – Diskusjon* (IMRoD).
IMRaD-modellen er en mal for hvordan man bygger opp en vitenskapelig artikkel. Den brukes spesielt i helsefag og naturvitenskapene. Til forskjell fra en samfunnsvitenskapelig modell, har IMRaD ikke et eget teorikapittel.
Oppgaver bygget over IMRaD-modellen er gjerne knappe og konsise. Språket er nøkternt og mest mulig entydig. Det er ikke plass for personlige betraktninger eller språklige finesser i en slik oppgave.
## Introduksjon [#introduksjon]
Introduksjonen (eller innføringen) viser at du kjenner fagfeltet og tidligere forskning. Den inneholder gjerne:
* Innføring i feltet, situasjonen eller rådende praksis
* Oppsummering av tidligere forskning på temaet
* Problemformulering, eventuelt hypotese eller forskningsspørsmål
* Formål eller hensikt
Innføringen skal gjøre rede for *hva vi vet, og hva vi lurer på*. Den skal redegjøre og oppsummere, men også stille spørsmål, belyse, sammenligne osv. *Alt du skriver her, skal bygge opp under din problemstilling.*
## Metode (materials and methods) [#metode-materials-and-methods]
Metodedelen skal vise hva du/dere har gjort (datainnsamling, forsøk, eventuelt intervensjon), og hvordan du/dere gjorde det. Målet er å vise at resultatene er framkommet på en troverdig og pålitelig måte (validitet og reliabilitet). Eksempler på innhold:
* Redegjøre
* Dokumentere
* Også hva som ikke ble gjort
Metodekapitlet viser kort sagt *hvordan resultatene er framkommet.*
## Resultater [#resultater]
En relativt stor del av oppgaven brukes til å presentere resultater (funn, data, empiri). Her skal du:
* Presentere og redegjøre,\
men også
* Organisere, kategorisere, analysere og forklare
* Vurdere (holdbarhet og lignende, utfra metoden)
*Resultatene* = *essensen i oppgaven*. Innføringen og metoden skal bygge opp mot denne, ved å vise hvordan resultatene har framkommet (Metode), og deres formål (Introduksjon).
## Diskusjon [#diskusjon]
I denne delen tolker og diskuterer du *betydningen* av resultatene som har kommet fram. Her samles alle de andre delene for å belyse forskningsspørsmålet. For eksempel:
* Hva betyr resultatene i lys av teori og/eller andre studier?
* Kan du generalisere?
* Sammenligne med andre studier
* Fins det alternative tolkninger?
* Sterke og svake sider ved studien
* Hva er implikasjonene for praksis?
* Trengs det mer forskning?
* Gi anbefalinger (for praksis)
*Til konklusjonen:* Hvordan besvares problemstillingen? Er hypotesen styrket, svekket eller falsifisert? Ikke trekk inn momenter som ikke har vært nevnt tidligere i teksten (under Introduksjon, Metode eller Resultat). Hvis studien ikke gir grunnlag for å konkludere, kan du avslutte med en *oppsummering*.
Eksempler på tekster bygd opp etter IMRaD-modellen finnes for eksempel i [Helsebiblioteket](https://www.helsebiblioteket.no/).
# Skriving (/nn/skriving)
I akademisk skriving stilles det bestemte krav til form og innhold, språk og stil. På disse sidene får du allmenne råd om oppgaveskriving på lavere og høyere grad. Vi gir deg innføring i hvordan større oppgaver kan struktureres og råd om argumentasjon og drøfting. Du får tips om hvordan du kan komme i gang med skrivingen og innspill til skriveprosessen helt fram til [ferdig produkt](/skriving/formelle-krav-til-oppsett).
[warning] **Vær obs på faglige forskjeller**
Husk at ulike fag stiller ulike krav. Rådene du får her er generelle, og må alltid sjekkes mot de spesielle kravene i faget.
For å skrive gode, akademiske tekster må man både øve og prøve seg fram. Se professor Lars Nyre ved Institutt for informasjons- og medievitskap ved UiB fortelle om en oppgave han skrev, som ikke ble så godt mottatt som han hadde håpet:
[Lars Nyre om skriving](https://www.youtube-nocookie.com/embed/GD1scK6R01A)
# Kom i gang med å skrive (/nn/skriving/kom-i-gang-med-a-skrive)
Det å jobbe med en større tekst, betyr å være i en skapende prosess. Slike prosesser har ulike faser der flyt og skriveglede veksler med tregere partier og rent skrivearbeid. Tvil og usikkerhet gjenspeiler gjerne at oppgaven foreløpig ikke har funnet sin form. Samtidig er det lett å la seg inspirere, og de mest uventede ting kan bli viktige for deg. Nyt det – og vit at det *skal* gå litt opp og ned i en kreativ prosess!
Kanskje vil du også oppleve en uro – et ubehag det er vanskelig å sette ord på – ved selve teksten. Dette kan være tegn på at du trenger å tenke nytt, og kanskje omstrukturere oppgaven. Så snart du tar fatt i problemet vil du kunne oppleve at det løsner, og ideene begynner å falle på plass. Strukturen "sitter" når det ikke lenger er mulig å flytte rundt på de ulike delene.
[idea] **Når kan jeg begynne å skrive?**
Uerfarne skribenter tror gjerne at de ikke kan begynne skrive før de har skaffet seg fullstendig klarhet og oversikt. De har kanskje en forestilling om at gode tekster oppstår ved at man plasserer perfekte setninger etter hverandre. En slik tilnærming fører til at det tar altfor lang tid å komme i gang. I virkeligheten må de aller fleste skrive teksten sin om igjen – opptil flere ganger. Å skrive godt, er ofte å skrive om.
Som student drives du ofte fram av et "hvorfor-spørsmål". Dette er også utgangpunktet for mange forskere. Forskeren tviler på en teori eller observerer noe som ikke lar seg forklare uten videre. Hun utforsker fenomener, snakker med andre i miljøet, skriver ned ideene sine, ser for seg muligheter og lager notater og tenketekster. Gjør som forskeren: Bruk følelsen av nysgjerrighet og usikkerhet kreativt. Etter hvert som du får klarere tanker om oppgaven, reduseres usikkerheten.
[Kom i gang med å skrive](https://www.youtube-nocookie.com/embed/FOwhrXNnHNI)
## Tenk og skriv [#tenk-og-skriv]
Det er viktigere å komme i gang med å skrive enn å ha full kontroll på produktet. Det finnes ulike skriveteknikker du kan bruke for å utvikle dine første ideer om et emne. Prøv for eksempel idémyldring, tankekart, tenketest og hurtigskriving som er beskrevet nedenfor. Når du begynner å skrive, vil du trolig oppleve at prosjektet blir mye klarere for deg.
Begynn gjerne å skrive om det du syns er gøy. Skriv gjerne bare litt om gangen. Hvis du tar pauser FØR du har skrevet deg helt tom, er det lettere å ta opp igjen tråden. Presenter gjerne teksten din for andre, for eksempel i skrivegrupper, og be om tilbakemeldinger selv om du ikke er helt fornøyd enda. Gode forfattere bruker tid på å revidere, og må ofte restrukturere tekstene sine flere ganger.
Det er (minst) to strategier for å produsere tekst:
**Tekst før struktur**
* Skriv ned alt du vet og lurer på om emnet
* Les gjennom det du har skrevet, og ordne teksten i avsnitt ved hjelp av stikkord/overskrifter
* Ut fra dette strukturerer du teksten
**Struktur før tekst**
* Her lager du en disposisjon før du går i gang med å skrive
* Så fyller du inn tekst i disposisjonen, punkt for punkt
* Disposisjonen justeres underveis
Skriveprosessen kan ha ulike former. Det er viktig å finne ut hvordan *du* fungerer best. Pleier du å gå og "ruge" i lang tid, for så å produsere en mer eller mindre ferdig tekst? Eller trenger du å skrive for å komme i gang, selv om du ikke vet hvor det fører hen, og deretter bruke tiden til å strukturere, skrive om og bygge ut utkastet ditt? Prøv gjerne ulike metoder, så blir du trygg på arbeidsmåten din!
## Oppstartsteknikker [#oppstartsteknikker]
Nedenfor er noen ulike teknikker som kan brukes for å nærme seg en problemstilling og disposisjon for oppgaven.
### Idémyldring [#idémyldring]
Idémyldring er et godt redskap for å få oversikt over hva du vet om et tema og hva du trenger å finne ut mer om. Det kan også brukes til å avgrense et tema og lage utkast til disposisjon. Skriv ned alle assosiasjoner du har til temaet uten å sensurere deg selv. I løpet av idémyldringen vil det komme frem stikkord og setninger som du kan arbeide videre med.
* skriv ord og setninger
* tegn figurer
* notér interessante boktitler, rapporter og ulike typer data
Ideer kan dukke opp når som helst – ha alltid penn og papir tilgjengelig!\
Idémyldring er en privat tekst, som skal gi skrivelyst.
[idea] **Tips**
Mangler du penn og papir, har du kanskje en mobil for hånden. Skriv ideen du fikk som tekstmelding eller notat, eller les den inn på taleopptak.
### Tankekart [#tankekart]
* Skriv hovedideen din midt på arket
* Tegn linjer eller grener fra hovedideen og skriv nøkkelord på hver linje
* Legg til mindre linjer og grener med detaljer
* Skriv ned ideene slik de faller deg inn – vær spontan!
* Se etter forbindelser og sammenhenger som kan markeres på kartet
*Tankekart om grønn markedsføring*
{/* */}
[idea] **Tips**
* Bruk farger for å markere temaer og relasjoner, og for å framheve tanker
* Bruk bilder eller symboler
* Bruk små bokstaver (minuskler). Små bokstaver leses og huskes bedre enn store
### Tenketekst [#tenketekst]
En tenketekst er en privat og kreativ tekst som kan hjelpe deg i gang med skriveprosessen. Tenkeskriving er skriving for å lære, for å få ideer og for å engasjere. Ved å skrive uten tanke på produktet, kan du oppdage nye muligheter i det du fokuserer på.
* Skriv ned alt du vet, og alt du lurer på om temaet i en mer eller mindre sammenhengende tekst
* Fokuser på ideer og innhold
* Skriv uten å ta stilling til tekstens form. Målet er å få fram ideer og tanker uten kritiske blikk
### Hurtigskriving [#hurtigskriving]
Hurtigskriving er en metode for å skrive en tenketekst som kan utvikles videre.
* Sett temaet du vil undersøke som overskrift
* Skriv uten stans i 10–30 minutter uten å løfte fingrene fra tastaturet eller pennen fra papiret
* Etterpå leser du igjennom teksten din, streker under nøkkelmomenter og begynner å strukturere ideer
* Del gjerne teksten inn i mindre biter med mellomoverskrifter
## Fra tema til problemformulering [#fra-tema-til-problemformulering]
Noen er så heldige at de vet akkurat hva de vil undersøke før de begynner. Andre må gjerne tenke, notere, gjøre litteratursøk og lese en del før de formulerer en problemstilling eller et forskningsspørsmål. Ofte må man justere underveis. Det er flere måter å starte en skriveprosess på, men det kan være lurt å utarbeide en foreløpig problemstilling tidlig.
Arbeidet med å forme et problem eller spørsmål kan gjerne starte med idémyldring. Skriv ned alle de spørsmålene og ideene du kommer på – det å være kritisk og luke ut kommer etter hvert. Når du orienterer deg i emnet, blir du gradvis i stand til å stille mer presise spørsmål. Kanskje dukker det opp nye spørsmål og vinkler du ikke hadde tenkt på. Tenk og kjenn etter: Hva interesserer deg? Hva engasjerer deg mest? Formuler dette i fulle setninger som senere kan danne utgangspunkt for en innledning.
[exercise] **Oppgave**
* Skriv ned minst fem varianter av problemstillingen som opptar deg.
* Velg ut de to beste.
* Start på et nytt ark, og skriv fem nye varianter basert på disse to.
* Plukk ut de to beste.
* Ta et nytt ark og skriv igjen fem nye varianter.
* Velg de to beste.Fortsett øvelsen til du har en problemformulering som virkelig *sitter*, og som lar seg besvare.
Se mer om problemformulering under [Oppbygning av en oppgave](/skriving/oppbygning-av-en-oppgave)
### Hold skriveprosessen i gang [#hold-skriveprosessen-i-gang]
For å holde oversikt over skrivearbeidet ditt kan det være en god ide å føre en logg, eller en skrivedagbok, om hva du har gjort og hva du skal gjøre. Du kan også opprette en blogg for å få innspill underveis i skriveprosessen.
Noen blogger har en personlig stil som grenser mot dagbokform, andre er ment som faglige diskusjonsfora. Finn ut hva som fungerer for deg.
[idea] **Tips**
Snakk gjerne om oppgaven med medstudenter og andre som vil høre på. Det kan være veldig klargjørende å sette ord på ideene dine. Hvorfor synes du at dette temaet er interessant? Hva ønsker du å oppnå? Hvilke problemstillinger ser du for deg? Hvordan kan de(n) besvares? Å presentere utkast for medstudenter er en utmerket måte å komme i gang på.
Lykke til!
# Oppbygning av en oppgave (/nn/skriving/oppbygning-av-en-oppgave)
Her finner du en generell beskrivelse av de viktigste elementene i større oppgaver på bachelor- og masternivå. Kapittelstrukturen tar utgangspunkt i empiriske oppgaver, men den har også relevans for deg som skal skrive teoretisk oppgave. Husk at ulike fag har forskjellige krav til oppsett; undersøk hva som gjelder i ditt fagmiljø.
Når det gjelder innholdet i de ulike kapitlene, se også [argumentere, redegjøre og drøfte](/skriving/argumentere-redegjore-drofte)
## Sammendrag og forord [#sammendrag-og-forord]
Sammendraget er ofte det første som blir lest. Her kan du vekke leserens interesse. Sammendraget skal gi et overblikk over hovedinnholdet, som hva du har undersøkt, forskningsspørsmål, funn og konklusjon, men det trenger ikke dekke alle aspekter ved oppgaven. Hovedsaken er å gi en god idé om hva oppgaven handler om.
Sammendraget skrives gjerne til slutt, når du vet hva du faktisk har skrevet. Det er likevel greit å ha et utkast å arbeide med underveis. Sammendrag kan være krevende å skrive, fordi du bare kan ta med hovedpoengene i arbeidet ditt. Nettopp derfor er det veldig nyttig å arbeide med sammendraget – da tvinges du til å finne ut hva du egentlig holder på med.
Forordet har ingen spesielle konvensjoner, men det er vanlig å takke veiledere, informanter og andre som har vært til hjelp og støtte under arbeidet. Dersom du har fått stipender eller hatt forskningsopphold skal disse instansene også takkes.
**NB:** Korte oppgaver trenger ikke sammendrag eller forord.
## Innledning (introduksjon) [#innledning-introduksjon]
Innledningen (introduksjonen) skal både gi oversikt over oppgaven som helhet og være en appetittvekker for leseren. Det kan være lurt å gå gjennom innledningen helt til slutt, slik at det blir god sammenheng mellom den og avslutningen (konklusjonen).
[idea] **Tips**
En elegant vri er å bruke samme stilgrep på innledning og konklusjon, for eksempel et «bilde» som presenteres på én måte i innledningen, og som vender tilbake til i avslutningen, men denne gang med et annet – rikere eller annerledes – perspektiv.
Innledningen inneholder gjerne:
* Bakgrunn for valg av tema
* Avgrensning og problemstilling (forskningsspørsmål)
* Disposisjon over resten av oppgaven
Nedenfor skal vi se på disse elementene etter tur.
### Bakgrunn [#bakgrunn]
Bakgrunnen danner anslaget for oppgaven som helhet. Den skal gi et godt inntrykk, og overbevise leseren om hvorfor akkurat denne oppgaven er viktig. Samtidig bør den ikke være lengre enn det som er nødvendig.
Hva som er en relevant bakgrunn avhenger av faget og dets tradisjoner. Det kan dreie seg om historie, om tidligere forskning eller om det praktiske feltet. Det kan også dreie seg om en enkelt tekst, en tenker eller et bestemt problem.
Å skrive akademisk betyr ofte å diskutere med seg selv (eller en innbilt motstander). For å åpne diskusjonen kan du velge mellom forskjellige innganger. Du kan for eksempel:
* ta utgangspunkt i en aktuell sak
* beskrive et spesielt problem (case eller eksempel)
* vise at feltet mangler akkurat denne typen forskning ved å oppsummere tidligere forskning og/eller litteratur
Hvis faget tillater at du trekker inn egne interesser og erfaringer (som praktiker) er dette stedet å gjøre det. I resten av oppgaven bør du være forsiktig med å trekke inn egne erfaringer, særlig hvis de ikke er innsamlet på en systematisk måte.
[idea] **Tips**
Ikke bruk for mye tid på bakgrunn og åpning før du er kommet godt i gang med hovedteksten! Det er helt greit å jobbe med flere deler samtidig.
### Avgrensning og problemstilling [#avgrensning-og-problemstilling]
Noe av det første man må gjøre som forsker er å avgrense undersøkelsens **område** (tema, felt) og **omfang** (mengden informasjon). Ofte kan det ta lang tid å få avgrenset nok. Det kan virke merkelig at jo mer man avgrenser, jo mer spennende blir gjerne problemstillingen. Dette er fordi et smalere undersøkelsesområde gjør det mulig å gå mer i dybden, mens en svært omfattende problemstilling bare tillater en overflatisk behandling av temaet.
[idea] **Tips**
Ta for deg det minste eller smaleste problemet som *fortsatt er interessant*. Du kan alltids utvide undersøkelsen hvis det blir nødvendig. Det motsatte – å begrense et prosjekt som har startet for vidt – er mye mer krevende.
Problemformuleringen leder deg framover i oppgaveskrivingen. Den kan gjerne formuleres som ett hovedspørsmål som konkretiseres i flere forskningsspørsmål, eller en hypotese som skal testes. En annen variant er å forme en tese/hovedpåstand som underbygges ved hjelp av lesninger og argumentasjon (vanlig i litteratur- og kulturfag). Dersom du arbeider i et frittstående prosjekt, kan du endre problemformulering underveis.
Hvordan vet vi at vi har laget en problemstilling? Først og fremst er en problemstilling – på samme måte som et forskningsspørsmål – noe som kan *besvares*. Hvis den ikke kan besvares, er det trolig snakk om et tema eller et felt. Se typiske [fraser for problemformulering](/skriving/frasebank/#formulere-problemstillingforskningsspørsmål).
[idea] **Hva gjør en problemformulering god?**
* Bruk spørreord: hvordan, hvorfor, hvilke (faktorer, forhold) osv.
* Noen spørsmål er lukkende og gir konkrete/avgrensete svar. Andre egner seg til drøfting av ulike tolkninger etc.\
«Hva ...?» er mer lukkende enn «hvordan ... ».\
«Hvorfor» innebærer at du ser etter årsaksforklaringer (kausalitet). Dette stiller strenge krav til design og metode.
* Velg gjerne spørreord som åpner problemstillingen slik at du kan *belyse* temaet, for eksempel «På hvilken måte», «hva kjennetegner», eller «hvordan ...».
* Prøv å sammenfatte problemstillingen i ett hovedspørsmål og eventuelle underspørsmål (to eller tre er som regel tilstrekkelig).
### Disposisjon [#disposisjon]
En disposisjon er en oversikt over hovedpunktene i oppgaven. Den gjør strukturen tydelig, og hjelper deg å jobbe målrettet med emnet. Disposisjonen kan gjerne brukes som grunnlag for veiledning, særlig i startfasen. Noen ganger finner man ut at oppgaven må omstruktureres. Da er det lurt å arbeide med disposisjonen. En god disposisjon viser hvordan de ulike delene av oppgaven henger sammen. Ikke minst er den til god hjelp for leseren.
Disposisjonen over oppgaven kan gjerne komme på slutten av innledningen, men her er det ulike konvensjoner. Bruk skjønn: Hva tror du er greiest for leseren? Informasjon bør komme i rett tid – ikke for tidlig og ikke for sent.
## Teorikapittel [#teorikapittel]
Teorien i en empirisk oppgave skal belyse empirien på en spesiell – vitenskapelig – måte. Den skal få fram noe som hverdagsbetraktninger ikke gjør. Hovedhensikten med å presentere teori er å bruke den i analysen eller tolkningen av et datamateriale. Dette betyr at du *ikke* må redegjøre for teori som du ikke skal bruke til noe. Dette skaper falske forventninger hos leseren, og gir inntrykk av at du ikke har kommet i havn.
Ikke alle oppgaver har en egen teoridel. I [IMRaD-modellen](/skriving/imrad-modellen) er det tidligere forskning som tar teoriens plass, som del av introduksjonen.
**Hva slags teori bør du velge?** Siden teorien danner et grunnlag for å analysere dataene, kan det være nyttig å velge teori som gjør det mulig å skille og plassere fenomener i ulike kategorier. Men det finnes også teori som får fram flere nyanser ved et fenomen enn det vi får gjennom hverdagslige betraktninger. Du kan altså velge å enten redusere kompleksiteten i datamaterialet, eller å utvikle det som i utgangspunktet virker enkelt.
**Hvor mye tid og plass skal du bruke på teorikapitlet?** Dette er et vanskelig spørsmål. Noen oppgaver bruker for mye plass på teori, og kommer ikke til hovedsaken: analysen og/eller drøftingen. Men det er også viktig å ha lest nok teori til å kunne vite hva du skal se etter når du samler inn data. Svaret må derfor bli at det er undersøkelsesområdet (datagrunnlaget) som avgjør. Noen undersøkelser krever lite teori, men legger desto mer vekt på metode, mens andre krever en del teori for å kunne foreta en spennende drøfting.
## Metodekapittel [#metodekapittel]
I mange forskningsartikler er metodedelen noe av det viktigste for å vurdere kvalitet og relevans. Det samme gjelder metodekapitlet i en empirisk oppgave. Dette kan også være et vanskelig kapittel å skrive, fordi det ikke alltid er klart hvilken «jobb» det skal gjøre. Et metodekapittel skal for eksempel **ikke** gjengi innholdet i fagets metodebøker. Dersom du har brukt intervju er det for eksempel ikke nødvendig å liste opp mange forskjellige typer forskningsintervju. Du trenger heller ikke redegjøre for forskjellene mellom kvantitative og kvalitative metoder, eller liste opp ulike typer validitet og reliabilitet.
Det du **skal** gjøre, er å vise hvordan dine valg av design og metode egner seg til å belyse/besvare ditt forskningsspørsmål, og hvilke vurderinger du har foretatt med hensyn til validitet (gyldighet) og reliabilitet (pålitelighet). ’*Show, don’t tell’* – vis leseren hva du gjorde, og forklar hvordan og hvorfor. Da vil metodekapitlet sette de ulike delene av oppgaven i sammenheng, og det blir spennende å lese. I praksis betyr dette å demonstrere at du har forstått den praktiske betydningen av begrepene.
* Et godt metodekapittel forteller hva du har gjort i din undersøkelse, og forklarer valgene du har gjort. Hvordan samlet du inn data? Hva kan man forvente å finne ved å gjøre det på denne måten?
* Hva var rammene? Hvilke avveininger måtte tas? Hva oppnår du ved å bruke denne metoden?
* Vis *hva* du har gjort for å øke **validiteten**. Hva kan du si om reliabiliteten (påliteligheten) i datainnsamlingen? Hvordan vet du at du har undersøkt det du ønsket å undersøke? Hvilke slutninger kan trekkes på dette grunnlaget? Hvilke tolkninger er sikre, og hvilke er mer tentative? Hvilken overføringsverdi har resultatene? Kan du generalisere – hvorfor, hvorfor ikke?
* Hvordan har du analysert dataene? Hvordan konstruerte du eventuelle kategorier eller temaer?
* Svakheter og styrker ved metoden skal beskrives. Den ekstra gode oppgaven utmerker seg ved å kritisere sine valg og samtidig forsvare dem.
## Analyse (resultater) [#analyse-resultater]
For at dataene i en empirisk oppgave skal bli til funn og resultater, må de analyseres, det vil si *tolkes, kategoriseres* og/eller *kodes*. Det er mange måter å gjøre dette på; konsulter metodelitteraturen i faget ditt. Analysen kan enten komme etter en presentasjon av datamateriale, eller presentasjon og analyse kan være integrert. I [IMRaD-modellen](/skriving/imrad-modellen) kalles denne delen for resultater.
Sammen med drøftingen er analysen oppgavens høydepunkt. Her redegjør du for funn, og behandler disse på en systematisk – metodisk – måte. Leserens forventninger bygges opp i innledningen og gjennom redegjørelsene i teori- og metodekapitlet. Når funnene presenteres og analyseres skal disse forventningene innfris.
Å analysere betyr å skille mellom ulike elementer eller dimensjoner i et materiale – å skjelne likt fra ulikt. Når du skiller mellom fenomener, setter du teorien i arbeid. Men akkurat *hvordan* selve analysen skal se ut, er et kreativt arbeid med utgangspunkt i et gitt materiale. Det kan derfor ta tid å finne ut hvordan du best presenterer og organiserer funnene dine.
[example] **Hvordan skal analysen se ut?**
Les gjerne andres oppgaver for eksempler på analyse. Godkjente masteroppgaver finner du i institusjonelle arkiver ved universiteter og høyskoler.
Det er viktig å velge analysekategorier som stemmer overens med teorien du bruker. Dersom du analyserer menneskelige handlinger, settes kanskje leserens følelser i sving. Samtidig med at følelsene engasjeres, skal analysen også kaste lys over det mer allmenne fenomenet slik at man forstår det på en ny (og bedre) måte.
[exercise] **Oppgave**
Ikke alle oppgaver har et eget kapittel for analyse; det kan også være aktuelt å tolke og/eller analysere underveis.
## Drøfting [#drøfting]
I mange oppgaver er drøftingen (eller diskusjonen) det viktigste. Pass derfor på at du har tid og plass til å gjennomføre en skikkelig drøfting. Dette er din anledning til å vise at du har forstått betydningen av funnene dine, og at du kan bruke teorien på en selvstendig måte. Typiske oppgaver for en drøfting:
* Bringe sammen de ulike delene av oppgaven
* Belyse funn/analysetema/resultater ved hjelp av teori
* Utforske spenninger i ditt materiale
* Bruke argumenter og motargumenter
* Vurdere alternative forklaringer/tolkninger
> Spør deg selv: Hva betyr det jeg har funnet? Hvordan vil jeg forklare det? Hva er implikasjonene for fagfeltet/profesjonen?
I en drøfting undersøker vi et fenomen fra flere perspektiver. Når du stiller spørsmål til det du har redegjort for, og vurderer ulike tolkninger, foretar du en drøfting. Her er noen få eksempler på aktuelle formuleringer:
* På den ene siden ... og på den andre
* Men er det virkelig slik at ... eller kan det også ... ?
* Dersom x er tilfelle, vil det også kunne ...
* I lys av x, kan det se ut til at ...
* En annen, mulig forklaring kan være ...
* I motsetning til tidligere studier, ser det ut til at ...
Les mer om [drøfting her](/skriving/argumentere-redegjore-drofte#drøfting-se-etter-en-forskjell).
## Avslutning [#avslutning]
### Konklusjon eller oppsummering? [#konklusjon-eller-oppsummering]
Avslutningen på en oppgave kan være av forskjellige slag: Noen oppgaver krever en konklusjon, mens andre kan greie seg med en oppsummering. Problemstillingen og forskningsspørsmålene er avgjørende.
Et forskningsspørsmål som er åpent stilt, kan ikke alltid besvares, men hvis spørsmålet kan besvares i bestemt form, *må* du konkludere. Konklusjonen skal altså svare på problemstillingen, men husk at en negativ konklusjon også er gyldig.
En god oppsummering gjentar de viktigste momentene fra oppgaven, ikke minst drøftingen, men sier dem på en ny måte, for eksempel ved å sette dem inn i en større sammenheng eller perspektiv.
[example] **Forslag til perspektivering**
Under arbeidet med oppgaven kan det ha dukket opp nye problemstillinger og interessant litteratur som du kunne ha fulgt opp, men som falt utenfor rammen av prosjektet. Her er noen forslag til hvordan du kan vise til det du *ikke* har kunnet gå inn på:- Pek på nye problemstillinger som du har kommet over gjennom arbeidet
- Vis til hvordan andre har belyst temaet i en annen kontekst
- Om andre har kommet fram til andre konklusjoner enn du selv, kan dette gi ideer om nye måter å se problemet på
- Ta fatt i ubesvarte spørsmål fra ditt eget prosjekt, og pek på mulig oppfølging og nye, potensielle prosjekter
### Oppgaven "biter seg selv i halen" [#oppgaven-biter-seg-selv-i-halen]
Det skal være god sammenheng mellom innledningen og avslutningen, slik at temaer og spørsmål som reises i innledningen kan gjenfinnes i avslutningen. Dersom det viser seg at oppgaven likevel ikke har berørt et tema som du skrev om i innledningen, må det heller strykes. En elegant måte å strukturere teksten på er å bruke samme bilde, case eller fortelling i begynnelsen og slutten. Når dette bildet vender tilbake i avslutningen, har det fått en ny betydning gjennom innsiktene og erkjennelsen som har oppstått i løpet av skrivearbeidet.
**Lykke til!**
# Struktur (/nn/skriving/struktur)
Strukturen er «skjelettet» som holder de ulike oppgavedelene sammen i riktig forhold til hverandre. For å lage god sammenheng og flyt, er det viktig å forstå hvilken *funksjon* de ulike kapitlene har i forhold til hverandre. Alt du skriver i oppgaven, skal nemlig fylle en hensikt. Her får du råd om hva de ulike kapitlene i en oppgave bør inneholde, med vekt på deres funksjon.
Det er mange måter å strukturere en oppgave på. Tidlig i studiet er det vanlig med [«redegjør og drøft»-oppgaver](/skriving/argumentere-redegjore-drofte). I helsefag og naturvitenskapelige fag brukes modellen [IMRaD](/skriving/imrad-modellen) (Introduction, Methods, Results and Discussion). I samfunnsvitenskapelige og humanistiske fag står man mer fritt.
En god oppgave kjennetegnes av at
* Alle spørsmål som reises, er besvart eller belyst
* Leseren forstår hvor forfatteren vil til enhver tid
* Alt som er redegjort for, har en funksjon
* Teorien brukes til å analysere/tolke data (hvis relevant)
* Metodekapitlet er konkret
* Funnene kommer til sin rett
* Drøftingen bringer sammen empiri, teori og metode
* Konklusjonen følger av det som er sagt
## En ting om gangen [#en-ting-om-gangen]
For å kunne skrive effektivt og strukturert er det viktig å skille mellom ulike typer skrivehandlinger som *redegjørelse*, *tolkning*, *analyse* og *drøfting* eller diskusjon. Ta for deg én ting om gangen, og unngå å blande sammen redegjørelse og drøfting i samme utsagn. På denne måten får du en mer ryddig tekst.
I en teoretisk oppgave er [argumentasjon](/skriving/argumentere-redegjore-drofte) og drøfting sentralt. Du kan enten drøfte ideer og begreper underveis, eller skille ut drøftingen (diskusjonen) i et eget kapittel. Det siste er vanligst i empiriske oppgaver. Pass uansett på at du ikke redegjør og drøfter i én og samme vending.
Det er også viktig å signalisere hva som er gjengivelse av andres ideer og hva som er din *egen* tolkning og argumentasjon. Slik hjelper du leseren til å følge dine resonnementer, og viser at du kan ta forbehold der det er nødvendig. Dette hører til forskerrollens ideal om refleksivitet og objektivitet.
[idea] **Tips: Reversdisponering**
Hvis du lurer på om teksten din har en tydelig struktur, kan du "tagge" avsnittene, for eksempel med Post-it-lapper. Notér poenget fra hvert avsnitt i form av stikkord. Dersom avsnittene har flere enn ett poeng, kan du vurdere å dele dem opp eller flytte innholdet. Det som hører sammen (logisk), bør også stå sammen. Deretter kan du se på sammenhengen. Står poengene i riktig rekkefølge? Er det noe som må flyttes på? Bruk Post-it-lappene og prøv deg fram.
I en empirisk oppgave kommer drøfting normalt etter redegjørelse, og bringer sammen det som er sagt (bakgrunn, teori, metode og funn). Noen ganger kalles drøfting for diskusjon (fra det engelske ”discussion”). Se mer om diskusjon under [IMRaD-modellen](/skriving/imrad-modellen).
På bakgrunn av drøftingen kan du trekke slutninger (konklusjon er en type slutning). Slutninger må være gyldige, det vil si at de må følge logisk av det de bygger på. I empiriske, kvantitative oppgaver snakker vi da om validitet.
## Oppbygning av avsnitt: T-U-R-modellen [#oppbygning-av-avsnitt-t-u-r-modellen]
Nedenfor følger en enkel «oppskrift» på argumentasjon i et avsnitt. Formelen kan også brukes i ikke-argumenterende avsnitt. Husk likevel at det å skrive godt, ikke betyr å følge en bestemt oppskrift, men å bruke oppskrifter, forbilder osv. som inspirasjon til å forme ditt *eget* uttrykk.
### Tema – hva handler dette om? [#tema--hva-handler-dette-om-step]
Det første som må klargjøres når du skal argumentere, er hva det handler om, altså temaet. Den første setningen i et avsnitt bør derfor være en «temasetning» som viser hva avsnittet dreier seg om. Temasetningen kan være en påstand, eller den kan lede opp mot en påstand som du deretter skal utdype og begrunne.
### Utdypning – hvordan og hvorfor [#utdypning--hvordan-og-hvorfor-step]
I en akademisk tekst forventes det at påstander underbygges og begrunnes. På engelsk brukes termen evidens. Evidens kan enten være empiri (forskningsdata, undersøkelser, fakta og utsagn som kan verifiseres) eller teoretiske begrunnelser. Påstander som ikke er begrunnet, kan heller ikke drøftes, men faller under kategorien «synsing». I drøftingen er det nemlig som regel begrunnelsene som diskuteres - er de gode eller dårlige? Fins det andre mulige forklaringer? For å undersøke dette, kan det være veldig nyttig å vise til eksempler.
### Relevans – hva er dette eksempel på? [#relevans--hva-er-dette-eksempel-på-step]
Relevansen av et argument blir tydeligst når du bruker eksempler. Gjennom eksempler kan du vise hvordan du forstår temaet i praksis, og du kan få med nyanser som vekkes hos leseren i form av gjenkjennelse og assosiasjoner. Et velvalgt eksempel kan dermed spare deg for mye ekstra forklaring. En annen måte å vise relevans på, er ved å trekke slutninger.
## Tema - Utdypning - Relevans [#tema---utdypning---relevans]
Vi får da følgende formel: Tema, Utdypning og Relevans, T-U-R. Relevans-utsagnet i et avsnitt kan gjerne være et springbrett til neste avsnitt som igjen starter med et nytt tema. Dermed kan teksten bygges opp gjennom flere avsnitt som følger formelen T1-U-R, T2-U-R, osv.
Mange av avsnittene på denne siden er eksempler på T-U-R.
[exercise] **Oppgave**
Les fem avsnitt i en innføringsbok fra pensum, og se hvor mange av disse som følger T-U-R-formelen.
## Hvordan få en god struktur? [#hvordan-få-en-god-struktur]
Bak envher tekst som har en god struktur, ligger det mye arbeid. I denne filmen kan du se og høre professor Ingvild Sælid Gilhus fortelle om hvordan hun jobber med å revidere tekst.
[Hvordan få en god struktur? ](https://www.youtube-nocookie.com/embed/rnqQo0pyg3E)
# Søking (/nn/soking)
Faglig informasjonssøking er en prosess som krever tid og planlegging. Ny informasjon skal sammenholdes med kunnskapen vi har fra før. Slik utvider vi kunnskapen vår og bidrar til å skape ny mening og forståelse.
Før du går i gang med å søke, tenk over:
* Hvilken type informasjon trenger du for å svare på problemstillingen?
* Hvordan kan du finne denne informasjonen?
* Hvordan kan du gå frem for å få en oversikt over eksisterende teori og forskning?
I løpet av oppgaveskrivingen vil du ha bruk for forskjellige typer kilder, og disse må kvalitetsvurderes. Her introduserer vi deg for noen verktøy og innganger som kan være nyttige i prosessen med å finne akademiske kilder.
# PICO-skjema (/nn/soking/pico)
PICO er et rammeverk for intervensjonsstudier som kan brukes til å skille ut de tematiske elementene i problemstillingen din
PICO står for bestemte elementer som ofte er med i en helsefaglig problemstilling:
**P**: (problem/patient): pasient/pasientgruppe/diagnose
**I**: (intervention): tiltak/eksponering
**C**: (comparison): eventuell sammenligning med et annet tiltak/eksponering
**O**: (outcome): utfall (det du vil ha ny kunnskap om)
PICO klargjør hvem/hva problemstillingen din handler om, hvilke tiltak som skal undersøkes og hvilke utfall du er interessert i.
### Anvendelse av PICO [#anvendelse-av-pico]
[example] **Er trening eller kosthold mest effektivt for å behandle overvekt?**
P
Overvektige
I
Trening
C
Kosthold
O
Vekttap
I dette eksempelet er vi interessert i effekten av tiltaket «trening» (I) sett i forhold til effekten av «kosthold» (C). Det vil si at vi ønsker å finne studier som sammenligner disse to tiltakene. Det vi ønsker å måle, er overvektiges (P) vekttap (O).
Det er ikke alltid hensiktsmessig å fylle ut alle fire elementene i PICO-skjemaet. Noen ganger har man ingen klar I (intervensjon), andre ganger mangler C (sammenligning) og andre ganger finnes ingen tydelig formulert O (utfall).
[example] **Eksempel: PICO-skjema med forslag til synonymer**
Nedenfor vises et utfylt PICO-skjema med forslag til synonymer til spørsmålet «er trening eller kosthold mest effektivt for å behandle overvekt?»
P
* Overvektige
* Overvekt
* Fedme
* Høy BMI
* Overweight
* Obesity
* High BMI
* Excess weight
I
* Trening
* Mosjon
* Fysisk aktivitet
* Exercise
* Gymnastics
* Physical activity
C
* Kosthold
* Mat
* Matvaner
* Diet
* Ernæring
* Diet
* Nutrition habits
* Nutrition behavior
* Eating habits
* Food habits
* Eating behavior
O
* Vekttap
* Vektreduksjon
* Weight loss
* Weight reduction
* BMI reduction
* BMI loss
*Husk at de synonyme søkeordene innenfor hver kolonne kombineres med ELLER, så kombineres alle treffene i de fire kolonnene med OG.*
[example] **Eksempel: Systematisk søk presentert via søkehistorikken i Ovid Medline**
Nedenfor ser du et eksempel på systematisk søk med forklaring presentert via [søkehistorikken](#kombinasjon-av-s%C3%B8keord-i-databasens-s%C3%B8kehistorikk) i Ovid Medline. Søkeprosessen blir fleksibel og tydelig dersom du velger å søke på ett og ett ord for så å kombinere søkene med AND eller OR i søkehistorikken:| # | Søk | Resultat |
| -- | -------------------------------------- | -------- |
| 1 | exp Overweight/ | 242260 |
| 2 | Overweight.mp. | 82734 |
| 3 | exp Obesity/ | 235058 |
| 4 | obesity.mp. | 360477 |
| 5 | "High BMI".mp. | 4118 |
| 6 | "Excess Weight".mp. | 5883 |
| 7 | 1 or 2 or 3 or 4 or 5 or 6 | 388184 |
| 8 | exp Exercise/ | 221169 |
| 9 | Exercise.mp | 386937 |
| 10 | Gymnastic\*.mp. | 3790 |
| 11 | "Physical activit\*".mp. | 127039 |
| 12 | 8 or 9 or 10 or 11 | 508008 |
| 13 | exp Diet/ | 305094 |
| 14 | Diet.mp. | 506370 |
| 15 | "Nutrition habit\*".mp. | 252 |
| 16 | "Nutrition behavi\*".mp. | 204 |
| 17 | "Eating habit\*".mp. | 6428 |
| 18 | "Food habit\*".mp. | 2449 |
| 19 | "Eating behavi\*".mp. | 5835 |
| 20 | 13 or 14 or 15 or 16 or 17 or 18 or 19 | 567773 |
| 21 | Weight Loss/ | 39801 |
| 22 | "Weight loss".mp. | 108601 |
| 23 | (Weight adj2 reduc\*).mp. | 30373 |
| 24 | (BMI adj2 reduc\*).mp. | 2466 |
| 25 | (BMI adj2 loss).mp. | 897 |
| 26 | 21 or 22 or 23 or 24 or 25 | 129477 |
| 27 | 7 and 12 and 20 and 26 | 6859 |
Forklaring:
mp = søk på tekstord i følgende felt i referansen: title, abstract, original title, name of substance word, subject heading word, floating sub-heading word, keyword heading word, organism supplementary concept word, protocol supplementary concept word, rare disease supplementary concept word, unique identifier, synonyms
**/** = søketermen er hentet fra emneordlisten MeSH
**adj2** = søketermene kan opptre i begge rekkefølger, med inntil 1 (eller ingen) ord mellom. ADJ1 finner to søketermer i begge rekkefølger, med ingen ord mellom.
**exp** = viser at underordnede termer i emneordlisten MeSH er tatt med i søket
# Planlegg søket ditt (/nn/soking/planlegg-soket-ditt)
I den tidlige fasen av oppgaveskrivingen vil du gjerne orientere deg bredt for å avklare problemstilling, metode og tilnærming. Da kan det være nyttig å skumlese ulike kilder. Noen av kildene vil du ta med deg i det videre arbeidet, mens andre bare er nyttige i den innledende fasen.
[Planlegg søket ditt](https://www.youtube-nocookie.com/embed/KFbQV7If_ZY)
## Finn bakgrunnsinformasjon [#finn-bakgrunnsinformasjon]
* Generelle oppslagsverk som [Store norske leksikon](https://snl.no/) dekker et vidt spekter av emner og gir pekere til mer dyptgående kilder.
* Fagspesifikke oppslagsverk (for eksempel *International Encyclopedia of the Social & Behavioral Sciences*) gir grundige innføringer. Forfatterne er eksperter på sine felt og har kartlagt den sentrale litteraturen i oversiktsartikler.
* Lærebøker gir innføring i og henvisninger til kilder som går mer i dybden.
* Gjennom *Nasjonalbibliotekets digitale avistjeneste* får du tilgang til den norske samfunnsdebatten. Nyhetsarkivet *PressReader* gir deg tilgang til verdens ledende aviser og blader. Begge arkivene er tilgjengelige i de fleste bibliotek i Norge.
* Offentlig informasjon, som utredninger, stortingsmeldinger og statistikk, ligger lett tilgjengelig på nettet. Se for eksempel *regjeringen.no*, *Statistisk sentralbyrå*, *Verdensbanken* og *Organisation for Economic Co-operation and Development (OECD)*.
## Finn faglitteratur [#finn-faglitteratur]
Når du har lest deg opp på emnet, og problemstillingen begynner å ta form, kreves det [informasjon som går mer i dybden](/kjeldebruk/ulike-kjelder#kilder-til-fordypning-og-grunngjeving). Sensor og faglærer forventer at du bruker [vitenskapelige kilder](https://www.cristin.no/nvi-rapportering/rapporteringsinstruksen/#toc1) som grunnlag for oppgaven. I tillegg til [fagbøker](/kjeldebruk/ulike-kjelder#fagbøker-monografier-og-antologier), er [artikler i tidsskrifter](/kjeldebruk/ulike-kjelder#vitenskapelige-artikler-tidsskrift-og-antologier) med fagfellevurdering den viktigste inngangen til vitenskapelige kilder. At et tidsskrift er fagfellevurdert (engelsk: *peer reviewed*) vil si at artiklene blir vurdert og godkjent av andre forskere før publisering.
I denne modulen, "Planlegg søket ditt", tar vi først og fremst sikte på å gi deg en innføring i hvordan du ved planlegging og særskilte teknikker kan søke i akademiske søketjenester og databaser, men det finnes flere måter å finne faglitteratur. Du kan for eksempel:
* Få tips fra veileder eller foreleser
* Lete i referanselister til relevante artikler eller bokkapitler
* Se på lister over hvem som har sitert relevante artikler/kapitler. Søkeverktøy som *Web of Science* og *Google Scholar* gir informasjon om siteringer
* Søke i relevante tidsskrifter
* Gjøre søk på forfattere du vet har publisert innenfor aktuell tematikk
## Valg av databaser [#valg-av-databaser]
Gjennom fagbibliotekenes nettsider får du tilgang til databaser som dekker et bredt spekter av fagområder. En database er et elektronisk arkiv som inneholder ulike typer kilder. Noen databaser er tverrfaglige, mens andre dekker avgrensede fagområder. De fagspesifikke databasene gir bedre dekning av litteraturen på fagområdet enn de mer generelle databasene.
Gjør deg kjent med de databasene som er aktuelle for ditt emne. Husk at ingen databaser dekker alt; de overlapper og utfyller hverandre. Derfor er det viktig å søke i flere databaser for å få oversikt. Nedenfor finner du et utvalg tverrfaglige databaser som kan være et godt utgangspunkt for søk før du går videre til de fagspesifikke databasene:
* *Oria* er fagbibliotekenes søkeverktøy. Her finner du blant annet fagbøker, masteroppgaver, doktorgradsavhandlinger og tidsskriftsartikler.
* *Google Scholar* er den akademiske versjonen av *Google*. Den søker etter vitenskapelig litteratur fra ulike forlag og forskningsarkiv- og databaser. Kildene er av varierende kvalitet, så vær kildekritisk.
* *Idunn* dekker tidsskrifter som er utgitt på Universitetsforlaget, og er tilgjengelig i de fleste bibliotek i Norge.
* *Web of Science* er en internasjonal, tverrfaglig plattform for å finne forskningslitteratur, og den omfatter flere databaser. Den er tilgjengelig via de fleste fagbibliotek.
## Finn gode søkeord [#finn-gode-søkeord]
Gode søkeord (eller søketermer) er nøkkelen til å finne den litteraturen du trenger. Bruk problemstillingen som utgangspunkt og identifiser de tematiske elementene. Når du har de tematiske elementene klart for deg, må du finne egnede søkeord. [Ordbokene.no](https://ordbokene.no/) er en kvalitetssikret kilde som kan være til hjelp når du skal finne gode søkeord. Husk å ta med synonymer; finnes det flere begreper som beskriver de tematiske elementene du er ute etter? [KI-drevne verktøy som Microsoft Copilot og ChatGPT](/kjeldebruk/ulike-kjelder#tekst-fra-ki-verktøy-chatgpt-copilot) kan være nyttige hjelpemidler i jakten på alternative fagtermer
[idea] **Tips**
For å unngå tilfeldig og usystematisk leting etter litteratur, kan det være lurt å sette opp en plan for søket i form av en [søketabell](/soking/soketeknikker#bruk-av-søketabell). Skriv ned hvilke søkeord du vil bruke, og hvordan du vil kombinere dem.Det kan spare tid og sikre at alle de tematiske elementene i problemstillingen blir tatt med.
#### Språk og terminologi [#språk-og-terminologi]
Bruk fagterminologi når du søker. Fagtermer kan finnes i ordbøker, lærebøker og fagartikler; les sammendrag og sjekk forfatternes egne emneord. Fagspesifikke databaser har en innebygd emneordsliste (tesaurus) over anerkjente fagtermer og oversikt over relaterte begreper. Oria gir treff både på norsk og engelsk, men vær oppmerksom på at du kan gå glipp av svært mange aktuelle dokumenter dersom du kun velger norske søkeord. Om du søker på norsk, gir bokmål flere treff en nynorsk. Internasjonale databaser krever at du søker på engelsk.
[warning] **Vær obs**
* **Bruk fagterminologi**
* Søketermene du bruker avgjør hvilke treff du får
## Avgrensing av søk [#avgrensing-av-søk]
Benytt søketjenestenes muligheter for å avgrense en lang treffliste. I de fleste søketjenester finner du [filtre](/soking/systematisk-soking#gjennomgang-av-søkeresultat) som gir deg mulighet til avgrense på f.eks. publiseringsår, språk, dokumenttyper og større emneområder. Vær samtidig obs på at enhver avgrensing kan føre til at du mister viktig informasjon.
# Søketeknikker (/nn/soking/soketeknikker)
Når du søker i akademiske databaser, er det en fordel å kjenne til noen grunnleggende søketeknikker. Her forklarer vi de mest brukte.
## Fritekstsøk [#fritekstsøk]
Fritekstsøk, eller søk på tekstord, er den vanligste måten å søke på. Da matches søkeordene dine til referansens innhold, ofte på ord i tittel, sammendrag og emneord. Her er det viktig å finne rett nivå for søkeordene; ikke for spesifikt og ikke for generelt. Det er også viktig å være oppmerksom på relevante synonymer for søkeordene.
[example] **Eksempel**
Om du gjør et fritekstsøk på ordet *mellomtrinnet* vil du få treff på dokumenter som har ordet *mellomtrinnet* i tittelen, sammendraget eller som emneord. Fordi ulike betegnelser kan bli brukt om det samme fenomenet, er det viktig å bruke flere søkeord. Ord som *skole*, *barneskole*, *grunnskole* osv. er alle synonymer som kan være brukt i en tekst om mellomtrinnet.
Som et alternativ eller tillegg til fritekstsøk kan du søke via *kontrollert vokabular*, såkalte [emneordsøk](#emneordssøk).
### Frasesøk [#frasesøk]
Dersom søkebegrepet ditt består av mer en ett ord, for eksempel *tilpasset opplæring*, må du markere det med anførselstegn når du søker: “tilpasset opplæring”. Du søker da på frasen **tilpasset opplæring**, og ikke *tilpasset* og *opplæring* som to separate ord.
### Trunkering [#trunkering]
Ved trunkering søker du på stammen av et ord for å få med ulike varianter av ordet. Som regel er trunkeringstegnet en stjerne (\*). *Barn\** gir treff på *barnet*, *barna*, *barneskole*, *barneskule*, *barnehage* osv.
## Emneordssøk [#emneordssøk]
[Emneordssøk](https://www.youtube-nocookie.com/embed/_yKr4R3k5Pg)
Fagspesifikke databaser inneholder ofte emneordlister (også kalt tesaurus), med liste over standardiserte fagtermer som brukes for å beskrive innholdet i et dokument. Det er mulig å søke via disse emneordlistene. Når du søker på emneord via emneordlisten, får du treff på alle dokumenter som er merket med dette emneordet. For eksempel dokumenter i databasen som handler om *skole*, får emneordet skole selv om forfatteren har brukt andre termer (mellomtrinnet, skule, grunnskole osv.) Det kan lønne seg å finne de emneordene som dekker ditt temaområde. Innen helsefag er *Medical Subject Headings (MeSH)* den mest kjente emneordslisten, og den brukes i flere helsefaglige databaser. For et grundig søk bør emneordssøk gjøres i tillegg til fritekstsøk.
## Kombiner søkeord [#kombiner-søkeord]
[Kombiner søkeord](https://www.youtube-nocookie.com/embed/V20SCScsECE)
Når du har valgt alle relevante søkeord, må du tenke gjennom hvordan de skal kombineres. I de fleste databaser kan du kombinere søkeord på tre forskjellige måter: med **OG/AND**, **ELLER/OR**, **IKKE/NOT**. Dette kalles å søke med *boolske operatorer*.
### Kombinasjon med AND [#kombinasjon-med-and]
Dersom du velger å kombinere to søkeord med **AND**, får du kun treff på litteratur som inneholder begge søkeordene. Kombinasjoner med AND spisser søket, og bidrar til å *begrense* antall treff.
Eksempel: Søk på *Diabetes* **AND** *Livskvalitet* gir bare treff på litteratur hvor **begge** søkeordene *diabetes* og *livskvalitet* forekommer.
Venn diagram (and): Diabetes | Livskvalitet
*Treff for AND-søk*
### Kombinasjon med OR [#kombinasjon-med-or]
Dersom du velger å kombinere to søkeord med **OR**, får du treff som inneholder det ene, det andre eller begge søkeordene. Kombinasjoner med OR utvider søket og gir deg *flere* treff. OR brukes som regel ved synonyme søkeord.
Eksempel: Søk på *Diabetes* **OR** *Sukkersyke* gir treff på litteratur som inneholder søkeordene *diabetes eller sukkersyke, eller begge*.
Venn diagram (or): Diabetes | Sukkersyke
*Treff for OR-søk*
### Kombinasjon med NOT [#kombinasjon-med-not]
Dersom du velger å kombinere to søkeord med **NOT**, får du treff på dokumenter som inneholder det første søkeordet mens dokumentene som inneholder det andre søkeordet (søkeordet etter etter NOT) utelates. Bruk NOT-operatoren med forsiktighet, da den potensielt kan ekskludere relevant litteratur.
Eksempel: Søk på *Diabetes* **NOT** *Svangerskapsdiabetes* gir treff på litteratur som inneholder søkeordet *diabetes*, men *utelater* samtidig all litteratur hvor søkeordet svangerskapsdiabetes forekommer i referansen.
Venn diagram (not): Diabetes | Svangerskaps-diabetes
*Treff for NOT-søk*
## Bruk av søketabell [#bruk-av-søketabell]
Tabellen nedenfor har tre kolonner, en for hvert av de tre tematiske elementene i problemstillingen. Først kombineres de synonyme søkeordene i hver kolonne med **ELLER**, så kombineres resultatene for hver av de tre kolonnene med **OG**.
Denne framgangsmåten kan brukes for de aller fleste prosjekter.
Problemstilling: «Hvordan har globalisering påvirket sosiale ulikheter innenfor utdanningssystemet?»
[Vil du prøve selv? Trykk her og fyll inn med dine egne søkeord.](/documents/soketabell.docx)
Når du skal føre søketabellen over til søkeskjema i en database, overfører du innholdet hver av kolonnene til hver sitt søkefelt i søkeskjemaet, og kombinerer søkefeltene med **AND**, slik som vist under:
Advanced search form (KOMBINATOR | SØK):
1. Globalisering OR Globalisation OR Globalization OR "Global approach*"
2. AND Ulikhet* OR Inequalit* OR Inequit* OR Disparit*
3. AND Utdanning* OR Skole* OR Education* OR School*
*Illustrasjon av et avansert søkeskjema. Feltene er ikke fungerende.*
Eksempelet over viser et mulig søk i f.eks. Oria. Oria inneholder også norsk faglitteratur, og når du søker med både norske og engelske søketermer, vil du få treff på både norsk og engelsk litteratur. Men vær obs på at i de fleste anerkjente akademiske databasene indekseres hovedsakelig engelskspråklig litteratur, og du må dermed bruke kun engelske søketermer når du søker.
[idea] **Tips**
Synes du det er vanskelig å komme i gang med et oppsett for søket ditt? [KI-drevne verktøy som Microsoft Copilot og ChatGPT](/kjeldebruk/ulike-kjelder#tekst-fra-ki-verktøy-chatgpt-copilot) kan være nyttig drahjelp. Be verktøyet om lage en *søkestrategi* for problemstillingen du jobber med. **Men vær obs**; for å kunne kritisk vurdere kvaliteten på søkestrategien, må du ha kunnskap om akademisk søking, og fagfeltet du jobber innen.
## Siteringssøk [#siteringssøk]
Noen databaser og søkeverktøy, f. eks. *Web of Science* og *Google Scholar*, gir informasjon om siteringer. Det vil si hvor mange og hvilke artikler som har sitert en gitt artikkel eller annen type dokument. Hvor ofte et dokument er sitert, kan si noe om hvor stor gjennomslagskraft dokumentet har hatt på fagområdet. Klikker du på lenken *Cited by* på en referansen til en artikkel i Google Scholar, får du opp en liste med referanser til artikler o.l. som har sitert den artikkelen. En slik liste kan hjelpe deg til å finne andre dokumenter som kan være relevante for problemstillingen din.
## Let i referanselister [#let-i-referanselister]
Det er ikke bare ved å foreta søk i databaser du finner god og kvalitetssikret informasjon. Hvis du har funnet en vitenskapelig artikkel som er midt i blinken for din oppgave, kan artikkelens referanseliste vise til annen aktuell litteratur som du kan bruke.
# Systematisk søking (/nn/soking/systematisk-soking)
Når du foretar et systematisk søk, skal søket være *planmessig* gjennomført, godt *dokumentert*, og det skal være *etterprøvbart*. Sistnevnte betyr at søket skal kunne gjentas med samme resultat. I økende grad forventes det at studenter kan gjøre systematiske søk etter forskningsresultater. Dette gjelder særlig når man skal skrive en oversiktsartikkel/review-artikkel eller for fagområder som i stor grad støtter seg til kunnskapsbasert praksis.
## Problemstilling [#problemstilling]
Et hensiktsmessig startpunkt for et systematisk søk er å formulere et spørsmål/en problemstillig du ønsker å finne relevant litteratur til.
En problemstilling vil bestå av to eller flere *tematiske elementer*. Før du kan foreta et systematisk søk, bør du strukturere problemstillingen din og skille ut de sentrale tematiske elementene. Da blir overgangen til søking i en database eller søkemotor enklere. Her er noen hjelpespørsmål som kan hjelpe deg med å skille ut de tematiske elementene:
* Hva er **problematikken**?
* Er en **intervensjon/et tiltak/et utfall/et fenomen** spesifisert?
* Er en **populasjon/gruppe med mennesker** spesifisert?
* Inkluderer problemstillingen en **setting/kontekst**?
Vær oppmerksom på at langt fra alle problemstillinger er så komplekse at de inneholder samtlige tematiske elementer over.
[example] **Hva vet vi om årsakene til skolevegring hos tenåringer?**
Problemstillingen inneholder problematikken *skolevegring* og populasjonen *tenåringer*, som dermed utgjør de tematiske elementene.
De tematiske elementene danner utgangspunktet for å planlegge søket videre, hvor neste steg blir [å finne gode søkeord](/soking/planlegg-soket-ditt#valg-av-databaser).
PICO er *ett* rammeverk for intervensjonsstudier som kan brukes til å skille ut de tematiske elementene i problemstillingen din. Lær mer om hvordan du kan bruke [PICO-skjema](/soking/pico) når du skal strukturere problemstillingen din.
## Søkeord [#søkeord]
Sett opp en søkeordtabell med en kolonne for hvert av de tematiske elementene. Innenfor hver kolonne legger du til relevante synonymer og eventuelle alternative stavemåter. Denne type tabell vil gi deg en strukturert oversikt over søkeordene dine. Samtidig sikrer du at alle elementene er inkludert i søket ditt, uavhengig av hvilke ord/begreper som er brukt for å beskrive de tematiske elementene.
Det kan lønne seg å jobbe litt med forbedring av søkeordtabellen ved å legge til relevante synonymer. Videre bør du også vurdere bruk av [trunkering](/soking/soketeknikker#trunkering) og [anførselstegn](/soking/soketeknikker#frasesøk) på søketermene dine.
[example] **Eksempel: Søketabell**
| Skolevegring | Tenåringer |
| -------------------------- | ------------------- |
| skolevegring | tenåringer |
| skolevegringsatferd | ungdom |
| skolenekt | ungdomstrinnet |
| skolefobi | videregående |
| school refusal | teenagers |
| school avoidance | adolescents |
| school phobia | youth |
| self exclusion from school | secondary school |
| | secondary education |
| | high school |
Vær obs på at i de fleste anerkjente akademiske databasene indekseres hovedsakelig engelskspråklig litteratur. Du kan dermed kun bruke engelske søketermer når du søker i disse.
## Kombinasjon av søkeord i databasens søkehistorikk [#kombinasjon-av-søkeord-i-databasens-søkehistorikk]
De fleste store akademiske databaser gir deg tilgang til en søkehistorikk. Søkehistorikken viser hvilke emneord og tekstord du har søkt på, hvordan de er kombinert og hvor mange treff hvert søk har gitt.
[example] **Eksempel: Søkehistorikk**
Systematisk søk presentert via søkehistorikken i Web of Science| SØK # | DATO | SØKEORD/KOMBINASJON | ANTALL TREFF |
| ----- | ---------- | ---------------------------------------------------------------------------------------------------------------- | ------------ |
| 1 | 24/03/2022 | "school refus\*" OR "school avoid\*" OR "school phobia" OR "self exclusion from school" (Topic) | 955 |
| 2 | 24/03/2022 | teenager\* OR adolescen\* OR youth\* OR "secondary education" OR "secondary school\*" OR "high school\*" (Topic) | 715,182 |
| 4 | 24/03/2022 | #1 AND #2 | 487 |Topic = søk på tekstord i følgende felt i referansen: *title*, *abstract*, *author keyword* og *keywords plus*
## Gjennomgang av søkeresultat [#gjennomgang-av-søkeresultat]
En gjennomgang av trefflisten kan gi deg ny innsikt, og fører kanskje til at du ønsker å endre den opprinnelige problemstillingen din. Et et veldig høyt antall relevante resultater kan synliggjøre at problemstillingen din er for vid, og at den bør spisses for å bli mer presis. Hvis det er tilfellet, må du tilpasse søkestrategien din i henhold til endringene i de tematiske elementene i den justerte problemstillingen din. La oss si at i tilfellet med søket til problemstillingen vi har brukt som eksempel over, tyder trefflisten på at en vanlig årsak til skolevegring er psykiske vansker, som angst. Da kan det være en idé å snevre inn problemstillingen ved å fokusere på angst som årsak til skolevegring. Kanskje man også velger å undersøke hvilke tiltak som finnes for denne gruppen med elever.
Databasene inneholder *filtre*, slik at du kan avgrense trefflisten din etter behov. Du kan for eksempel avgrense på
* årstall
* publikasjonstype (forskningsartikler, review-artikler, bokkapitler osv.)
* språk
* geografisk område
* aldersgruppe
* forskningsmetode
* fagområde
[warning] **Vær obs**
- enhver avgrensing kan føre til at du går glipp av relevante artikler
- resultatlisten din vil sannsynligvis også inneholde artikler som ikke er særlig relevante. Du må derfor vurdere den enkelte artikkels kvalitet og relevans i forhold til din problemstilling
## Lagring av søk [#lagring-av-søk]
De fleste databaser gir deg mulighet til å lagre søket og sende søkehistorikken via e-post. Søkehistorikken viser hvilken database du har søkt i, hvilke søkeord du har brukt, hvordan søkeordene er kombinert, og noen databaser viser også hvor mange treff søket har gitt. Dette kan være svært nyttig informasjon å ta vare på hvis du for eksempel ønsker å bygge videre på søket, hvis du ønsker å foreta det samme søket i en annen database, og når du skal [dokumentere søket ditt](/soking/systematisk-soking#dokumentasjon-av-søk).
## Dokumentasjon av søk [#dokumentasjon-av-søk]
Hvis litteratursøket er en del av metoden i oppgaven din, må du beskrive selve søkeprosessen grundig slik at kvaliteten på søket kan evalueres, og at søket kan gjentas, dvs. *etterprøves*. Da bør du si noe om
* hvilke databaser du har valgt å søke i
* hvilke søketermer du har brukt og hvordan de er kombinert (AND/OR/NOT)
* hvilke søkefeltsdefinisjon du har brukt, f.eks. *alle felt*, eller *tittel, sammmendrag og nøkkelord*
* du har benyttet databasens egne emneord, og evt. hvilke
* du har benyttet noen av filtrene i databasen, og evt. hvilke
* dato for når søket ble foretatt
[Last ned ditt eget skjema her.](/documents/dokumenter_sok.docx)
[idea] **Tips**
Når du er ferdig med et søk i en database, er det lurt å lagre søkehistorikken slik at du kan hente den fram igjen seinere og eventuelt kjøre det på nytt. Søkehistorikken er den beste dokumentasjonen på søket ditt. Husk å notere ned hvilken databaser du har søkt i.
# Home (/en)
## Search & Write
# Toolkit for students
Become a smarter reader, get help with your academic writing, find relevant literature and cite correctly.
- **Reading** (/lesing/): Get tips on how to plan your studies, read and understand texts, take good notes and work in study groups — Learn more
- **Writing** (/skriving/): In academic writing there are certain formal requirements regarding form and contents, language and style — Learn more
- **Use of sources** (/kjeldebruk/): All research is based on sources. There are various criteria for assessing their relevance and quality — Learn more
- **Reference styles** (/referansestiler/): Get clear examples for citation and reference style usage. — Learn more
- **Searching** (/soking/): Get help with searching for information and getting started with writing a thesis — Learn more
- **AI in education** (/kunstig-intelligens/): Updated guidance on using artificial intelligence in searching, source use, writing and reading — Learn more
# Use of sources (/en/kjeldebruk)
Good research is built on pre-existing knowledge; this is what we call use of sources (kildebruk). Here you will learn about how to choose relevant sources, and how to use them in your academic work.
In this video, Ole Bjørn Rekdal, professor at HVL, tells us about what characterizes proper use of sources in academic writing.
A source can be defined as as the “origin” of knowledge or information. A source in this context, is the origin of knowledge. A source contains one form of information or another and can come in a variety of mediums. It could be a reference book like an encyclopedia, a textbook, a newspaper article, a webpage, a picture, a video, etc. A defining characteristic of this type of source is that we know where they come from. Here we will focus mostly on what is called theoretical sources, such as academic research publications and textbooks. These are the building blocks in academic work. Therefore, it is expected of you as a student that you familiarize yourself with the proper use of sources.
To write in academia is to [participate in a conversation](https://www.youtube.com/watch?v=FJKg3G-JRpg) where sources refer to other sources. Which sources that are most suitable, will vary according to subject and assignment. Use your research question to orient yourself and speak with your advisor, peers and other people in your field to better understand what sources are relevant in your field of study.
## Why refer to the work of others? [#why-refer-to-the-work-of-others]
Proper use of sources shows clearly what you are building your work on and separates this from your own contributions. When you reference correctly in the course of your writing, you are emphasizing just this. References also point the reader to the literature list, where one can find complete information regarding the author, year of publication and publisher. This makes it possible for the reader to find their way back to the source. Precise documentation of sources enables the reader to:
* Find the sources themselves
* Control and verify information
* Further familiarizing themselves with the subject in question
When you reference and use sources in your writing, you are using the work of others. It is important to learn how to use these correctly, without it conflicting with the current law on [copyright](/en/kjeldebruk/#copyright).
### Page numbers [#page-numbers]
Page numbers are mandatory when using direct quotations and recommended when using paraphrasing/writing in your own words.
If you refer to text spanning multiple pages, state the first and last pages.
**No page numbers?** Electronic scientific journal articles often do not have page numbers, but have article numbers that can be entered instead of page range in the reference list.
In the text, you refer to the paragraph or section of the text you are referring to.
[idea] **Use page numbers in your source references**
When you use page numbers, you make it easier for the reader to find your sources, and show that you have read and understood the sources and worked well with your text. By actively using page numbers, you also avoid plagiarism and suspicion of incorrect use of KI.
Does the source not have page numbers? Then you can use, for example, paragraph number, chapter title or section. The point is the same, that the reader should be able to find the place you are referring to.
Correct use of references is also decisive with regards to avoiding [plagiarism](/en/kjeldebruk#avoiding-plagiarism--copyright-infringement).
## How do you refer sources? [#how-do-you-refer-sources]
This is how you refer to your sources:
1. Provide a reference to the source in your text using a citation.
2. Give the complete information about the source in a literature list in the end of the text.
The look of your references and reference list will depend on citation style. Find out which citation style is used in your field. When you have chosen a citation style, it is important that you use it consistently.
There are a number of academic citation styles, e.g. APA, Chicago Notes-Bibliography, Chicago Author-Date, Harvard, MLA, and Vancouver. The [APA style](https://apastyle.apa.org/), 7th edition, is the most common citation style and therefore most of the examples at Søk & Skriv is taken from this style.
## What ought to be cited? [#what-ought-to-be-cited]
When you use something from a source, you should always refer to the source both in your text and in your literature list. This applies to everything, from numerical data and models, results and conclusions, to others’ arguments or analysis. Typical sources for academic purposes are often books or research articles. Remember that all use of figures, tables, sound and images are subject to intellectual property laws and regulations.
**Common knowledge**
Common knowledge does not need a citation, as for example:
“Denmark is part of Europe”, “There are four seasons" or that March 8th is the international Women's Day.
If you are writing about something that is not commonly known, however, you must show where you are getting your information from. It can be difficult to assess how broadly the requirement of documentation applies, and what counts as common knowledge varies from field to field. If in doubt, ask your advisor. Then you will avoid being suspected of plagiarism.
## Avoiding plagiarism / copyright infringement [#avoiding-plagiarism--copyright-infringement]
[idea] **How to avoid plagiarism?**
The most important thing is to never copy and paste without stating your sources.Write quotes verbatim with quotation marks, or paraphrase (summarize using your own words).When paraphrasing, you can put the source away while writing, so that you do not get too caught up in the author’s writing style. Afterwards, you can check if the content corresponds to that of your source and include the appropriate citation.... **And that’s how you avoid plagiarism!**
Extensive and/or deliberate infringements of copyright can be considered attempts to cheat and can have serious consequences for you as a student. In cases of attempts to cheat, the consequences may be invalidation of exams, expulsion from your institution, and forfeiture of the right to take exams at other institutions in Norway for up to 2 years.
Always show where you have gotten your information or your formulations from – then you will be safe. This also goes for your own work: extensive reuse of your own work can also count as attempts to cheat.
### Self-citation or self-plagiarism? [#self-citation-or-self-plagiarism]
Reusing one’s own work can be appropriate, but few assignments are improved by referring to things you have done before. If you cannot avoid it, follow this advice:
Published assignments are cited as you would refer to any other text, with author, date, title and publisher.
Unpublished student work can be referred to as “Own work (Date). Title of work \[Unpublished assignment (or other appropriate description)]. Name of educational institution.
These examples follow the [APA style](https://apastyle.apa.org/).
Many places of study have clear guidelines for reuse of one’s own work/self-citation. Always consult your advisor or your instructor if you want to use things you have previously written.
### Copyright [#copyright]
Copyright is the right that the creator of intellectual property has to their work. Intellectual property can be a literary, scientific, or artistic work. In Norway, the Copyright law is regulated in *[Lov om opphavsrett til åndsverk (åndsverklova)](https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2018-06-15-40)*. The main rule in the copyright law is that the creator has the sole right to produce copies of the work and to make it accessible to others. This economic rights protection lasts for 70 years after the creator has passed away. Then the work becomes part of the public domain.
In addition to the economic rights protection the creator has, there is also an ideal right – that is, the right to be credited and protected from the intellectual property being used in an offensive way. This ideal right never expires. Breaches of these rights may have significant consequences. Plagiarism means presenting others’ results, thoughts, ideas or formulations as if they were one’s own. Plagiarism counts as intellectual theft, according to *[Lov om opphavsrett til åndsverk (åndsverklova)](https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2018-06-15-40)*.
## Citations [#citations]
Sometimes it can be relevant to use information or text from others in your own text. This must be done in accordance with god discretion, by citing and correctly referring to the sources. Never give the impression that something is yours when it is not.
### Direct Quotation [#direct-quotation]
Direct quotation is word for word use of text. Examples of this can be definitions, especially good formulations, or statements to be discussed in what follows. Quotations consisting of fewer than 40 words (or three lines) should be written directly into the text and be indicated with quotation marks.
[example] **Example**
«When you are writing a thesis, connecting your topic to an *academic* discourse is essential» (Nygaard, 2017, p. 111).Source: Nygaard, L.P. (2017). *Writing your master´s thesis*. From A to Zen. Sage.
Note that if the original text contains italics, you must also use italics when you make use of the text as a direct quotation.
Quotations containing more than 40 words should (in APA) be written as a separate, indented paragraph. When writing quotes in this way, you should not use quotation marks, and the period should precede the parenthesis. It is common to introduce the quote.
### In cases of altered quotations [#in-cases-of-altered-quotations]
It can sometimes be relevant to alter a quotation. For example, it might be fitting to add words to make the reader understand the context. If you have a longer quote containing some irrelevant sections, it might be appropriate to exclude parts of the quote. The latter must be signaled by three bracketed periods.
[example] **Example**
The original quotation:«If your topic has been discussed in the media, among policy makers or in practice, a recap of this non-academic discussion can be included in the background» (Nygaard, 2017, p. 111).The quotation with excluded text:«If your topic has been discussed in the media \[…] a recap of this non-academic discussion can be included in the background» (Nygaard, 2017, p. 111).
When you **add** something to a quote, you place it in brackets.
[example] **Example**
The original quotation:«But what will make your work academic, is the extent to which you are also able to link your discussion to an academic discourse» (Nygaard, 2017, p. 111).The quotation with added text:«But what will make your \[student] work academic, is the extent to which you are also able to link your discussion to an academic discourse» (Nygaard, 2017, p. 111).
### Paraphrasing [#paraphrasing]
Paraphrasing, also known as indirect quotation, refers to the cases where you reformulate the content in your own words. Paraphrasing can contribute to creating flow and demonstrate that you have a good understanding of the source. Make sure that the content is reformulated correctly and that the meaning remains the same.
[example] **Example**
The original text:> The literature review identifies for the reader exactly which academic conversation you want to be a part of. The difference between background and the literature review is comparable to the difference between reporting the scores of a football game and providing expert commentary. (Nygaard, 2017, p. 111)Paraphrase:An important point of writing a literature review as part of your master's thesis, is to clarify to the reader which academic conversation your thesis will contribute to. To illustrate the difference between background and a literature review, Nygaard uses an example from football: The background is like reporting the number of goals in a football match, while a literature review is the expert commentator's analysis (2017, p. 111).
## Secondary sources [#secondary-sources]
The main rule is that you only cite works you have read. If the primary source is unavailable, or in a language you do not understand, you can refer to other authors’ commentary on that source:
[example] **Example**
In the text:An example of this is Malinowski, who questioned the Oedipus complex ind Freud´s theory (cited in Rogoff, 2003, p.7)In the reference list:Rogoff, B. (2003). *The cultural nature of human developemnt*. Oxford University Press.
If you know the year in which the primary source was published, this should also be included in the text. You can learn mora about secondary sources on the [APA Style Webpage](https://apastyle.apa.org/style-grammar-guidelines/citations/secondary-sources).
### Secondary reference (quotation taken from another source) [#secondary-reference-quotation-taken-from-another-source]
If you use a quotation from a different source than the one you are reading, you must show where that source has taken the quotation from. This is called a secondary reference. The source where the quotation originally appeared is called the primary source. It is best to go to the primary source if this is possible. If the primary source is difficult to obtain, you may refer to the secondary source. Give the primary source and “as cited in”, “quoted in”, “referred to in” or similar, followed by the source you have used. Include the year if it is available.
[example] **Example**
You wish to write a text about the German philosopher Martin Heidegger and his philosophical ideas on *Being*. Heidegger presents these in *Introduction to Metaphysics*, originally delivered as a lecture course in 1935 and first published in 1953 as *Einführung in die Metaphysik*. This text is your **primary source**. You are not fluent in German and find Heidegger’s philosophy complex, and therefore consult *A Companion to Heidegger’s “Introduction to Metaphysics”* with commentary and translated excerpts. This book becomes your **secondary source** if you refer to it in your text.**You write as follows:**> In *Introduction to Metaphysics*, Martin Heidegger confronts his audience with the concept of Being. "Is Being a mere word and its meaning a vapor, or does what is named with the word 'Being' hold within it the spiritual fate of the West?" (Heidegger, 1953, as cited in Guignon, 2001, p. 35).**Explanation:**It must be clear from the reference that what you are referring to is something the author has taken from another source. Your source to *Introduction to Metaphysics* is a companion to Hediegger, and in this specific case, a chapter by Charles Guignon including translated excerpts, therefore this information must be included in your reference.**In the reference list, it is the secondary source that should be listed:**> Guignon, C. (2020). Being as Appearing: Retrieving the Greek Experience of Phusis. In R. Polt & G. Fried (Eds.), *A Companion to Heidegger’s “Introduction to Metaphysics”* (pp. 34–56). Yale University Press. [https://www.jstor.org/stable/j.ctt32bnp1.7](https://www.jstor.org/stable/j.ctt32bnp1.7)**Explanation:**This is the text you have read. You must never include anything in the reference list that you have not read yourself!
## Use of illustrations and statistics [#use-of-illustrations-and-statistics]
You are allowed to use photographs you have taken yourself. Remember that, in most cases, the people portrayed must consent.
The main rule is that you must have consent from the creator in order to use other people’s photographs and artworks. But if you use an artwork or a picture in a scientific, non-commercial context – such as a student assignment – you are allowed to use them in your assignment. Note that these works and pictures cannot be simply used as illustrations, but must be part of the assignment’s argumentation.
Use of pictures and other illustrations is regulated by the copyright law (åndsverkslova). If unsure, you can find more detailed information in the APA manual.
Many universities and university colleges offer databases of pictures licensed for unconditional use. Consult your institution. You can also find pictures for unconditional use through Creative Commons Search, or search Google and define license under the tools tab.
[idea] **Tip**
[BONO](https://bono.no/en/home/) is a copyright organization for the visual arts. See if your institution has an agreement with BONO or see if you can apply for single-use license.
**Tables and graphs**
If you want to use a table or graph from a published work, you are not allowed to reproduce it in your own work without consent from the creator. Rather, you should write in your own words what the table or graph says and refer to it, or make your own. It might be easiest to ask the creator themselves.
## Notes and appendices [#notes-and-appendices]
In addition to quotes and reference lists, an assignment can contain notes and appendixes.
* Limit the use of notes.
* Notes are to be used for additional information that is not a natural part of the text.
* You can choose whether to include footnotes at the bottom of the page or endnotes at the back of the chapter/assignment.
* If you choose to use footnotes, it is common to use a smaller font size in order to distinguish them from the main text.
* Exactly how the notes are to be formatted depends on what citation style you are using. For example, numbered notes are not necessary if you use a numbered citation style such as Vancouver.
* Appendices are lists of tables and figures that are part of the assignments, questionnaires, observation forms, interview guides, etc. Appendices should be numbered and placed after the reference list.
## Helpful tools [#helpful-tools]
When working on bigger assignments, you can simplify your work by using citation tools such as Zotero, EndNote, ReferenceManager, or Mendeley. Consult your institution to find out what citation tools are available for you. Zotero is available for free for everyone, while Mendeley and EndNote are only available for free in limited versions.
Remember to always double-check your citations!
Here you can get a quick introduction on how to use Zotero:
[manage sources with Zotero](https://www.youtube-nocookie.com/embed/l2TxQk3YT34)
[idea] **Tips**
If you are not using a citation tool, you can easily copy your references from Oria, Google Scholar or the journal homepage instead. Always double check that they are complete, and italicized where applicable. Look for citation symbol:
Button for Google Scholar citation function.
# Evaluating Sources (/en/kjeldebruk/kjeldevurdering)
When evaluating a source for use in your work, you must consider several factors: What type of source is it? Is the source credible/reliable? Who is responsible for the source? Other questions you may ask yourself are: for whom is the source produced (target audience), how does the source refer to others and when was the source published.
In addition, you must assess whether the source is relevant for your subject or your research question. What does the text aim to convey? What is the source’s message? Read the source with your own research question or thesis statement in mind. How can the source help you answer your assignment?
* Where does the author find their material?
* On what material does the author base their claims? What kind of data underlies the work?
* Does the author have sufficient theoretical and empirical documentation for what they claim?
* Does the author present something in their material as especially important for their argumentation?
* From what disciplinary perspective is the source written? See also [Ways of reading](/en/lesing/for-du-leser) for more on how you can evaluate the content of a text.
## Is the source reliable? [#is-the-source-reliable]
This video provides a checklist for source assessment:
[Source assessment and criticism](https://www.youtube-nocookie.com/embed/HUqtk4rwhp4)
### Author [#author]
When assessing a source, a good start can be to take a closer look at who is responsible for it, usually the author. Is the author clearly presented? Does the source have a single author, or multiple? Is the author a person or perhaps an organization? Can you find out more about their background and field of study? Searching for the author’s name in Oria or Google can provide useful information.
### Publisher [#publisher]
The publisher can also influence the content. In some cases, this can be a question of advancing specific interests or attracting potential readers. What is published by the publisher or the journal? Look for a description of what they are interested in publishing, and what subjects they usually cover. You can also research the publisher and journal in the Norwegian Register for Scientific Journals, Series and Publishers. If the publisher or the journal are listed as either level 1 or level 2, you may assume that it is a serious, quality source.
Journals at level 1 or 2 have peer review. Peer review means that an article is evaluated by at least two scholars in the same academic field before it is accepted for publication. The author of the article receives feedback on their text and specific suggestions for improvements that will have to be implemented before the article can eventually be published. This ensures the quality of the article. This is supposed to make sure that the article adheres to the academic and scientific norms of a given field.
### Current Interest [#current-interest]
Check the publishing date for your source. Often, we are looking for information that is updated, and which gives the newest knowledge in a given discipline. In such cases, it will be relevant to concentrate on sources from the last 5-10 years. Other times, we are looking for older information. This can be information published during a historical period or in a specific year. In these cases, references published more than 5-10 years ago might be relevant. To ensure that you are basing yourself on updated knowledge, you should acquire the most recent edition of a book, if it has been published in several editions.
* Find out when the book was published by looking at the copyright page in the book (usually on the back of the title page).
* Find out which edition it is. Is it a new and revised edition, or a new print run of an earlier edition?
* Examine the dates of the source’s own references.
* If using online resources, you should find out when the information is published, or when it was last updated.
### Relevance [#relevance]
Your research question or thesis statement will be an important guide in assessing to what extent a source is relevant for you.
Begin by reading the text thoroughly. In order to make up your mind about the text’s relevance, you must know something about what kind of text it is, and for whom the text is written.
### Target audience and genre [#target-audience-and-genre]
All texts are written with a reader in mind, where the imagined reader is part of what shapes the text. Research articles are written with other researchers in mind, usually in the same field of study. The researcher usually examines something very specific. What research question orients the author? What method is employed? Are the results transferrable to your project?
A textbook is written for students and often has a broader approach. Can the textbook shed light upon your specific research question, or is it too general? Often, you will experience that a combination of different sources makes it possible to answer the questions posed in your assignment.
Be aware that even if a source treats a subject that is relevant to you, it might be interpreted through frameworks completely different from those relevant to your field.
### Reliability [#reliability]
When reading a text, you will in most cases be presented with the author’s perspectives. In scientific texts, these perspectives will be based on findings the author has made in their research. As readers, however, we ought not immediately accept these perspectives. We must critically assess the author’s arguments.
A perspective is supported by statements, and such supporting and substantiating statements are called arguments. A central demand of arguments is that they are grounded. The author cannot make up the content of an argument, the content must be based in facts that are observable or that the community of scientists hold true. In order for an argument to be sufficiently grounded, it is required that the reader is given access to the documentation on which the argument rests. When the author refers to their sources or presents their choice of method and data, the reader can see with their own eyes if the author has an appropriate foundation for their claims.
### Purpose [#purpose]
You can assess the intention of a text by posing the following question: How does the author communicate their materials or their results? Why is the text written and what is the author’s purpose? What does the author wish to convey to you as a reader?
You can find out how the author communicates their results or their conclusions by examining their rhetorical moves. Read with these questions in mind:
* How is the language used?
* How does the author aim to convince you of the fruitfulness of their perspective?
* Does the author make you ignore other perspectives?
* Are any weaknesses in the presentation of the research made visible?
* What does the author do to hold your attention?
* How are you, as a reader, included? What examples does the author choose to present? Are they funny? Disturbing or enlightening?
* How does the author approach the material presented? How are you, as a reader, included? Is there a contagious enthusiasm in the text? What about the tone of the text?
## Exercise: Are these three sources good? [#exercise-are-these-three-sources-good]
You have found three interesting sources in a search for “health and food”. How do you assess these sources?
What kind of source is it? Is the source reliable? Who is responsible for this source? What does the text aim to convey? What is its message?
[exercise] **Source**
[Associations of Diet with Health Outcomes in the UK Biobank: A Systematic Review](https://www.mdpi.com/2072-6643/16/4/523)
Our evaluation
This is an article published by the academic journal [Nutrients](https://www.mdpi.com/journal/nutrients) in 2024. We can evaluate the publisher to be reliable and the content to be current. The article gives an overview on the previous research and has a thorough reference list at the end. It could be useful to read this article to gain an overview of the field, before going more in depth into the subject matter by reading the research referenced. Both this article and the sources it cites can be used as sources.
[exercise] **Source 2**
[10 Eating Changes You Should Make When You Turn 30](https://www.eatingwell.com/article/7908893/eating-changes-you-should-make-when-you-turn-30/)
Our evaluation
This is a text from the website EatingWell, published in 2024. It refers to research but does not include a reference list. If the content is relevant, it may be appropriate to search for the research which is referred to, but the story from this website is a poor quality source for your academic work. The text is informative but presented in a targeted way. The title and introduction are particularly targeted, and one should consider in their evaluation that this text is published in a commercial channel.
[exercise] **Source 3**
[Food preferences associated with age, sex and weight category](https://oru.diva-portal.org/smash/record.jsf?pid=diva2%3A1596495\&dswid=-7514)
Our evaluation
This is a bachelor's thesis from 2021. The thesis might be relevant for your topic, and it can be worthwhile to look more closely at the reference list. But as a rule, we do not use student texts as sources, unless they present completely new information. Look at other sources first, and consider critically if you need to refer to the master’s thesis.
# Types of sources (/en/kjeldebruk/ulike-kjelder)
Here you will find different examples of academic sources and other sources commonly used in academic texts. The sources are organized according to the purpose for which they are best suited.
## What is the Purpose of the Source? [#what-is-the-purpose-of-the-source]
In addition to assessing whether a [source is relevant and reliable](/en/kjeldebruk/kjeldevurdering), you should also assess whether the source is appropriate for what you will be using it for. Different sources can be useful at different stages of the writing process.
When brainstorming the subject of a text, you are free to use sources that do not follow the academic criteria for source criticism, such as news, feature stories and AI-generated text.
Some academic sources are well suited when you want to familiarize yourself with a new topic, helping you get an overview and get to know the subject area and its terminology. These may include textbooks or reference works. Such sources are useful when you are interpreting or articulating a research question, and when writing the introduction to your assignment.
At a later stage in the writing process, when you are explaining, arguing, or analyzing a topic, you should also look for sources that present new knowledge, and that are recognized by experts in the field. These types of sources are, in other words, [peer reviewed](/en/kjeldebruk/ulike-kjelder#peer-review), and they are regarded as the building blocks of all academic work. They can be used to support the argument and the academic content of your assignment
## Sources for establishing "up to date" and brainstorming [#sources-for-establishing-up-to-date-and-brainstorming]
### Web Pages [#web-pages]
“Webpage” is a generic term that, in its widest sense, encompasses all that is published on the Internet.
Although you might have access to a lot of your sources via the Internet, this does not necessarily mean that they are to be sorted under the source category “webpage”. Is it possible to place the source under another category, for example “scientific article”, “reference work”, “news article” or “public document”? If so, this is the type of source you are supposed to list it as. This can be a bit confusing! For example, nrk.no is a webpage, but also an online newspaper. Store Norske Leksikon (snl.no) is a webpage, but also a reference work.
As a rule of thumb, pages that cannot be sorted as other types of sources should be treated as webpages. Søk & Skriv is an example of this, and the same goes for faktisk.no or your library’s webpage.
Webpages can be reliable and serious, completely unserious, or deliberately misleading and conspiratorial. You can find everything from reliable webpages, such as regjeringen.no, to personal blogs and webpages made by troll farms. When using webpages as sources, you must therefore [critically assess their content](/en/kjeldebruk/kjeldevurdering).
[idea] **Tip**
The webpage [EUvsDisinfo](https://euvsdisinfo.eu/) is a serious actor, whose editorial team actively works to provide an overview of cases with unreliable content.
### News [#news]
News can be used to draw relevance to a topic and say something about how it is discussed in the media. Historical news can also be used to shed light on how a phenomenon, a case, etc., has been discussed. Beware, however, that news items can be influenced by political and/or economic interests, even though they are supposed to adhere to standards for objectivity and source criticism.
### Columns and Opinion pieces [#columns-and-opinion-pieces]
Columns, opinion pieces and letters to the editor are examples of sources that are often clearly opinionated.
Columns are informative or argumentative texts commonly found in newspapers. They are not usually written by newspaper employees, but, for example, by politicians or academics. Sometimes researchers use columns to convey scientifically based knowledge to the public debate. A column is aimed at promoting a point of view and is therefore in many ways akin to an opinion piece.
Opinion pieces and letters to the editor are, in contrast to columns, often somewhat shorter and subject to fewer criteria for academic content. They can also exhibit a more personal writing style. And in most cases, opinion pieces are often part of a current ongoing debate.
### Popular Science Articles and Books [#popular-science-articles-and-books]
Popular science articles can be published on the Internet, for example at [Sciencenorway.no](https://www.sciencenorway.no/), in book chapters, or in magazines such as Science Illustrated. In a popular science article, science is communicated in a journalistic writing style. The goal is to make research accessible to a broader audience. You can use a popular science article as a simple introduction to a relevant topic and get tips for further reading. Often, a popular science article will mention the field’s central concepts and researchers, which might help you in further searches for peer-reviewed literature.
### Gray Literature [#gray-literature]
Gray literature is material and research produced by organizations outside of traditional commercial or academic publishing- and distribution-channels.
They can be of high quality and may in these cases be used and cited as factual grounds for argument. They may also be used as sources for inspiration and to draw relevance to a topic.
**Scientific Reports**
Scientific reports produced by universities or esteemed research institutes (as for example SINTEF, NORCE, or NIFU), often present credible and up-to-date research in specific fields. Thus, these may be used as sources in a literature review. You can also use them as sources for secondary data, that is, data collected by others, in contrast to primary data (interviews and observations), which are data you have collected yourself.
Many scientific reports are produced on request. Thus, they can be partisan and promote specific interests, and you should be attentive to how. A gray area in this case are reports produced by thinktanks, consulting firms, and advocacy groups. You ought to be extra cautious in using such reports.
**Public Reports, Laws and Regulations, Legal process documents, and the like**
There are many public documents and reports, both internationally (for example by various departments of the UN, OECD, and the European Commission), and nationally (for example NOUs (Official Norwegian Reports), reports to the Storting and regulations.
Reports to the Storting, hearings, and similar sources can also be of high scientific quality, but they are closely connected to legislation and can therefore be shaped by a political agenda.
NOUs concern politically relevant topics and often gather large amounts of secondary data.
For some fields, as for example law, pedagogy, child-protection, and policy-studies, these kinds of literature are central sources, setting the premise for academic practice, and are actively analyzed.
The purpose of using reports can be to study them as part of state administration, for example, or as inspiration for relevant topics. They can also be used partly to substantiate arguments, but usually in addition to scientific publications. Pay attention to the client and the publisher of such sources – they often have an agenda!
**Open Research Data and official statistics**
There are many places where one can collect secondary data to be analyzed or used in establishing relevance to one’s assignment.
Statistics Norway (SSB) is a scientifically independent state body with responsibility for collection, processing, and communication of official statistics in Norway. SSB offers access to statistics and secondary data on [ssb.no](https://www.ssb.no/en). [Read more about access to data from SSB here](https://www.ssb.no/en/data-til-forskning).
[DataverseNO](https://dataverse.no/) is a national, open archive with scientific data. In order to find relevant data, you can delimit searches for data sets by areas of study.
[Zenodo](https://zenodo.org/) is an open European research archive whose establishment was ordered by the EEC (now EU) with the aim of supporting open research and open sharing of data. Here you will find many data sets from a variety of subject areas.
[warning] **Be aware**
If you want to use a table or graph you have not made yourself, it is important that you critically assess it. On what data does the presentation draw? Do you have access to the data material? Who made the presentation? Do the creators have anything to gain by the data material being interpreted in a specific way?
### Text from AI-tools (ChatGPT, Copilot) [#text-from-ai-tools-chatgpt-copilot]
Be aware that AI-tools like ChatGPT and Microsoft Copilot are not recognized as sources. These tools are designed to generate text, not to gather information, and are based on language models that guess the next word in a sentence. They are trained using texts containing a lot of information, but are not trained to reproduce information correctly. These tools are therefore better suited for purposes where the text’s flow or coherence is more important than the reliability of its content.
### Video, Radio, Podcasts, etc. [#video-radio-podcasts-etc]
Video, radio and podcasts, etc., can also be used to highlight and contextualize one’s topic. You can also use these sources to orient yourself in current debates. If academic experts are the ones making claims, you should always compare their statements with written, quality-assured sources. Be especially aware that videos and podcasts might be financed by advertising. You must critically assess the content and its relevance, just as you would other non-academic sources.
### Images [#images]
Sometimes it might be relevant to illustrate a point by using, for example, a picture or a graph. If you use a photograph to substantiate factual information, you will have to make sure that the photograph is real. Try to find out as much as possible: Who is the photographer? In what context is the picture taken? Is it published through editor-controlled media or posted by a private individual? The website faktisk.no has many tips on how to fact check pictures.
### Previous Student Assignments (One’s Own or Others’) [#previous-student-assignments-ones-own-or-others]
Bachelor’s theses and other, smaller student assignments can be used as inspiration. You can get useful tips regarding your thesis topic, find good tips for further reading in the reference lists, format and structure. We do not recommend using such theses as academic sources.
[warning] **Be aware**
When writing a thesis, you are yourself creating intellectual property! If you choose to use an assignment you have written previously, you are supposed to cite this as its own source.
## Sources for overview and introduction [#sources-for-overview-and-introduction]
### Textbooks and introductions [#textbooks-and-introductions]
A textbook is a text written to introduce students to a new subject area or topic. The textbook cites theories and the history of the academic field, where the aim is to include students in an academic community with its own, specific discourse – that is, a research area’s own “manner of speaking”. A textbook offers an introduction to what the subject is about, what one knows, and what problems, concepts, and theories the subject consists of. Even if it can also contain discussions and arguments, it is not the task of the textbook to argue for specific opinions. Be aware, however, that the author often puts the greatest emphasis on those theories that are closest to him or her as a scientist.
### Encyclopedias and reference works [#encyclopedias-and-reference-works]
Encyclopedias and reference works contain academic, credible information. The content may vary from short introductions to review articles summarizing central theories and research in a given topic area. The latter can thus be an important source for tips on further reading. An encyclopedia article is usually not argumentative, as a scientific article is, nor as explanatory or instructional as a textbook.
[idea] **Tip**
If you need definitions for concepts, words, and expressions, encyclopedias and reference works can be helpful sources. If available, use subject specific encyclopedia, such as [Oxford reference](https://www.oxfordreference.com/). You can consult the library website for your subject area for good reference works or consult your supervisor or librarians at your subject library.
### Master’s theses [#masters-theses]
A master’s thesis is an extensive scientific work limited to a specific topic. Here, there are higher criteria for knowledge about the subject area’s research findings, theories, and methods, compared to other student assignments. The purpose of master theses is to create research competence in the student, but it is not an explicit criterion that the master’s thesis contributes new knowledge to the subject area. A master’s thesis can therefore be a useful source for orientation and scientific references on a topic.
## Sources for specialization and discussion [#sources-for-specialization-and-discussion]
### Peer Review [#peer-review]
It is expected that scientific sources have gone through a peer review process. The routines for this vary. Peer review of a scientific article always involves that the text is assessed by at least two independent experts in the field before it is accepted for publishing. The author of the article receives feedback on their text and gets concrete suggestions for improvements that must be made before the article can eventually be published. In this way, the credibility of the article is ensured. This is supposed to ensure that the article follows the academic and scientific norms of the field.
### Scientific Articles (Journals and Anthologies) [#scientific-articles-journals-and-anthologies]
A scientific article is a text where the author presents new knowledge or provides novel perspectives on a scientific question. A scientific article is primarily argumentative: It holds something to be the case, or most likely the case, and substantiates this claim with evidence (arguments, scientific results). A scientific article must therefore exhibit both sound argumentation and thorough documentation, so that the results can be replicated or verified.
Scientific articles will often be tagged with terms such as “peer reviewed”, “research article”, “scholarly”, etc (read more about what this means in the [Peer review paragraph](/en/kjeldebruk/ulike-kjelder#peer-review) above). If the article is not tagged, you can assess whether the article presents new knowledge, or if it takes previously presented knowledge as its starting point. You should also assess the method section to see whether the results can be replicated or verified. If you still are unsure, you should consult your supervisor.
### Handbooks/Companions [#handbookscompanions]
Handbooks and companions are regarded as scientific publications that contribute new knowledge through summarizing the “research front” or “state of the art” in a given field. These sources often contain chapters in the form of authoritative overview articles within a limited field. They are often written by the foremost scientific experts and summarize and discuss central research and theory within the field. The articles contained in a handbook are therefore also an important source for other central references, and can provide direction for further research.
Handbooks and companions do not follow a single format, nor is there a suitable term for this type of format in Norwegian.
### Scholarly Monographs and Anthologies [#scholarly-monographs-and-anthologies]
Scholarly monographs and anthologies are larger scientific contributions or studies published in the form of a book. Monographs are books written by one or multiple authors responsible for all the book’s content. Anthologies are edited books containing chapters written by different authors, and the chapters are compiled by the book’s editors. Scholarly monographs and anthologies are written for other scientists or students.
### Doctoral Dissertations [#doctoral-dissertations]
A dissertation is a larger scientific work. In many fields of study, it is common to compile a dissertation from already published articles, with an introduction or "kappe" explaining how the articles fit into the greater whole of the dissertation. In other fields, especially the humanities, writing a monograph is more common, that is, a unified work divided into chapters.
The dissertation shares some similarities with the article. It presents new knowledge to researchers, argues, is thoroughly documented, and explains the method employed.
# AI in education (/en/kunstig-intelligens)
The main focus for Search & Write is writing, searching, study skills, and source use in higher education. When it comes to AI, the main focus of Search & Write then is how large language models, such as ChatGPT, can be used in such contexts.
AI tools such as ChatGPT and Microsoft Copilot are made to generate text, not to retrieve information. The tools are based on large langauge models that guess the next word of a sentence. They are trained on texts that contain a lot of information, but are not trained to retrieve information accurately.
The tools are developing very rapidly, making it difficult to draw up guidelines and legislation at the same pace. The Søk & Skriv editorial team provides general recommendations for safe and purposeful use, but you should always also check the guidelines at your institution and in your professional community.
**Recommendations for safe and purposeful use of AI**
- Be critical and double-check factual information
- Keep in mind that AI tools are resource-intensive
- AI is a tool! Write, read and think for yourself
- Do not share sensitive information
**Legal and ethical guidelines**
When regarding the use of AI, you must adhere to both legal and ethical guidelines, and you must consider how suitable, safe, and reliable using the tool is.
Remember that there are other methods and tools that can serve your purpose better. A search in Oria will for instance give you better access to relevant and quality checked sources than Microsoft Copilot.
Guidelines may vary between institutions and disciplines, and you should always check with your academic community.
[warning] **Be aware!**
Remember to follow the relevant guidelines incorporated in the [EU AI Act](https://digital-strategy.ec.europa.eu/en/policies/regulatory-framework-ai), [GDPR](https://gdpr.eu/), and [intellectual property rights](https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2018-06-15-40) (the Norwegian law of copyright from Lovdata in Norwegian) .
Also, be mindful of the information you enter into an AI chat. Many students have access to their own chat services from their institution, such as GPT UiO, UiB chat, or Sikt AI chat. When you use these tools, you can share so-called green and yellow data. You must always avoid sharing confident and strictly confident information. Below you will see an explanation of what is meant by different forms of data:
**Classification of data and information**
### OPEN
Information that can be shared with everyone.
For example::
- public websites
- published research data
- public documents
- open-access research articles
### RESTRICTED
Information that can be shared, but is restricted by login.
For example::
- student assignments
- documents on Canvas or similar platforms
- lecture notes
- research articles behind a paywall
### IN CONFIDENCE
Information that may be available, but only to those with approved access.
For example::
- sensitive personal information
- health information
- upcoming exam questions
### STRICTLY IN CONFIDENCE
Information with highly restrictive access.
For example::
- highly confidential research data
- information that could harm individuals or national security
Note that you must never share material that is subject to copyright with open tools such as ChatGPT. The content from the material you enter can potentially be included in the tool and thereby become accessible to others who use it. This is considered a violation of copyright laws. You can read more about [the use of AI tools and copyright here](https://www.uio.no/english/services/ai/guidelines.html).
**Help when assessing AI tools**
Artificial intelligence has added new dimentions to the information flow. At the same time, it creates a growing need for critical assessment and navigation. The checklist below can help you analyze different AI tools, and give you an idea whether it serves your purpose, or not.
[tip] **Checklist: Evaluating AI Tools**
Before using an AI tool, it might be wise to determine if the tool is right for you by asking a few questions:1) **Does the tool meet your needs?** By examining the tool’s background and applications, and seeking others’ experiences, you can form an opinion on whether this particular tool is the one you should learn to use.
2) **Who created the tool?** If you find out who is behind the tool, how long they have been working on it, and their background, you can form an opinion on aspects such as quality, target audience, experience, and the tool’s purpose.
3) **What happens to your data?** When using AI tools, you often provide text, images, or other data. Your institution may have strict rules and guidelines on what you are allowed to share, and you must consider the copyright of the data you share. Is your data used to train the AI tool? Does someone profit from your data? If you do not know what happens to your data, you should not use the tool.
More detailed checklist
| **Comprehensive checklist** |
| ------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- |
| **What is the purpose of the tool?** Can it make the work more efficient? Can it improve the quality of the work? |
| **Who is the target audience?** Is the tool user-friendly? Does it require extensive training? Which academic fields does the tool support? |
| **What is the tool good for?** What are its strengths and weaknesses based on its purpose? Is it useful for multiple stages of your work process? |
| **Who is the tool’s developer/provider?** |
| **What sources does the tool use?** What types of data are extracted? What format must/can the data be in? |
| **Does the tool handle sensitive data?** |
| **Are there any ethical concerns regarding the tool?** |
| **Is it necessary to create an account?** |
| **Does the tool run in the cloud, or locally on the machine?** |
| **Does the tool have open source code?** |
| **Is future maintenance of the tool likely?** |
[exercise] **Exercise your own judgement**
AI tools are resource intensive. Take this into account when evaluating the usefulness of the tool.
## Searching [#searching]
There are many different tools based on artificial intelligence that have been developed (and continue to be developed!) to find relevant soures, such as [Keenious](https://keenious.com/), [Elicit](https://elicit.com/), [ResearchRabbit](https://www.researchrabbit.ai/) and others. These tools can be useful if you are looking to find a few useful articles regarding a paper topic or research question during the initial stage of a search, or when you are doing literature searches that *supply* (are in addition to) an already conducted literature search. These tools are by themselves not suited for [systematic literature searches](/en/soking/systematisk-soking), as these searches will not be able to satisfy the demand of being [verifiable](/en/soking/systematisk-soking).
[AI tools such as ChatGPT and Microsoft Copilot](/en/kjeldebruk/ulike-kjelder#text-from-ai-tools-chatgpt-copilot) can be useful when you are getting started with a search strategy, as they can come with simple suggestions for how to set up a search for a research question. Be aware that the suggestions from such AI tools often can contain mistakes. It is important to be critical and carefully check for mistakes such as wrong search words, typos, or the inaccurate use of AND/OR. To ensure the quality of these search strategies, you must be knowledgeable of [academic literature searches](/en/soking/) and the discipline you work within.
If you want to test out AI tools either to help you find [synonyms for an academic term](/en/soking/soketeknikker#free-text-searching), or get started with your [search strategy](/en/soking/soketeknikker), or come up with suggestions for relevant [academic articles](/en/kjeldebruk/ulike-kjelder#scientific-articles-journals-and-anthologies), it is important that you give the tool well articulated instructions (also known as [prompting](https://www.uio.no/english/services/ai/student/index.html), see below "Explore and Use") where you define the criteria for what you are looking for.
[tip] **Handy tip**
Check with a subject librarian at your institution for good advice and help to find and use quality discovery tools when looking for academic literature for your paper.
## Writing [#writing]
You have to be the writer. AI cannot write for you. In an academic context, it is crucial to rely on sources with a responsible author. As a student in an academic setting, this also obligates you to take responsibility as the author of the texts you write.
Evaluating the assessments and claims in a text is particularly important when using AI in the writing process. This is because AI-generated text, unlike a textbook or scholarly article, does not have a responsible author. Therefore, you must do all the work yourself. For example, if you ask a reliable AI tool to summarize the argument in a primary source, it is essential that you also verify whether this actually aligns with the primary source.
To assess whether you are using AI tools in a way that preserves your ownership of the text, you can try answering ‘yes’ or ‘no’ to these questions:
```mermaid
[object Object]
```
*Based on illustration by Alexandr Tiulkanov \[@shadbush]. (January 19, 2023). X.
Licensed under CC BY.*
Generative AI like ChatGPT excels at pattern recognition in large datasets. This means it is reasonably reliable as a tool for identifying regularities and deviations in text, such as spelling, sentence structure, and common arrangements. This is particularly true for languages that are well-represented in the training material.
[exercise] **Excercise your own judgement**
Text-generating AI tools do not provide reliable answers to factual questions, or to complex questions or to questions that imply assessment and require a rich understanding of context. These questions should still be answered by consulting academic literature, or discussed with your supervisor and fellow students.
AI tools can be useful for supporting writing processes and developing writing skills, especially if you are writing in your second or third language and/or have reading and writing difficulties. The tool becomes more useful the more you learn to talk (chat) with it. The point is not to ‘get answers’ or finished text, but to use the language model to improve your own text, in a language that makes good sense to a reader.
Here is an example of how you can work
* Ask the chatbot to rewrite smaller parts of your text into simpler/more direct/clearer language.
* Then ask it to explain what it did (for example, in what way the new text is simpler/clearer, etc.). The explanation will be useful feedback for you as a writer.
* In a third step, you can ask it to justify its choices. The chatbot will then explain why the sentence structure, word choice, etc., it has chosen is easier to understand.
* Ultimately, you must decide whether the ‘new’ language is something you want to use, and if you recognize your own voice in it, or if you prefer to keep the original text.
If you use language models in this way, it is somewhat similar to using existing tools like dictionaries (e.g., in Word), Google Translate, and online searches for phrases. However, it is generally good practice to disclose which AI tools you have used and how you have used them. This helps the reader of your text be more aware of biases and errors that only text-generating AI tools might make.
[warning] **Be aware!**
If you use ChatGPT or similar language models to produce finished text for submission, exams, etc., this could be considered cheating. It is important that you check the guidelines for your subject and educational institution.
## Sources [#sources]
**Texts from AI tools (ChatCPT and Microsoft Copilot)**
[Text from AI tools is not considered a source](/en/kjeldebruk/ulike-kjelder#text-from-ai-tools-chatgpt-copilot) in an academic context. A central requirement for sources in this context is that they must have a responsible sender, such as one or more authors or an organization. This is not the case for texts generated by AI tools. Consequently, text generators like ChatGPT, Microsoft Copilot, and similar cannot be credited as co-authors. AI tools are considered software, and therefore, only in special cases should references to text from AI tools be included in the bibliography. Since such tools influence the outcome of your writing process, it is still good practice to explain which tools you have used and how you have used them.
**Varying rules and regulations:** Keep in mind that rules and regulations regarding whether and how AI tools ought to be cited will vary between different higher education institutions, disciplines, and reference styles. In some cases, it will be recommended to cite the tool you have used both in the text and in your reference list. Check with your institution/discipline/reference style.
[danger] **Be aware!**
A text generated by AI cannot be recreated by others, and thus, it cannot be verified. In your assignment, you should therefore describe how you have used the AI tool.
[exercise] **Explaining your usage**
When explaining your usage, you should clarify what tools you have used and for what purpose. Be specific about what constitutes your own work, and what the AI tool has been used for.
Examples of clarifications of the use of AI
"I used GPT UiO to formulate a research question for my paper. I had an idea about a topic that I further developed through chatting with the tool. The final wording of my research question is my own."
"I used Copilot while writing the outline of my paper. I incorporated the outline proposed by Copilot and then adjusted the details of it as part of my further work with the paper."
[exercise] **Exercise your own judgement**
You should always verify and assess whether text from AI tools like ChatGPT and Microsoft Copilot is suitable for your purpose.
**When should you cite AI-tools?**
If you are asked to account for the use of AI in your work, it is generally fitting to refer to the tool you have used.
In general, you should reference AI tools if the tool you have used influences the results, analyses, and findings in your assignment, and when you create content with a tool to illustrate how it works.
[example] **Examples of uses of AI tools that require citations**
**Using an AI tool in analysis**Your paper is an analysis of the statements on wind power by Norwegian political parties, and you have used an AI tool to help you assess whether these statements are positive, negative, or neutral (sentiment analysis).**Illustrating the use of an AI tool**Your paper is about geneative AI as a pedagogical tool, and you have used GPT UiO to generate an example chat based on a certain prompt.
More examples of uses of AI tools that require citations
**Language processing tools** Programs that can analyze linguistic patterns in text, for example to identify themes or keywords.
**Image recognition tools** If the assignment involves images, AI tools can be used to analyze the content of the images and extract information from them.
**Data analysis tools** Tools that use AI to analyze large amounts of data and uncover trends or relationships that are not easily visible with traditional methods.
**Machine learning algorithms** These can be used to predict outcomes based on past data, which can affect the conclusions of the assignment.
**Note!** Always consider whether the tool you are using is allowed at your institution and for your assignment.
Refer in the usual way with in-text citations and provide the complete reference in the bibliography. In some contexts, it may also be relevant to include the response from the chat as an appendix in your assignment.
**How do you cite AI-tools?**
The [APA 7th reference style](https://apastyle.apa.org/blog/how-to-cite-chatgpt) has made a recommendation on how to cite AI-generated texts.
[warning] **Be aware!**
Texts generated by artificial intelligence, such as large language models, are associated with ethical issues, and their use in an academic context may fall under regulations regarding cheating and plagiarism. Check what is allowed in your study program if you are considering using such a service.
## Reading [#reading]
You have to be the reader. AI cannot read for you. It is important to remember that AI can at best be a useful tool or aid for your studies, and not a replacement for [reading or writing yourself](/en/lesing/). In the form below, you will find some useful tips on how you can use AI as a tool to become a better student.
| Skills | Tasks |
| ---------- | -------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- |
| Create | Ask AI to arrange a schedule for a longer project, e.g. a term paper. |
| Evaluate | Assign AI the role as critic or constructive mentor that gives you feedback on your written text, e.g. a discussion or analysis. |
| Analyse | Ask AI to provide scenarios where you play the part as a professional diagnosing a condition, solving a legal issue, etc. You can also ask the AI to argue aganst you, acting as a sparring partner. |
| Apply | Assign AI the role as a fellow student that can help you with brainstorming and outlining an assignment you are going to write. |
| Understand | Give AI the role as interested listener. Explain to AI how you have understood a lecture or a text.\* If you notice that some concepts are hard to understand or connections are unclear, you can ask AI to provide definitions og examples. |
| Remember | Ask AI to provide you with control questions to check that you can reproduce the content you have read. |
The table is inpired by a resource from [Oregon State University](https://ecampus.oregonstate.edu/faculty/artificial-intelligence-tools/meaningful-learning/)
[warning] **Be aware!**
Do not share copyrighted material with [open AI tools](/en/artificial-intelligence/).
## External resources [#external-resources]
* [UiO AI](https://www.uio.no/english/services/ai/index.html)
* [UiB AI](https://www.uib.no/en/student/166996/tools-based-artificial-intelligence-education)
* [HVL AI](https://www.hvl.no/en/kunstig-intelligens-ki/)
* [PhD on Track: AI](https://www.phdontrack.net/good-research-practices/artificial-intelligence/index.html)
* [EU AI ACT](https://digital-strategy.ec.europa.eu/en/policies/regulatory-framework-ai)
* [Digdir AI resources](https://www.digdir.no/kunstig-intelligens/ki-ressurser/4145) (in Norwegian with English links)
# After you read (/en/lesing/etter-du-har-lest)
## How to take good notes [#how-to-take-good-notes]
While reading a text, you sometimes think: “That was interesting, I did not know that, I need to remember that.” How can you carry these glimpses of insight forward?
Writing keywords, highlighting, and underlining in the text while you read is a technique that can make you a more active reader. But be aware that underlining is easy and not necessarily the same as extracting important information. Formulating key points yourself and organising the material in your own notes is harder—but it pays off more.
[idea] **Tip**
Consider waiting with underlining and note-taking until you have read through the text, or until you have read enough to see where the text is heading and what it is about. If you fixate too much on details, it can become harder to grasp the text as a whole. Notice places in the text where the author gathers arguments or where the main points come through most clearly.
### Write notes on what you read in a separate document [#write-notes-on-what-you-read-in-a-separate-document]
This will automatically lead you to write better and more informative notes than if you only annotate the text itself.
### Write a sentence summarising the main point of each paragraph in the text [#write-a-sentence-summarising-the-main-point-of-each-paragraph-in-the-text]
That way you get a good overview of how the text unfolds and a solid starting point for writing a summary.
### Clarify important subject-specific concepts [#clarify-important-subject-specific-concepts]
Write a short definition of a subject-specific term in the text, followed by a brief reflection on how you arrived at this delimitation based on the text. You may also reflect on some common criteria for definitions. They should:
clarify
hit the right scope, and
be applicable
### Create a system for your markings / how you mark in the text [#create-a-system-for-your-markings--how-you-mark-in-the-text]
Agree with yourself which symbols you use to mark what. Lines, double lines, circles around particular terms, exclamation marks, or crosses are examples of marks you can use in the text. When you return to the text, it is quicker to spot what matters most.
### Use tools that help you keep track of texts and notes [#use-tools-that-help-you-keep-track-of-texts-and-notes]
With Zotero and similar tools you can gather both the texts you read and the notes you write in one place. It also becomes easier to cite your sources when you start writing assignments. If you want to collaborate on collecting sources and sharing notes, you can do that easily in Zotero.
Here you can see how Zotero can make your study life easier:
[Zotero makes your study life easier](https://www.youtube-nocookie.com/embed/SSckWJ7GuiM)
## Writing summaries [#writing-summaries]
Writing summaries in your own words is a very good method for engaging with and understanding a text. When you write a summary, focus on bringing out the main features of the text’s purpose, argumentation, and structure.
The summary should be faithful to the original text. Present the issues and argumentation in the text on its own terms. The point of writing a summary is not to criticise the views expressed or to foreground your own research questions. Write the summary with the aim of reproducing others’ claims and arguments—in your own words—in such a way that they could say: “Yes, that is what I meant.”
Writing summaries can be demanding, but it is very useful for understanding and remembering what you have read. It also gives you a good basis for using the texts you have read in your own writing (remember [citing your sources!](/en/kjeldebruk/#how-do-you-refer-sources)) and in academic discussions.
### Annotated bibliography [#annotated-bibliography]
One way to keep an overview of texts you have read is to collect summaries in a list with full references to each text and short summaries. “Annotated” means adding explanatory information. In an annotated bibliography (or literature list) there is also room to include your own assessment of the texts you have read—for example how they are relevant to a research question you are working on.
## Study groups [#study-groups]
Discussing texts with others is a good way to engage actively with the content. You read more attentively and remember better if you are going to discuss what you have read afterwards. Through discussion you practise using concepts and arguing. At university, people often use the term colloquium groups, from the Latin word for conversation, *colloquium*.
For group work to be effective, planning matters:
* Agree on what you will discuss and divide responsibilities in advance.
* Take turns presenting texts so everyone practises explaining and commenting on subject matter orally.
You can also discuss “on the spur of the moment”, but a colloquium group without planning and preparation often drifts into directionless chat. That is fine once or twice, but over time it is unsatisfying.
The earlier in your studies you form a colloquium group, the better. Start as a reading and discussion group. When you later begin to [write assignments](/en/lesing/etter-du-har-lest#study-groups), you can use each other as readers. Few things are as useful as comments from fellow students.
# Before you read (/en/lesing/for-du-leser)
## Make a good plan! [#make-a-good-plan]
When you picture all the pages you have to read in a semester, or everything that needs to be done for a major assignment, it is easy to feel overwhelmed. Good planning can help counter that. You can make plans at several levels—for example an overall plan for the whole semester, a plan for each week, or a plan for each individual reading session. Below you will find inspiration for what such plans might look like. But before you read on: you may want to hear Birger Solheim’s advice on how you can become a better reader as a student:
[Birger Solheim on reading](https://www.youtube-nocookie.com/embed/JchpFI50UDk)
### Progress plan [#progress-plan]
A progress plan is an overview of the different activities you will carry out over a longer period, whether that is a full semester or an exam period. Your lecturer may provide a ready-made progress plan for the course; if not, making one yourself is a very useful exercise. By creating a progress plan, you give yourself an overview of which texts to read for which lectures, milestones for assignments, submission deadlines, and exam dates. What the plan should include depends on what you are planning for—preparing for a written exam, submitting a semester assignment, or working on a larger independent project. Your institution’s course pages are an important resource when building a progress plan. There you will find schedules for lectures and seminars, reading lists and learning outcomes for the course, and information about assignments and deadlines.
### Reading plan [#reading-plan]
Throughout your studies you will read a great deal, so it pays to structure your reading sessions. Many students find a personal, systematic plan for reading helpful. A reading plan can specify the length of reading sessions, time for writing and processing what you have read, and breaks between sessions.
[example] **Example of a reading plan**
1. Decide what you are going to read.
2. Put away your phone and computer (or turn off notifications if you read on screen).
3. Read in three sessions of 25 minutes, with a five-minute break between each session.
4. Write for ten minutes about what you have read; this can be a summary of the article or chapter you worked on, or questions about things you did not understand while reading.
5. Take a 30-minute break.
6. Complete three new reading sessions followed by a short writing session, as described in steps 3 and 4.You have now spent a little over three and a half hours on six focused reading sessions, and you have processed what you read in writing!
### Adjusting plans and realistic goals [#adjusting-plans-and-realistic-goals]
Remember that the plans you make are not set in stone; they often need to be adjusted along the way. During the semester you will receive new information about the size of assignments, milestones, and deadlines. Over time you will also get to know how you prefer to work, and can adjust your plans accordingly. When you create and revise plans, it is important to set realistic goals. Perhaps you planned to read the entire syllabus twice, but realise you will not manage that because time is too tight. You can then adjust the plan so that you still get through the syllabus and instead take good notes along the way that you can use when preparing for the exam.
[idea] **Tip: Be realistic**
Do not set goals so ambitious that you cannot reach them. Then you risk disappointing yourself. A moderate but realistic goal can always be raised once you have more practice!
## Some general recommendations [#some-general-recommendations]
### Blocking distractions [#blocking-distractions]
Blocking distractions means taking active steps so you are not pulled away from what you are meant to do. Social media is designed to capture our attention. It can therefore be wise to keep your phone out of sight or in another room during work periods. Working with analogue, physical materials rather than digital ones—books instead of a laptop—is also a way to stop yourself from checking news and social media. When you read and write with pen and paper, you also activate larger parts of the brain, which helps you learn and remember better.
You can also disconnect from the internet if you do not need it for your work, or use apps to limit phone and computer use.
### Take breaks [#take-breaks]
Taking breaks is an important part of studying. Breaks help you maintain concentration so you get more out of each work session. They also support motivation and fresh ideas. Manage your time so you take proper breaks. Include short breaks during the study day and longer breaks in the afternoons, at weekends, and during holidays. In your breaks you might do something you enjoy—have coffee with a friend, exercise, read a good book, or watch TV.
[idea] **Tip: Do not work yourself into the ground**
Stop working before you are exhausted, while there is still something left to do. That makes it much easier to pick up again the next day!
### Get to know your own study style [#get-to-know-your-own-study-style]
* There is no one-size-fits-all recipe. By becoming aware of what helps you work well over time, you can make your study days more effective.
* Start by finding out when during the day you work best
* Build a simple routine that puts you in study mode. For some, that means going to the library every day at 9:00; for others, making a cup of tea. What matters is the concrete signal to your brain that the study day is starting
* A good daily rhythm can be built by alternating different activities: reading, writing notes or summaries, taking breaks, moving your body, and discussing subject matter with fellow students
* Try to find a work rhythm you can use throughout the semester
# Reading (/en/lesing)
At the beginning of your studies, you are usually told which texts to read. Some of the readings on the syllabus can be demanding. They often introduce new concepts, difficult formulations, and complex lines of reasoning. Many students find it hard to stay motivated and focused enough to read these texts properly. One reason may be that it takes a lot of practice to master reading and understanding academic texts. It is common to feel frustration, setbacks, and slow progress. The good news is that there are many useful tips for structuring your reading sessions, and that you will be rewarded with enjoyment and understanding as you get into a reading rhythm.
[idea] **Tip**
A good study day is also about quality of life, a sense of mastery, cognitive training, and solid routines. The online resource [Eksamenskoden](https://eksamenskoden.no) (in Norwegian) covers much of this. Feel free to take a look!
Below, we go through some steps you can take before, during, and after reading to tackle longer and more demanding academic texts in a smart and active way.
[example] **This module offers useful input for the different phases of the reading process**
Before reading: Planning and some general recommendationsWhile reading: Different reading techniques for different purposesAfter reading: How to remember what you have read
The content in this reading module is inspired by [AU Studypedia](https://studypedia.au.dk/studiestrategi/laesestrategier), developed by Aarhus University. AU Studypedia is a reference work on different aspects of student life, and is also recommended by the Search & Write editorial team!
# While you read (/en/lesing/mens-du-leser)
When you read in an academic context, it is usually helpful to learn techniques for asking active questions and taking notes on what you read. That way you take in both what the text is about and how it is written. Below you will find reading tips that help you become a more conscious and experienced academic reader.
[warning] **Be aware**
While you are practising how to read academic texts yourself, you should avoid letting AI tools do the work for you. Used appropriately, [AI tools](/en/kunstig-intelligens/#study-skills) can nevertheless be useful support when you meet difficult texts.
## Reading techniques for academic texts [#reading-techniques-for-academic-texts]
It can be demanding to read an [academic text](/en/lesing/mens-du-leser#reading-techniques-for-academic-texts). To understand its content and meaning—whether for a seminar or an exam—it helps to be conscious of how you read. Remember that a good reader is an active reader. The text should not think for you; you should think with the help of the text!
Here are three techniques you can practise to get the most out of your reading.
### Reading for overview (skimming) [#reading-for-overview-skimming]
You read to orient yourself in the text and to form your own impression of what it is about, how extensive it is, and how it is presented. You focus first on the introduction and conclusion, headings, and the first sentences of each paragraph.
The purpose of gaining an overview can be to find out which parts of the text you want to read more thoroughly, or to decide how much time to spend on it—for example depending on difficulty or relevance (such as when you are considering using it in [part of your assignment](/en/kjeldebruk/ulike-kjelder)).
[example] **Reading + writing = true**
* Before you spend a lot of time on a text you have found yourself, it is important to [assess whether it is reliable](/en/kjeldebruk/kjeldevurdering)
* Write a sentence that [summarises the main point of each paragraph](/en/lesing/etter-du-har-lest#how-to-take-good-notes) in the text
### Reading for understanding (deep reading) [#reading-for-understanding-deep-reading]
You read to understand the text’s content and meaning in your own terms. You read more concentratedly and focus on the text’s main message, line of thought, [argumentation](/en/skriving/argumentere-redegjore-drofte#argumentation-simply-put), and research question. Sometimes it is also relevant to look more closely at [how the text is structured](/en/skriving/oppbygning-av-en-oppgave) and its rhetorical whole.
A common technique for deeper understanding is to ask questions of the text. You can question the claims in the text and the reasons given for them. You can also question the method used to move from data to the results presented. The answers may lead to new questions, so you can have a kind of conversation with the text.
You can also look up words and expressions you do not understand. For example:
* [Ordbokene.no](https://ordbokene.no/) (Norwegian dictionaries)
* Subject-specific dictionaries and encyclopedias
* [Termportalen.no](https://www.termportalen.no/) (Norwegian terminology portal)
[example] **Reading + writing = true**
- [Write notes](/en/lesing/etter-du-har-lest#how-to-take-good-notes) on what you read in a separate document
- [Create a system for your markings](/en/lesing/etter-du-har-lest#create-a-system-for-your-markings--how-you-mark-in-the-text)
- [Summary](/en/lesing/etter-du-har-lest#writing-summaries)
[idea] **Tip: Read in order to write well**
When you read other people’s academic texts, you learn a great deal by noticing structure, [speech acts](/en/lesing/mens-du-leser#academic-genres), sentence structure, word choice, and argumentation. It is almost impossible to write a good academic text if you have never read one.
### Reading to extract information (close reading) [#reading-to-extract-information-close-reading]
You read parts of the material more thoroughly to learn in detail. You read “word for word” to learn the content, to extract precise, concrete information, to know the material by heart, or to notice nuances.
[example] **Reading + writing = true**
[Use tools that help you keep track of texts and notes](/en/lesing/etter-du-har-lest#use-tools-that-help-you-keep-track-of-texts-and-notes)
### How to use the techniques by reading a text in several passes [#how-to-use-the-techniques-by-reading-a-text-in-several-passes]
Before you spend a lot of time on a text, it is important to assess whether the text is reliable. It can also be useful to form an impression of the text as a whole before you go into depth. Here are some steps you can follow to use the different techniques:
1. Orient yourself in the text (skim). Get a first overview, find out what kind of text it is and what it is about. Study the table of contents, headings, subheadings, abstract, and reference list. You may also read the introduction and conclusion. That way you are better prepared for the actual reading: you already have an idea of what is coming.
2. Read through the text quickly (skim). Read the whole text without taking notes, apart from perhaps small marks. If there is something you do not understand: keep reading. If you feel you do not understand anything at all: keep reading anyway. You will come back to it once or twice.
3. Read the text thoroughly (deep read). This time you read to understand as much as possible. Engage with the text. Use pen and paper or an electronic note tool, and take notes while you read. Over the semester you can build a “notes” or “syllabus archive”. Such an archive is invaluable when you revise for exams or write assignments.
4. Read for revision (skim and close read). Once you have oriented yourself, read quickly through the text, and worked thoroughly with reading and note-taking, you can set the text aside. When you return to it, for example a week later, you can read through it quickly and perhaps look more closely at the most important parts. You will probably perceive the text slightly differently now.
[exercise] **Reflect**
What you see as most important in a text can change. The first time you work with a difficult text, you may guess quite a bit about what matters. You may not guess correctly the first time. Stay open to the possibility that you have overlooked something important—perhaps even the most important thing.As you read more texts, you may need to return to a text and read it again because your perspective has shifted. Perhaps you understand the argumentation better after reading something else, or see the usefulness of the text in a new way because you have changed your research question?
## Academic genres [#academic-genres]
When you study, you read different types of texts: textbooks, reference works, scholarly and popular science articles and essays, conference papers, reports, and dissertations. In other words, you read texts in [different genres](/en/kjeldebruk/ulike-kjelder). Being aware of what kind of genre you are dealing with when you read is part of understanding the text.
Genre is also useful to keep in mind when you write academic texts yourself, and when you let texts you read inspire you (for example model texts). If you are writing a take-home exam or bachelor’s thesis where you are expected to discuss and weigh arguments, it can be useful to look at a [scholarly article](/en/kjeldebruk/ulike-kjelder#scientific-articles-journals-and-anthologies) rather than a textbook chapter. A scholarly article, in addition to using speech acts such as explaining, describing, and narrating the subject matter—as a textbook does—also takes a position on the material by problematising and arguing, in other words by discussing it.
Which speech acts are emphasised varies from genre to genre and between disciplines. At school you learn about both literary genres (poetry, short stories, novels, plays) and non-fiction genres. Within non-fiction we find both academic and non-academic genres. Examples of the latter include journalistic genres such as editorials and news reports.
[idea] **Tip: Ask questions of the text**
One question you can ask of a text is: What is this text doing right now? Is it explaining? Describing? Narrating? Arguing? What else is it doing?By asking in this way, you sharpen your understanding of what is going on in the texts you read. Your reading then also works as active preparation for your own writing.
# About Search & Write (/en/om)
You are welcome to contact the editors for any questions regarding the *Search & Write website*. Please mention "search & write" in the subject field.
Questions regarding use of references should be addressed to your academic library.
## Editors [#editors]
### Toril Engesæter
Western Norway University of Applied Sciences
[Toril Engesæter](https://www.hvl.no/person/?user=Toril.Engeseter)
### Anne Sæbø
University of Oslo
[Anne Sæbø](https://www.ub.uio.no/om/ansatte/humsam/ang/index.html)
### Kathrine Cohen
University of Bergen
[Kathrine Cohen](https://www.uib.no/personer/Kathrine.Cohen)
### Anita Svedal
Western Norway University of Applied Sciences
[Anita Svedal](https://www.hvl.no/person/?user=Anita.Svedal)
### Johannes Servan
University of Bergen
[Johannes Servan](https://www.uib.no/finn-ansatte/johannes.servan)
### Mette Kristine Hansen
University of Bergen
[Mette Kristine Hansen](https://www4.uib.no/finn-ansatte/Mette.Kristine.Hansen)
### Julie Skattebu
University of Oslo
[Julie Skattebu](https://www.ub.uio.no/om/ansatte/mednat/juliskat/)
### Tarje Sælen Lavik
University of Bergen
Webmaster
[Tarje Sælen Lavik](https://www.uib.no/finn-ansatte/tarje-saelen.lavik)
The editorial team of Søk & Skriv 2025.
## History [#history]
Search & Write (Søk & Skriv) is designed for all students who want to improve their information literacy and academic writing, independent of institution and subject area.
Search & Write is a collaboration between the libraries at Western Norway University of Applied Sciences, the University of Bergen and University of Oslo, and Academic Writing at the Department of Philosophy, University of Bergen. The Norwegian School of Economics (NHH) was formerly a partner in the project.
The first version of Search & Write was published in 2007. The webpages have since been through two major revisions. The revision in 2012-13 was partly funded by the Norwegian National Library.
## Copyright for Search & Write [#copyright-for-search--write]
The following institutions own the copyright to the product Search & Write: University of Bergen, University of Oslo and Western Norway University of Applied Sciences.
Search and write is licensed under a Creative Commons Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International License.
When using material from Search & Write, please credit the site according to copyright law and good practice.
Does your institution use Search & Write? We welcome suggestions for changes and further development of the product. Any new material will be subject to evaluation and quality control by the Search & Write editors before publication.
# Søk & Skriv i undervisning (/en/om/sok-og-skriv-i-undervisning)
Søk & Skriv er laget for studenter som skal skrive oppgaver på bachelor- og masternivå. Nettsidene kan brukes på flere måter: som utgangspunkt for organisert undervisning ved universiteter og høgskoler, nettkurs, flipped classroom og som oppslagsverk.
Mye av materialet kan brukes i undervisning og veiledning. Man kan for eksempel komponere seminarer som følger strukturen på nettstedet og supplere med øvelser, oppgaver og fagspesifikke eksempler. Nettstedet har også en rekke filmer som kan brukes i "flipped classroom"-sammenheng, der studentene ser filmene i forkant av seminarundervisning, og eventuelt etterpå for å repetere.
De fire hovedsporene [Søking](/soking/), [Lesing](/lesing/), [Skriving](/skriving/) og [Kjeldebruk](/kjeldebruk/) tar for seg ulike aspekter av studiene generelt og oppgaveskriving spesielt. I det praktiske arbeidet med en oppgave er disse aspektene ofte integrerte. Studenter som bruker Søk & Skriv som hjelp til oppgaveskriving vil ha bruk for å bevege seg fram og tilbake mellom sporene, og vi anbefaler at kurs og øvelser støtter opp om en slik bruk.
# Ofte stilte spørsmål (/en/ofte-stilte-sporsmal)
### Ingen kategorier passer, eller skjønner ikke hva slags kilde det er? [#ingen-kategorier-passer-eller-skjønner-ikke-hva-slags-kilde-det-er]
Se om du finner mal for kategorien under en av de andre referansestilene, og tilpass malen til stilen du bruker. [Norsk APA-manual](https://www.unit.no/tjenester/norsk-apa-referansestil) har for eksempel flere eksempler enn Søk & Skriv.
Finner du ingen kategori som passer her heller, kan du lage din egen variant. Da er det viktig at du er konsekvent, og at det i både teksten din og referanselista di kommer fram opplysninger som kan identifisere kilden.
Du trenger fire typer opplysninger for å lage en referanse:
* **Hvem**: Forfatter, institusjon/organisasjon, departement osv.
* **Når**: Utgivelsestidspunkt. Vanligvis årstall, men for noen nettkilder må du også ha dato for siste oppdatering.
* **Tittel**: Fins det ikke en tittel, kan du lage en beskrivelse i skarpe klammer.
* **Hvor**: Forlag, navn på nettsted, departement, el.lign. Hvis du har DOI eller URL tar du dette med.
[example] **Eksempel**
Forfatter. (År). Tittel \[evt. beskrivelse i skarpe klammer]. Utgiver. URL eller DOI
#### Skjønner ikke hva slags kilde det er? [#skjønner-ikke-hva-slags-kilde-det-er]
På nett ligger det mer enn nettsider. Her finner du alt fra nettaviser, blogger, rapporter, lover, vitenskapelige tidsskriftsartikler, digitaliserte bøker og mye mer.
Ikke alt på nett var opprinnelig publisert i digitalt format, men har blitt skannet og digitalisert.
For å identifisere kilden, må du lete etter markører som identifiserer [ulike kilder](/kjeldebruk/ulike-kjelder).
På kilder publisert på nett, vil du ofte finne tips om hvordan referere kilden. Tilpass til den stilen du bruker.
# Academic language and style (/en/skriving/akademisk-sprak-og-stil)
Academic language should be clear, unambiguous and objective. 'Objective' does not mean that you avoid taking a position. Rather it means to expose foundations (reasons, evidence). Inexperienced writers are often tempted to embellish their language, using complicated expressions and technical terminology. As a rule of thumb, you should choose ordinary language, as long as it is adequate. Scholars who have achieved 'classic' status often write in a plain and direct style. This is precisely why – regardless of changing literary conventions – they have been widely read over the years.
Many academic studies are, by necessity, demanding to read. This is partly due to their high level of specialisation, and partly due to formal requirements, such as detailed descriptions of methodology and findings, numerous references, and so on. This means that the authors have to undertake a great deal of work in order to produce a readable text.
## Level of style [#level-of-style]
Who is your audience? What can you assume that your reader already knows, and how many definitions are needed? For example, are you writing for your supervisor, or for a general reader? The general advice is to aim somewhere in between, or to write as you would for a fellow student.
### Active – Passive [#active--passive]
Sometimes it is necessary to avoid the active voice of verbs, because it may not be known who performed an action, or it is irrelevant who. Yet a writer must be careful not to create heavy-going reading, or end up with long sequences of words strung together by prepositions, for example, '...investigation of questions concerning a reduction in the occurrence of...'.
**Example of a passive construction:**
New results in this area *are produced* by the research group.
**The same sentence using the active voice:**
The research group *produces* new results in this area.
Use of the passive voice tends to conceal who is doing the action. In a methods section, this is often the norm, since the results should be reproducible by anyone. However, there is a common misunderstanding that sentences using the passive voice are more objective because the author avoids saying 'I' or 'we'. It is sensible to vary writing style as appropriate. Overuse of the passive voice makes a text heavy to read, and makes for a woolly, bureaucratic and mystifying read. Do not feel that you have to avoid the passive voice altogether, however, as overuse of the active voice also becomes tiring for a reader. We do not always need to be reminded of the person of the researcher through the use of 'I' and 'we'.
[exercise] **Exercise**
**Rewrite the following in a more direct style:**- X is characterised by importance.
- Y is characterised by reliability.
- X entails correctness.
- Research is carried out.
- An investigation is being undertaken.
### Can I write 'I'? [#can-i-write-i]
In some fields, writing in the first person (i.e. using the words 'I', 'me' and 'my') is strongly discouraged. If this is the case in your field, you may have to write your text using words such as 'one' or 'we', or using the passive voice. It is important to be clear, however, that using the word 'I' is not the same as being personal or subjective.
We should distinguish between the private or personal 'I' and the 'I' as the author of the text. For example, when you write 'I will now explain', this is *not* a personal statement. In most disciplines, the use of the authorial 'I' is acceptable, in for example [pointers for the reader](/en/skriving/akademisk-sprak-og-stil). Writing in the first person will make the text less stiff than using the word 'one' when referring to yourself.
The private 'I', however, has no place in an academic text. This does not mean that you cannot put your own personal stamp on the text. It simply means that you should do this by using the means that the various academic genres put at your disposal. For example, by choosing to discuss interesting and important research questions, by presenting convincing reasoning, and by using good examples.
In academic texts, you may also find a third type of first person, the researcher 'I'. Once again, this is not a personal reference, but refers to the person who has, for example, collated data or carried out experiments.
[exercise] **Exercise**
Read several pages of student writing (e.g. from a thesis), and highlight the word 'I'. Identify occurrences of the personal 'I', the authorial 'I' and the researcher 'I'. For comparison, read a research article that uses the word 'I' and carry out the same analytical process. How did the results vary between the two texts?**Note**: Remember that there may be good reasons for the use of 'I' in a student text. These reasons may not be relevant in the case of a research article.
Recommended reading: [Passive voice](https://writingcenter.unc.edu/handouts/passive-voice/)
## Creating flow [#creating-flow]
There are many ways to create flow in a text. This is often called text binding. Text binding is used to create the right expectations in the reader: a "reading contract" where the reader's expectations of the task are met. The opening is particularly important: you should not promise more than you can keep, but not too little either. The art is to show that what is coming is interesting, and that the presentation is adapted to the content. Below are some examples of text binding (NB: the categories are partly overlapping):
* **Outline**: structured overview of the content.
* **Signposts for the reader**: clarify the structure of the text, i.e. what comes when, what is the purpose of the various sections, and so. For example: 'Now I have considered X, in the next section I will address Y.'
* **Subheadings**: choose headings that reflect the content of the various sections. This provides a neat and informative overview.
* **Transitions**: writing transitioning text between different sections and chapters can be used to help the reader move on, and create the right expectations for what is to come.
* **Meta-comments**: the author’s comments on the text. Examples: 'as we have seen”/“as has been seen', 'now I will explain', 'as I argue'.
* **Point forward, and back**: memory of what has been said previously, and anticipation of what is to come. The point is to show where you are going and where you have already been in the text.
* **Summary**: points to the essence of a section or chapter and specifies the content.
The principle of text binding is to help the reader see the context of the text. An important criterion for academic texts is appropriate and clear demarcation. The outline and signposts for the reader clarify the demarcation, and remind the reader that the author is aware of his or her choices. Examples: 'Here it could be relevant to address… but this is outside the scope of this thesis', 'It would take too long to go into…', and so on.\
A good paper or thesis fulfils the expectations created at the start, and answers the research question.
## Revision of language and style [#revision-of-language-and-style]
[idea] **Editing tip**
To create distance from what you have written, you can go through the text backwards, to try to notice which words and expressions you use a little too often. When you read the text from the beginning, it is easy to get into the actual reasoning and content. Reading backwards makes it easier to focus on word choice.
# Argue, explain and discuss (/en/skriving/argumentere-redegjore-drofte)
Argumentation is what drives a text. What is it that you want to say? What is the main point of the argument, and how can it be substantiated? Argumentation means clarifying what it is that you are claiming in the text, and what you are building this claim on. In other words, it is the justification of your claims. The film **Saying What You Mean** provides one example of how this can be done:
[Saying What You Mean](https://www.youtube-nocookie.com/embed/OWeAPxlxGnE)
### Argumentation: Simply put [#argumentation-simply-put]
A simple but usable definition of argumentation is **claim + justification**. This means explaining what your claim is, and then justifying it (with evidence, reasons, materials, etc.). This definition can be helpful in considering how to structure arguments in your assignment. When making an argument, the best way to back up a claim is by providing different examples. You will find more information on how to structure an argument below.
## Explain and discuss [#explain-and-discuss]
Many student assignments follow the formula ‘explain and discuss’. In these kinds of assignments, argumentation is typically focused on **comparing, using** and/or **evaluating** different approaches to a phenomenon (e.g. different theoretical perspectives). In the first section of the assignment, you should explain something you have read, while in the subsequent sections you should discuss what you have explained. This can be, for example, an explanation of a theoretical concept, which will then be applied and discussed in relation to a practical phenomenon. It could also be a discussion of two different theories or concepts, and comparing them with each other.
This raises the question of what it means to ‘explain’ something, and what ‘discussion’ is.
### Explain with your own words [#explain-with-your-own-words]
When you are asked to ‘explain’ something in an assignment, this typically means to ‘describe’ or ‘present’ something. When explaining, you are not being asked to take a position or give an opinion on the concept you are describing. There is no need to say whether you think it is good or bad, or to pose too many questions about it, at this stage.
In an explanation, you should summarise and reproduce what you have read, rather than expressing opinions. When you explain a theory, you should present the ideas of the authors in the most objective way possible. The test of a good explanation is that it would be approved by the author of the original text. Also, a neutral description at the beginning of an assignment lays the groundwork for you to go into more detail and provide a considered criticism later in your text, rather than giving either a negative or positive assessment right at the start.
The text will be clearer and more logical for a reader if you begin a new paragraph at the point where you begin to discuss concepts and ideas, following on from what you have explained and described so far.
[idea] **Use your own language**
Reproduce what you have read in your own words; you can then go back and check that what you have written matches up with the original source. By doing this, you will have a much better flow in your text than if you directly copied the language used in the original material.
It is important in any assignment to show that you have understood what you have read. You can do this by presenting the main points of a source or text in your own words. It is therefore more important that you write in a clear and understandable way than use advanced words and concepts from the literature.
Remember that when you are explaining or describing something, it is important that you write in a way that is acceptable to any reader, including those who do not necessarily share your opinions. Any explanation or description that you give should be balanced, comprehensive, and not influenced by your own views and opinions. Read more about [reading and summarising](/en/lesing/mens-du-leser).
### Discussing: look for differences [#discussing-look-for-differences]
In contrast to an explanation or description, a discussion should be based on the development of your own views through reasoning and argumentation. The substance of your discussion can be taken from your own earlier descriptions and explanations. An interesting discussion may for instance occur when you present different, opposing claims and interpretations of a source, and evaluate their strengths and weaknesses. Remember that any claim you make in your text should be reasonable and supported by evidence taken from your original source material.
In order to create a meaningful discussion, it is important to be clear about what is being discussed. It can be sensible to start with a **point of tension** in the literature you have already described. An assignment is often designed so that you are required to discuss different approaches to the same phenomenon, for example you may be asked to discuss two different theoretical positions on the same concept. It is far more interesting to explore the differences between theories or perspectives than only seeking similarities, although you may wish to examine the ways in which theories are similar in order to highlight their differences. Examples taken from the literature you have read are often helpful for supporting your arguments.
[idea] **Three tips for a good discussion**
1. Do not present too many questionsRemember that any time you raise a question in an assignment, the reader will be waiting for you to answer it. Asking a lot of hypothetical questions about a concept is not the same as discussing it. Many questions one after another can be very tiring to read.2. Work systematicallyUse one paragraph per idea or theme, and finish one point before you move on to the next. Avoid mixing explanation and discussion in the same sentence. Everything you write must be understandable and logical to a reader.3. Draw relevant conclusionsSummarise or conclude with the main idea that you have tried to convey in your text. Do not write a bland or ‘empty’ conclusion that could work for any assignment. It should be clearly tied to the arguments you have built up in your text.
In some subjects, it is common to explain a concept first and discuss it afterwards. In other subjects, it is preferred that you discuss throughout your paper. Both structures can produce good texts – the most important thing is that you understand when and where you are explaining something, as opposed to when you are discussing something, and that you do not ‘slip’ from one to the other. For example, you should not reproduce an idea from the literature and at the same time say that you disagree with it: 'Author A claims that X, which I think is wrong.'
[exercise] **Exercise**
Look for argumentation and discussion in your course literature. See how the writer builds a claim by using statements and reasoning, and by setting different ideas (positions) against each other.
## Structuring an argument: What is your reasoning? [#structuring-an-argument--what-is-your-reasoning]
The argument you make is backed up by your reasoning, and your reasoning is comprised of:
1. A claim or a position - something you are arguing *for*.
2. An *argument*, that is, how you are justifying this claim.
3. An assertion that *brings together* your claim and your argument.
We create an argument that is easier for the reader to understand when we follow this structure of combining a claim with an argument justified by evidence. Philosopher and educator Stephen Toulmin breaks argumentation down into 6 different parts:
#### 1) The main claim [#1-the-main-claim]
In the main claim, you explain what your research question is, and what you expect the answer might be. There are several different ways that you can do this in your introduction, whether that is with a research question, a hypothesis, or a thesis statement. The main claim is whatever you have concluded at the end of the paper or assignment.
What is your main claim?
#### 2) The argument (evidence) [#2-the-argument-evidence]
The argument can be based on different forms of empirical **evidence**, such as references from established authors or other sources (historical sources, interviews, statistics, photos, maps, etc.). The evidence in your argument is how you **justify** your claim and position.
What is the argument in your text? How do you back up your claim? What evidence do you use to justify your argument?
#### 3) Method of analysis [#3-method-of-analysis]
A method of analysis refers to the analytical methods you will use to gather and interpret your evidence and support your claim. It is important here that you make a connection between what theory, method, and data you use, and why it is useful for supporting your main claim.
Which method of analysis will you use for your research question and justifying your main claim? Which theoretical perspective will use in your assignment?
#### 4) Limitations [#4-limitations]
In the limitations, you should analyse the limitations of your chosen method of analysis. This involves discussing the weaknesses of your method(s), and what impact these weaknesses may have on your work.
What weaknesses do you see with the methods? What problems might you encounter if you use them?
#### 5) Justification [#5-justification]
This is where you justify and support the method of analysis you have chosen. This can be done in a few different ways, including explaining how other researchers have used this method, or by drawing on texts and other established sources that support your chosen method.
What are the strengths of your method of analysis? Why did you choose it, despite the limitations it poses for your main claim?
#### 6) Strength of argument [#6-strength-of-argument]
In the strength of argument, you address the degree of certainty with which you are able to make your main claim. This is done by discussing the different factors that might impact upon your main claim, and any other reservations you may have.
To what extent are you certain of your claim, its possibilities, or probabilities?
[exercise] **Analyse one of your texts**
Use these questions to analyse your text:1) What is the main claim?
2) What is your argument, and what documents and evidence will you use to support it?
3) Which method of analysis will you use?
4) What are the limitations of your chosen method of analysis?
5) What support is there for your chosen method?
6) To what extent are you certain of your claim, its possibilities, or probabilities?
# The CARS model (/en/skriving/cars-modellen)
The CARS model (*create a research space*), outlined by the linguist John Swales (1990), is a much-used model for writing introductions. This model has three elements:
## Establish the significance of a topic and see it in connection with previous research on the subject \[step] [#1-establish-the-significance-of-a-topic-and-see-it-in-connection-with-previous-research-on-the-subject-step]
In this element, you can situate your topic within a larger context and show that your topic is part of a living research tradition.
## Identify a niche, a knowledge gap, and/or the relevance of your perspective, and state why there is a need to investigate the topic further \[step] [#2-identify-a-niche-a-knowledge-gap-andor-the-relevance-of-your-perspective-and-state-why-there-is-a-need-to-investigate-the-topic-further-step]
As a student, you are not expected to investigate something completely new to fill a knowledge gap, but you can at least contribute with your own unique approach to the matter based, for example, on your background and/or interests.
## Enter the knowledge gap, and present what you want to do, how you want to do it, and what you hope to find out \[step] [#3-enter-the-knowledge-gap-and-present-what-you-want-to-do-how-you-want-to-do-it-and-what-you-hope-to-find-out-step]
In this element, you can describe the purpose of your paper and how you will proceed, present research questions, indicate findings and conclusions, and outline your paper's structure.
# Formal requirements (/en/skriving/formelle-krav-til-oppsett)
Academic writing at university and college level generally includes specific formatting requirements. Here you will find a general description of these requirements, though different institutions and programs may have more specific requirements concerning scope, [reference style](/en/kjeldebruk/), title page, and so forth. Be sure to check the guidelines in your discipline for these specifics. While many of these requirements may vary by field or institution, generally, requirements concerning citations, references, and [ethical guidelines](/en/kjeldebruk/#why-refer-to-the-work-of-others) are strict and well-defined.
## Title Page [#title-page]
Many departments have their own title page template available for you to use. Typically, a title page includes:
* Title, subtitle (for master's and bachelor's theses)
* Your name or student number
* Assignment type (e.g. Master’s Thesis)
* Institutional affiliation (university, faculty, department, subject, etc.)
* Semester or date
Here you can download title page from [University of Oslo](https://www.uio.no/english/about/designmanual/profile-in-use/publications-and-brochures/doctor-degrees.html#toc1) and the logo for the [University of Bergen](https://manual.uib.no/profilmanual/). For Western Norway University of Applied Sciences (HVL), consult [this website](https://www.hvl.no/student/eksamen/heimeeksamen-og-oppgaveskriving/).
## Templates [#templates]
Using the templates available in Word can save you time and effort. Word offers pre-made templates for table of contents, text formatting, titles, chapter numbering, and so on. See the [Microsoft help site here](https://support.office.com/nb-no/article/bruke-stiler-f8b96097-4d25-4fac-8200-6139c8093109).
When you have chosen a template, it is important to use it consistently to format headlines, indentations, citations, footnotes, and so forth. This means that if you need to change something like the font size, for example, you will need to make changes to the template itself. To do this, highlight the area you have changed in your text, and right-click on the style you want to change in the Word style manager, choosing 'update style to match selection':
[idea] **Tips to avoid formatting problems**
When pasting text from other documents or sources, choose 'Keep Text Only' to avoid the unwanted transfer of different formatting. If you have problems with layout and formatting, click on the icon for showing invisible formatting which looks like this **¶.** This will allow you to detect invisible functions like spacing, line spacing, page breaks and so forth.
## Table of Contents [#table-of-contents]
When you work on a paper in a template, the table of contents can be updated with the correct page numbers, section titles, lists, figures, and so on. Right-click on the table of contents to update, or use the menu. For further references, see [Microsoft’s help site](https://support.office.com/en-us/article/format-or-customize-a-table-of-contents-9d85eb9c-0b55-4795-8abb-a49885b3a58d) for Tables of Contents.
*Example of Table of Contents*
## Headings [#headings]
Choose between numbered or unnumbered headings. The number of heading levels is adapted to the length of the task. In long works (master’s theses or Ph.D. dissertations), three levels will often be sufficient (e.g. 1.1.1.), while four is a maximum (e.g. 1.1.1.1.).
Numbered Headings
Look for this symbol in your word-processor’s menu and select a style.
[Lists in Word](https://www.youtube-nocookie.com/embed/aYdGlx8bFLI)
You can also consult the [help site for Office](https://support.office.com/en-gb/article/number-your-headings-ce24e028-4cb4-4d4a-bf25-fb2c61fc6585).
Each new chapter in a large task starts on a new page. Inserted a page break from the menu, or with the PC keys Ctrl + ENTER.
## Body text, margins and text size [#body-text-margins-and-text-size]
The body text is the text called 'normal' in the word processing program. Be careful with highlighting, italics, underlining, and so on.
Point size: the most common is 11 for modern fonts such as Calibri, or 12 in a traditional fonts like Times New Roman.
Line spacing is usually one and a half (1.5)
Left-justified text with a floating right margin (not block-justified) provides the best readability.
Top and bottom margins must be at least 2.5 cm.
In tables, figures, footnotes and reference lists, you can use a smaller point size and single line spacing, as long as it is readable.
There should never be more than one space after each word or character. If you need larger spaces (indents), use the tab key.
## Page numbers (pagination) [#page-numbers-pagination]
As a rule, page numbers are generally placed at the bottom of the page. In longer papers, preface, summary or abstract can be marked with Roman numerals, though normal numeration should begin with the Introduction. If your paper will be printed, it may be necessary to include blank pages to assure that your pagination is correct. You can read more on page numbers [here](https://support.office.com/en-us/article/add-different-page-numbers-or-number-formats-to-different-sections-bb4da2bd-1597-4b0c-9e91-620615ed8c05).
## Paragraphs [#paragraphs]
Paragraphs can be marked either with an extra line space *or* indentation. Be aware that a single line space is *not* sufficient to mark a new paragraph.
## Citations [#citations]
Shorter citations in the text are marked with quotation marks and source references, but *not* italics. The exception is statements from interviews or the like (interview data), which is often italicized (check what is the norm in your academic field). Longer citations (more than three lines or 140 words, depending on reference style) should be indented in their entirety. Highlight the entire citation and indent with the tab key, or use a Word template. When the citation is set off from the body of your text with an indentation, it should not be marked with quotation marks or italics.
It can be necessary to edit the Word template to remove unnecessary italicization. Change the text as you will, highlight a portion of the text, and right-click on the style you would like to change. Choose 'Update Normal to Match Selection'.
Read more about citations under [“How to cite”](/en/kjeldebruk).
## Figures and Tables [#figures-and-tables]
If you use figures or tables in your text, these must be explained and numbered clearly. In long texts, figures and tables should be numbered according to chapter. For example, the first figure in chapter six should be called 'Fig. 6.1' and indicated in a dedicated list which can be generated by your word processing program. Figure or table texts should give a brief description of what the figure or table shows, and offer enough information to make the table or figure understandable on its own.
Be aware of intellectual property rights when reproducing images. Such use is not usually covered by your right to cite, and you may need to ask permission from the rights owner(s).
## Notes [#notes]
In some academic fields, it is acceptable to use footnotes or endnotes to include important or relevant information that does not fit naturally into your running text. Be conservative with the use of such notes and try to limit their scope.
## Appendix [#appendix]
Some material can be included in your paper as an appendix or appendices, such as interview guides, consent forms, tables and other relevant data. Appendices should be placed at the end of your paper (after the references), and are not included in the total page count.
## References [#references]
Most reference styles recommend to list all sources together, arranged in alphabetical order. If using an author-date style (APA or Harvard), entries by the same author should be listed in chronological order. In the event of multiple entries by the same author with same year of publication, mark each with a, b, c, and so on.
In most academic fields, different source types are included in the same reference list, but in some history-related subjects it can be the case that primary and secondary sources are listed separately. Read more about referencing at '[Different sources](/en/kjeldebruk/ulike-kjelder)'.
[idea] **Tip**
References may be easily copied from sources such as Oria, Google Scholar or the journal's homepage. Ensure that all references are complete and properly formatted.
Symbol for Google Scholar citation functionality.
## Other resources [#other-resources]
**Word processing:** Help pages for the use of [styles in Word](https://support.office.com/nb-no/article/bruke-stiler-f8b96097-4d25-4fac-8200-6139c8093109), generally about [Word for Windows](https://support.office.com/nb-no/word), [Word for Mac,](https://support.office.com/nb-no/article/hjelp-for-word-2016-for-mac-c3292414-89c0-46e5-82a7-d55a1720f3bd?wt.mc_id=otc_word) [LaTeX](https://www.latex-project.org/help/).
**Reference management software:** EndNote ([UiO](https://www.ub.uio.no/english/writing-publishing/referencing/endnote/), [HVL](https://www.hvl.no/en/library/writing-and-referencing/zotero-og-endnote/endnote/)), Zotero ([UiO](https://www.ub.uio.no/english/writing-publishing/referencing/zotero/), [HVL](https://www.hvl.no/en/library/writing-and-referencing/zotero-og-endnote/zotero/)).
**Purdue OWL** (Online Writing Lab) is a recognised website that offers answers to a wide range of questions about academic writing in English.
# Akademisk frasebank (/en/skriving/frasebank)
Her finner du eksempler på setninger, uttrykk og vendinger som er ofte brukt i akademiske tekster. Frasene er delt inn i temaer som kan være til hjelp når du skal strukturere en tekst. De er faguavhengige og nøytrale, og kan brukes uten henvisning til frasebanken. Som oftest må de tilpasses tekstens formål og din egen skrivestil.
Denne frasebanken er dynamisk. Vi tar gjerne imot innspill til hvordan den kan bli bedre!
For phrases in English, we recommend the Academic Phrasebank from the University of Manchester: [https://www.phrasebank.manchester.ac.uk/](https://www.phrasebank.manchester.ac.uk/)
[idea] **Tips**
Bruk gjerne ordbøker både for rettskriving, grammatikk og riktig bruk av ord. [Ordbokene.no](https://ordbokene.no/) er en kvalitetssikret og åpent tilgjengelig ordbok. Dersom du skriver nynorsk, kan administrativ ordliste fra Språkrådet være et godt supplement: [sprakradet.no/administrativordliste](https://www.sprakradet.no/sprakhjelp/Skriverad/Nynorskhjelp/administrativ-ordliste/#B)
## Vise til tidligere studier uten å ta stilling [#vise-til-tidligere-studier-uten-å-ta-stilling]
Disse frasene kan du bruke når du skal presentere andres ideer eller forskning på en nøytral måte:
* En vanlig/gjengs/utbredt oppfatning er ...
* Ifølge nyere/enkelte/en rekke studier ... \[referanse til studiene]
* Noen/mange (forskere/fagpersoner) har vært opptatt av / legger vekt på at ... \[referanse til studiene]
* Et (relativt) vanlig synspunkt er ...
* Diskusjonen dreier seg om ...
* Hovedfunnene her er ...
## Vise til tidligere studier og støtte seg på disse [#vise-til-tidligere-studier-og-støtte-seg-på-disse]
Disse frasene kan brukes til å introdusere ideer som du er enig i og bygger videre på:
* Som Hansen (2020) har påvist/vist/dokumentert/påpeker/belyser ...
* Med tilslutning til Hansen (2020) kan det hevdes at ...
* Jeg vil legge Gundersens definisjon til grunn når jeg skal diskutere X
* Her støtter jeg meg på / tar jeg utgangspunkt i ...
* Gundersens skille mellom X og Y kan brukes til å forklare ...
* Et viktig utgangspunkt for denne undersøkelsen er \[teori X], som ...
## Stille seg kritisk til tidligere studier og teorier [#stille-seg-kritisk-til-tidligere-studier-og-teorier]
Disse frasene kan du bruke når du skal vise svakheter eller begrensninger ved en teori, forklaring etc., og dermed underbygge relevansen av ditt eget prosjekt:
* De fleste studiene av X har (kun) fokusert på ...
* En begrensning/mulig svakhet ved en slik tilnærming, er at ...
* Denne tilnærmingen kan være mangelfull i den grad/dersom/i tilfeller der ...
* Tidligere forskning/studier har vært begrenset til / ikke tatt hensyn til ...
* \[Forskning X] er imidlertid lite spesifikk når det gjelder ...
* \*Feltet ditt\* er et relativt nytt forskningsfelt, og har derfor ingen/lite ...
* Tidligere studier har hatt en tendens til å fokusere på X heller enn Y
* Tidligere studier er ufullstendige når det gjelder ...
* Den eksisterende forskningen forklarer ikke hvordan/hvorfor ...
* Det har ikke vært mulig å replikere/generalisere disse resultatene, fordi ...
* Resultatene er basert på data fra (f.eks. 1990), og det er usikkert om det ville sett likt ut i dag
* Dette er et kontroversielt tema, og forskere har ikke blitt enige om ...
* Gundersen anerkjenner ikke / overser at / tar ikke høyde for / tar ikke hensyn til ...
* En svakhet ved studien er/ser ut til å være ...
* Studien forklarer ikke hvordan X skiller seg fra Y ...
* En (viktig/betydelig) svakhet/problem/mangel ved teorien/metoden/forklaringen/argumentet er ...
* Teorien forklarer ikke hvordan / tar ikke høyde for ...
* En mulig kritikk av \[teorien] er at ...
* Et spørsmål man må/kan stille, er ...
* Gundersens argument baserer seg i for stor grad på ...
* En begrensning ved denne forklaringen er ...
Disse frasene kan du bruke for å komme med konstruktive forslag til endring, og dermed underbygge ditt eget perspektiv:
* Studien kunne vært mer interessant/relevant dersom ...
* Dersom studien hadde fokusert på ... kunne man ...
* Undersøkelsen kunne med fordel ...
* Spørsmålet bør heller være ...
## Definere begreper [#definere-begreper]
Disse frasene kan du bruke når du skal definere et begrep:
* \*Begrepet\* defineres (ofte/vanligvis/gjerne) som ...
* En vanlig definisjon av \*begrepet\* er ...
* Mange har definert \*begrepet\* som ...
* Definisjonen jeg anvender her, er ...
* Gundersen (2002) definerer \*begrepet\* som ...
* Med begrepet \*begrepet\* mener jeg her ...
## Skrive introduksjon [#skrive-introduksjon]
Disse frasene kan du bruke når du skriver en *introduksjon*:
1. Etabler betydning av tema:
* Forskning har vist at \[dette temaet] er av stor betydning/spiller en kritisk rolle/har gjort seg gjeldende/er en vesentlig faktor …
* \[Dette temaet] er et klassisk problem/er et viktig aspekt av/er et stadig viktigere tema/er fundamentalt for å forstå/har betydning for flere
* Nyere utvikling innen/oppmerksomhet rundt/interesse for \[dette temaet]
2. Identifiser en nisje, et kunnskapshull:
* Et sentralt aksept av \[dette temaet] som har fått lite oppmerksomhet er…
* Det er lite enighet om …
* Det er omstridt hvorvidt …
* Det har blitt stilt spørsmål rundt …
* Det har hittil ikke vært noen studier som har sett på …
* Forskningen har i mindre grad dreid seg om …
* De fleste studiene har tatt for seg …
* Det har vært lite oppmerksomhet rundt …
* Litteratursøk på \[temaet] har avdekket lite forskning på …
* Få studier har undersøkt \[temaet] systematisk/fra denne vinkelen/med dette i tanke
* Betydningen av \[temaet] har blitt lite undersøkt
3. Tre inn i kunnskapshullet og vis hvordan du vil bidra:
* I denne oppgaven vil jeg forsøke å vise at …
* Målet med denne oppgaven er å undersøke hvordan …
* Formålet med denne oppgaven er å bidra med ny innsikt rundt …
Se også [Formulere problemstilling forskningsspørsmål](/skriving/frasebank#formulere-problemstillingforskningsspørsmål).
## Formulere problemstilling/forskningsspørsmål [#formulere-problemstillingforskningsspørsmål]
Disse frasene kan du bruke til å formulere ett eller flere spørsmål som teksten din er et svar på:
* Med utgangspunkt i X, vil denne oppgaven ta for seg følgende spørsmål: "Hvordan/På hvilken måte ... ?"
* For å undersøke \[dette], vil det sentrale spørsmålet være / vil det være sentralt å få vite hvordan ...
* Spørsmålet som skal besvares/belyses i det følgende, er om det finnes/er/kan være ...
* Jeg vil derfor ta for meg følgende spørsmål: ...
* Oppgavens problemformulering er som følger: ...
* Hovedspørsmålet er ...
* For å belyse problemstillingen, skal jeg ta for meg tre forskningsspørsmål: A, B og C.
## Beskrive metode og metodevalg [#beskrive-metode-og-metodevalg]
Disse frasene kan du bruke når du skal beskrive tidligere brukte metoder:
* Det fins flere metoder for måling av X, som \*metode\*, \*metode\* og \*metode\*
* Mange har brukt \*metoden\* for å måle/undersøke/studere ...
* En mye brukt metode for å undersøke ... er \*metoden\*.
* \*Metoden\* er den vanligste/mest brukte metoden for å undersøke ...
Disse frasene kan du bruke for å begrunne ditt valg av metode:
* En egnet måte å undersøke dette på er \*metoden\*
* For å kunne undersøke X, vil det være hensiktsmessig å bruke \*metoden\*
* Fordeler ved \*metoden\* er ...
* På grunn av X og Y kan \*metoden\* være en egnet tilnærming
Disse frasene kan du bruke for å vise svakheter ved metoden:
* En forutsetning for å kunne bruke \*metoden\* er ...
* Begrensinger/svakheter/problemer/ulemper ved bruk av \*metoden\* kan være ...
* \*Metoden\* gir ikke pålitelige resultater når det gjelder ...
## Sammenligne [#sammenligne]
Disse frasene kan du bruke når du skal introdusere *ulikheter*:
* X skiller seg fra Y på flere måter ...
* X er nært beslektet med Y, bortsett fra ...
* X har mange likhetstrekk med Y, men skiller seg ut ved ...
* Gundersen har funnet/påpekt/identifisert viktige forskjeller mellom X og Y ...
* I motsetning til tidligere studier fant vi ingen bevis på at X er tilfelle
* Gundersen fant store forskjeller i forekomsten av X hos ...
* Der X handler om Xi, handler Y om Yi
* Denne tolkningen skiller seg fra/står i kontrast til Gundersen og Hansens tolkning. De argumenterer for at ...
Disse frasene kan du bruke når du skal introdusere *likheter*:
* Det er en rekke likhetstrekk mellom X og Y. For det første ... For det andre ...
* X og Y deler flere egenskaper, som ...
* Effektene av X ligner effektene av Y, nemlig ...
* Denne definisjonen ligner Gundersen (2022), som går ut på at ...
* Disse resultatene kan sammenlignes med ...
* Tilnærmingen i denne undersøkelsen ligner andre studier av X
* Studier har sammenlignet X hos norske og amerikanske studenter, og funnet sentrale likheter
Disse frasene kan du bruke for å indikere *ulikhet* over to setninger:
I demokratiske samfunn har innbyggerne politisk innflytelse.
* Dette står i kontrast til ...
* Dette står i motsetning til ...
* Slik skiller demokrati seg fra ...
... styreformen i et diktatur, der den politiske innflytelsen er begrenset.
Disse frasene kan du bruke for å indikere *likheter* over to setninger:
Innbyggerne i Norge velger representanter til Stortinget.
* På samme måte
* Likeledes
* På lignende vis
... velger amerikanere representanter til senatet og kongressen.
## Gi eksempler [#gi-eksempler]
Disse frasene kan du bruke når du skal gi eksempler på noe:
* For eksempel gjennomførte Hansen og Gundersen et eksperiment der de ...
* Et annet eksempel på hva som menes med X, er ...
* Et eksempel på dette er Gundersens studie av ...
* Dette er demonstrert i studien ...
* X viser godt hva som menes med Y, nemlig ...
* Dette kan illustreres ved å se til ...
* Et lignende tilfelle i England viser at ...
Et ...
* velkjent
* mye brukt
* sentralt
* godt
* klassisk
* nyttig
* viktig
* illustrerende
eksempel på X er ...
Disse frasene kan du bruke når du skal bruke et eksempel for å støtte et argument:
* Dette (eksempelet) viser/illustrerer at ...
* Som dette eksemplet viser, er det viktig å ...
* Dette eksemplet viser behovet for ...
* Dette eksempelet viser hvordan ...
* Eksemplet som er lagt frem her, bygger opp under antakelsen/ideen/påstanden om at ...
## Argumentere og drøfte [#argumentere-og-drøfte]
Disse frasene kan du bruke når du vil synliggjøre din egen argumentasjon for leseren:
* Min hovedpåstand er at ...
* Hovedpåstanden i besvarelsen er ...
* Påstanden/ideen jeg skal argumentere for, er ...
* Poenget jeg ønsker å synliggjøre, er ...
* Besvarelsen tar utgangspunkt i tre sentrale påstander. Disse er ...
* Jeg vil undersøke/underbygge påstanden ved å ...
* Jeg vil argumentere for X ved å vise til ...
* Jeg vil diskutere noen vanlige innvendinger mot dette argumentet ...
* Dette kan påstås/hevdes med sikkerhet fordi ...
* Nå har jeg tatt for meg tre argumenter for X. I kommende avsnitt vil jeg fokusere på innvendinger mot disse argumentene.
* Som jeg argumenterer/har argumentert for ...
Disse frasene kan du bruke når du vil stille spørsmål ved en idé eller påstand:
* Diskusjonen har tatt opp X og Y. Et spørsmål man kan stille seg, er ...
* Selv om ... kan det likevel hevdes/framholdes at ...
* Problemet med denne framstillingen av X, er ...
* En mulig kritikk av X er ...
* Selv om det kan være gode grunner for å hevde X, kan man spørre om ...
* Det er likevel ikke godtgjort at ...
* I lys av X, kan man spørre seg om ...
* Er det rimelig å anta at ... eller kan det også ...?
* En annen, mulig forklaring kan være ...
* I motsetning til X, ser det ut til at ...
Disse frasene kan du bruke til å belyse et fenomen eller en idé fra alternative eller nye perspektiver:
* En vel så interessant vinkling kan være ...
* Man kan også spørre seg om X ikke like gjerne ...
* I et slikt perspektiv, blir det (også) tydelig at ...
* For å studere/forstå/belyse X, vil det være interessant å se på ...
* I lys av x, kan det se ut til at ...
* Dersom x er tilfelle, vil det også kunne ...
* En nærliggende forklaring er ...
* En alternativ tolkning ...
## Konkludere en argumentasjonsrekke [#konkludere-en-argumentasjonsrekke]
Disse frasene kan du bruke når du skal konkludere i et avsnitt:
* Dette viser at ...
* Resultatet av det som så langt er påvist/fremlagt, er at ...
* På grunnlag av X kan det hevdes at ...
* Derfor/altså er det gode/tilstrekkelige grunner til å hevde ...
* Til slutt / samlet sett kan det sies at ...
* Et avsluttende poeng er at ...
* Poenget med dette er å vise ...
## Skape flyt i teksten [#skape-flyt-i-teksten]
Disse frasene kan du bruke for å veilede leseren gjennom teksten og gjøre argumentasjonen lettere å følge:
* Som (tidligere) nevnt ...
* Som jeg tidligere har understreket ...
* Med utgangspunkt i \[spørsmålet], vil jeg se på ...
* For å belyse \[spørsmålet], vil det være nødvendig å se på / ta for seg ...
* I neste avsnitt beskrives/tar jeg for meg ...
* I det følgende / Videre vil jeg argumentere for ...
* ... etter diskusjonen av X vil jeg ta for meg Y
* Jeg retter nå oppmerksomheten mot ...
* I lys av X, vil jeg nå diskutere Y.
* Før vi fortsetter med X, er det viktig å understreke at Y.
* Så langt har jeg fokusert på X. Videre vil jeg ...
* Før jeg forklarer teori A, vil jeg ...
* Med en definisjon av X, kan vi nå se på ...
* Slik jeg har vist er X, Y og Z. Jeg/oppgaven går nå over til en diskusjon av ...
* På bakgrunn av X, har vi sett at ...
* Kapittelet har tatt for seg ... Neste kapittel vil rette seg mot å diskutere ...
* I det følgende vil jeg utdype denne diskusjonen ved å ...
## Beskrive et tallmateriale [#beskrive-et-tallmateriale]
Fraser for å *beskrive* trender i tallmateriale:
Grafen viser at det har vært en ...
Figuren viser hvordan det har vært en/et ...
Fra tabellen ser vi at det har vært en/et ...
* svak
* sterk
* bratt
* gradvis
* stadig
* merkbar
* oppgang
* nedgang
* økning
* løft
* fall
i antall skilsmisser i Norge siden 1980.
Disse frasene kan du bruke når du skal *understreke* tendenser i tallmateriale:
* Det sentrale
* Det som utmerker seg
* Det påfallende
* Det interessante
* Det som er verdt å merke seg
... i tabellen
... grafen
... figuren
er veksten ...
(den raske, stabile, svake) oppgangen/veksten i ...
... er variasjonen i ...
er (den raske/stabile/svake) nedgangen/fallet i ...
er forskjellen mellom ...
Disse frasene kan du bruke når du skal beskrive konkrete resultater i tallmateriale:
* mer enn
* litt over
* rett over
* størstedelen
* rundt
* nesten
* så mange som
* omtrent
* færre enn
* rett under
* godt under
* halvparten
* en tredjedel
* 30% 50% 80%
... av informantene
… av intervjuobjektene
… av deltakerne
… av utvalget
* oppga at ...
* sa seg enige i ...
* rapporterte om ...
## Drøfte funn og resultater [#drøfte-funn-og-resultater]
Disse frasene kan du bruke når du skal beskrive resultater som *stemmer* med tidligere studier:
* Studien bekrefter at X er assosiert med ...
* Dette resultatet støttes av ...
* Funnet stemmer overens med Gundersens studie fra 2003, som ...
* Sammenlignet med tidligere studier bekrefter resultatene at ...
* Dette stemmer også med tidligere observasjoner som viser at ...
* Det er likheter mellom disse funnene/observasjonene/resultatene og det som kommer frem i ...
* Observasjonene underbygges av ...
Disse frasene kan du bruke når du skal beskrive resultater som *bryter* med tidligere studier:
* I motsetning til tidligere studier viser våre resultater at ...
* Disse funnene viser det motsatte av tidligere studier, nemlig ...
* Der tidligere studier har vist X, peker disse funnene/resultatene mot ...
* Hansen viste i 2003 at ...
* Dette skiller seg fra denne studien ved å ...
* Tidligere har det blitt hevdet at ...
* Dette viser seg å ikke stemme, fordi ...
* Sammenlignet med tidligere forskning ...
* Et annet syn på...
## Nyansere, ta forbehold, vise til usikkerhet rundt resultater [#nyansere-ta-forbehold-vise-til-usikkerhet-rundt-resultater]
Disse frasene kan du bruke når du skal formidle at det kan være flere årsaker til at noe skjer:
* B kan være et resultat av A.
* B er trolig en følge av A.
* Det er sannsynlig at A leder/fører til B.
* Det er grunn til å tro at B skyldes A.
* En sannsynlig/mulig forklaring er/kan være ...
* En forklaring som ikke kan utelukkes, er ...
* Forekomsten av A kan tilskrives B
* Det er flere mulige forklaringer/årsaker ...
* Årsaken til at resultatene spriker, kan være ...
* En mulig forklaring på variasjonen i resultatene er ...
* En mulig/rimelig tolkning kan være ...
## Avslutning eller konklusjon [#avslutning-eller-konklusjon]
Disse frasene kan du bruke for å avslutte med en *oppsummering*:
* Analysen/undersøkelsen av ... har gitt et innblikk i ...
* Hovedargumenter i analysen har vært at ...
* Ett av de sentrale resultatene i denne undersøkelsen er at ...
Disse frasene kan du bruke for å *konkludere*:
* Målet/hensikten med analysen/undersøkelsen er, som beskrevet innledningsvis, å svare på spørsmålet/\*problemstillingen\*
* Forskningsspørsmålet/problemstillingen/utgangspunktet for denne undersøkelsen/analysen var ...
* Svaret på \[spørsmålet] er at ...
* Som undersøkelsen viser, er det gode grunner til å hevde at ...
* Konklusjonen av undersøkelsen er at ...
* Undersøkelsen/studien viser hvordan ...
* Dataene/funnene fra denne studien viser at....
* For å konkludere, vil jeg/vi trekke fram ...
* Den viktigste konklusjonen / hovedkonklusjonen er ...
Disse frasene kan du bruke for å vise *betydningen* av din studie:
* Undersøkelsen/analysen/studien bidrar dermed med ...
* Studien gir innsikt i forhold som er viktige når det gjelder ...
* Når det gjelder bedring/forebygging/forståelsen av X, vil denne studien kunne være et bidrag.
# The IMRaD format (/en/skriving/imrad-modellen)
IMRaD is an acronym for **Introduction – Method – Results – and – Discussion**.
The IMRaD format is a way of structuring a scientific article. It is often used in healthcare and the natural sciences. Unlike theses in the social sciences, the IMRaD format does not include a separate theory chapter.
Theses structured using the IMRaD format are usually short and concise. The language will be as plain and as unambiguous as possible. There is no place in this type of writing for personal views and fanciful language.
## Introduction [#introduction]
Use the introduction to show that you are knowledgeable about your field of study and existing research. Your introduction should contain:
* A summary of existing research on the subject
* Your research question, hypothesis or thesis statement
* Theory (if relevant)
* An introduction to the field, the current situation, or prevailing practice
The introduction should explain **what we know, and what we are uncertain about**. It should explain and summarise, but it should also ask questions, clarify, compare, and so on. **Everything you write here must relate to your research question.**
## Method [#method]
Use your method chapter to show that you arrived at your results by applying valid and reliable methods. Explain what you did: your research, treatment, or professional intervention, and how you did it.
* Account for what you did and did *not* do
* Document what you did and did *not* do
**Your method chapter shows how you arrived at your results**
## Results [#results]
A relatively large part of your paper/thesis should be devoted to your results (findings, data, empirical evidence). In this section you should:
* Present the findings
* Organise, classify, analyse and (if relevant) categorise
* Explain and interpret (e.g. differences between various studies)
* Assess and evaluate
**Your results = the essence of your paper.**
The Introduction and Methods chapters should build up to your Results chapter by showing the significance of your results (in the Introduction chapter) and how you arrived at your results (in the Methods chapter).
## Discussion [#discussion]
In this chapter, you discuss the results of your study/project.
* Is it possible to generalise?
* Make comparisons with other studies
* Are there alternative explanations?
* What are the strong and weak aspects of your study?
* What are the practical implications?
* Is more research needed?
* Make recommendations (to be applied in practice).
**For your conclusion**
What answer(s) have you found to your research question? If you have a hypothesis, has it been strengthened, weakened or falisified? Do not introduce issues here that have not been mentioned earlier. If the results of your study do not allow you to draw any conclusions, you can end by **summing up**.
Articles based on the IMRaD format can be found in [Helsebiblioteket](https://www.helsebiblioteket.no/). For more reading about the IMRAD format, try searching in [Oria](https://www.oria.no/).
# Writing (/en/skriving)
Academic writing has certain formal requirements. In order to write a good thesis, you must satisfy academic standards with regard to language, style, structure and content.
This section contains advice on writing an academic bachelor's or master's thesis. It supplies a thorough introduction to structuring long texts, and advice on academic language and style. You will find tips on getting started with your writing, and examples of ways to cope with the different phases of writing: writing for yourself, presenting text to others, and the completion of your thesis.
[warning] **Be aware of disciplinary differences**
Note that requirements may vary across academic disciplines and institutions. The advices given here are general, so make sure to consult the specific guidelines for your field and institution.
# Getting started (/en/skriving/kom-i-gang-med-a-skrive)
Working with a large body of text is part of an ongoing creative process that starts before you begin the actual writing. Such processes entail different phases that may alternate between flow and inspiration, and slower phases in which the writing is characterised by hard work rather than by being enjoyable. Doubt and uncertainty often reflect that the work has not yet found its right shape. At other times, you may find yourself easily inspired, and the most unexpected aspects of the work can prove important to you. Enjoy it – and remember that creative processes have their ups and downs.
You may also experience anxiety about your text, or a discomfort that is difficult to explain. This could mean that you need to think along different lines and perhaps reorganise your text. As soon as you start to address the problem, you will find solutions and your ideas will begin to fall into place. The structure of your text is right once it no longer makes sense to reorganise the different parts.
[idea] **When should I start writing?**
Inexperienced writers tend to think that they cannot begin to write until they have obtained a complete overview of their topic. They may be under the impression that good texts are created by placing one perfect sentence after another. With such an approach, it will take far too long to get started. In reality, most writers need to rewrite their texts – often several times. To write well often means to rewrite.
As a student, you are often driven by a question of 'why'. This is also the point of departure for many researchers. The researcher has doubts about a theory or observes something for which there is no obvious explanation. She explores phenomena, talks to other scholars from her field, writes down her ideas, looks for opportunities, takes notes and freewrites. Do as the researcher does: use your curiosity and sense of uncertainty creatively. As your ideas about your text become increasingly clearer, uncertainties will gradually fade away.
## Think and write [#think-and-write]
Getting started with your writing process is more important than being in complete control of the product. There are many different writing techniques that may help you develop your initial ideas on a topic. For instance, you can try brainstorming, mind maps, developing ideas and freewriting. These techniques are described below. As you begin to write, you will most likely experience your project becoming increasingly clear to you.
Begin by writing about something you find enjoyable, and write only a little at a time. If you allow yourself to take breaks *before* you have emptied yourself, it is easier to pick it up again afterwards. Present your text to fellow students, colleagues or others, and ask for feedback even when you are not yet satisfied with your work. Good writers spend time on revision, and they often have to reorganise their texts several times.
There is no right or wrong way to begin the writing process. It is important to find out what works best for you. Do you normally contemplate on your own work for a while first, before producing a more or less finished text? Or do you need to write in order to get started even when you do not know where it will lead you, and then you spend time structuring, revising and elaborating your draft afterwards? Try different methods to find out how you work best.
There are (at least) two strategies for producing text:
**Text before structure**
* Write down everything you know about a topic
* Read through what you have written and organise your text into paragraphs by the use of keywords or headings
* Structure your text based on this outline.
**Structure before text**
* Create an outline with headings.
* Fill in bits of text under the different headings.
* Adjust your outline when necessary.
There is no right or wrong way to begin the writing process. It is important to find out what works best for you. Do you normally contemplate your own work for a while first, before producing a more or less finished text? Or do you need to write in order to get started even when you do not know where it will lead you, and then you spend time structuring, revising and elaborating on draft afterwards? Try different methods to find out how you work best.
## Techniques for getting started [#techniques-for-getting-started]
Below you will find a few different techniques that may be useful when approaching a thesis statement or research question, or an outline for an assignment.
### Brainstorming [#brainstorming]
Brainstorming is an excellent tool for gaining an overview of what you know about a topic and what you need to explore further. It can also be used to fix the limits of your assignment topic and to create a draft outline. Write down all associations to the topic you can think of, without censoring yourself. During brainstorming, you will come up with keywords, phrases or sentences that you can develop in your text.
* Write down key words and phrases
* Draw relevant figures/graphs/charts
* Make note of important book titles, journal articles and different types of research
Ideas can pop up any time – always have pen and paper in close reach...
Brainstorming is a private text meant to generate a joy of writing.
[idea] **Tips**
If you don’t have a pen and paper when an idea comes to you, you may have a mobile phone at hand. Write down the idea as an SMS or on a note page on your phone, or you may even make a voice recording.
### Mind map [#mind-map]
* Write your main idea/topic in the middle of a sheet of paper.
* Draw lines or branches from your main idea and write a keyword at the end of each line/branch.
* Add smaller lines or branches with details or subordinate keywords.
* Write down the ideas as they come to you – be spontaneous!
* Finally, Look for connections and relationships between ideas that you want to highlight, focus on, and potentially develop further.
[idea] **Tips**
- Use colours to highlight topics, ideas and connections.
- Use illustrations and symbols.
- Use lowercase letters. Lowercase letters are easier to read and remember than uppercase letters.
### Developing ideas [#developing-ideas]
When developing ideas, it may be useful to write a private, creative text to help you get started with the writing process. The purpose of such a text is to learn, develop ideas and engage with them. By writing without thinking about the end product, you may discover new possibilities and directions that your ideas may take.
* Write down everything you know and everything that you want to find out about the topic in a more or less coherent text.
* Focus on ideas and content.
* Write without paying attention to the formalities of the text. The purpose is to develop ideas and thoughts away from critical eyes.
### Freewriting [#freewriting]
Freewriting is a technique for developing your ideas further.
* Chose the topic you want develop, and make this the heading.
* Write non-stop for 10–30 minutes, without lifting your fingers from the keyboard or your pen from the paper.
* Read through your text, underline or highlight keywords and important phrases, and begin to organise your ideas.
* Divide the text into smaller sections, and create new headings for these.
## From theme to thesis [#from-theme-to-thesis]
Some people are fortunate enough to know exactly what they want to explore before they start writing. Others need to think, take notes, conduct literature searches, and read a lot, before they can formulate a research question. This question often needs to be adjusted during the writing process. There are several ways to start the writing process, but it may be a good idea to start developing a preliminary question at an early stage.
Brainstorming some initial ideas can help you develop a research question. Write down all the questions and ideas you can think of - you can critically re-examine and delete the ones you do not like afterwards. As you become more familiar with the topic, you will gradually be able to pose more precise questions. Perhaps new questions will arise, and you will come up with new angles that you had not previously thought about. Reflect upon what interests you th emost. Why do you find this so engaging? Formulate this in full sentences that can later be used as a starting point for your introduction.
[exercise] **Exercise**
* Write down at least five variants of a research question that interests you.
* Choose the two you like best.
* Take a blank sheet of paper or a new document and write five new variants based on these two.
* Pick the two you like best of these five.
* Take a new sheet of paper or document and write another five variants based on these two.
* Pick the two you like best.
* Continue this activity until you have a research question that you are truly happy with, and that you will be able to answer successfully.
### How to keep going [#how-to-keep-going]
In order to keep track of your writing, it can be a good idea to maintain a log or a writing diary of what you have done so far and what you need to do. You could also start a blog to get input and feedback from others during the writing process. Some blogs have a personal style resembling a diary, whereas others are intended as professional fora for discussions of works in progress. Find out what works for you.
[idea] **Talk about your writing**
Talk about your assignment with fellow students and others who want to listen. Putting your ideas into words and explaining them to others can be very helpful. Why do you find this particular topic interesting? What do you wish to achieve? What research questions do you have in mind? How may they be answered? Presenting drafts and ideas to a fellow student can be an excellent way of getting started.
**Good luck!**
# Organising a thesis (/en/skriving/oppbygning-av-en-oppgave)
This describes the main elements of a written thesis for bachelor’s and master’s degrees in Norway. Although the organising principles described here are most clearly relevant for empirical theses, much of the advice is also relevant for theoretical work. Please note that the formal requirements vary between different disciplines; check the guidelines that apply in your field.
## Summary and foreword [#summary-and-foreword]
Most readers will turn first to the summary (or abstract). Use it as an opportunity to spur the reader’s interest. The summary should highlight the main points from your work, especially the thesis statement, methods (if applicable), findings and conclusion. However, the summary does not need to cover every aspect of the work. The main objective is to give the reader a good idea of what the thesis is about.
The summary should be completed towards the end, when you are able to obtain an overview of the whole project. It is nevertheless a good idea to work on a draft continuously. Writing a good summary can be difficult, since it should only include the most important points of the work. But this is also why working on the summary can be so useful – it forces you to identify the key elements of the writing project.
There are usually no formal requirements for forewords, but it is common practice to thank your supervisors, informants/participants, and others who have helped and supported you. If you have received any grants or research residencies, you should acknowledge these.
**Note:** Short assignments do not require abstracts and forewords.
## Introduction [#1-introduction]
The introduction has two main purposes: 1) to give an overview of the main points of your thesis, and 2) to awaken the reader’s interest. It is recommended you rewrite the introduction one last time when the writing is done, to ensure that it connects well with your conclusion.
[idea] **Tip**
For a nice, stylistic twist, you can reuse a theme from the introduction in your conclusion. For example, you might present a particular scenario in *one* way in your introduction, and then return to it in your conclusion from a different – richer or contrasting – perspective.
The introduction should include:
* The background for your choice of topic.
* A discussion of the research question (or thesis statement).
* A schematic outline of the remainder of the thesis.
The sections below discuss each of these elements in turn.
### 1.1 Background [#11-background]
The background sets the general tone for the thesis. It should make a good impression and convince the reader why the theme is important and why your approach is relevant. Even so, it should be no longer than necessary.
What is considered relevant background depends on your field and its traditions. Background information might be historical in nature, or it might refer to previous research or practical considerations. You can also focus on a specific text, thinker or problem.
Academic writing often means having a discussion with yourself (or some imagined opponent). To open your discussion, there are several options available. You may, for example:
* refer to a contemporary event
* outline a specific problem; a case study or an example
* review the relevant research/literature to demonstrate the need for this particular type of research
If it is common in your discipline to reflect upon your experiences as a practitioner, this is the place to present them. In the remainder of your thesis, this kind of information should be avoided, particularly if it has not been collected systematically.
[idea] **Tip**
Do not spend too much time on your background and opening remarks before you have commenced writing the main text.
### 1.2 Defining the scope of your thesis [#12-defining-the-scope-of-your-thesis]
One of the first tasks of a researcher is defining the scope of a study, that is, its area (theme, field), and the amount of information to be included. Narrowing the scope of your thesis can be time-consuming. Paradoxically, the more you limit the scope, the more interesting it becomes. This is because a narrower scope lets you clarify the problem and study it at greater depth, whereas very broad research questions allow only a superficial treatment.
The research question can be formulated as one main question with (a few) more specific sub-questions (or you could have a hypothesis that will be tested).
Your research question will be your guide as your writing proceeds. If you are working independently, you are also free to modify it as you go along.
How do you know that you have drafted a research question? A research question is something that **can be answered**. If not, you have probably come up with a theme or field, not a question.
[idea] **What makes a good research question?**
* Use interrogative words: how, why, which (factors/situations), in which ways, and so on.
* Some questions are closed and only invoke concrete/limited answers. Others will open up for discussions and different interpretations.\
Asking “What ...?” is a more closed question than asking “How?” or “In what way?”\
Asking “Why” means you are investigating the causes of a phenomenon. Studying causality is methodologically demanding.
* Feel free to pose partially open questions that allow discussions of the overall theme, for example, “In what way ...?”; “How can we understand \[a particular phenomenon]?”
* Try to condense your research question into one general question – and perhaps a few more specific sub-questions (two or three will usually suffice).
### 1.3 Outline [#13-outline]
An outline gives an overview of the main parts of your thesis. It clarifies the structure of your thesis and helps you find the correct focus for your work. The outline can also be used in supervision sessions, especially in the beginning. You might find that you need to restructure your thesis. Working on your outline can then be a good way of making sense of the necessary changes. A good outline shows how the different parts relate to each other, and is a useful guide for the reader.
It often makes sense to put the outline at the end of the introduction, but this rule is not set in stone. Use discretion: What is most helpful for the reader? The information should come at the right point – not too early and not too late.
## Theory [#2-theory]
The theory used in an empirical study is meant to shed light on the data in a scholarly or scientific manner. It should give insights not achievable by ordinary, everyday reflections. The main purpose of using theory is to analyse and interpret your data. Therefore, you should *not* present theoretical perspectives that are not being put to use. Doing so will create false expectations, and would suggest that your work is incomplete.
Not all theses have a separate theory section. In the [IMRaD format](/en/skriving/imrad-modellen), the theory section is included in the introduction, and the second chapter covers the methods used.
**What kind of theory should you choose?** Since the theory is the foundation for your data analysis, it can be useful to select a theory that lets you distinguish between, and categorise different phenomena. Other theories let you develop the various nuances of a phenomenon. In other words, you have a choice of either reducing the complexity of your data, or expanding upon something that initially looks simple.
**How much time and space should you devote to the theory chapter?** This is a difficult question. Some students make the mistake of writing theses that dwell too long on theory, and never get to the main point: the analysis and discussion. At the same time, it is important to have read enough theory to know what to look for when collecting data. The nature of your research should decide. Some studies do not require much theory, but put more emphasis on the method, while other studies need a rich theory section to enable an interesting discussion.
## Methods [#3-methods]
In a scholarly research article, the section dealing with materials and methods is of central importance. The same applies to a thesis based on empirical research. To write a good methods section, it is important to know what its purpose is, that is, what it is supposed to do.
Importantly, the methods chapter should **not** reiterate the contents of methodology handbooks. For example, if you have carried out interviews, you do not need to list all the different types of research interview. You also do not need to describe the differences between quantitative and qualitative methods, or list all different kinds of validity and reliability.
What you **must** do is to show how your choice of design and research method(s) is suited to answering your research question(s). Through the description of your chosen approach, it should become clear that you have given due consideration to questions of validity (the degree to which research measures what it is intended to measure) and reliability (the degree to which research method gives the same results if it is used in the same situation on repeated occasions). By showing instead of telling, you demonstrate that you have understood the practical meaning of these concepts. This way, the methods section is not only able to tie the different parts of your thesis together, it becomes interesting to read.
* Show the reader what you have done in your study, and explain why. How did you collect the data? Which options became available through your chosen approach?
* What were your working conditions? Which considerations did you have to balance?
* Tell the reader **what you did to increase the validity** of your research. For example, what can you say about the reliability of the process of collecting data? How do you know that you have actually investigated what you intended to investigate? Which conclusions can be drawn on this basis? Which conclusions are certain, and which are more tentative? Can your results be applied in other areas? Can you generalise? If so, why? If not, why not?
* You should aim to describe weaknesses as well as strengths. An excellent thesis distinguishes itself by defending – and at the same time criticising – the choices made.
## Analysis (results) [#4-analysis-results]
The analysis, along with the discussion, will form the highlight of your thesis. In the IMRaD format, this section is Results. This is where you report your findings and present them in a systematic manner. The expectations of the reader have been built up through the other chapters, so ensure you fulfill these expectations.
To analyse means to distinguish between different types of phenomena – similar from different. By distinguishing between different phenomena, your theory is put to work. Precisely how the analysis should appear, however, is a methodological question. Finding out how best to organise and present your findings may take some time. A good place to look for examples and inspiration is repositories for master's theses.
If you are analysing human actions, you may want to engage the reader’s emotions. In this case, it will be important to choose analytical categories that correlate to your chosen theory. Engaging emotions is not the main point, but a way to elucidate the phenomenon, so that the reader understands it in a new and better way.
**Note**: Not all theses include a separate chapter for analysis.
## Discussion [#5-discussion]
The discussion is often the most important section. Make sure that you allocate enough time and space for a good discussion. This is your opportunity to show that you have understood the significance of your findings, and that you can apply theory in an independent manner.
The discussion will consist of argumentation. In other words, you elucidate a phenomenon from several different perspectives. To discuss means to question your findings, and to consider different interpretations. Here are a few examples of formulations that signal argumentation:
* On the one hand ... and on the other ...
* However ...
* ... it could also be argued that ...
* ... another possible explanation may be ...
[idea] **Consult a phrasebank**
The University of Manchester offers a compilation of phrases that can be used for different purposes, including discussion. See [Manchester University Phrasebank](http://www.phrasebank.manchester.ac.uk/)
## Conclusion – or summary? [#6-conclusion--or-summary]
The final section of the thesis may take one of several different forms. Some theses need a conclusion, while for others a summary will be appropriate. This depends on the nature of the research question(s) (or thesis statement).
Open research questions cannot always be answered, but if a definite answer is possible, you *must* provide a conclusion. The conclusion should answer the research question(s). Remember that a negative conclusion is also valid.
A summary should repeat the most important issues raised in the thesis, especially the discussion, although preferably stated in a (slightly) different way. For example, you could frame the issues within a wider context.
[example] **Further perspectives to consider?**
During the work, tangential questions may have emerged, and you may have encountered interesting literature that *could* have been followed up on, but all of this fell beyond the framework of your current project. Here are a few suggestions for pointing to issues that you have not been able to address:- Highlight alternative research questions that emerged during your work.
- Show how others have placed the subject area in a different context.
- If others have drawn different conclusions from yours, this could provide ideas of new ways to view the research question.
- Describe any unanswered aspects of your project, and suggest potential follow-up and new projects.
**A thesis that bites its own tail**
There should be a strong connection between your conclusion and your introduction. All the themes and issues that you raised in your introduction must be referred to again in one way or another. If you find at this stage that your thesis has not tackled an issue that you raised in the introduction, go back to the introduction and delete the reference to that issue. An elegant way to structure the text is to use the same textual figure or case in the beginning as well as in the end. When the figure returns in the final section, it will have taken on a new and richer meaning through the insights you have encountered, created in the process of writing.
**Good luck!**
## Recommended reading [#recommended-reading]
J. Schimel, 2012 *Writing Science. How to write papers that get cited and proposals that get funded.* New York: Oxford University Press
[https://writingcenter.unc.edu/handouts/thesis-statements/](https://writingcenter.unc.edu/handouts/thesis-statements/)
[https://writingcenter.unc.edu/handouts/](https://writingcenter.unc.edu/handouts/)
[https://owl.english.purdue.edu/owl/section/1/2/](https://owl.english.purdue.edu/owl/section/1/2/)
# Structure (/en/skriving/struktur)
The structure is the text’s ‘skeleton’. It keeps the different parts together in a particular order. To create flow and cohesion, it is vital to understand the various chapters’ functions and how they relate to one another. Everything you write in your assignment should have a purpose. Below, you will find some advice on what the various chapters of a thesis or an assignment should contain, with emphasis on their function in the text as a whole.
An assignment can be organised in various ways. Early on in the course of your studies, you will normally be given so-called ‘describe and discuss’ assignments. In the health sciences and the natural sciences, the [IMRAD model](/en/skriving/imrad-modellen#introduction) (Introduction, Methods and Materials, Results and Discussion) is the most common structure . In the social sciences and the humanities, you can organise your text more freely.
[example] **Characteristics of a good assignment**
* All questions raised have been answered or clarified.
* The reader understands where the author is going at all times.
* Everything that is introduced and explained has a function.
* Theory, if used, analyses/interprets data.
* The method chapter is concrete.
* The findings are clearly described.
* The discussion brings together empirical evidence, theory and method.
* The conclusion follows from what had been discussed.
## One thing at a time [#one-thing-at-a-time]
In order to be able to write efficiently and in a structured way, it is important to distinguish between different types of writing actions, such as explanation, interpretation, analysis, and discussion. Deal with one thing at a time, and avoid mixing for example explanation and discussion. In this way,you will create a more orderly text.
In a theoretical assignment, [argumentation](/en/skriving/argumentere-redegjore-drofte) and discussion are crucial elements. Either discuss ideas and concepts along the way, or place the discussion in a separate chapter. The latter is the most common in empirical work. In any case, ensure that you do not describe and discuss at the same time.
It is also important to signal what is the reproduction of other peoples’ ideas, and what is your own interpretation of and argumentation around those ideas. The reader ought to see the distinction; this is part of research ethics. The reader should also be able to follow your reasoning concerning the work of others. You must be able to show you can be objective, and that you can hedge (make non-committal statements) when necessary.
[idea] **Reverse outline**
It is possible to make an outline of a text even after you have written it. If you wonder whether the text has a clear structure, ‘tag’ paragraphs with, for example, Post-it notes. Note the point made in each paragraph, in keywords. If a paragraph makes more than one point, you can consider splitting it, or moving content. What belongs together logically should also stand together.Then look at the connections. Are the points made in the correct order? Is there soimething that needs to be moved? Use the Post-it notes and try this.
In an empirical text, discussion normally comes after the results, and brings together what has gone before (background, theory, method and findings). See more about discussion under [the IMRaD model](/en/skriving/imrad-modellen).
Based on the discussion, draw conclusions. A conclusion is a type of inference. Conclusions must be valid, that is, they must follow logically from what they are based on. In empirical, quantitative studies, validity concerns the degree to which research measures what it is intended to measure.
## The building of paragraphs: the T-E-R model [#the-building-of-paragraphs-the-t-e-r-model]
Below follows a basic ‘recipe’ for argumentation in a paragraph. The formula can also be used in non-argumentative paragraphs. Remember, however, that writing well does not mean following a specific recipe, but using recipes, role models, and so on can be inspiring for shaping one's own expression. Certainly, if a paragraph is not working, the T-E-R model can be used to help fix it.
### T for Topic – what is this about? [#t-for-topic--what-is-this-about-step]
The first thing that must be clarified when writing a paragraph is what it is about, that is, the topic. The first sentence in a paragraph should therefore be a ‘topic sentence’ that shows what the paragraph is about. The topic sentence can be an assertion, or it can lead to an assertion that then must be elaborated upon and justified.
The topic can be a bridge to the preceding paragraph, linking known information to new, or it can start something new.
As a rule of thumb, there ought only be one topic per paragraph.
### E for Elaboration – how and why [#e-for-elaboration--how-and-why-step]
Elaboration is the main part of the paragraph, containing all the necessary material: explanation, examples, facts, lists, sources, and argumentation.
In an academic text, it is expected that claims are substantiated and justified. The term 'evidence' is used. Evidence can be empirical (research data, surveys, facts and verifiable statements) or theoretical justifications. Claims that are not substantiated cannot be discussed, but fall under the category of 'opinion'. In the discussion, it is usually the justifications that are discussed - are they good or bad? Are there other possible explanations? To examine this, it can be very useful to refer to examples. Through examples, you can show how you understand the topic in practice, and you can bring in nuances that are awakened in the reader in the form of recognition and associations. A well-chosen example can thus save you extra explanation.
### R for Relevance – what does this mean? [#r-for-relevance--what-does-this-mean-step]
The end of a paragraph will make the relevance clear. It will be clear to the readers why they are reading this, where they have been, and where they are going. It is also possible to draw inferences as a way of showing relevance.
Readers place the most emphasis on the end of the sentence or paragraph. This means the end of the paragraph ought to have the most weight placed upon it by the writer. If there is an extra good point, place it here.
## Topic-Elaboration-Relevance [#topic-elaboration-relevance]
The formula is thus: Topic, Elaboration and Relevance, T-E-R. The relevance statement at the end of a paragraph can often be a springboard to the next paragraph, which again starts with a new topic. Thus, the text can be built up through several paragraphs that follow the formula T1-E-R, T2-E-R, and so on.
[exercise] **Exercise**
Read five paragraphs of a textbook from your syllabus and see how many of them follow the T-E-R model.
# Searching (/en/soking)
Searching for academic information is a process that requires time and planning. New information must be compared with the knowledge we already have. In this way, we expand our knowledge and contribute to creating new meaning and understanding.
Before you start searching, consider:
* What kind of information do you need for answering your research question?
* How can you find this information?
* How can you get an overview of existing theories and research in the field?
When writing a paper or thesis, you will need different sources of information, and all sources must be assessed for their quality. Here we introduce some tools and approaches that you might find helpful in your pursuit of academic information.
# PICO-skjema (/en/soking/pico)
The PICO framework is a model used for structuring questions, often within health-related subjects, because each key element required for a focused question is captured. The letters P.I.C.O. stand for certain elements that are often included in health-related research questions:
**P**: (problem or patient)
**I**: (intervention)
**C**: (comparison)
**O**: (outcome)
PICO clarifies who or what your research question is about, what interventions are being scrutinized and what outcome you are interested in.
### Application of PICO [#application-of-pico]
[example] **Is exercise or diet most efficient for treating overweight?**
P
Overweight
I
Exercise
C
Diet
O
Weight loss
In this example, we are interested in the effect of the intervention «exercise» (I) compared to «diet» (C). That means we want to find studies that compare these two interventions. What we want to measure is the weight loss (O) among people who are overweight (P).
It is not always appropriate to fill in all four elements in the PICO framework. Sometimes there is no clear I (intervention), C (comparison) may be missing, or no clear O (outcome) is expressed in the research question.
[example] **Example: PICO framework with suggested synonyms**
Below you see a completed PICO framework with suggested synonyms for the question «is exercise or diet most efficient for treating overweight?»
P
* Overweight
* Obesity
* High BMI
* Excess weight
I
* Exercise
* Gymnastics
* Physical activity
C
* Diet
* Nutrition habits
* Nutrition behavior
* Eating habits
* Food habits
* Eating behavior
O
* Weight loss
* Weight reduction
* BMI reduction
* BMI loss
*Note that the synonyms **within*** each column are combined with **OR**, and the *columns* are combined with **AND**.
[example] **Example: Systematic search presented via search history**
Below you see an example of systematic search with explanation presented via the [search history](/en/soking/systematisk-soking#saving-your-search) in Ovid Medline. The search process becomes flexible and evident when searching for one search term at the time, and then combine them in the search history using AND or OR:| # | Search | Results |
| -- | -------------------------------------- | ------- |
| 1 | exp Overweight/ | 242260 |
| 2 | Overweight.mp. | 82734 |
| 3 | exp Obesity/ | 235058 |
| 4 | obesity.mp. | 360477 |
| 5 | "High BMI".mp. | 4118 |
| 6 | "Excess Weight".mp. | 5883 |
| 7 | 1 or 2 or 3 or 4 or 5 or 6 | 388184 |
| 8 | exp Exercise/ | 221169 |
| 9 | Exercise.mp | 386937 |
| 10 | Gymnastic\*.mp. | 3790 |
| 11 | "Physical activit\*".mp. | 127039 |
| 12 | 8 or 9 or 10 or 11 | 508008 |
| 13 | exp Diet/ | 305094 |
| 14 | Diet.mp. | 506370 |
| 15 | "Nutrition habit\*".mp. | 252 |
| 16 | "Nutrition behavi\*".mp. | 204 |
| 17 | "Eating habit\*".mp. | 6428 |
| 18 | "Food habit\*".mp. | 2449 |
| 19 | "Eating behavi\*".mp. | 5835 |
| 20 | 13 or 14 or 15 or 16 or 17 or 18 or 19 | 567773 |
| 21 | Weight Loss/ | 39801 |
| 22 | "Weight loss".mp. | 108601 |
| 23 | (Weight adj2 reduc\*).mp. | 30373 |
| 24 | (BMI adj2 reduc\*).mp. | 2466 |
| 25 | (BMI adj2 loss).mp. | 897 |
| 26 | 21 or 22 or 23 or 24 or 25 | 129477 |
| 27 | 7 and 12 and 20 and 26 | 6859 |
Explanation:
mp = searching for textwords in the following fields of the reference: title, abstract, original title, name of substance word, subject heading word, floating sub-heading word, keyword heading word, organism supplementary concept word, protocol supplementary concept word, rare disease supplementary concept word, unique identifier, synonyms
**/** = the search term is fetched from the MeSH thesaurus.
**adj2** = finds terms in any order with 1 word (or none) between them. ADJ1 finds the two terms in any order, with no words between them.
**exp** = shows that narrower terms in the thesaurus are included.
# Plan your search (/en/soking/planlegg-soket-ditt)
## Getting an overview [#getting-an-overview]
During the early stages of your thesis work, you need to get an overview of your chosen field. This will help you in the process of identifying your research question, method and general approach. At this point, you may find it useful to skim through a few different sources. Some of them will continue to be valuable resources as your project progresses, while others will only be useful at the beginning.
## Finding background information [#finding-background-information]
* General encyclopedias such as *Wikipedia* and *Encyclopædia Britannica* cover a wide range of fields, and can direct you to more comprehensive sources.
* Field-specific encyclopedias (for example, the *International Encyclopedia of the Social & Behavioral Sciences*) provide thorough introductions. The authors are experts in their own fields, and have charted the central literature in review articles.
* Textbooks from the syllabus and reading lists can introduce and guide you to sources that allow you to dig deeper into the subject field.
* The news archive *Press Reader* gives you access to the world’s leading newspapers and magazines. The archive is available through most libraries in Norway.
* Public information, such as reports, government white papers and statistics, are easily accessible on the internet, for example see *Government.no*, *Statistics Norway*, *The World Bank*, or *Organization of Economic Cooperation and Development (OECD)*.
## Finding scholarly literature [#finding-scholarly-literature]
Once you have gained an overview of the subject, and your research question is emerging, you will need information that reviews the subject more thoroughly. The academic community expects you to base your assignment on scientific sources. Articles in peer-reviewed journals are the most important point of entry to scientific sources, in addition to books. The term *peer-review* means that the manuscript has been reviewed by expert scientists prior to publication.
This module, “Plan your search”, first and foremost aims to give you an introduction in how to search using academic search tools and databases, but there are other ways to find scholarly literature, and here are some examples:
* Get tips from your lecturer or supervisor
* Review reference lists of relevant articles or books
* Examine lists of who have cited relevant articles. Search tools like *Web of Science* and *Google Scholar* provide this information – look for “Cited by”.
* Search within relevant journals.
* Search for publications by prominent authors within the subject field.
## Selecting databases [#selecting-databases]
Through your library’s websites, you have access to databases covering a wide range of disciplines. A database is an electronic archive that contains different types of sources. Some databases are interdisciplinary, while others cover only a specific field. Field-specific databases provide better coverage of the literature in that field compared to more general databases. Familiarize yourself with the databases that are relevant to your subject, keeping in mind that no databases cover everything. They overlap and complement each other. Therefore, it is important to use multiple databases to get an overview.
Listed below are some interdisciplinary databases that can be used as a starting point for searching before moving on to the field-specific databases:
* *Oria* is the research libraries’ search tool. Here you will find, among others, textbooks, master's theses, dissertations and journal articles.
* *Google Scholar* is the academic collection of Google. It indexes scientific literature from scholarly archives and publishers. Most of the sources are reputable, but some might not be – so be critical.
* *Idunn* is the Scandinavian University Press (Universitetsforlaget) digital publishing platform for academic journals and books. It is available in most libraries in Norway.
* The research archives *NORA* and *Cristin (Current Research Information System in Norway)* contain research done in the health/institute sector as well as the university/college sector.
## Finding good search terms [#finding-good-search-terms]
Good search terms are the key to finding the literature you are seeking. Use your research question as a starting point, and identify thematic elements. When these are ready, you must find suitable search terms. Remember to include synonyms: Are there more terms that are used to describe the thematic elements you are seeking? Synonyms can be found, for instance, in abstracts and keywords of relevant articles and chapters, or in online thesauruses (e.g., [Thesaurus.com](https://www.thesaurus.com/))
[idea] **Tips**
To avoid random and unsystematic searching, it might be a good idea set up a plan for your search. This will probably save you some time, and ensure that all the thematic elements in your research question are included. Note which search terms you are planning to use and how to combine them using a [search table](/en/soking/soketeknikker#using-a-search-table).
### Language and terminology [#language-and-terminology]
Use subject-related terminology when you are searching. Subject-related terminology can be found in glossaries, textbooks and scientific articles. Read abstracts and check author’s keywords. Subject-specific databases have built-in thesauruses with recognized subject terms and their associated synonyms. Though Oria provides search results in both Norwegian and English, you might miss many relevant documents if you only choose Norwegian search terms. Most international databases require that you search in English.
[warning] **Be aware**
* Use subject specific terminology
* The search terms you use decides the hits you get
## Limiting your search [#limiting-your-search]
Use the search tools' options to limit a long result list. In most cases, you can limit to publication year, language, document type and larger subject fields. But beware: any limitation can lead to losing important information.
# Searching techniques (/en/soking/soketeknikker)
When searching academic databases, you will benefit from knowing some basic search techniques. This section will explain the most common.
## Free text searching [#free-text-searching]
Free text searching, or searching for text words, is the most common way to search. Your search terms are matched to content of the reference, that is, words in the title, abstract, and keywords. Consequently, when you do a free text search, it is important that you find the right level of precision in the serach terms;; not too specific, and not too general. It is also important to be aware of relevant synonyms to search terms.
[example] **Example**
If you do a free text search on the word *preschool*, you will find documents with the word *preschool* in the title, abstract, or as a keyword. Because different terms can be used for the same phenomenon, it is important to use multiple search terms. Words such as *kindergarten*, *daycare*, *nursery school*, and so on are all synonyms that can be used in a text about the preschool level of education.
As an alternative, or in additon, to free text searching, you can search via controlled vocabulary (or thesaurus), called a [subject heading search](/en/soking/soketeknikker#subject-heading-search)
### Phrase searching [#phrase-searching]
If your search term consists of more than one word, such as *inclusive education*, use quotation marks when searching: "inclusive education". By applying quotation marks, the search is for **"inclusive education"** as a phrase, and not *inclusive* and *education* as two separate words.
### Truncation [#truncation]
By truncating, the search is for the stem of a word, and includes different endings. Usually, the truncation mark is an asterisk (\*). *Child\** will give you hits on *child*, *children*, *childish*, *childhood*, etc.
### Subject heading search [#subject-heading-search]
Subject-specific databases often contain vocabularies with a list of *standardized subject terms* that are applied when describing the content of an article, report or other document. These subject vocabularies are also referred to as a *controlled vocabulary* or a *thesaurus*. If you search using standardized subject terms, you will get hits on all documents "tagged" with these terms. For example, documents in the database that concern primary school get the subject term *Primary School* even if the author has used other terms (e.g. *junior school*, *elementary school*, *grade school*, etc.) It may be worthwhile to identify subject terms that cover your subject area. In health sciences, Medical Subject Headings (MeSH) is the most well-known vocabulary, and it is used in several health sciences databases. For a thorough search, the subject heading search should be performed **in addition** to a free text search.
## Combining search terms [#combining-search-terms]
When you have chosen relevant keywords for your search, the next step is considering how to **combine** the search terms in a way that makes sense to the search engine, so that it retrieves the literature you are seeking. In most databases, you can combine keywords in three different ways: **AND**, **OR**, and **NOT**. This is called searching with *Boolean operators*.
### Combining search terms using AND [#combining-search-terms-using-and]
When two search terms are combined with **AND**, you will only get hits for literature in which both terms are used in the reference. Combinations with AND target the search, and *limit* the number of hits.
Example: A search for *Diabetes* **AND** *“Quality of life”* only results in literature in which **both** the terms *diabetes* and *quality of life* are used.
Venn diagram (and): Diabetes | Quality of life
*Hits when doing AND search*
### Combining search terms using OR [#combining-search-terms-using-or]
When you combine two search terms with **OR**, the search engine will retrieve hits for literature in which either or both search terms are used. Combinations with OR broaden the search and *increase* your number of hits. OR is used between synonymous or related search terms.
Example: A search for *Diabetes* **OR** *Hyperglycemia* gives hits for documents containing *either diabetes, or hyperglycemia, or both*.
Venn diagram (or): Diabetes | Hyperglycemia
*Hits when doing a OR search*
### Combining search terms using NOT [#combining-search-terms-using-not]
When you combine two keywords with NOT, you will get hits for documents in which the first search term is used, while the search will omit documents in which the second search term is used. Use the operator with caution, as combinations with NOT can potentially exclude relevant documents.
Example: A search for *Diabetes* **NOT** *Geriatrics* will result in literature in which the term *diabetes* is used, but the search will omit all literature that uses the term *geriatrics*.
Venn diagram (not): Diabetes | Geriatrics
*Hits when searching with NOT*
## Using a search table [#using-a-search-table]
The table below has three columns, one for each of the three thematic elements in the research question. First, combine the synonymous keywords within each column with OR. Then combine the results from the three columns with AND.
Example: **How has globalization affected social inequalities within the education system?**
[Would you like to give it a try? Fill in your own search terms here.](/docs/search_table.docx)
When you transfer the search table to the search form in a database, you transfer the content of each column to separate search fields in the search form, and combine the search fields with **AND**, as shown below:
Advanced search form (COMBINATOR | SEARCH):
1. Globalisation OR Globalization OR "Global approach*"
2. AND Inequalit* OR Inequit* OR Disparit*
3. AND Education* OR School*
*Illustration of an advanced search form. The fields are not functional.*
## Citation searching [#citation-searching]
Some databases and search tools, for example, Web of Science and Google Scholar, provide citation information, that is, how many and which have cited a given article or other type of document. How often a document has been cited can indicate how much impact the document has had on the subject area. If you click on the link *"Cited by"* in Google Scholar, you will see a list of citations. Such a list can be used to highlight key documents and authors.
## Searching reference lists [#searching-reference-lists]
It is not only by searching databases that you can find relevant and quality-assured information. If you have found a scientific article that is precisely what your paper is examining, the article's reference list will most likely refer to more literature that is relevant for you.
# How to do systematic searching (/en/soking/systematisk-soking)
When you do a systematic search, it must be conducted according to a plan, well documented, and it must be verifiable. The latter means that if the search is repeated, it must yield the same result. Students are to an increasing degree expected to be able to perform systematic searches for research results. This is especially important when searching for literature for writing a [review article](/en/soking/systematisk-soking), or when the subject area in question places high value on knowledge-based practice.
## Research question [#research-question]
An appropriate starting point for a systematic search is to formulate the question you want to find relevant literature to.
A research question will consist of two or more thematic elements. Before doing a systematic search, you should structure your research question and sort out the thematic elements. This will help make the transition to searching in a database or search engine easier. Here are some helpful questions that might guide you when sorting out the thematic elements:
* What is the **issue**/**problem**?
* Is any **intervention**/**measure**/**outcome**/**phenomenon** specified?
* What **population**/**group of people** is in question?
* Does the question include a special **setting**/**context**?
Note that far from all research questions contain **all** these thematic elements.
[example] **Example**
What do we know about the reasons for **school refusal** among **teenagers**?The research question consists of the problem **school refusal** and the population **teenagers**, and these two are the thematic elements of this research question.
The thematic elements makes the starting point for further planning of the search, where the next step will be [finding good search terms](/en/soking/planlegg-soket-ditt#finding-good-search-terms).
The PICO framework is a model used for structuring questions, often within health-related subjects, because each key element required for a focused question is captured. The letters P.I.C.O. stand for certain elements that are often included in health-related research questions:
## PICO framework [#pico-framework]
The PICO framework is a model used for structuring questions, often within health-related subjects, because each key element required for a focused question is captured. The letters P.I.C.O. stand for certain elements that are often included in health-related research questions:
**P**: (problem or patient)
**I**: (intervention)
**C**: (comparison)
**O**: (outcome)
PICO clarifies who or what your research question is about, what interventions are being scrutinized and what outcome you are interested in.
### Application of PICO [#application-of-pico]
[example] **Is exercise or diet most efficient for treating overweight?**
P
Overweight
I
Exercise
C
Diet
O
Weight loss
In this example, we are interested in the effect of the intervention «exercise» (I) compared to «diet» (C). That means we want to find studies that compare these two interventions. What we want to measure is the weight loss (O) among people who are overweight (P).
It is not always appropriate to fill in all four elements in the PICO framework. Sometimes there is no clear I (intervention), C (comparison) may be missing, or no clear O (outcome) is expressed in the research question.
[example] **Example: PICO framework with suggested synonyms**
Below you see a completed PICO framework with suggested synonyms for the question «is exercise or diet most efficient for treating overweight?»
P
* Overweight
* Obesity
* High BMI
* Excess weight
I
* Exercise
* Gymnastics
* Physical activity
C
* Diet
* Nutrition habits
* Nutrition behavior
* Eating habits
* Food habits
* Eating behavior
O
* Weight loss
* Weight reduction
* BMI reduction
* BMI loss
*Note that the synonyms **within*** each column are combined with **OR**, and the *columns* are combined with **AND**.
[example] **Example: Systematic search presented via search history**
Below you see an example of systematic search with explanation presented via the [search history](/en/soking/systematisk-soking#saving-your-search) in Ovid Medline. The search process becomes flexible and evident when searching for one search term at the time, and then combine them in the search history using AND or OR:| # | Search | Results |
| -- | -------------------------------------- | ------- |
| 1 | exp Overweight/ | 242260 |
| 2 | Overweight.mp. | 82734 |
| 3 | exp Obesity/ | 235058 |
| 4 | obesity.mp. | 360477 |
| 5 | "High BMI".mp. | 4118 |
| 6 | "Excess Weight".mp. | 5883 |
| 7 | 1 or 2 or 3 or 4 or 5 or 6 | 388184 |
| 8 | exp Exercise/ | 221169 |
| 9 | Exercise.mp | 386937 |
| 10 | Gymnastic\*.mp. | 3790 |
| 11 | "Physical activit\*".mp. | 127039 |
| 12 | 8 or 9 or 10 or 11 | 508008 |
| 13 | exp Diet/ | 305094 |
| 14 | Diet.mp. | 506370 |
| 15 | "Nutrition habit\*".mp. | 252 |
| 16 | "Nutrition behavi\*".mp. | 204 |
| 17 | "Eating habit\*".mp. | 6428 |
| 18 | "Food habit\*".mp. | 2449 |
| 19 | "Eating behavi\*".mp. | 5835 |
| 20 | 13 or 14 or 15 or 16 or 17 or 18 or 19 | 567773 |
| 21 | Weight Loss/ | 39801 |
| 22 | "Weight loss".mp. | 108601 |
| 23 | (Weight adj2 reduc\*).mp. | 30373 |
| 24 | (BMI adj2 reduc\*).mp. | 2466 |
| 25 | (BMI adj2 loss).mp. | 897 |
| 26 | 21 or 22 or 23 or 24 or 25 | 129477 |
| 27 | 7 and 12 and 20 and 26 | 6859 |
Explanation:
mp = searching for textwords in the following fields of the reference: title, abstract, original title, name of substance word, subject heading word, floating sub-heading word, keyword heading word, organism supplementary concept word, protocol supplementary concept word, rare disease supplementary concept word, unique identifier, synonyms
**/** = the search term is fetched from the MeSH thesaurus.
**adj2** = finds terms in any order with 1 word (or none) between them. ADJ1 finds the two terms in any order, with no words between them.
**exp** = shows that narrower terms in the thesaurus are included.
## Search terms [#search-terms]
Set up a search term table with a column for each thematic element. Within each column, add relevant synonyms and alternative spellings, if relevant. This kind of table provides a structured overview of the search terms.
Improve the search term table with additional relevant synonyms. Consider the use of [truncation](/en/soking/soketeknikker#truncation) and [quotation marks](/en/soking/soketeknikker#phrase-searching).
[example] **Example: Search table**
| School refusal | Teenagers |
| -------------------------- | ------------------- |
| school refusal | teenagers |
| school avoidance | adolescents |
| school phobia | youth |
| self exclusion from school | secondary school |
| | secondary education |
| | high school |
## Combining search terms in the database search history [#combining-search-terms-in-the-database-search-history]
Most major article databases provide access to your [search history](/en/soking/systematisk-soking#saving-your-search). The search history shows which subject terms and text words you have searched for, how they have been combined, and some databases also show how many hits each search has returned.
[example] **Example: Systematic search presented via the search history in Web of Science**
| Search# | Date | Search term//combination | Results |
| ------- | ---------- | ---------------------------------------------------------------------------------------------------------------- | ------- |
| 1 | 24/03/2022 | "school refus\*" OR "school avoid\*" OR "school phobia" OR "self exclusion from school" (Topic) | 955 |
| 2 | 24/03/2022 | teenager\* OR adolescen\* OR youth\* OR "secondary education" OR "secondary school\*" OR "high school\*" (Topic) | 715,182 |
| 3 | 24/03/2022 | #1 AND #2 | 487 |Topic = search for textwords in the following fields of the reference: *Title*, *abstract*, *author keywords* and *keywords plus*
## Reviewing the search result [#reviewing-the-search-result]
A review of the results list can provide new insights, and maybe even lead you to change your original research question. A very high number of relevant results may indicate that your research question is too broad, and that it should be narrowed to become more precise. If this is the case, adjust the search strategy with respect to the changes made to your main thematic elements in your adjusted research question.
Using our research question as an example, let us say that our list of results implies that a common reason for school avoidance is psychological problems, such as anxiety. Then it might be an idea to narrow the research question by focusing on anxiety as a reason for school avoidance. Maybe one chooses to examine what interventions exist for this population of students.
The databases contain filters, so that you can limit your results list based on your needs. Examples of filters are:
* publication year
* publication type (research articles, review articles, book chapters, conference proceedings etc.)
* language
* geographical area
* age group
* research method
* subject area
[warning] **Be aware**
- any limitation can lead to losing relevant articles
- the results list will most likely also contain articles that are not relevant, meaning that every article's quality and relevance must be assessed according to your research question
## Saving your search [#saving-your-search]
Most databases offer the option to save your searches and send the search history via e-mail. The search history shows which search terms you have used, how they are combined, search filters applied, and some databases also show how many hits each search has returned. This information might turn out be very useful if you wish to build further on your search, if you need to rerun the same search at a later stage, run it in in another database, or if you need to [document your search](/en/soking/systematisk-soking#documenting-your-search).
## Documenting your search [#documenting-your-search]
If your literature search is part of the methodology of an assignment or thesis, the search process must be described in enough detail so that the search can be evaluated and repeated. When documenting the search you should include:
* which databases you have searched in
* which search terms you have used and how they are combined (AND/OR/NOT)
* which search field definition you have applied, e.g. *all fields*, or *title, abstract and keywords*
* if you have used the database subject terms (thesaurus), and if so, which
* if you have used some of the filters provided by the database, and if so, which
* the date of when the search was done
[Download your own form here](/documents/dokumenter_sok.docx).
[tip] **Tips**
It is a good idea to save your search history when you have finished the search in a database, so that you can retrieve it at a later stage, and possibly rerun the search. Also, the search history represents detailed documentation of your search.
# After you read (/en/lesing/etter-du-har-lest-old)
Discussing texts with others is a good way to engage actively with a text. You are likely to read more attentively if you are planning to discuss the text. Discussions also let you practise applying concepts and articulating arguments.
Efficient group work needs planning: agree on a topic and text(s) to discuss, and assign different texts or portions of text to different members of the group. Each person is responsible for presenting their material to the rest of the group. By taking turns, all group members will practice oral skills such as presenting, explaining and commenting on relevant material. Even though unstructured group work can also be rewarding, the group is less likely to endure in the long run.
Forming a group early in your studies will give you a kickstart. You may begin to read and discuss course readings. Once you start writing assignments, you may be each others' readers. Comments from fellow students can be very useful.
## Writing groups [#writing-groups]
The writing of long assignments and theses requires a steady work process. To keep the process going, inviting readers can be very helpful. Commitments are helpful for keeping deadlines, and in addition you will find out how your work communicates with a reader. As a member of a writing group, you can submit drafts, give and receive feedback, and find support in a community of students. The writing group is a supplement, not a replacement for your supervisor. Ideally, a writing group is a group of students from the same discpipline/subject who are at different writing stages. If you already have a reading group that works well, use that.
The PhD students Kajsa Parding and Sandhya Tiwari at UiB have greatly enjoyed their writing group in the final phase of their doctoral work (this video is in English):
[PhD students Kajsa Parding and Sandhya Tiwari on writing groups](https://www.youtube-nocookie.com/embed/pbH-PqsYxK8)
## Response groups: How to give and receive feedback? [#response-groups-how-to-give-and-receive-feedback]
Sharing feedback is an effective way to develop as a writer. Sometimes giving feedback can be just as helpful as receiving it - because you learn a lot by analyzing other people's texts and putting what you observe into words.
The texts that are shared can be more or less completed. We recommend sharing drafts that can be revised and improved after feedback.
**Before sharing a draft with your writing group**
* Inform your readers what type of text it is, and where it fits in the larger context.
* Think carefully about what you would like to receive feedback on at *this* stage, and request the response you need.
**When reading and giving feedback**
* Read the text in advance.
* Prepare and formulate your comments in writing.
* Start with what you perceive to be the main message.
* Be positive. There is always something good in a text that the author can further develop. Comment on what you think the author has succeeded in and why it works. Unspecified praise is of no use.
* If something is perceived as unclear, ask if it could have been formulated in a different way instead of just criticising.
* Remember that sharing a draft with others can be a big step to take for your fellow student, so read well and thoroughly, and give constructive comments.
Good feedback is concrete, constructive and friendly.
**When receiving feedback**
* Ask for feedback that is appropriate for the stage you are at (idea phase, discussion or editing phase).
* Be receptive and open: your fellow group members have set aside time and tried to understand your text.
* Listen carefully and make notes of the comments instead of arguing or defending yourself. Even if you do not agree with the comments, they reflect a reading experience that you can take into account in the further work. The new draft will be your answer.
* A text can always be better. When your text is read by others, you may find new perspectives and possibilities in your text.
* You decide over your text. Pay attention to the comments you think are relevant, and ignore the rest.
[idea] **Tips**
Arrange to meet regularly, and always meet prepared. As member of a writing group, you will have invaluable help throughout the writing process. And when the submission is due, you know where to turn for a final reading.
*Study group. Photo: NHH*
# Before you read (/en/lesing/for-du-leser-old)
There are different ways to read. How we read depends on what we read, but also on the purpose of the reading. If we read for an exam, the purpose is to remember and understand the most important things in what we read. If we read to find material for a homework assignment, the purpose is to find material that is relevant to the issue in the assignment. In both cases, it is useful to have a reflective relationship with the argumentation in the texts. What is the main claim? What are the arguments for and against this claim?
When you read a novel for pleasure, you can immerse yourself in the story, get to know the characters, and wonder how things will turn out for them. A reader analysing a novel, however, looks for answers to specific questions. How is the narrative structured? How are the characters introduced and described? What literary devices does the author use? What type of novel is it?
Engage in dialogue with the texts you read. Studying involves not only gaining knowledge, but learning to employ it in different manners and situations. All your reading is ultimately directed towards writing something, be it a presentation for your study group, a semester assignment, a project report, an exam paper, or a thesis.
## Reading objectives [#reading-objectives]
### Orientation, or research [#orientation-or-research]
If your goal is to acquire general knowledge about a new subject or topic, then you read in breadth more than in depth. You might start with Google, Wikipedia, reference lists or citations, and going to the library.
In such an independent and broad orientation (we often say "research"), it is important to assess the reliability of the sources you use. To evaluate online sources, cross-reading can be useful. Cross-reading is a way of reading inspired by professional fact-checkers. Relevant questions you can ask for academic cross-reading can be found under [Source assessment](/en/kjeldebruk/kjeldevurdering).\
fl
[idea] **Use the text as a tool to help you think**
A good reader engages actively with the text. The text shouldn’t think for you — you should think, using the text as a tool to spark your own ideas!
### Depth [#depth]
If the goal is to use what you read to write an assignment, you must eventually read in a more focused way. Look for material that is relevant to the assignment's theme and problem, and read in depth with a conscious purpose. The next step is to enter into a dialogue with what you read, for example by analysing the argument, the method or other important features of the text (more about argumentation can be found undeunder [Writing](/en/skriving/).
[idea] **Read to write well**
When you read other people's academic texts, you can learn a lot from looking at structure, sentence structure, word choice and argumentation. It is almost impossible to write a good, academic text if you have never read one.
## Reading a text in several different ways [#reading-a-text-in-several-different-ways]
Practice being an active reader. Try to vary your ways of reading. One recommended strategy is to read the same text several times, each time in a different way.
### Reading a text several times [#reading-a-text-several-times]
* ***Familiarise yourself with the text*.** Browse through the text – form a provisional opinion of its genre and subject. If it is an article, look at the headings, subheadings, the summary and the reference list. If it is a book, study the table of contents, the foreword, the subject index, the names index, the back cover blurb and anything else that describes the text. Read some isolated paragraphs, for example, read the first and last paragraphs of an article or the opening paragraph of each chapter in a book. By doing this you will be better prepared when you actually read the book, as you already have an idea of its contents.
* ***Read quickly through the text*.** The next step is to quickly read through the whole text. Do not take notes yet (although you may add some small symbols in the margin – dots, lines, exclamation marks – to mark particular points of interest). If you do not understand everything, keep reading. If you do not understand anything at all, keep reading. You will get more than one chance to return to the text later. If you are reading a book, apply this strategy to, for example, one chapter at a time. It often helps to deal with the text in smaller chunks when reading books or other long texts (such as theses or official reports).
* ***Read the text closely*.** Immerse yourself in the text. You are now reading to understand the text to the best of your abilities. Get a pen and paper – or open your laptop. Take notes while reading. Print your computer notes once finished. Keep all your notes together in a file. Over the course of the semester, build an archive of notes on the reading list. This archive is worth its weight in gold when preparing for exams, writing your thesis, or recalling what you studied in a previous semester. In addition, your archive is already providing you with a motivation to keep reading – you need to expand your archive!
* ***Read for repetition*.** Once you have familiarised yourself with the text, have read quickly through it, and have read the text closely, you can put the text aside. When you return to the text, for example the following week, you can read it through quickly. You will probably perceive the text a little differently then.
## Ask questions [#ask-questions]
Ask the text questions. Try to “force” it to provide you with answers. Trying to clarify something you wonder about or do not understand while reading makes the reading both easier and more interesting. Ask different questions depending on why you are reading, from general questions about the text’s agenda, message and argumentation, to the specifics of particular words and concepts, or what an example in the text intends to illustrate. The idea is not that the text will think for you, but that you use it as an aid in thinking about your topic and your thesis.
### Syllabus (reading list) [#syllabus-reading-list]
When you read the syllabus, you can mostly trust that others have done a thorough source assessment for you. It is nevertheless useful to ask critical questions beyond the content of the syllabus texts, such as: Why is this text on the syllabus? How does this text fit with the subject description and expected learning outcomes of this course?
[exercise] **Exercise**
Consider a text you have on the syllabus, and first ask (to familiarise yourself):- What is the theme?
- Why is this text on the syllabus?You can then go more in-depth and find answers to questions such as:- What is the research question?
- What does the author think is the best answer to it?
- How does the author arrive at this answer?
# Reading (/en/lesing/index-old)
Being aware of your own study skills is of great help to you. This section about study skills concentrates on planning, reading strategies and writing strategies. Here you will get tips on how to read and understand texts, take good notes, collaborate in study groups, and plan and manage time.
## Tool for good study skills [#tool-for-good-study-skills]
With Zotero you can gather all your material and notes in one place. It also becomes easier to cite your sources when you are writing a paper. If you wish to collaborate on gathering sources and sharing notes, you can do so easily in Zotero.
See how Zotero can make your study life easier:
[Zotero makes your study life easier](https://www.youtube-nocookie.com/embed/l2TxQk3YT34)
## Reading and writing are connected [#reading-and-writing-are-connected]
Reading and writing are closely related activities in all types of academic work. In order to write a good thesis, you need to be a good reader, and you need to be conscious of *how* as well as of *what* you read.
The most important thing you can do to improve your reading is to actually *read*. People who read a lot on a regular basis will usually develop good reading and writing skills. Our number one advice to get started with your studies is simply this: Get reading! There is no other way to become a good student.
Learning a subject involves getting familiar with texts that communicate scholarly insights, methods, and areas of debate. Of course, reading is not the only way to learn about a subject: You will also attend lectures, discuss and debate in seminars and study groups, and write papers.
Academic work is a combination of effort, imitation and personal strategies. In this section, you will find basic advice about how to approach your studies, and various suggestions to bear in mind. You can adopt a pick-and-choose approach to the following advice – the same strategies will not suit everyone.
In Latin, the verb "to read" is linked etymologically to the verb "to pick". The Latin word *lego* means "I pick", as well as "I collect" and "I read". This shows that at one time for some, there was a psychological connection between reading, picking and collecting. This can also become true for you.
Happy reading!
# While you read (/en/lesing/mens-du-leser-old)
The purpose of written assignments in higher education is to develop your own independent written work based on what you have read and learned. One way to create your own text is by restructuring elements from texts written by others and disussing arguments presented in other texts. Reading while writing implies reading from the perspective of a research question and actively using what you read to develop your own analyses and argumentation. Through the reading process, you collect material that you can use in your own writing.
Keep in mind that the material you use is taken out of its original context. When you refer to or cite another text, you make it your own. You are responsible for everything in your own text. However, you cannot simply appropriate other people’s thoughts and writings as if they were your own. You need to distinguish clearly between your own ideas, paraphrases (indirect quotations) and direct quotations. In other words, you need to master basic [citation techniques](/en/kjeldebruk).
## How to take good notes [#how-to-take-good-notes]
While reading a text, you sometimes think: "That was interesting, I didn't know that, I have to remember that." How can you take these glimpses of insight with you further in your studies? There is note-taking, and other ways you can combine reading and writing in your work.
Writing keywords, highlighting and underlining a text is a technique you can use to become a more active reader. But be aware that a text full of underlinings can give the false impression that you have worked more thoroughly with the text than you actually have. Underlining is easy; extracting important information and important points and arranging the material in your own notes is more difficult - but in return it gives greater dividends.
[idea] **Write notes on what you read in a separate document**
Writing notes on what you read in a separate document will automatically make you write better and more informative notes than if you just take notes in the text itself. Feel free to make short summaries of what you read.
Grasp the text's main message, argumentation, and the context in which the text exists. Feel free to wait with underlining and making notes until you have read through the text, or until you have read enough to understand the direction the text is taking and what it is about. (More about this under [Ways of reading](/en/lesing/for-du-leser)). If you fixate too much on details, you may find that it becomes more difficult to grasp the whole of the text. Note places in the text where the author gathers his arguments or where the main points are most clearly expressed.
Decide which characters you use to mark what with. Dashes, double dashes, circles around specific terms, exclamation marks or crosses are examples of characters that can be used to highlight the text. When you bring up the text again, it is quicker to spot the most important thing.
[exercise] **Consider**
What you perceive as most important can change. The first time you work on a difficult text on a new topic, you may find yourself guessing quite a bit about what is important in the text. It is not certain that you will guess correctly in the first instance. Be open to the fact that you may have overlooked something important, perhaps even the most important thing.
During the writing process, you may find it useful to go back and read a text again, because your perspective may have changed. Maybe you understand the argument better after reading something else? Perhaps the process of deliberating has made you ask other questions? Perhaps you can benefit from the text in a different way than you first thought, because you have changed your research question?
## Writing a summary [#writing-a-summary]
The idea of writing summaries while reading is to provide a tool for repetition. Highlight the main features of the text’s argumentation and structure. Your summary should be [accurate and true](/en/kjeldebruk "How to cite") to the text in question. Present the issues and arguments contained in a text on the text’s own premises. A summary should be neutral – this is not the place to apply your own research questions to the contents of the text or to criticise it - but you should not refrain from rephrasing and putting things in your own words. When writing summaries, aim to reproduce the authors' claims and arguments in such a way that they might say: “Yes, that was what I meant.”
Writing summaries can be demanding, but they are very useful when you have to write long assignments or reports, and in teaching and academic discussions, as there may be texts you must return to after a gap of time.
## Read, and share [#read-and-share]
When writing a thesis, it is important to read it through several times. Be critical, and ask your own text the same questions you would ask other texts: What is the point I want to make here? Is the research question clear? Does the text provide an answer?
As with other texts, it is often a good idea to put the text aside for a while occationally, and then return to it to look it over with fresh eyes. Is anything unclear? Is it entirely clear to the reader what I am investigating, what I want to demonstrate and/or argue, which ideas are my own and which are those of other scholars, and so on?
[idea] **Read your text out loud**
Reading your text out loud will help you discover problems your readers might encounter. Are the sentences too long? Is the text repetitive? One can easily get lost in details when looking at one’s own text; *hearing* how it sounds may give you ideas for improvements.
Let other people read and comment on your text. Why not ask both fellow students and someone who is not familiar with your discipline? They might discover ambiguities that you are not aware of. When you and your fellow students read each other’s texts, you learn and find inspiration, and you may also become aware of weaknesses and mistakes in other texts that you want to avoid in your own. Thus, swapping texts can be useful for both reader and writer.
## Academic genres [#academic-genres]
When studying, you have to read different types of texts: textbooks, reference works, scholarly and popular articles and essays, conference papers, official reports and theses.
In other words, the texts you read belong to different genres. Being conscious of genres will aid your understanding and interpretation of a text. Genre is also a useful concept when writing - look for inspiration in the texts you have read. If you are writing a term paper, bachelor’s thesis or home examination, the text should be more like an article than a textbook chapter. That is, the text should consist of arguments and discussion, rather than simply present factual knowledge.
In school one learns about literary genres (poems, short stories, novels, plays, etc.) and non-fiction genres. There are both scholarly and non-scholarly genres within non-fiction. Non-scholarly examples are journalistic texts, such as editorials and news reports. The following section describes some genres of academic writing and outlines their particular characteristics.
### Textbook [#textbook]
A textbook is mean to communicate established knowledge to students of a given subject. It provides a general introduction to the subject as well as relevant problems, concepts and theories. A textbook presents knowledge, and explains how it has been and can be used. It informs and instructs. Even though a textbook can include discussion and argumentation, its primary objective is not to argue for or against particular positions, but to present the existing views within the subject.
### Scholarly article [#scholarly-article]
The purpose of a scholarly article is to present new knowledge or to provide new perspectives on an academic or scientific problem or object. The target audience is other scholars. A scholarly article is primarily argumentative. It claims that something is true or probably true, and presents arguments to support the claim. Hence, a scholarly article has to present thorough and consistent reasoning. The reasoning must be properly substantiated, through references to empirical data or other research. Authors of scholarly articles should use acknowledged research methods and explain them.
### Thesis [#thesis]
A thesis is a major piece of scholarly work. In some fields (especially medicine and the natural sciences), theses are frequently assembled from existing (published) articles. The thesis will then include an introduction that explains how the different articles are related to the overall theme of the thesis. In other fields (in particular the humanities and social sciences), a thesis is often a monograph, that is, a continuous text divided into chapters. In either case, a thesis is similar to a scholarly research paper in that it presents new knowledge to other professionals in the field, puts forward arguments, and is thoroughly substantiated. If you are writing a master’s thesis, this is the type of text you should aim to produce.
### Popular (non-scholarly) work [#popular-non-scholarly-work]
"Popular" texts, in the form of either books or articles, are intended to communicate established knowledge to the “general reader”. Since such texts generally do not attempt to establish new knowledge or challenge accepted truths, there will normally be less argumentation than in a scholarly text. The author instead tries to bring the subject to life by devices such as stories, anecdotes and illustrations. Sometimes the whole text is constructed as a narrative, for example in the form of a biography of a leading expert, or by recounting historical events.
### Encyclopaedia article [#encyclopaedia-article]
The purpose of an encyclopaedia article is to present established knowledge neutrally, concisely and clearly. The target audience is usually general readers, as well as specialists, although there are also scholarly encyclopaedias that require the reader to have specialist knowledge. Encyclopaedia articles are not generally intended to persuade the reader by way of reasoned argument, and they do not clarify or instruct as a textbook would. Encyclopaedia articles are intended primarily to be informative and descriptive. They provide information, define words and concepts, and describe relevant circumstances.
## More about genres – and a bit about speech acts [#more-about-genres--and-a-bit-about-speech-acts]
After reading the descriptions of academic genres above, consider the following:
* The assignment of genre to a text is a rough classification by characteristics and context. The very act of classification, however, is also a genre, and its utility varies with the intended purpose. The classification outlined above serves to offer some basic guidelines.
* In practice, the above genres are not always completely strict or isolated. We often encounter texts that *combine* genres or *breach* the conventions of specific genres. A biography can have both popular and scholarly elements, and should perhaps be referred to as a “scholarly biography”. A given article might be more inquisitive, argumentative, personal and linguistically original than a standard scholarly research paper, and is perhaps better described as an *essay*. In this area there are often differences both in terminology and between professional traditions.
In the summary above, we distinguish between genres by *purpose* and *target audience*. We also use a number of words (verbs) to describe the different genres, or what texts in these genres *do:* communicate, explain, present, argue, inform, describe, narrate, and so on. A genre of writing can be said to be characterised by the dominance of one or more speech acts. The *primary purpose* of an encyclopaedia article is to inform the reader. The *primary purpose* of a scholarly article is to present arguments. This does not mean that the article cannot *also* be informative. The provision of information, however, is subordinate to argumentation.
When reading an academic text, we can try to identify the different *speech acts*. Language researchers (linguists) sometimes talk about different “text types”. A common classification scheme (which derives from 19th century American teaching of rhetoric and writing) uses four “modes of discourse”: exposition (i.e., the presentation of an idea and relevant evidence), description, narration and argumentation, abbreviated to the acronym EDNA.
When reading a text, you should ask the following questions. What is the text doing now? Is it explaining? Is it describing? Is it narrating? Is it arguing? By asking these questions, you will deepen your understanding of what is going on in the text. Such a reading will also actively prepare you for your own writing.
# Referansestiler (/referansestiler)
En referansestil er et standardisert oppsett for hvordan du skal presentere informasjon om kildene du bruker. Typisk beskriver en stil hvordan du gjengir informasjon om forfatter, årstall, tittel og sidetall.
Det finnes mange ulike måter å henvise fra kilden brukt i teksten til referanselisten. Dette kan for eksempel være stiler som i teksten oppgir forfatter og årstall, fotnoter eller et nummer for referansen. Hvilken stil du skal bruke er avhengig av faget du studerer. Dette må du avklare med veileder eller faglærer. Hvis ditt fag ikke har en spesiell stil, kan du velge en stil og bruke den konsekvent.
Følgende stiler er brukt innenfor de akademiske miljøene.
* **American Psychological Association (APA)** – forfatter-årstallstil, vanlig innenfor psykologi, økonomi, pedagogikk og helsefag
* **Chicago A** – fotnotestil vanlig innenfor humaniora
* **Chicago B** – forfatter-årstallstil, generell stil brukt innenfor humaniora og samfunnsfag
* **Harvard** - forfatter-årstallstil, generell stil brukt innenfor mange fagområder
* **MLA, Modern Language Association** – forfatter-sidetallstil, vanlig innenfor litteraturfagene
* **Vancouver** – nummerstil, vanlig innenfor medisin, helsefag og naturvitenskap
* **IEEE** (Institute of Electrical and Electronics Engineers) – nummerstil, mye brukt innen ingeniørfag, informatikk og IT, se veiledningen hos [Kildekompasset](https://www.kildekompasset.no/referansestiler/ieee/)
* For juridiske tekster se Universitetsforlagets [Forfatterveiledning](https://pim.universitetsforlaget.no/forfatterveiledningen/Forfatterveiledning_for_juridiske_tekster.pdf) eller ditt universitet
Skal du prøve å få oppgaven din publisert? Undersøk hvilken referansestil som gjelder i det aktuelle tidsskriftet.
# Artikkel i avis (trykt og elektronisk) (/referansestiler/apa-7th/artikkel-i-avis)
## I teksten [#i-teksten]
(Forfatter, årstall, eventuelt sidetall)
Man må se mer nyansert på utroskap og monogami (Thuen, 2006, s. 12).
(Knapstad, 2018).
## I referanselista [#i-referanselista]
* Forfatter. (Årstall, dato). Tittel på artikkel: undetittel. *Avisens tittel*, side. URL om du leser avisartikkelen elektronisk.
* Thuen, F. (2006, 12. oktober). Utroskapens pris. *Bergens Tidende*, s. 12.
* Knapstad, M. L. (2018, 9. mai). En jafs av Bergen. *Aftenposten, A-magasinet*. [https://www.aftenposten.no/a-magasinet/i/ngJron/en-jafs-av-bergen](https://www.aftenposten.no/a-magasinet/i/ngJron/en-jafs-av-bergen)?
## I EndNote og Zotero [#i-endnote-og-zotero]
### EndNote
Legges inn som "Newspaper Article".Fyll ut feltene: Reporter (trykk "enter" mellom hvert navn hvis flere), Year, Title, Newspaper, Pages, Issue Date og url om du leser avisartikkelen elektronisk.### Zotero
Se eksempelsamling [fra Høgskulen på Vestlandet](https://www.hvl.no/bibliotek/skrive-og-referere/zotero-og-endnote/zotero/apa7th/)
# Artikkel i tidsskrift (trykt og elektronisk) (/referansestiler/apa-7th/artikkel-i-tidsskrift)
## I teksten [#i-teksten]
(Forfatter(-e), årstall, eventuelt sidetall)
... langtidsvirkninger av vold (Huang & Mossige, 2012, s. 150).
## I referanselista [#i-referanselista]
* Forfatter, A. A., Forfatter, B. B. & Forfatter, C. C. (Årstall). Artikkeltittel. *Tidsskrifttittel*, *årgang/volum*(hefte/issue), sidespenn.
* Huang, L. & Mossige, S. (2012). Academic achievement in Norwegian secondary schools: The impact of violence during childhood. *Social Psychology of Education*, *15*(2), 147–164. [https://doi.org/10.1007/s11218-011-9174-y](https://doi.org/10.1007/s11218-011-9174-y)
## I EndNote og Zotero [#i-endnote-og-zotero]
### EndNote
Trykt tidsskrift: Legges inn som "Journal Article".Elektronisk tidsskrift: Legges inn som "Electronic Article" eller "Journal Article".Trykt tidsskrift: Fyll ut feltene Author (trykk "enter" mellom hvert navn hvis flere), Year, Title, Journal, Volume, Issue (hvis aktuelt), Pages.Elektronisk tidsskrift: Fyll ut feltene Author, Year, Title, Journal, Volume, Issue (hvis aktuelt), Pages, DOI (eller URL dersom DOI mangler).### Zotero
Se eksempelsamling [fra Høgskulen på Vestlandet](https://www.hvl.no/bibliotek/skrive-og-referere/zotero-og-endnote/zotero/apa7th/)
Oppgi DOI dersom det foreligger. Hvis kildeinformasjon som årgang/volum, hefte/issue eller sidetall ikke er oppgitt, utelates disse fra referansen.
# Artikler fra leksikon/oppslagsverk (/referansestiler/apa-7th/artikler-fra-leksikonoppslagsverk)
## I teksten [#i-teksten]
(forfatter, år)
(Fossheim, 2018).
Om artikkelen ikke har forfatter bruker du artikkeltittel:
... ("Lindeberg stasjon", 2017).
## I referanselista [#i-referanselista]
* Artikkelens forfatter(e). (publiseringstidspunkt). Artikkelens tittel: Undertittel. I Bokens
forfatter(e) eller redaktør(er) (Red.), Bokens tittel (utgave, bind, sidetall). Forlag. (eller
Hentet \[lest-dato] fra URL
* Fossheim, H. (2018, 25. desember). Aristoteles. I *Store Norske Leksikon*. [https://snl.no/Aristoteles](https://snl.no/Aristoteles)
## I EndNote og Zotero [#i-endnote-og-zotero]
### EndNote
Med forfatter:Legges inn som "Encyclopedia".Fyll ut feltene: Author (hvis innførselen har forfatter), Year, Title, Editor (hvis aktuelt), Encyclopedia Title, Edition (hvis aktuelt), Pages (hvis aktuelt), Date (hvis publiseringsdato er oppgitt i tillegg til publiseringsår), URL.(Fyll også ut feltet Access Date hvis lesedato skal med).### Zotero
Se eksempelsamling [fra Høgskulen på Vestlandet](https://www.hvl.no/bibliotek/skrive-og-referere/zotero-og-endnote/zotero/apa7th/)
## Flere eksempler [#flere-eksempler]
... (World Health Organization, 2020)
... World Health Organization (2020)
* World Health Organization. (2020). F40: Fobiske angstlidelser. I Den internasjonale statiske klassifikasjonen av sykdommer og beslektede sykdommer (10. utg.). Direktoratet for e-helse. [https://finnkode.ehelse.no/#icd10/0/0/0/2599502](https://finnkode.ehelse.no/#icd10/0/0/0/2599502)
# Bilder, figurer og tabeller (/referansestiler/apa-7th/bilder-figurer-og-tabeller)
Bilder og tabeller som reproduseres skal krediteres i figur- eller tabellteksten, der det også skal opplyses om eventuell rettighetsklarering eller lisensbetingelser, eksempelvis Creative Commons-lisens eller om det er gjengitt med tillatelse. Her er det vertsdokumentet – boken, nettsiden eller artikkelen som bildet er hentet fra – som føres inn i referanselisten. Figurteksten skal innledes med en kort beskrivelse av bildet.
## Bilder du har tatt selv [#bilder-du-har-tatt-selv]
Inkluder beskrivelse, stedsangivelse og dato.
### I teksten (figurtekst) [#i-teksten-figurtekst]
*Figur 1. Utsikt fra Ulriken, Bergen 26. juli 2018.*
### I referanselisten [#i-referanselisten]
Ingen innførsel i referanselisten
## Bilde hentet fra nettside [#bilde-hentet-fra-nettside]
*Figur 2. Breiflabb. Fra «Monkfish/Breiflabb», av A. Hansen, 2006 [https://www.flickr.com/photos/xoto/108041783](https://www.flickr.com/photos/xoto/108041783). CC BY-NC-ND 2.0*
### I referanselisten [#i-referanselisten-1]
Hansen, A. (2006).
*Monkfish / Breiflabb*
. Hentet fra
[https://www.flickr.com/photos/xoto/108041783](https://www.flickr.com/photos/xoto/108041783)
Tabell 1. Sammenligning av mislykkethet. Fra «Unsuccessful treatments of “writer's block”: A meta-analysis,» av D. C. McLean & B. R. Thomas, 2014, *Psychological Reports, 115*, s. 277. Copyright 2014 Sage Publications. Gjengitt med tillatelse.
### I referanselisten [#i-referanselisten-2]
McLean, D. C. & Thomas, B. R. (2014). Unsuccessful treatments of “writer's block”: A meta-analysis.
*Psychological Reports, 115*
(1), 276-278.
[https://doi.org/10.2466/28.PR0.115c12z0](https://doi.org/10.2466/28.PR0.115c12z0)
## Bilde hentet fra bok [#bilde-hentet-fra-bok]
*Figur 4. Relativ nettoflytting i kommunene. Fra *Hvorfor vokser steder? Og hvordan kan utviklingen påvirkes?* (s. 42), av K. Vareide, 2018, Cappelen Damm Akademisk. CC BY 4.0.*
### I referanselisten [#i-referanselisten-3]
Vareide, K. (2018).
*Hvorfor vokser steder? Og hvordan kan utviklingen påvirkes?*
[https://doi.org/10.23865/noasp.32](https://doi.org/10.23865/noasp.32)
# Bok (/referansestiler/apa-7th/bok)
## I teksten [#i-teksten]
| Mal | Eksempel |
| --------------------------------------- | ---------------------------------------- |
| ... (Forfatter, årstall, evt. sidetall) | ... (Gullestad & Killingmo, 2013, s. 35) |
[example] **Eksempel**
Student ratings and evaluations of instruction have a long history as sources of information about teaching quality
(Berk, 2013).
Student evaluations of teaching (SETs) often play a significant role in high-stakes decisions about hiring, promotion, tenure, and teaching awards.
## I referanselista [#i-referanselista]
* Forfatter, A. A., Forfatter, B. B. & Forfatter, C. C.(utgivelsesår). *Tittel: Undertittel*(evt. utgave). Forlag.
* Gullestad, S. E. & Killingmo, B.(2013). *Underteksten: Psykoanalytisk terapi i praksis*(2. utg.). Universitetsforlaget.
### Utgave eller opplag? [#utgave-eller-opplag]
Når en bok kommer i **ny utgave eller revidert opplag**, betyr det at innholdet er endra siden sist, og opplysninger om dette skal med i referanselista. Merk at det ikke skal med utgaveopplysninger om 1. utgave, og at du alltid skal vise til den utgaven du har lest.
[example] **Eksempel**
Dalland, O. (2020). *Metode og oppgaveskriving* (7. utg.). Gyldendal.Skoglund, E. (2018). *Anatomi og fysiologi: Kort og godt* (Rev. oppl.). Fenris forlag.
Utgaveopplysninger skal ikke føres opp ved førsteutgaver.
**Nytt opplag** betyr at boka er trykt opp i flere eksemplarer uten at innholdet er forandra. Opplysninger om opplag skal derfor ikke med i referanselista.
## Flere eksempler [#flere-eksempler]
De seks medisinske kjernespørsmålene (Nortvedt et al., 2012, s. 35) bestemmer hvilken ...
* Nortvedt, M. W., Jamtvedt, G., Graverholt, B., Nordheim, L.V. & Reinar, L.M. (2012). *Jobb kunnskapsbasert! En arbeidsbok* (2. utg.) Akribe.
For bøker med inntil 20 forfattere oppgis alle forfatternavn i referanselista. For bøker med 21 eller forfattere nevnes de fire første og den siste med en ellipse imellom, slik: Forfatter, A. A., Forfatter, B. B., Forfatter, C. C., Forfatter, D. D., ... Forfatter, Ø. Ø.
## I EndNote og Zotero [#i-endnote-og-zotero]
### EndNote
Legges inn som "Book".Fyll ut feltene: Author (trykk "enter" mellom hvert navn hvis flere), Year, Title, Publisher, Edition (hvis aktuelt) og Translator (hvis aktuelt).### Zotero
Se eksempelsamling [fra Høgskulen på Vestlandet](https://www.hvl.no/bibliotek/skrive-og-referere/zotero-og-endnote/zotero/apa7th/)
# Dommer (/referansestiler/apa-7th/dommer)
Som regel holder det å henvise til dommer kun i teksten. Ulike fagtradisjoner har ulike praksiser. Undersøk med faglærer eller veileder om du trenger mer hjelp.
## I teksten [#i-teksten]
Problemstillingen er berørt i dommen (Rt 1993 s. 766).
## I referanselista [#i-referanselista]
*ingen innførsel*
# E-Bok (/referansestiler/apa-7th/e-bok)
Dersom boken har DOI-nummer, foretrekkes dette. Hvis e-boken er identisk med trykt utgave, er URL/DOI valgfritt. Dersom boken ikke har DOI, og e-bokversjonen kun er tilgjengelig via en betalingstjeneste, refererer du til boken som trykt versjon.
## I teksten [#i-teksten]
(Forfatter, årstall, eventuelt sidetall)
... (Vareide, 2018, s. 166).
Vareide (2018, s. 166) hevder at ...
## I referanselista [#i-referanselista]
* Forfatter, A. A. & Forfatter, B. B. (Årstall). *Tittel: Undertittel* (eventuelt utgave)\[eventuelt versjon, f.eks. Kindle]. Forlag. [https://doi.org/xxxx](https://doi.org/xxxx)
* Vareide, K. (2018). *Hvorfor vokser steder? Og hvordan kan utviklingen påvirkes?* Cappelen Damm. [https://doi.org/10.23865/noasp.32](https://doi.org/10.23865/noasp.32)
## I EndNote og Zotero [#i-endnote-og-zotero]
### EndNote
Legges inn som "Electronic Book".E-bok med DOI: Fyll ut feltene Author (trykk "enter" mellom hvert navn hvis flere), Year, Title, DOI.E-bok uten DOI: Fyll ut feltene Author, Year, Title, Publisher, URL.
(Bruk feltet Type of Medium dersom e-boka er begrenset til lesing på et spesielt lesebrett).### Zotero
Se eksempelsamling [fra Høgskulen på Vestlandet](https://www.hvl.no/bibliotek/skrive-og-referere/zotero-og-endnote/zotero/apa7th/)
## Flere eksempler [#flere-eksempler]
* Forfatter, A. A. & Forfatter, B. B. (Årstall). *Tittel: Undertittel* (eventuelt utgave)\[eventuelt versjon, f.eks. Kindle]. Forlag. [https://doi.org/xxxx](https://doi.org/xxxx)
* Vareide, K. (2018). *Hvorfor vokser steder? Og hvordan kan utviklingen påvirkes?* Cappelen Damm. [https://doi.org/10.23865/noasp.32](https://doi.org/10.23865/noasp.32)
# Forelesningsmateriell, interne dokument og intranett-ressurser (/referansestiler/apa-7th/forelesningsmateriell-interne-dokument-og-intranett-ressurser)
Dokumenter fra læringsplattformer som Canvas, eller fra intranett på jobben er ikke tilgjengelige for alle. Dersom du skriver for noen som ikke har tilgang til dokumentene skal de heller ikke med på litteraturlista, men refereres til som [personlig kommunikasjon](/referansestiler/apa-7th/personlig-kommunikasjon).
Dersom du viser til interne dokument, og skriver for kollegaer eller andre som har tilgang til disse dokumentene, kan du følge malen for [rapporter](/referansestiler/apa-7th/rapporter). Hvis du skal vise til forelesningsmateriell og de du skriver for har mulighet til å få tak i arbeidene du bruker, kan du følge malen for PowerPoint-presentasjoner, som vist nedenfor:
## I teksten [#i-teksten]
(forfatter, årstall, evt. lysark)
... (Coyle, u.å., lysark 65)
## I referanselista [#i-referanselista]
* Forfatter(e). (Publiseringstidspunkt). *Tittel: Undertittel* /\[Lysarkpresentasjon/]. URL
* Coyle, K. (u.å.). *Bibliographic data: A new context*\[Lysarkpresentasjon]. Karen Coyle. [http://www.kcoyle.net/presentations/oslo2011.pdf](http://www.kcoyle.net/presentations/oslo2011.pdf)
## I EndNote og Zotero [#i-endnote-og-zotero]
### EndNote
Legges innsom "Book"
Fyll ut feltene: Author (trykk "enter" mellom hvert navn hvis flere), Year, Title, Type og Work, Publisher, URL### Zotero
Se eksempelsamling [fra Høgskulen på Vestlandet](https://www.hvl.no/bibliotek/skrive-og-referere/zotero-og-endnote/zotero/apa7th/)
# Forskrifter (/referansestiler/apa-7th/forskrifter)
## I teksten [#i-teksten]
(Forskriftens korttittel, årstall, paragraf)
Forskrift om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern (2011), sier at ...
## I referanselista [#i-referanselista]
* Forskriftens korttittel. (årstall). *Lang tittel* (datokode). Nettstedets navn. https\://...
* Psykisk helsevernforskriften (2011). *Forskrift om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern m.m.* (FOR-2011-12-16-1258). Lovdata. [https://lovdata.no/forskrift/2011-12-16-1258](https://lovdata.no/forskrift/2011-12-16-1258)
## I EndNote og Zotero [#i-endnote-og-zotero]
### EndNote
Legges inn som "Legal Rule or Regulation".Legges inn som "Legal Rule or Regulation".Fyll ut feltene: Author (Forskriftens korttittel med et komma til slutt), Year, Title (full tittel), Publisher, Rule Number (datokode), URL.### Zotero
Se eksempelsamling [fra Høgskulen på Vestlandet](https://www.hvl.no/bibliotek/skrive-og-referere/zotero-og-endnote/zotero/apa7th/)
# APA 7th (/referansestiler/apa-7th)
APA står for American Psychological Association. Foreningen har utviklet en typisk forfatter-årstallstil som er vanlig innenfor blant annet psykologi, økonomi, pedagogikk, helsefag og realfag.
# Kapittel i redigert bok (/referansestiler/apa-7th/kapittel-i-redigert-bok)
Det mest vanlige er å referere til enkeltkapitler i redigerte bøker. Dersom du skal referere til hele boken bruker du malen for bok.
## I teksten [#i-teksten]
(Kapittelforfatter, årstall, evt. sidetall)
... (Svensen, 2019, s. 162).
## I referanselista [#i-referanselista]
* Kapittelforfatter, A. A. (Årstall). Kapitteltittel. I A. Redaktør & B. Redaktør (Red.), *Tittel* (utg., bind, s. xxx–xxx). Forlag.
* Svensen, H. H. (2019). Å skrive for livet: Populærvitenskap, forskermemoarer og IMRAD. I I. B. Jørgensen & N. Askeland (Red.), *Kreativ akademisk skriving* (s. 157-178). Universitetsforlaget.
## I EndNote og Zotero [#i-endnote-og-zotero]
### EndNote
Legges inn som "Book Section".Fyll ut feltene: Author (trykk "enter" mellom hvert navn hvis flere), Year, Title, Editor (trykk "enter" mellom hvert navn hvis flere), Book Title, Publisher, Pages, Edition (hvis aktuelt).### Zotero
Se eksempelsamling [fra Høgskulen på Vestlandet](https://www.hvl.no/bibliotek/skrive-og-referere/zotero-og-endnote/zotero/apa7th/)
## Flere eksempler [#flere-eksempler]
En større undersøkelse i Australia viste at ... (Trickett, 2001, s. 9646).
* Trickett, E. J. (2001). Mental Health: Community Interventions. I N. J. Smelser & P. B. Baltes (Red.), *International encyclopedia of the social & the behavioral sciences* (s. 9645–9648). Elsevier.
* Johnsen, B.H. (2019). Spesialpedagogiske røtter og fagets utvikling. I E. Befring, K.-A. B. Næss & R Tangen (Red.), *Spesialpedagogikk* (6. utg., s. 107-128). Cappelen Damm Akademisk.
# Kart (/referansestiler/apa-7th/kart)
## I teksten [#i-teksten]
... (Pontoppidan, 1785)
... (Norge i bilder, 2016)
## I referanselista [#i-referanselista]
* Pontoppidan, C. (1785). *Det Sydlige Norge.* Nasjonalbiblioteket. [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb\_digikart\_gaa0010000725](https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digikart_gaa0010000725)
Dynamisk genererte kart har ingen tittel. Gi beskrivelse i skarpe klammer og oppgi hentedato i klammen:
* Norge i bilder (2016). \[Bildesøk Rena med bakgrunnslag Samferdsel og Stedsnavn] Hentet 28. juni 2022 fra [http://www.norgeibilder.no/?x=262683\&y=699 8817\&level=14\&utm=33\&projects=2318\&layers =0,1\&planned=0](https://www.norgeibilder.no/?x=262683\&y=6998817\&level=14\&utm=33\&projects=\&layers=\&plannedOmlop=0\&plannedGeovekst=0)
## I EndNote og Zotero [#i-endnote-og-zotero]
### EndNote
Informasjon kommer### Zotero
Se eksempelsamling [fra Høgskulen på Vestlandet](https://www.hvl.no/bibliotek/skrive-og-referere/zotero-og-endnote/zotero/apa7th/)
# Kompendier (/referansestiler/apa-7th/kompendier)
Dersom man skal referere til tekster fra et kompendium, skal man henvise til originalverket (for eksempel tidsskriftet eller boken), ikke til kompendiet. Dette gjelder også sidehenvisninger.
Typiske originalverk for kompendier er:
* [Kapittel i bok](/referansestiler/apa-7th/kapittel-i-redigert-bok)
* [Artikkel i tidsskrift](/referansestiler/apa-7th/artikkel-i-tidsskrift)
* [Artikkel i avis](/referansestiler/apa-7th/artikkel-i-avis)
# Kunstig intelligens ( f.eks Sikt KI, Microsoft Copilot mfl.) (/referansestiler/apa-7th/kunstig-intelligens)
[warning] **Sjekk retningslinjene ved ditt studiested**
Anbefalinger for om og hvordan du skal beskrive, redegjøre for eller referere til KI-verktøy kan variere. Vær oppmerksom på at tekster generert av kunstig intelligens er forbundet med etiske problemstillinger, og at bruk i studiesammenheng kan komme inn under bestemmelser om fusk og plagiering. Undersøk hva som er tillatt ved ditt studium hvis du vurderer å benytte en slik tjeneste.
I mange KI-verktøy i dag er det mulig å dele lenke til bestemte deler av chatten (APA, 2025). Hvis du synes det kan være nyttig for leseren, kan du lage referanse med lenke til samtalen med KI-verktøyet.
## I teksten [#i-teksten]
(OpenAI, 2025)
Rettighetshaver/ Firma. (År, dato). *Tittel på chat* \[Generativ KI-chat]. Verktøynavn/Modell.
## I referanselista [#i-referanselista]
* Rettighetshaver/Firma. (År). *Tittel på programvare* \[Stor språkmodell].\
[https://xxxxx](https://xxxxx)
* OpenAI. (2025). *ChatGPT* \[Stor språkmodell]. [https://chat.openai.com/](https://chat.openai.com/)
* OpenAI (2025,10.november\*). *Disposisjon for studentoppgave om KI* \[Generativ KI-chat]. ChatGPT. [https://chatgpt.com/share/68d284fb-4c50-8002-bcf5-efe965c8d812](https://chatgpt.com/share/68d284fb-4c50-8002-bcf5-efe965c8d812)
## I EndNote og Zotero [#i-endnote-og-zotero]
### EndNote
Legges inn som "Dataset".
Fyll ut feltene: Investigators, Year, Title, Version, Data Type og URL### Zotero
Se eksempelsamling [fra Høgskulen på Vestlandet](https://www.hvl.no/bibliotek/skrive-og-referere/zotero-og-endnote/zotero/apa7th/)
# Læreplaner og rammeplaner (/referansestiler/apa-7th/laereplaner-og-rammeplaner)
Utdanningsdirektoratet (2021) har gitt føringer for hvordan læreplaner skal siteres:
[Hvordan referere til læreplanene?](https://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/hvordan-referere-til-lareplanene/). Eksemplene under følger retningslinjene fra direktoratet og tegnsetting for APA 7.
## I teksten [#i-teksten]
(Organisasjon, årstall, eventuelt sidetall)
... (Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 7).
... (Utdanningsdirektoratet, 2020)
... (Kunnskapsdepartementet, 2017)
## I referanselista [#i-referanselista]
* Departement/direktorat. (Publiseringstidspunkt). *Tittel*. Fastsatt som forskrift ved kongelig
resolusjon. Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020. URL
* Kunnskapsdepartementet. (2017). *Overordnet del –verdier og prinsipper for grunnopplæringen.*
Fastsatt som forskrift ved kongelig resolusjon. Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020.
[https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/verdier-og-prinsipper-forgrunnopplaringen/id2570003/](https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/verdier-og-prinsipper-forgrunnopplaringen/id2570003/)
* Utdanningsdirektoratet. (2020). *Læreplan i Vg1 helse- og oppvekstfag.* Fastsatt som forskrift.
Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020. [https://www.udir.no/lk20/hsf01-03](https://www.udir.no/lk20/hsf01-03)
## I EndNote og Zotero [#i-endnote-og-zotero]
### EndNote
Legges inn som "Government Document".Fyll ut feltene: Author, Year, Title (Læreplankode), Publisher, URL.Merk at læreplankoden fylles inn i tittelfeltet i parentes. Fyll inn *Fastsatt som forskrift* osv. i Publisher-feltet.### Zotero
Se eksempelsamling [fra Høgskulen på Vestlandet](https://www.hvl.no/bibliotek/skrive-og-referere/zotero-og-endnote/zotero/apa7th/)
## Flere eksempler [#flere-eksempler]
Kunnskapsdepartementet. (2019). *Læreplan i norsk (NOR01-06)*. Fastsatt som forskrift.
Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020. [https://www.udir.no/lk20/nor01-06?lang=nob](https://www.udir.no/lk20/nor01-06?lang=nob)
I rammeplanen for barnehagene (2017, s. 27) står det at barnehagen skal ivareta barnas rett til medvirkning.
* Kunnskapsdepartementet (2017). *Rammeplan for barnehagen: Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver.* Hentet fra [https://www.udir.no/globalassets/filer/barnehage/rammeplan/rammeplan-for-barnehagen-bokmal2017.pdf](https://www.udir.no/globalassets/filer/barnehage/rammeplan/rammeplan-for-barnehagen-bokmal2017.pdf)
## Merknad [#merknad]
Kunnskapsløftet består av flere deler, bl.a.: Overordnet del, Læreplaner for fag og Prinsipper for opplæring. Departementet eller Regjeringen bør stå som forfatter av Overordnet del, mens Utdanningsdirektoratet som forvaltningsorgan betraktes som forfatter av læreplaner for fag. Når forfatter og utgiver er den samme, utelates utgiveropplysningen. Merk at tilleggsopplysningene om fastsatt forskrift er ulike for departement/regjering og direktorat.
Skriv året læreplan gjelder fra, og plankoden i parentes etter tittel. PDF-versjon er enklere å henvise til. Bruk den fullstendige URL-en for PDF-filen. Når sidetall ikke eksisterer, skriv kapittel/ del og/ eller avsnittsnummer i henvisningen.
# Lover (/referansestiler/apa-7th/lover)
## I teksten [#i-teksten]
(Lovens korttittel, årstall, paragraf)
I folketrygdloven (1997, § 14-4) står det om svangerskapspenger at ...
## I referanselista [#i-referanselista]
## I EndNote og Zotero [#i-endnote-og-zotero]
### EndNote
Legges inn som "Legal Rule or Regulation".Fyll ut feltene: Author (lovens korttittel), Year, Title (full tittel), Rule Number (datokode), Publisher, URL.### Zotero
Se eksempelsamling [fra Høgskulen på Vestlandet](https://www.hvl.no/bibliotek/skrive-og-referere/zotero-og-endnote/zotero/apa7th/)
## Flere eksempler [#flere-eksempler]
Med endringslov til folketrygdloven (2018) endres finansieringen ...
* Endringslov til folketrygdloven. (2018). *Lov om endring i folketrygdloven* (LOV-2018-06-22-55). Lovdata. [https://lovdata.no/lov/2018-06-22-55](https://lovdata.no/lov/2018-06-22-55)
## Merknader [#merknader]
Det anbefales å hente lover direkte fra [Lovdata](https://lovdata.no/lov/2018-06-22-55). Om du bruker lovene i f.eks bokformat henvises det som for bok.
# Meldinger og proposisjoner til Stortinget (/referansestiler/apa-7th/meldinger-og-proposisjoner-til-stortinget)
## I teksten [#i-teksten]
(Meldingsnummer (år-år), eventuelt sidetall)
Sammenslåingene ble begrunnet med noe de kalte «en kritisk vurdering av kvalitet» (Meld. St. 20 (2009-2010), s. 49).
## I referanselista [#i-referanselista]
* Meld. St. 20 (2009-2010). *Omorganisering av ABM-utvikling*. Kulturdepartementet. [https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/Meld-St-20-20092010/id608202/](https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/Meld-St-20-20092010/id608202/)
## I EndNote og Zotero [#i-endnote-og-zotero]
### EndNote
Legges inn som "Government Document".Fyll ut feltene: Author (Sett inn årstall i parentes etter meldingsnummer og avslutt med komma), Title, Department, URL.OBS: Author-feltet skal altså se slik ut: Meld.St. 20 (2009-2010),### Zotero
Se eksempelsamling [fra Høgskulen på Vestlandet](https://www.hvl.no/bibliotek/skrive-og-referere/zotero-og-endnote/zotero/apa7th/)
## Flere eksempler [#flere-eksempler]
De funksjonshemmedes stilling blir behandlet i handlingsplanen (St.Meld. nr.8(1998-1999)).
* St.meld. nr. 8 (1998–99). *Om handlingsplan for funksjonshemma 1998–2001: Deltaking og likestilling*. Sosial- og helsedepartementet.
... (Arbeids-og sosialkomiteen, 2016)
* Innst. 49 S (2016–2017). Innstilling fra arbeids-og sosialkomiteen om Nav i en ny tid – for arbeid og aktivitet. Arbeids- og sosialkomiteen. [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2016-2017/inns-201617-049s/](https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2016-2017/inns-201617-049s/)
## Merknader [#merknader]
Meldinger fra før oktober 2009 har betegnelsen Stortingsmelding, forkortet St.meld., mens nyere meldinger heter Melding til Stortinget, forkortet Meld. St.
# Nettside fra organisasjon (/referansestiler/apa-7th/nettside-fra-organisasjon)
## I teksten [#i-teksten]
(Organisasjon, årstall)
... som det ble lagt fram i statsråd (Statsministerens kontor, 2018).
## I referanselista [#i-referanselista]
## I EndNote og Zotero [#i-endnote-og-zotero]
### EndNote
Legges inn som "Web Page".Fyll ut feltene: Author (med et komma etter organisasjonsnavnet eller institusjonsnavnet), Year, Title, Publisher (Nettstedets navn) Last Update Date (hvis publiseringsdato er oppgitt i tillegg til publiseringsår), URL.(Fyll også ut Access Year og Access Date hvis lesedato skal med).### Zotero
Se eksempelsamling [fra Høgskulen på Vestlandet](https://www.hvl.no/bibliotek/skrive-og-referere/zotero-og-endnote/zotero/apa7th/)
## Flere eksempler [#flere-eksempler]
… her er sjekklisten for kohortstudie brukt (Kunnskapsbasertpraksis.no, 2021, kap. 4.1).
Hvis nettstedet har flere oppdateringsdatoer, bruk datoen på førstesiden. Dersom en annen dato er viktig for en bestemt underliggende side eller del av nettstedet, kan du forklare dette i teksten eller i en fotnote.
## Merknader [#merknader]
### Navn [#navn]
Nettstedets navn utgår dersom det er det samme som forfatter/organisasjon.
### Dato [#dato]
Er det oppgitt informasjon om publiseringsdato eller sist oppdatert dato, skal denne datoen brukes. Har du tilgang til begge disse datoene, bruk dato for siste oppdatering.
Publiseringsdato brukes for innhold som publiseres eller oppdateres ofte (f.eks. blogginnlegg, diskusjonsfora, sosiale medieoppdateringer, pressemeldinger, nyhetsbrev, høringsuttalelser).
I teksten oppgis bare årstallet. Finnes det ikke informasjon om publiseringstidspunkt, oppgis u.å. (= uten år) i referansen og i teksten.
Bruk lesedato (hentet dato) dersom det ikke er oppgitt opplysninger om publiseringsdato eller siste oppdatering av nettsiden.
Lesedato angis slik: "Hentet dag. måned år fra URL"
Eksempel:
* Hentet 22. oktober 2024 fra [https://www.facebook.com/groups/chatgptnorge](https://www.facebook.com/groups/chatgptnorge)
# Nettside med forfatter (/referansestiler/apa-7th/nettside-med-forfatter)
## I teksten [#i-teksten]
(Forfatter, årstall)
Skinnegående transport øker mest (Lund, 2018).
## I referanselista [#i-referanselista]
* Forfatter, A.A. (Årstall, dato). *Tittel*. Nettstedets navn. URL
* Lund, V. (2018, 26. september). *Åtte av ti reiser med bil*. SSB. [https://www.ssb.no/transport-og-reiseliv/artikler-og-publikasjoner/atte-av-ti-reiser-med-bil](https://www.ssb.no/transport-og-reiseliv/artikler-og-publikasjoner/atte-av-ti-reiser-med-bil)
## I EndNote og Zotero [#i-endnote-og-zotero]
### EndNote
Legges inn som "Web Page".Fyll ut feltene: Author (trykk "enter" mellom hvert navn hvis flere), Year, Title, Publisher (Nettstedets navn) Last Update Date (hvis publiseringsdato er oppgitt i tillegg til publiseringsår), URL.### Zotero
Se eksempelsamling [fra Høgskulen på Vestlandet](https://www.hvl.no/bibliotek/skrive-og-referere/zotero-og-endnote/zotero/apa7th/)
## Flere eksempler [#flere-eksempler]
* Lund, V. (2018, 26. september). *Åtte av ti reiser med bil*. SSB. [https://www.ssb.no/transport-og-reiseliv/artikler-og-publikasjoner/atte-av-ti-reiser-med-bil](https://www.ssb.no/transport-og-reiseliv/artikler-og-publikasjoner/atte-av-ti-reiser-med-bil)
# Norges offentlige utredninger (NOU) (/referansestiler/apa-7th/norges-offentlige-utredninger)
## I teksten [#i-teksten]
(NOU årstall: nummer, eventuelt sidetall)
... i NOU 1999: 13 (s. 559).
## I referanselista [#i-referanselista]
* NOU årstall: nummer. (Utgivelsesår). *Tittel*. Departement.
* NOU 1999: 13. (1999). *Kvinners helse i Norge*. Sosial- og helsedepartementet.
## I EndNote og Zotero [#i-endnote-og-zotero]
### EndNote
Trykt utgave: Legges inn som "Book".Elektronisk utgave: Legges inn som "Electronic Book".Trykt utgave: Fyll ut feltene Author (legg inn NOU år: nummer som forfatter med et komma til slutt), Year, Title, Publisher.Elektronisk utgave: Fyll ut feltene Author (legg inn NOU år: nummer som forfatter med et komma til slutt), Year, Title, URL.OBS: År for utgave skal ikke med i parentesen i løpende tekst. Dette må rettes manuelt i EndNote via "Edit & Manage Citations". Velg Exclude year i nedtrekksmenyen for "Formatting".### Zotero
Se eksempelsamling [fra Høgskulen på Vestlandet](https://www.hvl.no/bibliotek/skrive-og-referere/zotero-og-endnote/zotero/apa7th/)
## Flere eksempler [#flere-eksempler]
... behandling av hjerteinfarkt (NOU 1999: 13, 1999, s. 559).
* NOU 1999: 13. (1999). *Kvinners helse i Norge*. Sosial- og helsedepartementet. [https://www.regjeringen.no/](https://www.regjeringen.no/)
# Oversatte bøker (/referansestiler/apa-7th/oversatte-boker)
Leser du et verk som er oversatt, er det oversettelsen det refereres til og ikke originalverket. Oversetteren skal krediteres i referansen. Årstallet for originalverket oppgis i slutten av referansen.
## I teksten [#i-teksten]
(Forfatter, årstall originalutgave/ årstall oversatt utgave, eventuelt sidetall)
(Tolkien, 1954/2004, s. 20)
## I referanselista [#i-referanselista]
* Tolkien, J. R. R. (2004). *Ringenes herre: Ringens brorskap* (T. B. Høverstad, Overs.). Tiden. (Opprinnelig utgitt 1954).
## I EndNote og Zotero [#i-endnote-og-zotero]
### EndNote
Legges inn som "Book".
Fyll ut feltene: Author (trykk "enter" mellom hvert navn hvis flere), Year, Title, Publisher, Translator, Original Publication (kun årstall i sistnevnte felt; det kommer med prefiks "Opprinnelig utgitt").### Zotero
Se eksempelsamling [fra Høgskulen på Vestlandet](https://www.hvl.no/bibliotek/skrive-og-referere/zotero-og-endnote/zotero/apa7th/)
# Personlig kommunikasjon (e-poster, samtaler, personlige intervjuer o.l.) (/referansestiler/apa-7th/personlig-kommunikasjon)
Det som er felles for kilder i kategorien personlig kommunikasjon, er at leserne mer eller mindre
er utestengt fra å kunne konsultere kildene. Personlig kommunikasjon kan omfatte e-poster,
personlige intervjuer, brev, meldinger fra uarkiverte diskusjonsgrupper, forelesningsnotater osv. Bruk personlig kommunikasjon som kilde *kun* når gjenfinnbare kilder ikke er tilgjengelige. For eksempel hvis en forelesning inneholder originalt innhold som ikke er publisert andre steder, kan denne refereres til som personlig kommunikasjon. Hvis materialet du vil henvise til er lukket bak en påloggingseller betalingsmur, henvis til disse som arkivert materiale. Ikke bruk kategorien personlig kommunikasjon for intervjudata (jfr. «Intervju fra egne informanter eller intervjuobjekter», over). Ettersom denne type kilder ikke er gjenfinnbare, skal de ikke i referanselista – og det er kanskje heller ikke så lurt å benytte den type kilder nettopp av den grunn.
## I teksten [#i-teksten]
Dato må være med i teksten:
... har ofte en fastlagt form (D. Didriksen, personlig kommunikasjon, 17. desember 2017) …
## I referanselista [#i-referanselista]
*Ingen innførsel i referanselisten*
# Rapporter (/referansestiler/apa-7th/rapporter)
Disse dokumenttypene kan ligne bøker og e-bøker og er gjerne utgitt av offentlige eller private
institusjoner. Noen har en seriekode eller rapportnavn- og nummer, og dette oppgis da i
parentes etter tittelen.
## I teksten [#i-teksten]
(Forfatter, årstall, eventuelt sidetall)
(Nordisk ministerråd, 2009)
## I referanselista [#i-referanselista]
### Elektronisk: [#elektronisk]
* Forfatter/Institusjon. (Publiseringstidspunkt). *Tittel* (seriekode/Rapportnavn og -nr). Utgiver. [https://xxxxx](https://xxxxx)
* Bergan, M. A. (2017). *Fiskebiologiske undersøkelser i Balsnesvassdraget på Ørland i 2017: Ungfisktellinger og problemkartlegging knyttet til fiskeforsterkende tiltak og sjøørret* (NINA Rapport 1392). Norsk institutt for naturforskning. [http://hdl.handle.net/11250/2485755](http://hdl.handle.net/11250/2485755)
### Trykt: [#trykt]
* Forfatter/Institusjon. (publiseringstidspunkt). *Tittel* (seriekode/Rapportnavn og -nr). Utgiver.
* Thorød, A. B. (2006). *En normal barndom? : foreldrestrategier for å skjerme barn fra konsekvenser av å leve med lav inntekt* (NOVA Rapport 2/06). Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring.
## I EndNote og Zotero [#i-endnote-og-zotero]
### EndNote
Legges inn som "Report"Fyll ut feltene: Author (trykk "enter" mellom hvert navn hvis flere), Year, Title, Report number (Her skriver du inn hele serieopplysningen), Publisher, URLMerknad: Dersom du ikke har URL, erstattes den med Publisher. Dersom du ikke har nummer/serieopplysning kan feltet for Report number stå blankt.### Zotero
Se eksempelsamling [fra Høgskulen på Vestlandet](https://www.hvl.no/bibliotek/skrive-og-referere/zotero-og-endnote/zotero/apa7th/)
## Flere eksempler [#flere-eksempler]
...(Hansen & Slagsvold, 2013, s. 8)
* Hansen, T. & Slagsvold, B. (2012). *Likestilling hjemme* (NOVA Rapport 8/12). Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring. [https://www.nova.no/](https://www.nova.no/)
# Regler (/referansestiler/apa-7th/regler)
[example] **Manual**
Våre anbefalinger bygger på [Norsk APA-manual](https://www.unit.no/tjenester/norsk-apa-referansestil), som er utarbeidet av representanter fra Kildekompasset, Søk & Skriv, NTNU, OsloMet og UiT. Skriver du på engelsk, eller har fått beskjed om å bruke en engelsk manual, anbefaler vi å sjekke [APA-bloggen](https://apastyle.apa.org/blog).
## Hvordan vise til kilden i teksten? [#hvordan-vise-til-kilden-i-teksten]
* I teksten oppgis kildens forfatter(e), årstall og eventuelt sidetall.
* Merk at sidetall er obligatorisk ved bruk av direkte sitat og anbefalt ved bruk av parafrasering/indirekte sitat.
* Henvisning til flere kilder i samme parentes skilles med semikolon.
* Merk at &-tegnet kun brukes i parenteser og referanseliste. I teksten brukes «og».
* Lengre, direkte sitater (40 ord eller flere) skal settes opp med innrykket venstremarg, ekstra linjeskift over og under og uten anførselstegn. Punktum settes da *foran* henvisningen i slutten av sitatet.
Les mer om bruk av [direkte og indirekte sitat her](/kjeldebruk/#sitat).
### Flere kilder [#flere-kilder]
[idea] **Eksempel med flere kilder**
Uttrykket «bærekraftig utvikling» kan ha mange ulike betydninger
(Hume & Barry, 2015; Lafferty & Langhelle, 1995; Sterling, 2009)
.
### En forfatter [#en-forfatter]
[idea] **Eksempel**
### Tre eller flere forfattere [#tre-eller-flere-forfattere]
[idea] **Eksempel**
* (Første forfatters etternavn et al., årstall, evt. sidetall)
* … (Adam et al., 2017, s. 99)
### Flere kilder i samme parentes [#flere-kilder-i-samme-parentes]
Bruker du flere kilder i samme setning eller avsnitt, kan disse settes i samme parentes. Du skiller dem med semikolon.
Bruk sidetall dersom det er aktuelt.
**Ulike forfattere**:
Kildene skal stå i alfabetisk rekkefølge.
[example] **Eksempel**
(Bergersen, 2017; Tvedt, 2021)(Hermansen, 2018, s. 45; Stenehjem, 2023, s. 88)
**Samme forfatter**:
Kildene skal stå i kronologisk rekkefølge, eldste til nyeste. Sett komma mellom kildene.
[example] **Eksempel**
(Johansen, 2005, 2018)(Hatlevoll, 2011, s. 32, 2022, s. 12)
### Forfatter mangler [#forfatter-mangler]
Hvis du ikke finner informasjon om forfatter, skriver du tittel der det vanligvis ville stått forfatter i henvisningen i teksten og i referansen. Dreier det seg om en bok, setter du tittelen i kursiv. Gjelder det en artikkel, eller en annen del av et større verk, bruker du anførselstegn.
[example] **Eksempel**
... («Selfangst», 1998)Selfangst. (1998). I P. Henriksen (Red.), *Store norske leksikon* (3. utg., Bd. 13, s. 132–133). Kunnskapsforlaget.
Ofte er det en institusjon eller organisasjon som er ansvarlig for teksten. I slike tilfeller bruker du ansvarlig oganisasjon/institusjon som forfatter.
[example] **Eksempel**
… (Høgskulen på Vestlandet, 2020)… (Søk & Skriv, 2023)
### År mangler [#år-mangler]
Det er ikke alle dokumenter som har årstall.
På nettsider kan du lete etter årstall for siste oppdatering. I bøker, artikler og rapporter finner du som oftest utgivelsens årstall på tittelsiden. Dersom det ikke er mulig å finne, bruker du forkortelsen u.å. (uten år).
[example] **Eksempel**
Helsedirektoratet (u.å.)Johannessen (u.å.)
## Hvordan organisere referanselista? [#hvordan-organisere-referanselista]
* Referanselista skal ordnes *alfabetisk* på forfatternes *etternavn*.
* Har en forfatter skrevet flere verk, skal de ordnes kronologisk med eldste årstall først.
* Har en forfatter skrevet flere verk i samme år brukes a, b, c, etter årstallet for å skille arbeidene: 2018a, 2018b osv.
* Ved referanser som skrives over flere linjer skal alle linjene ha innrykk unntatt den første (hengende innrykk).
### En til to forfattere [#en-til-to-forfattere]
*Alle* forfatterne listes opp.
[idea] **Eksempel**
* Gilje, N. & Grimen, H. (1993). *Samfunnsvitenskapenes forutsetninger: Innføring i samfunnsvitenskapenes vitenskapsfilosofi*. Universitetsforlaget.
### Tre til 20 forfattere [#tre-til-20-forfattere]
I referanselista skal *navnet til alle forfatterne være med.*
[idea] **Eksempel**
* Løvvik, O. M., Rauwel, P. & Prytz, Ø. (2011). Self-diffusion in Zn4Sb3 from first-principles molecular dynamics. *Computational Materials Science,50*(9), 2663–2665. [https://doi.org/10.1016/j.commatsci.2011.04.015](https://doi.org/10.1016/j.commatsci.2011.04.015)
### 21 eller flere forfattere [#21-eller-flere-forfattere]
I referanselista tar du med de ***19*** første forfatterne etterfulgt av utelatelsestegn (. . .) og deretter siste forfatter.
[idea] **Eksempel**
* Adam, J., Adamová, D., Aggarwal, M. M., Aglieri Rinella, G., Agnello, M., Agrawal, N., Ahammed, Z., Ahmad, S., Ahn, S. U., Aiola, S., Akindinov, A., Alam, S. N., Albuquerque, D. S. D., Aleksandrov, D., Alessandro, B., Alexandre, D., Alfaro Molina, R., Alici, A., Alkin, A., . . . Garg, K. (2017). Determination of the event collision time with the ALICE detector at the LHC. *The European Physical Journal Plus, 132*(2), Artikkel 99. [https://doi.org/10.1140/epjp/i2017-11279-1](https://doi.org/10.1140/epjp/i2017-11279-1)
## Hvordan bygge en referanse? [#hvordan-bygge-en-referanse]
Med unntak for enkelte offentlige dokumenter, består en referanse i APA 7th av fire deler i fast rekkefølge:
* forfatter
* publiseringstidspunkt
* verktittel
* verkets kilde
Disse gir svar på spørsmålene om *hvem* som er ansvarlig for verket, *når* verket er publisert, *hva* verket heter og *hvor* det kan finnes.
[idea] **Oppsettet varierer etter dokumenttype**
Selvstendige utgivelser som bøker, rapporter, filmer, TV-serier og kunstverk skal ha tittel i kursiv, mens dokumenter som inngår i et større hele, som kapitler og tidsskriftartikler ikke skal ha det. Bøker og rapporter kan noen ganger ha en parentes like etter tittelen som oppgir utgave, bind eller sidetall (for enkeltkapitler) eller serienummer for rapporter og retningslinjer. Mer uvanlige referanser, som bilder, brosjyrer eller kart, kan ha en hakeparentes samme sted som angir verkets format.For selvstendige dokumenter vil referansens *hvor* være utgiver for fysiske utgivelser, og DOI-nummer eller URL for elektroniske publikasjoner. For dokumenter som inngår i en større utgivelse, som et tidsskrift eller en redigert bok, vil denne inngå i referansens *hvor*. Variasjonen her er stor, og mer inngående beskrevet i eksempelsamlingen under.
[info] **Flere eksempler**
For andre eksempler enn de listet opp nedenfor, sjekk APA-manualen som du finner på [denne siden](https://www.unit.no/tjenester/norsk-apa-referansestil).
# Religiøse og klassiske verk (/referansestiler/apa-7th/religiose-og-klassiske-verk)
Religiøse verk (f.eks. Bibelen, Koranen), klassiske verk (greske og romerske verk) og klassisk litteratur (f.eks. Shakespeare) refereres som for bøker. Religiøse verk behandles som verk uten forfatter, mens annoterte versjoner (kommentarutgaver) behandles som redigert bok. Religiøse skrifter er publisert i mange utgaver; bruk årstallet for den aktuelle utgivelsen. Dersom publiseringstidspunkt anses å være kjent, oppgis årstall for første utgivelse i opprinnelseslandet i tillegg til den utgaven du har brukt. Siden sidetall vil variere fra utgave til utgave, brukes nummererte kapittel, vers eller surer i henvisningen. Bibelen og andre hellige verk skal generelt *ikke* ha innførsel i referanselista, men hvis du mener at det er nyttig for leseren kan den inkluderes.
## I teksten [#i-teksten]
... «for det var ikke husrom for dem» (Luk 2,7, Bibel 2011).
Deretter kun henvisning til del, kapittel, vers, for eksempel (Luk 2,7).
(Koranen 1: 6–7)
\[Ingen innførsel]
I Lukasevangeliet (Luk,1:34) er Maria i tvil om hun virkelig vil føde Guds barn.
\[Ingen innførsel]
I Ciceros «Om taleren» (1.47, overs. 1993) ...
\[Ingen innførsel]
I *Iliaden* (6.344–58) sier Helena at ...
\[Ingen innførsel]
... (Dante Alighieri, 1472/2005, s. 241).
... (Homer,ca 800 fvt./1898).
## I referanselista [#i-referanselista]
* Dante Alighieri. (2005). *Den guddommelege komedie* (2. utg., M. Ulleland, Overs.). Gyldendal. (Opprinnelig utgitt 1472)
* Homer (1898). *The Iliad* (S. Butler, Overs.) The Internet Classics Archive. [http://classics.mit.edu/Homer/iliad.html](http://classics.mit.edu/Homer/iliad.html) (Originalt verk publisert ca. 800 fvt.)
## I EndNote og Zotero [#i-endnote-og-zotero]
### EndNote
Legges inn som "Book".
Fyll ut feltene: Author (trykk "enter" mellom hvert navn hvis flere), Year, Title, Publisher, Translator. Opplysninger om originalutgave legges inn manuelt. (Gjøres når teksten er ferdig ved å trykke "convert to plain text").
NB: Hellige verk skal generelt *ikke* ha innførsel i referanselista. Skriv henvisning i teksten manuelt.### Zotero
Se eksempelsamling [fra Høgskulen på Vestlandet](https://www.hvl.no/bibliotek/skrive-og-referere/zotero-og-endnote/zotero/apa7th/)
# Standarder, veiledere og retningslinjer (/referansestiler/apa-7th/standarder-veiledere-og-retningslinjer)
Disse dokumenttypene kan ligne bøker og e-bøker og er gjerne utgitt av offentlige eller private institusjoner. Vanligvis har de en seriekode; denne oppgis i parentes etter tittelen.
## I teksten [#i-teksten]
(forfatter/organisasjon, publiseringstidspunkt)
... (Institute of Electrical and Electronics Engineers, 1987)
## I referanselista [#i-referanselista]
* Institute of Electrical and Electronics Engineers. (1987). *IEEE guide for handling and disposal of transformer grade insulating liquids containing PCBs* (ANSI/IEEE Std. 799-1987). [https://doi.org/10.1109/IEEESTD.1987.81034](https://doi.org/10.1109/IEEESTD.1987.81034)
## I EndNote og Zotero [#i-endnote-og-zotero]
### EndNote
Legges inn som "Report".Fyll ut feltene: Author (med et komma etter organisasjonsnavnet eller institusjonsnavnet), Year, Title, Report Number, URL.### Zotero
Se eksempelsamling [fra Høgskulen på Vestlandet](https://www.hvl.no/bibliotek/skrive-og-referere/zotero-og-endnote/zotero/apa7th/)
## Flere eksempler [#flere-eksempler]
... tidligere utgitt som Retningslinjer for retningslinjer (Statens helsetilsyn, 2002)
* Statens helsetilsyn. (2002). *Retningslinjer for retningslinjer: Veileder: Prosesser og metoder for utvikling og implementering av faglig retningslinjer* (IK-2653). Statens helsetilsyn.
... (Helsedirektoratet, 2015)
* Helsedirektoratet. (2015). *Veileder om assistert befruktning med donorsæd* (IS-2418).[https://www.helsedirektoratet.no/rundskriv/assistert-befruktning-med-donoregg-og-donorsaed](https://www.helsedirektoratet.no/rundskriv/assistert-befruktning-med-donoregg-og-donorsaed)
... i følge retningslinjene (Helsedirektoratet, 2017, s. 29)
* Helsedirektoratet. (2017, 24. januar). *Behandling og rehabilitering av rusmiddelproblemer og avhengighet : nasjonal faglig retningslinje.* [https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/behandling-og-rehabilitering-av-rusmiddelproblemer-og-avhengighet](https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/behandling-og-rehabilitering-av-rusmiddelproblemer-og-avhengighet)
# Statistikk og datasett (/referansestiler/apa-7th/statistikk-og-datasett)
Statistikk:
I teksten skal du forklare hvilke søk du har gjort og hvordan du oppnådde resultatene, deretter følger kildehenvisning.
Datasett:
Inkludere en henvisning i teksten og innførsel i referanselista til et datasett når du enten (a) har gjennomført en ny analyse av åpent tilgjengelige data eller (b) har arkivert egne data som presenteres for første gang. Se [Norsk APA-manual](https://www.unit.no/tjenester/norsk-apa-referansestil) for utfyllende informasjon.
## I teksten [#i-teksten]
... (Statistisk sentralbyrå, 2017)
... (Sundstøl, 2018)
## I referanselista [#i-referanselista]
* Statistisk sentralbyrå. (2017). *08145: Nye studenter i høyere utdanning i Norge. Kjønn og alder 2000 – 2016* \[Statistikk]. [https://www.ssb.no/statbank/table/08145](https://www.ssb.no/statbank/table/08145)
* Sundstøl, S. A. (2018). *Soils at Haukeli, Imingfjell, and Lesja* \[Datasett]. USN ORA. [https://doi.org/10.23642/usn.7454279.v1](https://doi.org/10.23642/usn.7454279.v1)
## I EndNote og Zotero [#i-endnote-og-zotero]
### EndNote
Legges inn som "Dataset".
Fyll ut feltene: Investigators, Year, Title, Distributor, Datatype, DOI, URL. Note: Sett komma etter navnet på investigators.### Zotero
Se eksempelsamling [fra Høgskulen på Vestlandet](https://www.hvl.no/bibliotek/skrive-og-referere/zotero-og-endnote/zotero/apa7th/)
# Studentoppgaver og doktorgradsavhandlinger (/referansestiler/apa-7th/studentoppgaver-og-doktorgradsavhandlinger)
## I teksten [#i-teksten]
(Forfatter, årstall, eventuelt sidetall)
... (Våpenstad, 2011, s. 59).
Kyrkjebø (2001) viser forskjellen mellom ... (s. 39).
... (Eget arbeid, 2022, s. 7).
## I referanselista [#i-referanselista]
Trykt oppgave:
* Forfatter, A. A. (Årstall). *Tittel: Undertittel* \[Masteroppgave/Doktorgradsavhandling]. Institusjon.
Avhandling på nett:
* Forfatter, A. A. (Årstall). *Tittel: Undertittel* \[Masteroppgave/Doktorgradsavhandling, Institusjon]. Navn på arkiv. URL
* Thingnes J.S. (2020). *Å velje minoriserte språk: Språkpolitikk og språkval i akademia* \[Doktorgradsavhandling, Universitetet i Oslo]. DUO vitenarkiv. [https://www.duo.uio.no/handle/10852/80634](https://www.duo.uio.no/handle/10852/80634)
Eget arbeid:
* Eget arbeid (Årstall). *Tittel på oppgaven* \[Upublisert semesteroppgave - velg det som passer]. Navn på utdanningsinstitusjon.
## I EndNote og Zotero [#i-endnote-og-zotero]
### EndNote
Legges inn som "Thesis".Trykt avhandling: Fyll ut feltene Author (trykk "enter" mellom hvert navn hvis flere), Year, Title, University, Thesis Type.Avhandling på Internett: Fyll ut feltene Author (trykk "enter" mellom hvert navn hvis flere), Year, Title, Thesis Type, Name of Database og URL.Merknad: I feltet for «Thesis type» legges også institusjonsnavnet inn.### Zotero
Se eksempelsamling [fra Høgskulen på Vestlandet](https://www.hvl.no/bibliotek/skrive-og-referere/zotero-og-endnote/zotero/apa7th/)
## Flere eksempler [#flere-eksempler]
* (Jerpseth, 2017, s. 40)
* Jerpseth, H. (2017). *Older patients with late-stage COPD: Care and clinical decision-making: A qualitative study with perspectives of patients, nurses and physicians* \[Doktorgradsavhandling, Universitetet i Oslo]. DUO Vitenarkiv. [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-58501](http://urn.nb.no/URN:NBN:no-58501)
# Forkortelser (/referansestiler/forkortelser)
Det blir brukt en del standardforkortelser ved utforming av referanseliste og kildehenvisninger. Nedenfor nevner vi en del av de. Husk at forkortet versjon av ord alltid skal ha punktum etterpå.
* **anon.** Anonym. Denne brukes når forfatteren er ukjent.
* **b.** bind.
* **ca.** Cirka. Brukes for omtrentlige tidspunkt. For eksempel ca. 1978.
* **DOI** står for digital object identifier, og er et unikt nummer som brukes for å identifisere elektroniske dokumenter. Når du skal referere til en elektronisk artikkel, bør du bruke DOI dersom dette finnes. DOI er mer stabilt enn en URL, og vil vise til riktig dokument selv om plasseringen på nett endrer seg.
Som oftest finner du DOI-nummeret øverst eller nederst på framsiden av artikkelen, eller i trefflista i databasen. Eksempel på DOI-nummer: 10.1177/1090198109343895. Når du skriver en referanse som har DOI-nummer, må du legge til [https://doi.org/](https://doi.org/) foran nummeret.
* **et al.** et alii/og andre/med flere. Brukes for å forkorte forfatterlisten.
* **Kap.** Kapittel
* **red.** Redaktør(er)
* **rev. utg.** Revidert utgave. Brukes når en bok er i revidert utgave.
* **s.** eller **ss.** Side(r)
* **Suppl.** supplement. Brukes for eksempel ved ekstra hefte av tidsskrift.
* **u.d.** Uten dato. Brukes ved henvisning til kilder uten publiseringsdato.
* **Utg.** Utgave
Mer om forkortelser på [Språkrådet](https://www.sprakradet.no/sprakhjelp/Skriveregler/Forkortinger/)
# Arkivmateriale (/referansestiler/chicago-forfatter-aar/arkivmateriale)
I primærkilder og arkivmateriale er det ofte brukt unike forkortelser, som betegnelser for dokumenter, arkiver, kataloger og institusjoner. Det er vanlig å gruppere disse referansene for seg i referanselisten og inkludere en liste over forkortelsene som er brukt. Det varierer hva slags informasjon som finnes i/om kilden – oppgi den så nøyaktig og fullstendig som mulig.
## I teksten [#i-teksten]
(Forkortelse for kilde, evt. nr. evt. årstall, evt. sidetall e.l.)
Ifølge opptegnelsene i panteboken (BPB, 1, nr. 1, 1680–84, pag.222)
## I referanselista [#i-referanselista]
* Institusjon. Kilde, opphavsperson, kildetype, evt. sideanvisning / andre opplysninger. Årstall.
* Statsarkivet i Bergen. Pantebok I, Byfogd og byskriver i Bergen, Pantebok 1. 1680–1684).
# Artikkel i elektronisk leksikon (uten forfatter) (/referansestiler/chicago-forfatter-aar/artikkel-i-elektronisk-leksikon-uten-forfatter)
Generelle leksika og oppslagsverk som ordbøker blir ofte nevnt i en parentes i teksten uten at det gis fullstendig referanse i referanselisten. Henvis til oppslagsordet, markert med s.v. (sub verbo, latin for under ordet) og oppgi publiseringsdato, evt dato for nedlasting. Hvis du ønsker å gi full referanse, se eksempel under.
## I teksten [#i-teksten]
(*Tittel på oppslagsverk*, s.v. «Artikkeltittel,» lest dato)
… og det er påvist at Locke arbeidet med toleranseproblemet i en årrekke (*The Internet Encyclopedia of Philosophy*, s.v. «John Locke (1632–1749),» lest 19. august, 2019).
## I referanselista [#i-referanselista]
* *Tittel på oppslagsverk*, s.v. «Artikkeltittel,» lest dato, URL/DOI.
* *The Internet Encyclopedia of Philosophy*, s.v. «John Locke (1632–1749),» lest 19. august 2019, [https://www.iep.utm.edu/locke/](https://www.iep.utm.edu/locke/).
# Artikkel i trykt leksikon (/referansestiler/chicago-forfatter-aar/artikkel-i-trykt-leksikon)
Generelle oppslagsverk blir ofte bare nevnt i teksten uten at det gis fullstendig referanse i referanselisten. Hvis du har konsultert en utgave som ikke er den første, bør du oppgi hvilken. For oppslagsverker som i mindre grad er allment kjent eller utbredt (og ved tvil) bør du oppgi fullstendig referanse med publiseringsdata. For artikler uten oppgitt forfatter, henvis til oppslagsordet markert med s.v. (sub verbo, latin for under ordet). For artikkel med oppgitt forfatter, se eksempel under.
## I teksten [#i-teksten]
Forfatter («Artikkeltittel»)
Som Pentikäinen viser («Finnish Religions»).
## I referanselista [#i-referanselista]
# Artikler i tidsskrift (trykt og elektronisk) (/referansestiler/chicago-forfatter-aar/artikler-i-tidsskrift)
## I teksten [#i-teksten]
(Forfatter årstall, eventuelt sidetall)
... som Hagen påpeker (2011, 38).
## I referanselista [#i-referanselista]
* Etternavn, Fornavn. Årstall. «Tittel.» *Tidsskrifttittel* Årgang (Nummer): Sidespenn for kapitlet. Eventuelt URL/DOI.
* Hagen, Erik Bjerck. 2011. «Litteraturvitenskap som litteraturkritikk.» *Norsk litteraturvitenskapelig tidsskrift* 14 (1): 34–41. [https://www.idunn.no/ts/nlvt/2011/01/art03](https://www.idunn.no/ts/nlvt/2011/01/art03).
## I EndNote og Zotero [#i-endnote-og-zotero]
### EndNote
*Artikkel fra trykt tidsskrift*: Legges inn som "Journal article".*Artikkel hentet fra internett*: Legges inn som "Electronic article".Fyll ut feltene: Author (trykk "enter" mellom hvert navn hvis flere), Year, Title, Journal, Volume, Issue, Pages, DOI (eller evt URL hvis hentet fra internett, men DOI er å foretrekke).### Zotero
Legges inn som "Tidsskriftsartikkel"Fyll ut feltene: Tittel, Forfatter, Publikasjon, Volum, Nummer, Sider, Dato, DOI (foretrekkes for elektronisk artikkel) eller URL
## Flere eksempler [#flere-eksempler]
* Turgåing ble viktig i nasjonalromatiske bevegelser (Ween og Abram, 156).
* Ween, Gro og Simone Abram. 2012. «The Norwegian Trekking Association: Trekking as Constituting the Nation.» *Landscape Research* 37 (2): 155–171. [https://doi.org/10.1080/01426397.2011.651112](https://doi.org/10.1080/01426397.2011.651112).
# Avhandling – doktor/master (publisert) (/referansestiler/chicago-forfatter-aar/avhandling-doktor-master-publisert)
## I teksten [#i-teksten]
Forfatter (årstall)
Langeland (2007) analyserer maskulinitetsframstillinger i sport og populærkultur.
## I referanselista [#i-referanselista]
* Etternavn, Fornavn. Årstall. «Tittel.» Type avhandling, Institusjon.
* Langeland, Fredrik. 2007. «Harde kropper: en kulturvitenskapelig analyse av maskulinitetskonstruksjoner i Dagbladets Sportsmagasinet.» Masteroppgave, Universitetet i Bergen.
## I EndNote og Zotero [#i-endnote-og-zotero]
### EndNote
Legges inn som "Thesis".Fyll ut feltene: Author (trykk "enter" mellom hvert navn hvis flere), Year, Title, Place Published, University, Degree (her legges også institusjonen inn).### Zotero
Legges inn som "Avhandling".*Trykt avhandling*: Fyll ut feltene: Tittel, Forfatter, Type, Universitet, Dato*Digital avhandling*: Fyll ut feltene: Tittel, Forfatter, Type, Universitet, Dato, URL
# Avisartikler (/referansestiler/chicago-forfatter-aar/avisartikler)
Fra aviser kan vi sitere nyhetsartikler, ledere, kronikker, annonser m.m. Hvis du siterer fra den trykte papiravisen, erstatter du URL med sidetall som eksemplene under viser.
Hvis du har hentet artikkelen elektronisk fra et nyhetsarkiv som krever abonnement, kan du vurdere å sette databasens navn fremfor URL til slutt.
Noen artikler oppgir ikke forfatter/journalist. Da setter du i stedet avisens navn i forfatterfeltet, og bruker dette som forfatter i forbindelse med sitatet.
## I teksten [#i-teksten]
(Forfatter årstall, eventuelt sidetall)
… seks gonger så mange som i 2000 (Todal 2019).
## I referanselista [#i-referanselista]
* Etternavn, Fornavn. Årstall. «Artikkeltittel.» *Avistittel*, dato. URL.
* Todal, Per Anders. 2019. «Lokkemenn i norske hamner.» *Dag og Tid*, 21. juni, 2019. [https://www.dagogtid.no/samfunn/lokkemenn-i-norske-hamner-6.3.11560.aa1e742add](https://www.dagogtid.no/samfunn/lokkemenn-i-norske-hamner-6.3.11560.aa1e742add).
* Todal, Per Anders. 2019. «Lokkemenn i norske hamner.» *Dag og Tid*, 21. juni, 2019. Atekst.
## I EndNote og Zotero [#i-endnote-og-zotero]
### EndNote
Legges inn som "Newspaper article".Trykt artikkel:
Fyll ut feltene: Reporter, Year, Title, Newspaper, Pages, og Issue date.Artikkel på nett:
Fyll ut feltene: Reporter, Year, Title, Newspaper, Pages, Issue date og URL.### Zotero
Legges inn som "Avisartikkel".Fyll ut feltene: Tittel, Forfatter, Publikasjon, Dato, URL (hvis elektronisk), Arkiv (for databaser som PressReader og LesxisNexis og som alternativ for URL)
# Bok i flerbindsverk (/referansestiler/chicago-forfatter-aar/bok-i-flerbindsverk)
## I teksten [#i-teksten]
(Forfatter årstall, eventuelt sidetall)
... dokumentert på grunnlag av kildevalget ... (Imsen og Sandnes 1995, 249).
## I referanselista [#i-referanselista]
* Etternavn, Fornavn og Fornavn Etternavn. Årstall. *Tittel*. Bind nummer av *Hovedtittel*, redigert av Fornavn Etternavn. Utgiversted: Forlag.
* Imsen, Steinar og Jørn Sandnes. 1995. *Avfolkning og union: 1319–1448*. Bind 4 av *Norges historie*, redigert av Knut Mykland. Oslo: Cappelen.
### EndNote
Legges inn som «Book».
Fyll ut feltene: Author (trykk «enter» mellom hvert navn hvis flere), Year, Title, Place Published, Publisher
Volume, Editor / Series Editor, Series Title### Zotero
Legges inn som "Bok".
Fyll ut feltene: Tittel, Forfatter (legg til flere felt hvis flere forfattere), Redaktør / Serieredaktør (legges til samme sted som Forfatter, men du må endre Forfatter til Redaktør / Serieredaktør), Serie (legg inn serietittel her), Volum, Sted, Utgiver, Dato
# Bok med flere forfattere (/referansestiler/chicago-forfatter-aar/bok-med-flere-forfattere)
**Nye regler i Chicago 18. utg.**: For kilder med to forfattere, oppgi begge i referanselisten og teksten. For tre eller flere forfattere, oppgi opptil seks i referanselisten; for mer enn seks forfattere, oppgi de tre første, etterfulgt av «m.fl.». I teksten, oppgi bare den første, etterfulgt av «m.fl.»
* *I Chicago 17.* var regelen som følger: Ved flere enn tre forfattere nevnes kun førsteforfatter, etterfulgt av m.fl. (= med flere) i kildehenvisningen. I referanselisten listes som regel alle forfatterne, men hvis det er flere enn 10 listes bare de første syv, etterfulgt av m.fl.
## I teksten [#i-teksten]
(Forfattere årstall, eventuelt sidetall)
Studenter vegrer seg ofte for å omarbeide tekstutkast utover å rette opp spesifikke feil (Øyen og Solheim 2013, 9).
## I referanselista [#i-referanselista]
* Etternavn, Fornavn og Fornavn Etternavn. Årstall. *Tittel*. Utgiversted: Forlag.
* Øyen, Simen A. og Birger Solheim. 2013. *Akademisk skriving: En skriveveiledning*. Oslo: Cappelen Damm.
## I EndNote og Zotero [#i-endnote-og-zotero]
### EndNote
Legges inn som "Book".Fyll ut feltene: Author (trykk "enter" mellom hvert navn), Year, Title, Place Published, Publisher### Zotero
Se eksempelsamling [fra Høgskulen på Vestlandet](https://www.hvl.no/bibliotek/skrive-og-referere/zotero-og-endnote/zotero/apa7th/)
# Bok (/referansestiler/chicago-forfatter-aar/bok)
## I teksten [#i-teksten]
(Forfatter årstall, evt. sidetall)
Forfatter (årstall, sidetall)
«Å skrive med stil er å drive med noe i retning av høytskriving», hevder Anders Johansen (2003, 43).
## I referanselista [#i-referanselista]
## I EndNote og Zotero [#i-endnote-og-zotero]
### EndNote
Legges inn som "Book".
Fyll ut feltene: Author (trykk "enter" mellom hvert navn hvis flere), Year, Title, Place Published, Publisher### Zotero
Se eksempelsamling [fra Høgskulen på Vestlandet](https://www.hvl.no/bibliotek/skrive-og-referere/zotero-og-endnote/zotero/apa7th/)
# Digitale bilder/film (/referansestiler/chicago-forfatter-aar/digitale-bilder-film)
## I teksten [#i-teksten]
(Opphavsperson, årstall)
Som visualisert av ArkikonAS (2011).
## I referanselista [#i-referanselista]
* Opphavsperson Etternavn, Fornavn (evt. navn på produksjonsselskap e.l.). «Tittel.» Medium. Evt. andre opplysninger. Dato. URL eller DOI.
* ArkikonAS. «Bergen anno 1350. ver.1.» Video. Work in progress. 6:04. 31. august 2011. \[[https://www.youtube.com/watch?v=pT2N7PqkPb8\&feature=related](https://www.youtube.com/watch?v=pT2N7PqkPb8\&feature=related)].
# E-bok (/referansestiler/chicago-forfatter-aar/e-bok)
Dersom boken har DOI, brukes dette fremfor URL. Chicago-stilen krever ikke at «Hentet fra» skal oppgis for e-bøker med mindre publiseringsår mangler.
## I teksten [#i-teksten]
(Forfatter årstall, evt. sidetall)
God, vitenskapelig skriving følger vanlige prinsipper for historiefortelling (Schimel 2012).
## I referanselista [#i-referanselista]
* Etternavn, Fornavn. Årstall. *Tittel*. Utgiversted: Forlag. DOI, URL eller plattform.
* Schimel, Joshua. 2012. *Writing science: How to write papers that get cited and proposals that get funded*, Oxford: Oxford University Press. EBSCOhost e-books.
## I EndNote og Zotero [#i-endnote-og-zotero]
### EndNote
Legges inn som "Electronic Book".
Fyll ut feltene: Author (trykk "enter" mellom hvert navn hvis flere), Year, Title, URL### Zotero
Se eksempelsamling [fra Høgskulen på Vestlandet](https://www.hvl.no/bibliotek/skrive-og-referere/zotero-og-endnote/zotero/apa7th/)
# Flere eksempler (/referansestiler/chicago-forfatter-aar/flere-eksempler)
For flere eksempler kan du gå til den elektroniske utgaven av [Chicago manual of style online](https://www.chicagomanualofstyle.org/book/ed17/part3/ch15/toc.html) (forutsetter at din institusjon har abonnement)
# Forskrifter (/referansestiler/chicago-forfatter-aar/forskrifter)
## I teksten [#i-teksten]
(Forskrift korttittel, paragraf, årstall)
… slik det også er fastslått i gjeldende forskrifter (Forskrift om habilitering og rehabilitering, § 10, 2011).
## I referanselista [#i-referanselista]
* Forskriftens kortittel. *Forskriftens fulle tittel.* Fastsatt ved kgl. res. dato. Evt. nettadresse.
* Forskrift om habilitering og rehabilitering. *Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator.* Fastsatt ved kgl. res. 16.desember 2011. [https://www.lovdata.no/ltavd1/filer/sf-20111216-1256.html](https://www.lovdata.no/ltavd1/filer/sf-20111216-1256.html).
# Foto (/referansestiler/chicago-forfatter-aar/foto)
## I teksten [#i-teksten]
Oppgi en billedtekst under verket med henvisning til kunstner og rettighetshaver.
Billedtekst, for eksempel: Passepike i Bergen i mellomkrigstiden: *St. Hans Strædet*, ca. 1920. Foto: Olai Schumann Olsen. Gjengitt med tillatelse fra Universitetsbiblioteket i Bergen.
## I referanselista [#i-referanselista]
* Etternavn, Fornavn. *Tittel*. Årstall. Medium. Inventarnummer. Eieren av bildet. URL.
* Olsen, Olai Schumann. *St. Hans Strædet*. Ca. 1920. Foto. UBB-SO-0434. Universitetsbiblioteket i Bergen. [https://marcus.uib.no/instance/photograph/ubb-so-0434](https://marcus.uib.no/instance/photograph/ubb-so-0434).
# Hellige skrifter og klassiske tekster (/referansestiler/chicago-forfatter-aar/hellige-skrifter-og-klassiske-tekster)
Hellige skrifter og klassiske tekster finnes i mange forskjellige utgaver, sidetall vil variere fra utgave til utgave og blir derfor utelatt. Tekstene deles inn i nummererte kapittel, vers eller surer. Denne inndelingen er den samme i alle utgaver. Dette gjelder for eksempel Bibelen, Koranen, klassiske skuespill, dikt og eldre greske og romerske tekster. Når du refererer til hellige skrifter gjør du det underveis i teksten, ved å oppgi sted i parentes. Hellige tekster som Bibelen og Koranen trenger du som regel ikke å ta inn i referanselisten til slutt.
## I teksten [#i-teksten]
I Lukasevangeliet (Luk 1:34) er Maria i tvil om hun virkelig vil føde Guds barn.
# Chicago forfatter-år (/referansestiler/chicago-forfatter-aar)
Chicago-stilen finnes i to varianter, som *forfatter-årstallsstil*, som vi presenterer her (også kalt *Chicago B*), og som [fotnotestil](/referansestiler/chicago-fotnoter).
# Kapittel/artikkel i redigert bok (/referansestiler/chicago-forfatter-aar/kapittel-artikkel-i-redigert-bok)
## I teksten [#i-teksten]
(Forfatter årstall, evt. sidetall)
«Det er derfor gode forfattere også er gode lesere» (Moi 2019, 19).
## I referanselista [#i-referanselista]
* Etternavn, Fornavn. Årstall. «Kapitteltittel.» I *Boktittel*, redigert av Fornavn Etternavn, sidespenn for kapittel. Utgiversted: Forlag.
* Moi, Toril. 2019. «Å skrive er å tenke». I *Min Metode: Om Sakprosaskriving*, redigert av Kristine Isaksen og Hans Petter Blad, 15–23. Oslo: Cappelen Damm.
## I EndNote og Zotero [#i-endnote-og-zotero]
### EndNote
Legges inn som "Book Section".Fyll ut feltene: Author (trykk "enter" mellom hvert navn hvis flere), Year, Title, Editor (trykk "enter" mellom hvert navn hvis flere), Book title, Place published, Publisher, Pages### Zotero
Legges inn som "Del av bok".Fyll ut feltene: Tittel (kapitteltittel), Forfatter (forfattertittel), Redaktør (legges til samme sted som Forfatter, men du må endre Forfatter til Redaktør), Boktittel, Utgave (hvis aktuelt), Sted, Utgiver, Dato, Sider
# Kompendier (/referansestiler/chicago-forfatter-aar/kompendier)
Dersom man skal referere til tekster fra et kompendium, skal man henvise til originalverkene (for eksempel tidsskriftet eller boka), ikke til kompendiet. Det gjelder også sidehenvisninger.
# Lover (/referansestiler/chicago-forfatter-aar/lover)
Det finnes egne, spesialiserte regler for detaljerte og inngående henvisninger til juridisk materiale. Chicago anbefaler *The Blue Book: a Uniform System of Citation*, publisert av the Harvard Law Association. Eksemplene nedenfor viser hvordan man kan håndtere enkle referanser til lovtekster og lignende.
## I teksten [#i-teksten]
(Lov korttittel, paragraf, årstall)
… slik det formuleres i lovteksten (Introduksjonsloven, § 3, 2003).
## I referanselista [#i-referanselista]
* Lovens korttittel. *Lovens fulle tittel av dato nr*. Evt. nettadresse.
* Introduksjonsloven. *Lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere av 4. juli 2003 nr.80.* [https://www.lovdata.no/all/nl-20030704-080.html](https://www.lovdata.no/all/nl-20030704-080.html).
# Manuskript under publisering, antatt (in press/forthcoming) (/referansestiler/chicago-forfatter-aar/manuskript-under-publisering)
Hvis en bok eller en artikkel er antatt, kan kommentaren "under publisering" erstatte årstallet i henvisningen. Oppgi sidetall hvis tilgjengelig og relevant. Dersom publiseringstidspunkt er kjent, kan dette antydes i referanselisten, markert med "forventet publisering" (for eksempel våren 2016). For øvrig følges retningslinjene for den aktuelle referansetypen, ta for eksempel med årgang og nummer for tidsskrift hvis dette er kjent.
## I teksten [#i-teksten]
(Etternavn, under publisering)
(Trille, under publisering)
## I referanselista [#i-referanselista]
* Etternavn, Fornavn. Under publisering. «Tittel.» Utgiversted: *Tidsskrift*.
* Trille, Lille. Under publisering. «Stort og smått i eggebransjen.» Andeby: *Norsk tidsskrift for fiktive figurer fra rim og regler.*
# Meldinger til Stortinget og proposisjoner (/referansestiler/chicago-forfatter-aar/meldinger-til-stortinget-og-proposisjoner)
F.o.m. 1. oktober 2009 er lovbehandlingen i Stortinget endret og publikasjoner fra Stortinget og regjeringen har fått nye navn. Stortingsmeldinger heter nå "Melding til Stortinget" (Meld. St.) og odelstingsproposisjoner heter "Proposisjon til Stortinget (lovvedtak)", forkortet (Prop. nr. L). Les mer [om nye publikasjonsbetegnelser på stortinget.no](https://www.stortinget.no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Nyhetsarkiv/Forsidenyheter/2008-2009/Nye-publikasjonsbetegnelser/).
## I teksten [#i-teksten]
(Departement årstall, eventuelt sidetall)
… slik det også nevnes i Stoltenberg-regjeringens stortingsmelding om arbeidsinnvandring (Arbeids- og inkluderingsdepartementet 2008, 31).
(St.meld. nr. x (Sesjon), eventuelt sidetall)
(Meld. St. x (Sesjon), eventuelt sidetall)
Regjeringen vil prioritere dette arbeidet (St.meld. nr. 47 (2008–2009), s. 90).
## I referanselista [#i-referanselista]
* Departement. «Tittel på stortingsmelding.» St. meld. nr. (sesjon dvs. årstall) Utgiversted: Utgiver, årstall. URL/DOI.
* Arbeids- og inkluderingsdepartementet. «Arbeidsinnvandring.» St. meld. nr. 18 (2007–2008). Oslo: Arbeids- og inkluderingsdepartementet, 2008. [https://www.regjeringen.no/nb/dep/ad/dok/regpubl/stmeld/2007-2008/stmeld-nr-18-2007-2008-.html?id=507744](https://www.regjeringen.no/nb/dep/ad/dok/regpubl/stmeld/2007-2008/stmeld-nr-18-2007-2008-.html?showdetailedtableofcontents=true\&id=507744).
* St.meld. nr. x (Sesjon). *Tittel på stortingsmelding*.
* Meld. St. x (Sesjon). *Tittel på stortingsmelding*.
* St.meld. nr. 47 (2008–2009). *Samhandlingsreformen: rett behandling – på rett sted – til rett tid.*
## Flere eksempler [#flere-eksempler]
* På 1980-tallet ble denne politikken endret (Meld. St. 13 (2012–2013), s. 14).
* Meld. St. 13 (2012–2013). *Ta heile Noreg i bruk: distrikts- og regionalpolitikken.*
# Musikk/Auditive kilder (/referansestiler/chicago-forfatter-aar/musikk-auditive-kilder)
Det finnes egne, spesialiserte regler for hvordan man skal referere til musikk, men Chicago-stilen har noen generelle anbefalinger. Referanse til en musikkinnspilling bør inneholde så mange som mulig av følgende elementer: Komponist/tekstforfatter/utøver eller annen person som er hovedansvarlig for innholdet, verktittel (i kursiv eller anførselstegn), navn på plateselskap/utgiver, nummer som skal identifisere innspillingen, medium, opphavsrettsdato eller dato for produksjon eller framføring. Rekkefølgen av elementene i henvisningen vil avhenge av konteksten de opptrer i. Er opptaket hentet fra nettet, skal referansen inneholde dato for nedlasting samt URL eller DOI.
Har du mange henvisninger til musikkverk, kan det være greit å samle disse i en diskografi, som en egen del av referanselisten.
## I teksten [#i-teksten]
(Komponist, evt. utøver årstall for utgivelse)
...i en moderne jazzversjon av "Seterjentens Søndag" (Bull, spilt av Dag Arnesen trio 2007).
## I referanselista [#i-referanselista]
* Komponistens Etternavn, Fornavn. Årstall. "Tittel på komposisjon". Fornavn Etternavn på utøver(e), instrument. *Tittel på album*. Plateselskap. Lydformat.
* Bull, Ole. 2007. ”Sæterjentens søndag”. Dag Arnesen trio: Dag Arnesen, klaver, Terje Gewelt, kontrabass, Pål Thowsen, slagverk, perkusjon. *Norwegian song*. Resonant Music. CD.
# Nettside med forfatter (/referansestiler/chicago-forfatter-aar/nettside-med-forfatter)
## I teksten [#i-teksten]
(Forfatter årstall)
I gjennomsnitt har utdanningsnivået over tid blitt langt høyere for kvinner enn for menn (Grindheim 2019).
## I referanselista [#i-referanselista]
* Etternavn, Fornavn. Årstall. «Artikkeltittel.» Nettsted. URL/DOI.
* Grindheim, Jan Erik. 2019. «Hvorfor stemmer menn blått og kvinner rødt?.» Civita. [https://www.civita.no/2019/07/25/hvorfor-stemmer-menn-blatt-og-kvinner-rodt](https://www.civita.no/2019/07/25/hvorfor-stemmer-menn-blatt-og-kvinner-rodt).
## I EndNote og Zotero [#i-endnote-og-zotero]
### EndNote
Legges inn som: "Web page"Fyll ut feltene: Author (trykk enter mellom hvert navn hvis flere, hvis institusjonsnavn skriv komma til slutt for å unngå invertering), Year, Title, Last Update Date, Access year, URL### Zotero
Legges inn som «Nettside».Fyll ut feltene: Tittel, Forfatter, Nettstedets tittel, Dato, URL, Lest
Chicago-stilen krever ikke lesedato for nettsider når publiseringstidpunkt er oppgitt. Hvis du likevel vil legge til denne opplysningen, plasseres den rett før URL.
# Nettside uten forfatter (/referansestiler/chicago-forfatter-aar/nettside-uten-forfatter)
## I teksten [#i-teksten]
(Nettsted årstall).
De politiske partiene i Norge mottok i 2017 nærmere en halv milliard kroner i offentlig støtte (Statistisk sentralbyrå 2018)
## I referanselista [#i-referanselista]
* Tittel på nettsted. Årstall. «Artikkeltittel.» Oppdatert dato. URL/DOI.
* Statistisk sentralbyrå. 2018. «Finansiering av politiske partier.» Oppdatert 13. september, 2018. [https://www.ssb.no/valg/statistikker/partifin](https://www.ssb.no/valg/statistikker/partifin).
## I EndNote og Zotero [#i-endnote-og-zotero]
### EndNote
Legges inn som: "Web page"Fyll ut feltene: Author (institusjonsnavnet med komma etter for å hindre invertering), Year, Title, Access Date, Access Year, URL### Zotero
Legges inn som: "Nettside"Fyll ut feltene:Organisasjon: Fyll ut feltene: Tittel, Forfatter (Organisasjonsnavnet), Nettstedets tittel, Dato, URL, LestUten forfatter: Fyll ut feltene: Tittel, Nettstedets tittel, Dato, URL, Lest
# Norges offentlige utredninger (NOU) (/referansestiler/chicago-forfatter-aar/norges-offentlige-utredninger)
## I teksten [#i-teksten]
(NOU årstall: nr, eventuelt sidetall)
Som påpekt i utredningen (NOU 2011: 18, 25)...
## I referanselista [#i-referanselista]
* NOU årstall: nr. *Tittel.* Utgiversted: Utgiver. Eventuelt nedlastningsinformasjon.
* NOU 2011: 18. *Struktur for likestilling*. Oslo: Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. [https://www.regjeringen.no/nb/dep/bld/dok/nouer/2011/nou-2011-18.html?id=663064](https://www.regjeringen.no/nb/dep/bld/dok/nouer/2011/nou-2011-18.html?id=663064).
# Oversatt bok (/referansestiler/chicago-forfatter-aar/oversatt-bok)
## I teksten [#i-teksten]
(Forfatter årstall)
... skildret i romanen *Kelterens drøm* (Vargas Llosa 2012).
## I referanselista [#i-referanselista]
* Etternavn, Fornavn. Årstall. *Tittel*. Oversatt av Fornavn Etternavn. Utgiversted: Forlag.
* Vargas Llosa, Mario. 2012. *Kelterens drøm*. Oversatt av Kari Risvik og Kjell Risvik. Oslo: Gyldendal.
## I EndNote og Zotero [#i-endnote-og-zotero]
### EndNote
Legges inn som «Book».Fyll ut feltene: Author (trykk «enter» mellom hvert navn hvis flere), Year, Title, Place Published, Publisher, Translator### Zotero
Legges inn som «Bok».Fyll ut feltene: Tittel, Forfatter, Oversetter (legges til samme sted som Forfatter, men du må endre Forfatter til Redaktør), Sted, Utgiver, Dato
# Personlig kommunikasjon (/referansestiler/chicago-forfatter-aar/personlig-kommunikasjon)
Personlig kommunikasjon kan være direkte tale, e-post og liknende. Forbokstaver og etternavn samt nøyaktig dato må oppgis. Personlig kommunikasjon er sjelden tilgjengelig for leseren, men kan være det som i e-post. Du kan ha selve e-posten med som et vedlegg etter oppgaveteksten. Du oppgir kun personlig kommunikasjon om dette er klarert med vedkommende. Det er vanlig å bare oppgi slik kommunikasjon i en parentes i den løpende teksten, ikke i referanselisten.
## I teksten [#i-teksten]
… månen er en gul ost (Ola Nordmann, personlig kommunikasjon i e-post, 17. april 2000).
# Regler (/referansestiler/chicago-forfatter-aar/regler)
[example] **Manual**
Denne framstillingen er basert på [*The Chicago Manual of Style*, 17. utg.](https://www.chicagomanualofstyle.org/book/ed17/part3/ch15/toc.html)
[idea] **Nytt i Chicago Manual 18. utg.**
* **Utgivelsessted**: I den nyeste utgaven av Chicago er det ikke lenger nødvendig å inkludere utgivelsessted på bøker utgitt etter 1900. Se [*CMOS* 14.30](https://www.chicagomanualofstyle.org/book/ed18/part3/ch14/psec030.html).
* **Flere forfattere**: For kilder med to forfattere, oppgi begge i referanselisten og teksten. For tre eller flere forfattere, oppgi opptil seks i referanselisten; for mer enn seks forfattere, oppgi de tre første, etterfulgt av «m.fl.». I teksten, oppgi bare den første, etterfulgt av «m.fl.»
## Henvisning i teksten [#henvisning-i-teksten]
* I teksten vises det til kildens forfatter, utgivelsesår og eventuelt sidetall i parentes. Stilen kan være hensiktsmessig i for eksempel samfunnsvitenskapelige arbeider.
* Se flere regler og retningslinjer for direkte og indirekte sitat og endringer av sitat under [kildebruk: sitat](/kjeldebruk/#sitat).
## Referanselisten [#referanselisten]
* I referanselisten presenteres referansen i fullstendig form.
* Referanselisten ordnes alfabetisk etter forfatternavn, eller tittel der forfatter ikke finnes.
* Ved flere medforfattere skal arbeidet alfabetiseres ut fra førsteforfatter. Navnet til førsteforfatter skal skrives invertert, det vil si Etternavn, Fornavn. De andre forfatterne skrives Fornavn Etternavn.
* Når du har flere verk av samme forfatter skal de ordnes etter publikasjonsår, i stigende rekkefølge (det eldste først). Ikke erstatt forfatternavn med tankestrek.
* Har en forfatter utgitt flere arbeider i samme år ordnes de alfabetisk, og merkes med a, b, c etc. etter årstall både i teksten og i referanselisten.
* Ved flere forfattere, se nye retningslinjer for Chicago 18. i nyhetsboksen øverst.
* Bruk gjerne hengende innrykk i referanselisten, det vil si at alle linjer etter den første i hver innførsel er rykket inn (se eksempler under).
## Henvisninger i teksten [#henvisninger-i-teksten]
* Hvis forfatterens navn ikke nevnes i setningen, setter du forfatterens etternavn og årstall i parantes.
* Bruker du forfatternavnet i setningen, er det tilstrekkelig å bare sette årstall i parentesen.
* Har du hentet informasjon fra en bestemt side, viser du dette med sidetall etter årstallet.
* Hvis en forfatter har publisert flere arbeider samme år skilles de med at man tilføyer a, b, c osv.
* Hvis en kilde har to eller tre forfattere må du skrive alle etternavnene hver gang du henviser til den i teksten.
* For kilder med mer enn tre forfattere skrives kun førsteforfatterens etternavn og «et al.».
* Hvis det er flere forfattere med samme etternavn skal du oppgi initialer.
* Hvis du henviser til eller siterer fra samme side i samme verk flere ganger etter hverandre, kan parentesen plasseres etter siste henvisning, eller på slutten av avsnittet, før siste punktum.
* Når du henviser til eller siterer fra ulike sider i samme verk er det ikke nødvendig å gjenta forfatternavn og årstall i flere påfølgende henvisninger. Oppgi forfatter, årstall, og side i første parentes, deretter bare sidetall.
### Sitat [#sitat]
Et direkte sitat hentet fra en annen forfatter må være korrekt gjengitt og inneholde henvisning med forfatter, årstall og sidetall. Sitater som er tre linjer eller kortere skrives direkte inn i teksten og fremheves med anførselstegn. Lengre sitater markeres med innrykk, men ikke anførselstegn.
Når du selv oversetter et sitat skal dette markeres i parentes etter sidehenvisningen. Hvis du ønsker å inkludere originalsitatet, bør det plasseres i en note, eller eventuelt til sist i parentesen.
### Indirekte sitat [#indirekte-sitat]
Indirekte sitat eller parafrasering er å gjengi en annen forfatter med egne ord. Pass på at du ikke fordreier meningsinnholdet i omskrivingen. Når du viser til en avgrenset del av en kilde bør henvisningen inneholde sidetall. Dette gjør leseren i stand til å finne raskt fram i kilden.
### Sekundærhenvisninger [#sekundærhenvisninger]
Dette er en referanse som du har lest om i et verk. I teksten skal du da vise til både verket som du har lest og den referansen du leste om i verket. For eksempel har du lest om Winnicott i boken til Solomon: "Winnicott referert i Solomon (2001) viser til …". I referanselisten setter du bare opp det verket du har lest, i dette tilfellet Solomon.
### Forkortelser [#forkortelser]
Dersom et dokument er utgitt av en offentlig instans, organisasjon eller forening skrives hele navnet i alle henvisninger. Forkorting kan brukes dersom den er lett gjenkjennelig. Da skrives hele navnet første gang, med forkortelsen i hakeparentes:
(Norsk rikskringkasting \[NRK] 1999)
Ved annen gangs og senere henvisninger: (NRK 1999)
# Reproduksjon av kunstverk (/referansestiler/chicago-forfatter-aar/reproduksjon-av-kunstverk)
## I teksten [#i-teksten]
Kildehenvisningen er i billedteksten.
Billedtekst, for eksempel: Edvard Munchs maleri «Skrik» fra 1893. Gjengitt med tillatelse fra Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design.
## I referanselista [#i-referanselista]
* Etternavn, Fornavn. *Tittel*. Årstall. Medium. Størrelse. Inventarnummer. Eieren av kunstverket. Evt. fotografert av Fornavn Etternavn. Evt. dato for nedlasting og URL.
* Munch, Edvard. *Skrik.* 1893.Tempera og fettstift på papp. 91 x 73,5 cm. NG.M.00939. Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design. 2. februar 2013. [https://digitaltmuseum.no/things/skrik-maleri/NMK-B/NG.M.00939](https://digitaltmuseum.no/things/skrik-maleri/NMK-B/NG.M.00939).
# Upublisert manuskript (/referansestiler/chicago-forfatter-aar/upublisert-manuskript)
Henvisningen til et upublisert manuskript inneholder forfatternavn, kommentaren upublisert manuskript og årstall. I referanselisten skal manuskriptets tittel stå i anførselstegn, ikke kursiv. Føy også til datoen for den versjonen du har konsultert og hva slags format manuskriptet da forelå i. Ellers følges retningslinjene for den aktuelle referansetypen.
## I teksten [#i-teksten]
(Etternavn, upublisert manuskript, årstall)
(Trille, upublisert manuskript, 2012)
## I referanselista [#i-referanselista]
* Etternavn, Fornavn. «Tittel». Upublisert manuskript, dato år. Filtype.
* Trille, Lille. «Stort og smått i eggebransjen». Upublisert manuskript, sist endret 10. november 2012. Microsoft Word-fil.
# Visuelle kilder (/referansestiler/chicago-forfatter-aar/visuelle-kilder)
For å bruke et bilde eller et kunstverk som illustrasjon i teksten din må du normalt hente inn tillatelse fra opphavsrettshaver eller eier. For en del ting som ligger fritt tilgjengelig på nettet holder det å oppgi eier og hvor du har hentet det fra.
Denne kildeinformasjonen kan vanligvis gis i selve teksten fremfor i referanselisten. Ta i alle tilfelle med så mye av den følgende informasjonen som er tilgjengelig: navn på opphavsperson/kunstner og/eller fotograf, tittel, dato eller år for verket og/eller når reproduksjonen av det ble laget, medium (for eksempel foto, olje på lerret, silketrykk), (for kunstverker:) størrelse, inventarnummer, eier, eventuell nedlastingsinformasjon.
[warning] **Bruk av visuelle kilder og statistikk**
Se også regler for dette under [kildebruk: bruk av illustrasjoner og statistikk](/kjeldebruk/) og eksempler på [visuelle kilder](/referansestiler/chicago-forfatter-aar/foto).
# Arkivmateriale og ikke trykte dokumenter (/referansestiler/chicago-fotnoter/arkivmateriale)
I primærkilder og arkivmateriale er det ofte brukt unike forkortelser, som betegnelser for dokumenter, arkiver, kataloger og institusjoner. Det er vanlig å gruppere disse referansene for seg i referanselisten, og å inkludere en liste over forkortelsene som er brukt. Det varierer hva slags informasjon som finnes i/om kilden – oppgi den så nøyaktig og fullstendig som mulig.
## I noten [#i-noten]
nr Forkortelse for kilde, opphavsperson, kildetype, ev. andre opplysninger, sideanvisning.
... slik som dokumentert i panteboken.2727 BPB, 1, nr.1, 1680–1684. Byfogd og byskriver i Bergen, pag. 222.
## I referanselista [#i-referanselista]
* Institusjon, Kilde, opphavsperson, kildetype, sideanvisning, ev. andre opplysninger. Årstall.
* Statsarkivet i Bergen, Pantebok I, Byfogd og byskriver i Bergen. Pantebok 1. 1680–1684.
# Artikkel i elektronisk leksikon (med forfatter) (/referansestiler/chicago-fotnoter/artikkel-i-elektronisk-leksikon-med-forfatter)
## I noten [#i-noten]
nr Tittel på leksikon/nettsted, «oppslagsord», av Fornavn Etternavn, lesedato. URL/DOI
Mye tyder på at samtalene mellom nordmennene og hanseatene foregikk på norsk og nedertysk (nordtysk) samtidig.1616 Store norske leksikon, «Dialekter i Bergen», av Martin Skjekkeland, 29.09.2022. [https://snl.no/dialekter\_i\_Bergen](https://snl.no/dialekter_i_Bergen)
## I referanselista [#i-referanselista]
* Tittel på leksikon/nettsted. «oppslagsord». Fornavn Etternavn. dato. URL/DOI
* Store norske leksikon. «Dialekter i Bergen». Martin Skjekkeland. 29.09.2022. [https://snl.no/dialekter\_i\_Bergen](https://snl.no/dialekter_i_Bergen).
## I EndNote og Zotero [#i-endnote-og-zotero]
### EndNote
Legges inn som «Encyclopedia».Fyll inn feltene: Author, Year, Encyclopedia title, Title, Place published, Publisher### Zotero
Legges inn som "Artikkel i oppslagsverk".Fyll inn feltene for: Tittel, Forfatter, Oppslagsverk, Utgiver, Dato, URL
# Artikkel i elektronisk leksikon (uten forfatter) (/referansestiler/chicago-fotnoter/artikkel-i-elektronisk-leksikon-uten-forfatter)
Velkjente, mye brukte leksika, ordbøker og andre oppslagsverk er ofte bare referert til i notene. Henvis til oppslagsordet, markert med s.v. (sub verbo, latin for under ordet). For dato brukes helst publiseringsdato eller sist endret, eventuelt brukes lesedato (i så fall, legg til "lest" før dato).
## I noten [#i-noten]
nr Tittel på leksikon/nettsted, s.v. «oppslagsord», Dato. DOI/URL
Håvamål betyr «den høyes tale».1515 Wikipedia, s.v. «Håvamål», 18.03.2022. [https://no.wikipedia.org/wiki/Håvamål ](https://no.wikipedia.org/wiki/Håvamål)
## I referanselista [#i-referanselista]
## I EndNote og Zotero [#i-endnote-og-zotero]
### EndNote
Legges inn som «Encyclopedia».Fyll inn feltene: Year, Encyclopedia Title, Title, Place published, Publisher, URL### Zotero
Legges inn som "Arikkel i oppslagsverk".Fyll inn feltene for: Tittel, Oppslagsverk, Utgiver, Dato, URL
# Artikkel i trykt leksikon/oppslagsverk (med forfatter) (/referansestiler/chicago-fotnoter/artikkel-i-trykt-leksikon-med-forfatter)
## I noten [#i-noten]
nr Etternavn, «Korttittel artikkel».
… ifølge Dag Sveen.1818 Sveen, «Kritisk realisme».
## I referanselista [#i-referanselista]
* Etternavn, Fornavn. «Artikkeltittel», i *Leksikontittel*. Utg. (hvis ikke første) Utgiversted: Utgiver, årstall.
* Sveen, Dag. «Kritisk realisme». I *Pax Leksikon*. Oslo: Pax, 1979.
## I EndNote og Zotero [#i-endnote-og-zotero]
### EndNote
Legges inn som «Encyclopedia».Fyll inn feltene: Author, Year, Encyclopedia title, Title, Place published, Publisher### Zotero
Legges inn som "Artikkel i oppslagsverk".Fyll inn feltene for: Tittel, Forfatter, Redaktør, Oppslagsverk, Utgave (hvis ikke første), Sted, Utgiver, Dato
# Artikkel i trykt leksikon/oppslagsverk (/referansestiler/chicago-fotnoter/artikkel-i-trykt-leksikon)
Velkjente, mye brukte leksika, ordbøker og andre oppslagsverk er ofte bare referert til i notene. Ta med utgave hvis det ikke er den første, og henvis til oppslagsordet, markert med s.v. (sub verbo, latin for under ordet). Hvis du ønsker å gi full referanse med publiseringsdata, for eksempel for eldre eller mindre brukte oppslagsverk, se eksempel i «Kilden i referanselisten».
## I noten [#i-noten]
nr *Tittel på leksikon/oppslagsverk*, utg., s.v. «oppslagsord».
Alderdom kan defineres som «…»1717*Kulturhistorisk leksikon*, s.v. «alderdom».
## I referanselista [#i-referanselista]
* Etternavn, Fornavn, red. *Tittel på oppslagsverk*. Utg. Utgiversted: Forlag, årstall.
* Hødnebø, Finn, red. *Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder: Fra vikingtid til reformasjonstid*. Oslo: Gyldendal, 1956.
## I EndNote og Zotero [#i-endnote-og-zotero]
### EndNote
Legges inn som «Encyclopedia».Fyll inn feltene: Editor, Year, Encyclopedia title, Title, Place published, Publisher### Zotero
Legges inn som "Artikkel i oppslagsverk".Fyll inn feltene for: Tittel, Redaktør, Oppslagsverk, Utgave (hvis ikke første), Sted, Utgiver, Dato
# Audiovisuelle kilder (/referansestiler/chicago-fotnoter/audiovisuelle-kilder)
For å bruke et bilde eller et kunstverk som illustrasjon, må du normalt hente inn tillatelse fra opphavsrettshaver eller eier. For kilder som ligger fritt tilgjengelig på nett holder det å oppgi eier og hvor du har hentet det fra. Informasjon om kunstverk presenteres snarere i teksten enn i note eller referanseliste. Ta i alle tilfelle med så mye av følgende informasjonen som er tilgjengelig: navn på opphavsperson/kunstner, tittel i kursiv, dato og/eller år for verket og/eller når reproduksjonen av det ble laget, medium (for eksempel foto/olje på lerret/silketrykk),og plassering, størrelse. Hvis referansliste er påkrevd, gjentas samme informasjon her.
I oppgaver/avhandlinger med mange illustrasjoner er det vanlig å ha en egen liste over disse.
[warning] **Bruk av visuelle kilder og statistikk**
Se også om regler for dette under [kildebruk: bruk av illustrasjoner og statistikk](/kjeldebruk/) og eksempler på [visuelle kilder](/referansestiler/chicago-forfatter-aar/foto).
# Avhandling (publisert) (/referansestiler/chicago-fotnoter/avhandling-publisert)
Doktoravhandlinger behandles som bøker. Den eneste forskjellen er at utgiversted og forlag erstattes med avhandlingstype og universitet.
## I noten [#i-noten]
nr Etternavn, *Korttittel*, eventuelt sidetall.
«Landskap har i kunsthistorisk sammenheng vært lite eksponert for feministisk lesning.»66 Åsebø, *Femininitetens rom*, 327.
## I referanselista [#i-referanselista]
* Etternavn, Fornavn. *Tittel*. Avhandlingstype. Institusjon. Årstall.
* Åsebø, Sigrun. *Femininitetens rom og kvinnekroppens grenser – Å lese kunstens historie med A K Dolven og Mari Slaattelid*. Ph.D.-avhandling. Universitetet i Bergen. 2011.
## I EndNote og Zotero [#i-endnote-og-zotero]
### EndNote
Legges inn som «Thesis».Fyll ut feltene: Author (trykk «enter» mellom hvert navn hvis flere), Year, Title, Place Published, University, Degree (her legges også institusjonen inn)### Zotero
Legges inn som «Avhandling».*Trykt avhandling*: Fyll ut feltene: Tittel, Forfatter, Type, Universitet, Dato*Digital avhandling*: Fyll ut feltene: Tittel, Forfatter, Type, Universitet, Dato, URL
# Avisartikkel (trykt/elektronisk) (/referansestiler/chicago-fotnoter/avisartikkel)
Ofte er det tilstrekkelig å vise til avisartikler i noten, og det er ikke strengt nødvendig å liste dem opp i referanselisten. Hvis det likevel ønskes gjort, se eksempel nedenfor.
## I noten [#i-noten]
nr Etternavn, «Artikkeltittel».
11 Røyrane, «Hanseatene kommer tilbake».
## I referanselista [#i-referanselista]
## I EndNote og Zotero [#i-endnote-og-zotero]
### EndNote
Legges inn som «Newspaper article».Trykt artikkel: Fyll ut feltene: Reporter, Year, Title, Newspaper, Pages, og Issue dateArtikkel på nett: Fyll ut feltene: Reporter, Year, Title, Newspaper, Pages, Issue date og URL### Zotero
Legges inn som «Avisartikkel».Fyll ut feltene: Tittel, Forfatter, Publikasjon, Dato, URL (hvis elektronisk), Arkiv (for databaser som PressReader og LesxisNexis og som alternativ for URL)
# Bok i flerbindsverk (/referansestiler/chicago-fotnoter/bok-i-flerbindsverk)
## I noten [#i-noten]
nr Etternavn, *Korttittel*, bindnummer, *Serietittel,* eventuelt sidetall.
... dokumentert på grunnlag av kildematerialet ...55 Imsen og Sandnes, *Avfolking og union*, bind 4, *Norges historie,* 247–296.
## I referanselista [#i-referanselista]
* Etternavn, Fornavn. *Tittel*, bind nummer av *Serietittel*, redigert av Fornavn Etternavn. Utgiversted: Forlag, årstall.
* Imsen, Steinar og Jørn Sandnes. *Avfolkning og union: 1319–1448*, bind 4 av *Norges historie*, redigert av Knut Mykland . Oslo: Cappelen, 1995.
## I EndNote og Zotero [#i-endnote-og-zotero]
### EndNote
Legges inn som «Book».Fyll ut feltene: Author (trykk «enter» mellom hvert navn), Year, Title, Volume, Place Published, Publisher### Zotero
Legges inn som «Bok».Fyll ut feltene: Tittel, Forfatter (legg til flere felt hvis flere forfattere), Redaktør / Serieredaktør (legges til samme sted som Forfatter, men du må endre Forfatter til Redaktør / Serieredaktør), Serie (legg inn serietittel her), Volum, Sted, Utgiver, Dato
# Bok med flere forfattere (eller redaktører) (/referansestiler/chicago-fotnoter/bok-med-flere-forfattere)
[warning] **Nytt i 18. utg.**
For kilder med to forfattere, oppgi begge i bibliografien og i noter. For tre eller flere forfattere, oppgi opptil seks i bibliografien; for mer enn seks forfattere, oppgi de tre første, etterfulgt av «m.fl.». I noter, oppgi bare den første, etterfulgt av «m.fl.»- *I 17. utg.* var regelen som følger: Ved en til tre forfattere listes alle i samme rekkefølge som på tittelbladet, både i note og i referanseliste. Ved flere enn tre forfattere nevnes kun første forfatter etterfulgt av m.fl. (= med flere) i første fotnote. I referanselisten listes som regel alle forfatterne, men hvis det er flere enn ti, listes bare de første syv, etterfulgt av m.fl.
## I noten [#i-noten]
### Fullversjon (i første note) [#fullversjon-i-første-note]
nr Fornavn Etternavn, m.fl., *Boktittel*, (Utgiversted: Forlag, årstall), evt. sidetall.
8 Ellen Mortensen, *Kjønnsteori* (Oslo: Gyldendal, 2008), 8.
### Kortform [#kortform]
nr Etternavn, «Kortittel», evt. sidetall.
4 Mortensen, *Kjønnsteori*, 11.
## I referanselista [#i-referanselista]
## I EndNote og Zotero [#i-endnote-og-zotero]
### EndNote
Legges inn som «Book».
Fyll ut feltene: Author (trykk «enter» mellom hvert navn), Year, Title, Place Published, Publisher### Zotero
Legges inn som «Bok».
Fyll ut feltene: Tittel, Forfatter (trykk på plusstegnet til høyre for forfatternavet for å legge til flere forfattere, endre forfatter til redaktør hvis aktuelt), Utgave (hvis ikke første), Sted, Utgiver, Dato
# Bok (/referansestiler/chicago-fotnoter/bok)
## I noten [#i-noten]
### Fullversjon (i første note) [#fullversjon-i-første-note]
nr Fornavn Etternavn, *Full tittel* (Utgiversted: Forlag, år), evt. sidetall.
Tove Pettersen argumenterer for at skriving er en møysommelig arbeidsprosess.11 Tove Pettersen, *Skriv : fra idé til fagoppgave*, 2. utg. ed. (Oslo: Gyldendahl Akademisk, 2015), 30.
### Kortform [#kortform]
nr Etternavn, *Korttittel*, evt. sidetall.
Pettersen avslører i denne sammenheng noen myter om skriving.22 Pettersen, *Skriv*, 29-33.
## I referanselista [#i-referanselista]
## I EndNote og Zotero [#i-endnote-og-zotero]
### EndNote
Legges inn som «Book».
Fyll ut feltene: Author (trykk «enter» mellom hvert navn hvis flere), Year, Title, Place Published, Publisher### Zotero
Legges inn som «Bok».
Fyll ut feltene: Tittel, Forfatter (legg til flere felt hvis flere forfattere), Utgave (hvis ikke første), Sted, Utgiver, Dato
# Digitale bilder/film (/referansestiler/chicago-fotnoter/digitale-bilder-film)
## I noten [#i-noten]
nr Opphavsperson, *Tittel* Opphavsperson Etternavn, Fornavn. *Tittel.* Medium, ev. andre opplysninger. Lesedato. URL/DOI
## Flere eksempler [#flere-eksempler]
Se [Chicago manual of style](https://www.chicagomanualofstyle.org/book/ed17/part3/ch14/toc.html) (din institusjon må ha abonnement) for flere eksempler på henvisning til multimediale kilder og apper.
# E-bok (/referansestiler/chicago-fotnoter/e-bok)
## I noten [#i-noten]
### Fullversjon (i første note) [#fullversjon-i-første-note]
nr Fornavn Etternavn, *Full tittel* (Utgiversted: Forlag, år), evt. sidetall.
3 Tom Johnstad, *Innføring i akademisk skriving : om essay- og oppgaveskriving*. (Oslo: Universitetsforlaget, 2022).
### Kortform [#kortform]
nr Etternavn, *Korttittel*, evt. sidetall.
4 Johnstad, *Akademisk skriving*.
## I referanselista [#i-referanselista]
* Etternavn, Fornavn. *Tittel*. Utgiversted: Forlag, årstall, URL/DOI/format.
* Johnstad, Tom. Innføring i akademisk skriving : om essay- og oppgaveskriving. Oslo: Universitetsforlaget, 2022, EPUB.
## I EndNote og Zotero [#i-endnote-og-zotero]
### EndNote
Legges inn som «Electronic Book».
Fyll ut feltene: Author (trykk «enter» mellom hvert navn hvis flere), Year, Title, Publisher, URL### Zotero
Legges inn som «Bok».
Fyll ut feltene: Tittel, Forfatter (legg til flere felt hvis flere forfattere), Utgave (hvis ikke første), Utgiver, Dato, URL
# Forskrifter (/referansestiler/chicago-fotnoter/forskrifter)
## I noten [#i-noten]
nr Forskrift dato nr. formelt navn evt. (korttittel) og URL
Det skal alltid settes en maksimalpris på reseptpliktige legemidler før disse omsettes i apotekene.2222 Forskrift 18. desember 2009 nr. 1839 om legemidler (legemiddelforskriften) [https://marcus.uib.no/instance/photograph/ubb-so-0434 ](https://lovdata.no/forskrift/2009-12-18-1839)
## I referanselista [#i-referanselista]
Forskrifter føres vanligvis ikke inn i referanselisten.
# Fotografi (/referansestiler/chicago-fotnoter/fotografi)
## I teksten [#i-teksten]
Kildehenvisningen er i billedteksten.
Etternavn, Fornavn. *Tittel*. Årstall. Medium. Inventarnummer. Eieren av bildet. URL
Billedtekst, for eksempel: Passepike i Bergen i mellomkrigstiden (utsnitt). Foto: Olai Schumann Olsen. Gjengitt med tillatelse fra Universitetsbiblioteket i Bergen.
Olsen, Olai Schumann. *St. Hans Strædet i Bergen*. Foto. Ca. 1920. UBB-SO-0434. Universitetsbiblioteket i Bergen. [https://marcus.uib.no/instance/photograph/ubb-so-0434 ](https://marcus.uib.no/instance/photograph/ubb-so-0434 )
# Hellige skrifter og klassiske tekster (/referansestiler/chicago-fotnoter/hellige-skrifter-og-klassiske-tekster)
Hellige skrifter og klassiske tekster finnes i mange forskjellige utgaver, sidetall vil variere fra utgave til utgave og blir derfor utelatt. Tekstene deles inn i nummererte kapittel, vers eller surer. Denne inndelingen er den samme i alle utgaver. Dette gjelder for eksempel Bibelen, Koranen, klassiske skuespill, dikt og eldre greske og romerske tekster. Når du refererer til hellige skrifter gjør du det underveis i teksten, enten ved å oppgi tekststed i parentes eller i en fotnote. Hellige tekster som Bibelen og Koranen trenger du som regel ikke å ta inn i referanselisten.
## I noten [#i-noten]
I Lukasevangeliet er Maria i tvil om hun virkelig vil føde Guds barn.26
Eller:
I Lukasevangeliet (Luk. 1:34) er Maria i tvil om hun virkelig vil føde Guds barn.
26 Luk. 1:34
# Chicago fotnoter (/referansestiler/chicago-fotnoter)
Chicago-stilen finnes i to varianter: *fotnotestil*, som presenteres her, og [forfatter-årstallsstil](/referansestiler/chicago-forfatter-aar). Fotnotestilen kalles også *Chicago A*. Denne stilen er mest brukt innen humaniora, der hensikten er å unngå at teksten blir «avbrutt» av bibliografiske opplysninger. Henvisningene legges inn som fotnoter eller sluttnoter.
# Kapittel i redigert bok (/referansestiler/chicago-fotnoter/kapittel-i-redigert-bok)
## I noten [#i-noten]
### Fullversjon (i første note) [#fullversjon-i-første-note]
nr Fornavn Etternavn, «Kapitteltittel», i *Boktittel*, redigert av Fornavn Etternavn (Utgiversted: Forlag, årstall), evt. sidetall.
7 Toril Moi, «Å skrive er å tenke», i *Min Metode: Om Sakprosaskriving*, redigert av Kristine Isaksen og Hans Petter Blad (Oslo: Cappelen Damm, 2019).
### Kortform [#kortform]
nr Etternavn, «Kortittel», evt. sidetall.
## I referanselista [#i-referanselista]
* Etternavn, Fornavn. «Kapitteltittel». I *Boktittel*, redigert av Fornavn Etternavn, sidespenn for kapittel. Utgiversted: Forlag, årstall.
* Moi, Toril. «Å skrive er å tenke». I *Min Metode: Om Sakprosaskriving*, redigert av Kristine Isaksen og Hans Petter Blad, 15–23. Oslo: Cappelen Damm, 2019.
## I EndNote og Zotero [#i-endnote-og-zotero]
### EndNote
Legges inn som «Book Section».
Fyll ut feltene: Author (trykk «enter» mellom hvert navn hvis flere), Year, Title, Editor (trykk «enter» mellom hvert navn hvis flere), Book title, Place published, Publisher, Pages### Zotero
Legges inn som «Del av bok».
Fyll ut feltene: Tittel (kapitteltittel), Forfatter (kapittelforfatter), Redaktør (legges til samme sted som Forfatter, men du må endre Forfatter til Redaktør), Boktittel, Sted, Utgiver, Dato, Sider
# Kompendier (/referansestiler/chicago-fotnoter/kompendier)
Dersom man skal referere til tekster fra et kompendium, skal man henvise til originalverkene (for eksempel tidsskriftet eller boka), ikke til kompendiet. Det gjelder også sidehenvisninger.
# Lover (/referansestiler/chicago-fotnoter/lover)
Det finnes egne, spesialiserte regler for detaljerte og inngående henvisninger til juridisk materiale. Jusstudenter bør se nærmere på anbefalinger fra de juridiske bibliotek i f.eks. [Bergen](https://www.uib.no/ub/76645/rettsvitenskap#hjelp-og-veiledninger) eller [Oslo](https://www.ub.uio.no/skrive-publisere/referere/fag/rettsvitenskap.html). Chicago anbefaler *The Blue Book: A Uniform System of Citation*, publisert av the Harvard Law Review Association.
Eksemplene nedenfor viser hvordan man kan håndtere enkle referanser til lovtekster og lignende. Merk at Chicago 17 i all hovedsak setter lovtekster og tilsvarende i fotnoten. Slike dokumenter føres unntaksvis inn i en referanseliste.
## I noten [#i-noten]
nr Lovens sanksjonsdato, nummer og fullstendig tittel, evt. paragraf, (korttittel) og URL
Helsepersonell skal sørge for at helsehjelpen ikke påfører pasienter, helseinstitusjon, trygden eller andre unødvendig tidstap eller utgift.2121 Lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven) [https://lovdata.no/lov/1999-07-02-64](https://lovdata.no/lov/1999-07-02-64)
## I referanselista [#i-referanselista]
Loven føres vanligvis ikke inn i referanselisten.
For mange lover er det vedtatt korttittel som del av den fullstendige tittelen. Slike korttitler kan brukes i stedet for fullstendig tittel etter at fullstendig informasjon om loven er presentert første gang. For eksempel: 24 Helsepersonelloven, § 6
Korttittelen kan brukes i den målformen den er vedtatt, selv om oppgaven er på en annen målform.
# Manuskript under publisering, antatt (in press/forthcoming) (/referansestiler/chicago-fotnoter/manuskript-under-publisering)
Dersom det er en artikkel eller kapittel i en bok, oppgi sidetall hvis tilgjengelig. Dersom publiseringstidspunkt er kjent, kan dette antydes, markert med forventet publisering (for eksempel høsten 2020) i stedet for publiseringsdato. Ellers skriver du bare «under publisering.» For øvrig følges retningslinjene for den aktuelle referansetypen, ta med for eksempel årgang og nummer for tidsskrift hvis dette er kjent.
## I noten [#i-noten]
Ifølge Ola Nordmann er det en sannsynlig sammenheng mellom disse faktorene.25nr Etternavn, *Korttittel*, sidetall hvis tilgjengelig.
25 Nordmann, *Håp og tro*.
## I referanselista [#i-referanselista]
* Etternavn, Fornavn. *Tittel*. Utgiversted: Utgiver. Under publisering.
* Nordmann, Ola. *Håp og Tro: En studie av religiøse forestillinger*. Oslo: Fiktivt Forlag. Forventet publisering 2020.
# Manuskript under vurdering, men ikke antatt (submitted) (/referansestiler/chicago-fotnoter/manuskript-under-vurdering)
For bokmanuskripter som er under vurdering, skal tittel stå i anførselstegn, ikke kursiv. Erstatt dato/årstall med teksten innsendt for publisering. Ellers følges retningslinjene for den aktuelle referansetypen.
## I noten [#i-noten]
nr Etternavn, «Korttittel».
Nyere forskning peker i retning av (…)2424 Trille, «Stort og smått».
## I referanselista [#i-referanselista]
* Etternavn, Fornavn. «Tittel». Utgiversted: Utgiver, innsendt for publisering.
* Trille, Lille. «Stort og smått i eggbransjen». *Norsk tidsskrift for fiktive figurer fra rim og regler*, innsendt for publisering.
# Meldinger til Stortinget (/referansestiler/chicago-fotnoter/meldinger-til-stortinget)
## I noten [#i-noten]
nr Dokumenttype nr. (sesjon), eventuelt sidetall.
St.meld. nr. (sesjon dvs. årstall). *Tittel.* Utgiversted: Departement. Eventuelt URL.
En stortingsmelding fra 200823 tar for seg temaet arbeidsinnvandring.
23 St.meld. nr. 18 (2007-2008), 15.
St.meld. nr. 18 (2007-2008). *Arbeidsinnvandring.* Oslo: Arbeidsdepartementet. [https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/stmeld-nr-18-2007-2008-/id507744/](https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/stmeld-nr-18-2007-2008-/id507744/)
Pagineringen kan være ulik mellom trykt og elektronisk versjon av offentlige dokumenter. Det er derfor viktig å henvise til rett versjon.
[warning] **Nye publikasjonsbetegnelser**
Fram til 1. oktober 2009 brukte man betegnelsen Stortingsmeldinger (St.meld) for det som nå heter "Melding til Stortinget" (Meld. St.). Les mer [om nye publikasjonsbetegnelser på stortinget.no](https://www.stortinget.no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Nyhetsarkiv/Forsidenyheter/2008-2009/Nye-publikasjonsbetegnelser/).
## I teksten [#i-teksten]
(St.meld. nr. x (Sesjon), eventuelt sidetall)
(Meld. St. x (Sesjon), eventuelt sidetall)
Regjeringen vil prioritere dette arbeidet (St.meld. nr. 47 (2008–2009), s. 90).
## I referanselista [#i-referanselista]
* St.meld. nr. x (Sesjon). *Tittel på stortingsmelding*.
* Meld. St. x (Sesjon). *Tittel på stortingsmelding*.
* St.meld. nr. 47 (2008–2009). *Samhandlingsreformen: rett behandling – på rett sted – til rett tid.*
## Flere eksempler [#flere-eksempler]
På 1980-tallet ble denne politikken endret (Meld. St. 13 (2012–2013), s. 14).
* Meld. St. 13 (2012–2013). *Ta heile Noreg i bruk: distrikts- og regionalpolitikken.*
# Musikk / auditive kilder (/referansestiler/chicago-fotnoter/musikk-auditive-kilder)
Det finnes egne, spesialiserte regler for hvordan man skal referere til musikk, men Chicago-stilen har noen generelle anbefalinger. Referanse til en musikkinnspilling bør inneholde så mange som mulig av følgende elementer: Komponist/tekstforfatter/utøver eller annen person som er hovedansvarlig for innholdet, *Verktittel* eller «Verktittel», navn på plateselskap/utgiver, nummer som kan identifisere innspillingen, medium, opphavsretts-dato eller dato for produksjon eller framføring. Rekkefølgen av elementene i henvisningen vil avhenge av konteksten det opptrer i. Er opptaket hentet fra nettet, skal referansen inneholde dato samt URL eller DOI.
Hvis du har mange henvisninger til musikkverk, kan det være greit å samle disse i en diskografi, som en egen del av referanselisten.
## I noten [#i-noten]
nr Etternavn komponist, «Tittelspor» fra *Platetittel*, Etternavn på utøver(e), årstall.
... slik satsen ble tolket i framføringen under festspillene i Bergen, våren 20182020 Berlioz, «Rex tremendæ» fra *Grande messe des morts,* Gardner, Tødenes, Bergen philharmonic orchestra and choirs, 2018.
## I referanselista [#i-referanselista]
* Etternavn, Fornavn. *Tittel*. Fornavn Etternavn på utøver(e). Årstall. Plateselskap. Lydformat.
* Berlioz, Hector. «Rex tremendæ» fra *Grande messe des morts, op.5, h75*. Bror Magnus Tødenes, tenor, Choir of Collegiûm Mûsicûm, Edvard Grieg kor, Royal Northern College of Music Chorus, Bergen Philharmonic Choir, Håkon Matti Skrede, chorus master, Eikanger-Bjørsvik musikklag, musicians from Bergen philharmonic youth orchestra and Crescendo, Bergen philharmonic orchestra, David Stewart, leader, Edward Gardner, conductor. 2018. Chandos. CD.
## I EndNote og Zotero [#i-endnote-og-zotero]
### EndNote
Legges inn som «Audiovisual Material»
Fyll inn feltene: Author (for komponist), Year, Title, Album name, Performers, Publisher (plateselskap), Type (medium, f. eks LP, CD, etc.).### Zotero
Kommer...
# Nettside med forfatter/blogg (/referansestiler/chicago-fotnoter/nettside-med-forfatter-blogg)
::: tip I noten
^nr^ Etternavn, «Artikkeltittel.» *Tittel på nettsted/blogg*. Dato. DOI/URL
«Når man jobber med en kunstner som det eksisterer forholdsvis lite systematisk tilgjengelig informasjon om, er kildestudier en nødvendighet.»^14^
^14^ Følstad, Sverre og Lorentzen, Sandra, «Jakten på Mathilde Dietrichson», *Historieblogg* [https://www.historieblogg.no/?p=5485](https://www.historieblogg.no/?p=5485)
:::
:::: ref
^14^ Følstad, Sverre og Lorentzen, Sandra, «Jakten på Mathilde Dietrichson», *Historieblogg* [https://www.historieblogg.no/?p=5485](https://www.historieblogg.no/?p=5485)
::: details I EndNote og Zotero
**I EndNote:**
Legges inn som: «Web page»
Fyll ut feltene: Author (trykk enter mellom hvert navn hvis flere, hvis institusjonsnavn skriv komma til slutt for å unngå invertering), Year, Title, Last Update Date, Access year, URL
**I Zotero:**
Legges inn som «Nettside».
Fyll ut feltene: Tittel, Forfatter, Nettstedets tittel, Dato, URL, Lest
:::
::::
# Nettside uten forfatter (/referansestiler/chicago-fotnoter/nettside-uten-forfatter)
## I noten [#i-noten]
nr Nettstedets navn, «Artikkeltittel.»
.., jfr data fra Statistisk sentralbyrå.1313 Statistisk sentralbyrå, «Trus- og livssynssamfunn utanfor Den norske kyrkja, per 1. januar 2012: Ein halv million i trus- og livssynssamfunn.»
## I referanselista [#i-referanselista]
* Nettsted. «Artikkeltittel.» Dato. URL/DOI
* 13 \<-- \[STEMMER DETTE?] Statistisk sentralbyrå, «Trus- og livssynssamfunn utanfor Den norske kyrkja, per 1. januar 2012: Ein halv million i trus- og livssynssamfunn.» Frigitt 04.12.2012. [https://www.ssb.no/trosamf/](https://www.ssb.no/trosamf/)
## I EndNote og Zotero [#i-endnote-og-zotero]
### EndNote
Legges inn som: «Web page»Fyll ut feltene: Author (institusjonsnavnet med komma etter for å hindre invertering), Year, Title, Access Date, Access Year, URL### Zotero
Organisasjon: Fyll ut feltene: Tittel, Forfatter (Organisasjonsnavnet), Nettstedets tittel, Dato, URL, LestUten forfatter: Fyll ut feltene: Tittel, Nettstedets tittel, Dato, URL, Lest
# Norges offentlige utredninger (NOU) (/referansestiler/chicago-fotnoter/norges-offentlige-utredninger)
*Oppdateres*
## I noten [#i-noten]
I NOU'en *Ny lov om universiteter og høyskoler*28 hevdes det at …
28 NOU 2011: 18, 25.
## I referanselista [#i-referanselista]
* Departement eller utvalg. År. *Tittel*. Dokumentnummer hvis tilgjengelig. Sted: Utgiver.
* NOU årstall: nr. *Tittel*. Utgiversted: Utgiver. Eventuelt URL
* NOU (2020: 3) Ny lov om universiteter og høyskoler
* NOU 2011: 18. *Struktur for likestilling*. Oslo: Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. [https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2011-18/id663064/](https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2011-18/id663064/)
# Oversatt bok (/referansestiler/chicago-fotnoter/oversatt-bok)
## I noten [#i-noten]
### Fullversjon (i første note) [#fullversjon-i-første-note]
nr Fornavn Etternavn, *Full tittel*, overs. Fornavn Etternavn (Utgiversted: Forlag, år), evt. sidetall.
... skildret i romanen *Kelterens drøm*.25 Mario Vargas Llosa, *Kelterens drøm*, overs. Kari Risvik og Kjell Risvik (Oslo: Gyldendal, 2012), 53.
### Kortform [#kortform]
nr Etternavn, *Korttittel*, evt. sidetall.
6 Vargas Llose, *Kelterens drøm*.
## I referanselista [#i-referanselista]
* Etternavn, Fornavn. *Tittel*. Oversatt av Fornavn Etternavn. Utgiversted: Forlag, årstall.
* Vargas Llosa, Mario. *Kelterens drøm*. Oversatt av Kari Risvik og Kjell Risvik. Oslo: Gyldendal, 2012.
## I EndNote og Zotero [#i-endnote-og-zotero]
### EndNote
Legges inn som «Book».Fyll ut feltene: Author (trykk "enter" mellom hvert navn hvis flere), Year, Title, Translator, Place Published, Publisher### Zotero
Legges inn som «Bok».Fyll ut feltene: Tittel, Forfatter, Oversetter (legges til samme sted som Forfatter, men du må endre Forfatter til Oversetter), Sted, Utgiver, Dato
# Personlig kommunikasjon (/referansestiler/chicago-fotnoter/personlig-kommunikasjon)
Personlig kommunikasjon kan være direkte tale, e-post og liknende. Forbokstaver og etternavn samt nøyaktig dato må oppgis. Personlig kommunikasjon er sjelden tilgjengelig for leseren, men kan være det som i e-post. Du kan ha selve e-posten med som et vedlegg etter oppgaveteksten. Du oppgir kun personlig kommunikasjon om dette er klarert med vedkommende (noe som ikke var mulig i det fiktive eksempelet). Det er vanlig å bare oppgi slik kommunikasjon i notene, ikke i referanselisten.
## I noten [#i-noten]
«For øvrig mener jeg at Karthago bør ødelegges.» 2626 Personlig kommunikasjon i e-post fra Cato den eldre, 01.02.20.
# Proposisjoner (/referansestiler/chicago-fotnoter/proposisjoner)
Fram til 2009 brukte man betegnelsen Odelstingsproposisjoner, nå heter det "Proposisjon til Stortinget (lovvedtak)", forkortet (Prop. nr. L). Les mer [her](https://www.stortinget.no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Nyhetsarkiv/Forsidenyheter/2008-2009/Nye-publikasjonsbetegnelser/).
## I noten [#i-noten]
nr Prop. nr. (sesjon), eventuelt sidetall.
Regjeringen foreslo i forbindelse med revidert statsbudsjett å fjerne avgift på forbrenning av avfall.2424 Prop. 126 LS (2009-2010)
## I referanselista [#i-referanselista]
* Prop. nr. (sesjon dvs. årstall). *Tittel.* Utgiversted: Departement. Eventuelt URL
* Prop. 125 LS (2009-2010). *Endringer i skatte- og avgiftsreglane mv.* Oslo: Finansdepartementet. [https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/Prop-126-LS-2009-2010/id604532/sec1](https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/Prop-126-LS-2009-2010/id604532/sec1)
# Regler (/referansestiler/chicago-fotnoter/regler)
[example] **Manual**
Denne framstillingen er basert på: [*The Chicago Manual of Style*, 17. utg.](https://www.chicagomanualofstyle.org/book/ed17/part3/ch14/toc.html)
[idea] **Nytt i Chicago Manual 18. utg.**
* **Utgivelsessted**: I den nyeste utgaven av Chicago er det ikke lenger nødvendig å inkludere utgivelsessted på bøker utgitt etter 1900. Se [*CMOS* 14.30](https://www.chicagomanualofstyle.org/book/ed18/part3/ch14/psec030.html).
* **Flere forfattere**: For kilder med to forfattere, oppgi begge i bibliografien og i noter. For tre eller flere forfattere, oppgi opptil seks i bibliografien; for mer enn seks forfattere, oppgi de tre første, etterfulgt av «m.fl.». I noter, oppgi bare den første, etterfulgt av «m.fl.»
## Henvisninger i notene [#henvisninger-i-notene]
* Fotnoter og sluttnoter nummereres fortløpende 1, 2, 3 og så videre.
* Ved bruk av sluttnoter plasseres alle notene bakerst i teksten, foran referanselisten.
* I notene skriver du den fulle referansen første gang du bruker den. Etter det oppgis referansen i **kortform**, det vil si forfatter(e)s etternavn og kortform av tittel. Hvis du har en full referanseliste i tillegg til notene, kan du bruke kortformen også første gang. Her vises begge alternativer.
* Hvis du siterer fra eller viser til bestemte steder i en tekst, skal du også ha med sidetall.
* Når du henviser til den samme kilden to eller flere ganger direkte etter hverandre, benyttes kortform av referansen fulgt av sidetall (merk at bruk av *ibid*, latin for 'samme sted', frarådes fra Chicago 17. utgave).
* Titler på hovedverk skrives i *kursiv* og kapitler og artikkeltitler i «anførselstegn»; se de ulike referansetypene under.
* Ved henvisning til e-bøker kan det elektroniske formatet oppgis, for eksempel «Kindle» eller «iBooks».
* Se flere regler og retningslinjer for direkte og indirekte sitat og endringer av sitat under [kildebruk: sitat](/kjeldebruk/#sitat).
## Referanselisten [#referanselisten]
* I referanselisten gis referansen i fullstendig form med fullt forfatternavn, fullstendig tittel, utgave (hvis ikke første) og publikasjonsdata (utgiversted, forlag).
* Listen ordnes alfabetisk etter forfatters etternavn. Verk med flere forfattere alfabetiseres etter førsteforfatter.
* Hvis du har med flere verk av samme forfatter, ordnes de kronologisk (fra eldste til nyeste utgivelse). Ikke erstatt forfatternavn med tankestrek.
* Referanser uten forfatter alfabetiseres etter tittel.
* For referanser som er hentet fra nett, oppgi nettadresse (DOI eller URL) samt publiseringsdato eller dato for siste oppdatering. Hvis ingen av disse finnes, bruk lesedato og sett u.å. i stedet for publikasjonsår.
* DOI (Digital Object Identifier) brukes for å identifisere elektroniske dokumenter på nettet. DOI blir ofte brukt på tidsskriftartikler, både elektroniske og trykte. DOI-en er permanent, og følger med dokumentet selv om nettadressen blir endret. Derfor foretrekkes DOI fremfor URL som nedlastingsinformasjon i referanselisten.
* Bruk hengende innrykk i referanselisten, det vil si at alle linjer etter den første i hver innførsel er rykket inn.
## Tillegg [#tillegg]
### Finner du ikke kilden? [#finner-du-ikke-kilden]
Det er dessverre umulig å lage en uttømmende liste med eksempler på alle type kilder. For flere eksempler anbefaler vi se i [Chicago manual of style](https://www.chicagomanualofstyle.org/book/ed17/part3/ch14/toc.html) (din institusjon må ha abonnement). Manualen finnes også i [trykt versjon](https://bibsys-almaprimo.hosted.exlibrisgroup.com/permalink/f/16a854r/BIBSYS_ILS71547309680002201).
### Sitater [#sitater]
Et direkte sitat fra en annen forsker/forfatter må være helt presist gjengitt med kildehenvisning. Sitater som er tre linjer eller kortere skrives direkte inn i teksten med anførselstegn. Sitater som er lengre enn tre linjer markeres med innrykk, men ikke anførselstegn.
Hvis du oversetter sitat, kan du enten oppgi originalsitatet i teksten og oversettelsen i noten, eller oversettelsen i teksten og originalsitatet i noten. Lag i begge tilfeller en merknad i noten om at det er din oversettelse.
### Indirekte sitat [#indirekte-sitat]
Indirekte sitat eller parafrasering er å gjengi en annen forfatter med egne ord. Pass på at du ikke fordreier meningsinnholdet i omskrivingen. Når du viser til en avgrenset del av en kilde, skal henvisningen inneholde sidetall. Dette gjør leseren i stand til å finne raskt frem i kilden.
# Reproduksjon av kunstverk (/referansestiler/chicago-fotnoter/reproduksjon-av-kunstverk)
## I noten [#i-noten]
Kildehenvisningen er i billedteksten.
Etternavn, Fornavn. *Tittel.* Årstall. Medium. Størrelse. Plassering (eier). Sted (der dette ikke kommer frem av institusjonsnavn). Fotografert av Fornavn Etternavn. URL
Billedtekst, for eksempel: Edvard Munch, *Skrik*, 1893. Gjengitt med tillatelse fra Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design.
Munch, Edvard. *Skrik.* 1893. Tempera og fettstift på papplate. 91 nr 73,5 cm.. Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design. Oslo. Fotografert av Børre Høstland. [https://digitaltmuseum.no/things/skrik-maleri/NMK-B/NG.M.00939](https://digitaltmuseum.no/things/skrik-maleri/NMK-B/NG.M.00939)
# Sosiale medier (/referansestiler/chicago-fotnoter/sosiale-medier)
## I noten [#i-noten]
nr Etternavn/gruppe/institusjon, «Sitat (inntil 160 tegn).»
… som mottok fattighjelp, ble forhindret fra å stemme ved kommunevalget i 1916.1818 Stortinget, «Ved kommunevalget i Kristiania 4. desember 1916 ble 520 menn og 1176 kvinner forhindret fra å stemme fordi de hadde mottatt fattighjelp.»
## I referanselista [#i-referanselista]
* Fornavn Etternavn/gruppe/institusjon, «Sitat, (inntil 160 tegn)» Navn på sosialt medium, publiseringsdato, URL
* Stortinget. "Ved kommunevalget i Kristiania 4. desember 1916 ble 520 menn og 1176 kvinner forhindret fra å stemme fordi de hadde mottatt fattighjelp," Facebook, 3.12.2019, [https://www.facebook.com/stortinget/posts/2555777227987301](https://www.facebook.com/stortinget/posts/2555777227987301)
Se også Chicago-manualen for andre eksempler på sosiale medier.
# Tidsskriftsartikkel (/referansestiler/chicago-fotnoter/tidsskriftsartikkel)
Trykte og elektroniske artikler følger samme oppsett. For elektroniske artikler inkluderes gjerne publiseringsmåned sammen med årstall, samt DOI eller hvis dette ikke er tilgjengelig, URL.
## I noten [#i-noten]
nr Etternavn, «Korttittel», evt. sidetall.
9 Kalyvas, «Whose Crisis? Which Democracy?», 385.
## I referanselista [#i-referanselista]
* Etternavn, Fornavn. «Artikkeltittel». *Tidsskrifttittel* Årgang, Nummer (Utgivelsesdato): sidespenn. Evt. DOI/URL.
* Kalyvas, Andreas. «Whose Crisis? Which Democracy? Notes on the Current Political Conjuncture.» *Constellations* 26, no. 3 (September 2019): 384–90. DOI: 10.1111/1467-8675.12438.
## I EndNote og Zotero [#i-endnote-og-zotero]
### EndNote
Artikkel fra trykt tidsskrift: Legges inn som «Journal article».Artikkel fra elektronisk tidsskrift: Legges inn som «Electronic article».
Fyll ut feltene: Author (trykk «enter» mellom hvert navn hvis flere), Year, Title, Journal, Volume, Issue, Pages, DOI (eller evt URL hvis hentet fra internett, men DOI er å foretrekke)### Zotero
Legges inn som «Tidsskriftsartikkel».
Fyll ut feltene: Tittel, Forfatter, Publikasjon, Volum, Nummer, Sider, Dato, DOI (foretrekkes for elektronisk artikkel) eller URL
# Upublisert materiale (/referansestiler/chicago-fotnoter/upublisert-materiale)
Upubliserte avhandlinger (gjelder mange ikke-norske), masteroppgaver, rapporter og lignende har tittel i anførselstegn, ikke i kursiv, og markeres som «upublisert». Type dokument/avhandling oppgis, samt sted og institusjon.
## I noten [#i-noten]
nr Etternavn, «Korttittel», evt. sidetall.
I sin hovedoppgave diskuterer kunsthistoriker Espen Stange bruken av begrepet «brutalisme».7 Stange argumenterer for at begrepet ofte blir tillagt en annen betydning enn det opprinnelig hadde hos Alison og Peter Smithson.87 Stange, «Inspirert av The New Brutalism?», 23.
## I referanselista [#i-referanselista]
* Etternavn, Fornavn. «Tittel». Upublisert avhandlings-/dokumenttype. Institusjon. Årstall.
* Stange, Espen. «Inspirert av The New Brutalism? Arkitektureksempler fra Bergen sett i lys av Alison og Peter Smithsons teorier». Upublisert hovedoppgave. Universitetet i Bergen. 2001.
## I EndNote og Zotero [#i-endnote-og-zotero]
### EndNote
Legges inn som «Thesis».Fyll ut feltene: Author (trykk «enter» mellom hvert navn hvis flere), Year (Her legges også teksten «unpublished»), Title, Place Published, University, Degree (her legges også institusjonen inn)### Zotero
Legges inn som "Avhandlng".Fyll ut feltene: Tittel, Forfatter, Type (Legg til Upublisert før type), Universitet, Dato
# Artikkel i elektronisk leksikon med forfatter (/referansestiler/harvard/artikkel-i-elektronisk-leksikon-med-forfatter)
Dersom nettadressen til oppslaget er svært lang, anbefales det kun å ta med så mye av adressen at nettstedet/databasen der dokumentet er publisert kan identifiseres.
## I teksten [#i-teksten]
(Etternavn, årstall)
(Heflin, 2015)
## I referanselista [#i-referanselista]
* Etternavn, N.N. (årstall for siste oppdatering) Oppslagets tittel, i *Oppslagsverk*. Tilgjengelig fra: [https://url](https://url) (Hentet: dato).
Heflin, M.T. (2015) Geriatric health maintenance, i *UpToDate*. Tilgjengelig fra: [https://www.uptodate.com/](https://www.uptodate.com/) (Hentet: 20. september 2015).
## I EndNote og Zotero [#i-endnote-og-zotero]
### EndNote
Legges inn som: "Electronic Book Section"
Fyll ut feltene: Author, Year, Title, Book Title, URL og Access Date.### Zotero
Legges inn som «Artikkel i oppslagsverk».
Fyll inn feltene for: Tittel, Forfatter, Oppslagsverk, Utgiver, Dato, URL
# Artikkel i elektronisk leksikon uten forfatter (/referansestiler/harvard/artikkel-i-elektronisk-leksikon-uten-forfatter)
Dersom nettadressen til oppslaget er svært lang, anbefales det kun å ta med så mye av adressen at nettstedet/databasen der oppslaget er publisert kan identifiseres.
## I teksten [#i-teksten]
(Artikkeltittel, årstall)
I begrepet universell utforming ligger flere prinsipper (Universell utforming, 2015).
## I referanselista [#i-referanselista]
Artikkeltittel (Årstall for siste oppdatering) i *Oppslagsverk*. Tilgjengelig fra: [https://url](https://url) (Hentet: dato).
Universell utforming (2015) i *Wikipedia*. Tilgjengelig fra: [https://no.wikipedia.org/wiki/Universell\\\_utforming](https://no.wikipedia.org/wiki/Universell\\_utforming) (Hentet: 3. september 2015).
## I EndNote og Zotero [#i-endnote-og-zotero]
### EndNote
Legges inn som: "Web Page"
Fyll ut feltene: Author (artikkeltittel), Year, Title (navn på oppslagsverket), URL.### Zotero
Legges inn som «Arikkel i oppslagsverk».
Fyll inn feltene for: Tittel, Oppslagsverk, Utgiver, Dato, URL
# Artikkel i trykt leksikon med forfatter (/referansestiler/harvard/artikkel-i-trykt-leksikon-med-forfatter)
## I teksten [#i-teksten]
(Etternavn, årstall, eventuelt sidetall)
... ble født i 1860 (Risa, 2003, s. 405).
## I referanselista [#i-referanselista]
Etternavn, N.N. (årstall) Tittel på artikkel, i *Tittel på leksikon: Volumtittel*. Utgave. Utgivelsessted: Forlag, sidetall.
Alternativt:\
Etternavn, N.N. (årstall) Tittel på artikkel, i *Tittel på leksikon* (volumnummer). Utgave. Utgivelsessted: Forlag.
Risa, G. (2003) Munthe, Margrethe, i\_ *Norsk biografisk leksikon:* Bind 6 Lassen–Nitter\_. Oslo: Kunnskapsforlaget, s. 405.
## I EndNote og Zotero [#i-endnote-og-zotero]
### EndNote
Legges inn som: "Encyclopedia"
Fyll ut feltene: Author, Year, Title, Editor, Encyclopedia Title, City, Publisher, Edition (unless first).### Zotero
Legges inn som «Artikkel i oppslagsverk».
Fyll inn feltene for: Tittel, Forfatter, Redaktør, Oppslagsverk, Utgave (hvis ikke første), Sted, Utgiver, Dato
# Avhandling - doktor/master (publisert) (/referansestiler/harvard/avhandling-doktor-master)
Utgivelsessted tas med dersom det ikke er en del av universitetets eller høgskolens navn.
## I teksten [#i-teksten]
(Etternavn, årstall, eventuelt sidetall)
Sætre (2009, s. 21) viser i sin avhandling …
## I referanselista [#i-referanselista]
Etternavn, N.N. (årstall) *Tittel*. Type akademisk avhandling. Sted: Universitet/Høgskole.
For elektronisk utgave legges til: Tilgjengelig fra: [https://URL](https://URL) (Hentet: dato).
Sætre, A. (2009) *Dysleksi og selvoppfatning: en kvalitativ intervjuundersøkelse*. Doktoravhandling. Trondheim: Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet.
## I EndNote og Zotero [#i-endnote-og-zotero]
### EndNote
Legges inn som "Thesis".Fyll ut feltene: Author (trykk "enter" mellom hvert navn hvis flere), Year, Title, Place Published, University, Thesis Type.### Zotero
Legges inn som «Avhandling».Trykt avhandling: Fyll ut feltene: Tittel, Forfatter, Type, Universitet, DatoDigital avhandling: Fyll ut feltene: Tittel, Forfatter, Type, Universitet, Dato, URL
## Flere eksempler [#flere-eksempler]
Det er mange ulike stoffer som påvirker synapsens funksjon (Hagenes, 2012, s. 8).
Hagenes, M. (2012) *Fysioterapi til MS-pasienter i palliativ fase: fra rehabilitering til dehabilitering*. Masteroppgave. Universitetet i Tromsø. Tilgjengelig fra: [https://munin.uit.no/handle/10037/4530](https://munin.uit.no/handle/10037/4530) (Hentet: 8. mai 2019).
# Avisartikkel (/referansestiler/harvard/avisartikkel)
## I teksten [#i-teksten]
(Forfatter/redaktør, årstall)
Man må se mer nyansert på utroskap og monogami (Thuen, 2006).
## I referanselista [#i-referanselista]
## I EndNote og Zotero [#i-endnote-og-zotero]
### EndNote
Legges inn som "Newspaper article".
Fyll ut feltene: Reporter, Year, Title, Newspaper, Pages, Issue date.### Zotero
Legges inn som «Avisartikkel».Fyll ut feltene: Tittel, Forfatter, Publikasjon, Dato, URL (hvis elektronisk), Arkiv (for databaser som PressReader og LesxisNexis og som alternativ for URL)
## Flere eksempler [#flere-eksempler]
Man må se mer nyansert på utroskap og monogami (Thuen, 2006).
Thuen, F. (2006) Utroskapens pris, *Bergens Tidende*, 12. oktober, del 2, s. 12.
# Bok (/referansestiler/harvard/bok)
## I teksten [#i-teksten]
Bok med en til tre forfattere:\
(Etternavn og Etternavn, årstall, eventuelt sidetall)
Bok med fire eller flere forfattere:\
(Første forfatters etternavn mfl., årstall, eventuelt sidetall)
### Eksempel [#eksempel]
Eriksen og Nielsen (2013, s. 14) hevder at …
Et alternativ til "s." for å henvise til side er å bruke kolon:
Eriksen og Nielsen (2013:14) hevder at …
## I referanselista [#i-referanselista]
Bok med en til tre forfattere:\
Etternavn, N.N, Etternavn, N.N. og Etternavn, N.N. (årstall) *Tittel*. Utgave (hvis ikke første). Utgivelsessted: Utgiver.
Bok med fire eller flere forfattere:\
Etternavn, N.N. mfl. (årstall) *Tittel*. Utgave (hvis ikke første). Utgivelsessted: Utgiver.
Eriksen, T.H. og Nielsen, F.S. (2013) *A history of anthropology.* 2. utg. London: Pluto Press.
## I EndNote og Zotero [#i-endnote-og-zotero]
### EndNote
Bok: Legges inn som "book".
Fyll ut feltene: Author (trykk "enter" mellom hvert navn hvis flere), Year, Title, Edition (unless first), Place Published, Publisher.### Zotero
Bok: Legges inn som "Bok".
Fyll ut feltene: Tittel, Forfatter (legg til flere felt hvis flere forfattere), Utgave (hvis ikke første), Sted, Utgiver, Dato
## Flere eksempler [#flere-eksempler]
De seks medisinske kjernespørsmålene (Nortvedt mfl., 2012, s. 35) bestemmer hvilken …
Nortvedt, M.W. mfl. (2012) *Jobb kunnskapsbasert! En arbeidsbok.* 2. utg. Oslo: Akribe.
# E-bok (/referansestiler/harvard/e-bok)
E-bøker som er elektroniske kopier av trykte bøker, kan føres opp på samme måte som trykt bok.
## I teksten [#i-teksten]
... (Allen, 2019)
## I referanselista [#i-referanselista]
Etternavn, N.N., (årstall) *Tittel.* Utgivelsessted: Utgiver. URL/DOI/plattform (lesedato).
Allen, J. (2019) *The Productive Graduate Student Writer: How to Manage Your Time, Process, and Energy to Write Your Research Proposal, Thesis, and Dissertation and Get Published.* Sterling, Virginia: Stylus Publishing. Hentet fra: [http://search.ebscohost.com.ezproxy.uio.no/login.aspx?direct=true\&db=nlebk\&AN=2182551\&site=ehost-live](http://search.ebscohost.com.ezproxy.uio.no/login.aspx?direct=true\&db=nlebk\&AN=2182551\&site=ehost-live) (Lest 21 June 2020).
## I EndNote og Zotero [#i-endnote-og-zotero]
### EndNote
Legges inn som «Electronic Book».
Fyll ut feltene: Author (trykk «enter» mellom hvert navn hvis flere), Year, Title, Edition (unless first), Publisher, URL### Zotero
Legges inn som «Bok».
Fyll ut feltene: Tittel, Forfatter (legg til flere felt hvis flere forfattere), Utgave (hvis ikke første), Utgiver, Dato, URL
# Forskrifter (/referansestiler/harvard/forskrifter)
## I teksten [#i-teksten]
(Forskriftens kortnavn, årstall, eventuelt paragraf)
Utdanningen skal kvalifisere for forskningsbasert yrkesutøvelse (Forskrift om plan for grunnskolelærerutdanning, 2010, § 1).
## I referanselista [#i-referanselista]
Forskriftens kortnavn. *Forskriftens fulle navn*.
Forskrift om plan for grunnskolelærerutdanning. *Forskrift 1. mars 2010 nr. 295 om rammeplan for grunnskolelærerutdanningen for 1.-7. og 5.-10. trinn*.
## I EndNote og Zotero [#i-endnote-og-zotero]
### EndNote
Fra trykte kilder: Legges inn som "Gouvernment document".Fyll ut feltene: Author (korttittelen til forskriften), Year, Title (full tittel på forskriften).Fra internett: Legges inn som: "Web page"Fyll ut feltene: Author (korttittelen til forskriften), Year, Title (full tittel på forskriften), Access Date og Access Year, URL.### Zotero
Legges inn som "Bok."Fyll ut feltene: Tittel (full tittel til forskriften), Forfatter (korttittel til forskriften), Utgiver (f.eks. Lovdata), Dato, URL.I Lovdata finner du kort URL ved å trykke på «del dokument».
# Hellige skrifter og klassiske tekster (/referansestiler/harvard/hellige-skrifter-og-klassiske-tekster)
Hellige skrifter og klassiske tekster finnes i mange forskjellige utgaver. Noen tekster deles inn i nummererte kapitler, vers eller surer, dikt kan deles inn i bøker eller sanger og skuespill i akt og scene. Denne inndelingen er den samme i alle utgaver og brukes ofte ved siteringer. Dette gjelder for eksempel Bibelen, Koranen og eldre greske og romerske tekster. Informasjon om oversettelse/gjendikting bør oppgis i referansen, helst med samme ordlyd som i boken. I siteringen bør det synliggjøres dersom du henviser til en nyere oversettelse. Hellige tekster som Bibelen og Koranen trenger du som regel ikke å ta med i referanselisten. En del tekster blir referert til med standardforkortelser. For eksempel kan du bruke forkortelser for bøkene i Bibelen, som Apg for Apostlenes gjerninger.
## I teksten [#i-teksten]
I Lukasevangeliet (Luk 1:34) er Maria i tvil om hun virkelig vil føde Guds barn.
I Shakespeares skuespill *Hamlet* (2002, 4. akt, 2. scene) …
## I referanselista [#i-referanselista]
Shakespeare, W. (2002) *Hamlet: prins av Danmark.* Gjendiktet av Øyvind Berg. Oslo: Kolon forlag.
## I EndNote og Zotero [#i-endnote-og-zotero]
### EndNote
Legges inn som "Classical Work".
Fyll ut feltene: Attribution, Year, Title,Translator, Place Published, og Publisher.### Zotero
Legges inn som "Bok".
Fyll ut feltene: Tittel, Forfatter, Oversetter (legges til samme sted som Forfatter, men du må endre Forfatter til Oversetter), Sted, Utgiver, Dato
## Flere eksempler [#flere-eksempler]
I Platons dialog (1928, avsnitt 6) kommer det fram at …
Platon (1928) *Faidon.* Umsett frå gresk ved S. Dalan. Oslo: Det norske samlaget.
I Homers diktverk Iliaden (1994, annen sang, 140-77) sier Atene at …
Homer (1994) *Iliaden.* Oversatt av P. Østbye. 3. utg. Oslo: Aschehoug.
# Harvard (/referansestiler/harvard)
Harvard-stil er en fellesbetegnelse for referanser hvor forfatter og årstall plasseres i parentes i teksten.
# Kapittel i redigert bok (/referansestiler/harvard/kapittel-i-redigert-bok)
## I teksten [#i-teksten]
(Etternavn, årstall, eventuelt sidetall)
Skolen kan sees på som et prisme (Engen, 2010, s. 122).
## I referanselista [#i-referanselista]
Etternavn, N.N. (årstall) Kapitteltittel, i Redaktør, N.N. og Redaktør, N.N. (red.) *Boktittel*. Utgivelsessted: Utgiver, sidetall for kapittelet.
T.O. (2010) Enhetsskolen og minoritetene, i Lund, A.C.B. og Moen, B.B. (red.) *Nasjonale minoriteter i det flerkulturelle Norge*. Trondheim: Tapir akademisk forlag, s. 121–139.
## I EndNote og Zotero [#i-endnote-og-zotero]
### EndNote
Legges inn som "Book Section".
Fyll ut feltene: Author (trykk "enter" mellom hvert navn hvis flere), Year, Title, Editor (trykk "enter" mellom hvert navn hvis flere), Book title, Place published, Publisher, Pages.### Zotero
Legges inn som "Del av bok".
Fyll ut feltene: Tittel (kapitteltittel), Forfatter (kapittelforfatter), Redaktør (legges til samme sted som Forfatter, men du må endre Forfatter til Redaktør), Boktittel, Sted, Utgiver, Dato, Sider
# Kompendier (/referansestiler/harvard/kompendier)
Dersom man skal referere til tekster fra et kompendium, skal man henvise til originalverkene (for eksempel tidsskriftet eller boka), ikke til kompendiet. Det gjelder også sidehenvisninger.
# Læreplaner (/referansestiler/harvard/laereplaner)
Utdanningsdirektoratet (2021) har gitt føringer for hvordan læreplaner skal siteres:
[Hvordan referere til læreplanene?](https://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/hvordan-referere-til-lareplanene/). Eksemplene under følger retningslinjene fra direktoratet og tegnsetting for Harvard.
## I teksten [#i-teksten]
(Organisasjon, årstall, evt. sidetall)
... (Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 7).
## I referanselista [#i-referanselista]
Organisasjon (årstall) *Tittel* (evt. kode). Informasjon om forskrift. Hentet fra https\://...
For overordnet del skriver du:
Fastsatt som forskrift ved kongelig resolusjon. Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020.
For læreplan i fag skriver du:
Fastsatt som forskrift. Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020.
Kunnskapsdepartementet. (2017). *Overordnet del –verdier og prinsipper for grunnopplæringen.*
Fastsatt som forskrift ved kongelig resolusjon. Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020. Hentet fra
[https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/verdier-og-prinsipper-forgrunnopplaringen/id2570003/](https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/verdier-og-prinsipper-forgrunnopplaringen/id2570003/)
## Flere eksempler [#flere-eksempler]
Et kompetansemål i 2. klasse er å «kunne sette ord på egne følelser og meninger» (Utdanningsdirektoratet, 2013, s. 6)
Utdanningsdirektoratet. (2013). *Læreplanen i norsk* (NOR1-05). Fastsatt som forskrift. Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020. Hentet fra [https://www.udir.no/kl06/NOR1-05](https://www.udir.no/kl06/NOR1-05/Hele/)
I rammeplanen for barnehagene (2017, s. 27) står det at barnehagen skal ivareta barnas rett til medvirkning.
xxx (2017) *Rammeplan for barnehagen: Innhold og oppgaver.*
# Lover (/referansestiler/harvard/lover)
I Norge henviser vi til «originalloven» som konsolideres ved endringer. Det er den konsoliderte versjonen av lover som står i lovsamlingen, og man bruker originaldatoen når man refererer til den. Man kan også vise til dato for endringer hvis man diskuterer selve endringen, men da refererer man til endringens offisielle tittel. Den fulle tittelen inkluderer alltid dato og man trenger derfor ikke sette årstall i parentes. Man trenger ikke vise hvor man har hentet loven fra.
## I teksten [#i-teksten]
(Lovens kortnavn, årstall, eventuelt paragraf)
I helsepersonelloven (1999, § 6) blir det slått fast at …
## I referanselista [#i-referanselista]
Lovens kortnavn. *Lovens fullstendige navn*\_.\_
Helsepersonelloven. *Lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v.*
## I EndNote og Zotero [#i-endnote-og-zotero]
### EndNote
Fra trykte kilder: Legges inn som "Gouvernment document".Fyll ut feltene: Author (korttittelen til loven), Year, Title (full tittel på loven).Fra internett: Legges inn som: "Web page"Fyll ut feltene: Author (korttittelen til loven), Year, Title (full tittel på loven), Access Date og Access Year, URL.### Zotero
Legges inn som "Bok."Fyll ut feltene: Tittel (full tittel til loven), Forfatter (korttittel til loven), Utgiver (f.eks. Lovdata), Dato, URLI Lovdata finner du kort URL ved å trykke på «del dokument».
# Manuskript under publisering, antatt (in press) (/referansestiler/harvard/manuskript-under-publisering)
## I teksten [#i-teksten]
(Etternavn, årstall)
Ifølge Briscoe (2009), så er det slik at …
## I referanselista [#i-referanselista]
Etternavn, N.N. (årstall) Tittel. Antatt for publisering i *Tidsskriftets tittel.*
Briscoe, R. (2009) Egocentric spatial representation in action and perception. Antatt for publisering i *Philosophy and phenomenological research*.
## I EndNote og Zotero [#i-endnote-og-zotero]
### EndNote
Legges inn som: Electronic ArticleFyll ut feltene: Author (trykk "enter" mellom hvert navn hvis flere), Year, Title, Periodical Title, Type of Work (Antatt)### Zotero
Legges inn som: "Tidsskriftsartikkel"Fyll ut feltene: Tittel, Forfatter, Publikasjon, Dato
# Manuskript under vurdering, men ikke antatt (submitted) (/referansestiler/harvard/manuskript-under-vurdering)
## I teksten [#i-teksten]
(Etternavn, årstall)
Det varierer i hvilken grad forskjellige befolkningsgrupper oppsøker hjelp i forbindelse med helseplager (Ting, Florsheim og Huang, 2008).
## I referanselista [#i-referanselista]
Etternavn, N.N. (Årstall) *Tittel* \[manuskript innsendt for publisering].
Ting, J.Y., Florsheim, P. og Huang, W. (2008) *Mental health help-seeking in ethnic minority populations* \[manuskript innsendt for publisering].
## I EndNote og Zotero [#i-endnote-og-zotero]
### EndNote
Legges inn som: Electronic ArticleFyll ut feltene: Author (trykk "enter" mellom hvert navn hvis flere), Year, Title, Periodical Title, Type of Work (Ikke antatt)### Zotero
Legges inn som: "Avhandling"Fyll ut feltene: Tittel, Forfatter, Type \[manuscript innsendt for publisering], Dato
# Meldinger og proposisjoner til stortinget (/referansestiler/harvard/meldinger-og-proposisjoner-til-stortinget)
Eksemplene nedenfor bygger på Stortingets anbefalinger i "[Hvordan henvise til Stortingsforhandlinger](https://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Arbeidet/Om-publikasjonene/Hvordan-henvise-til-Stortingsforhandlinger/)". Blant annet anbefaler de å utelate et dokuments nettadresse ettersom den over tid kan bli endret.
F.o.m. 1. oktober 2009 er lovbehandlingen i Stortinget endret og publikasjoner fra Stortinget og regjeringen har fått nye navn. Stortingsmeldinger heter nå "Melding til Stortinget" (Meld. St.) og odelstingsproposisjoner heter "Proposisjon til Stortinget (lovvedtak)", forkortet (Prop. nr. L). Les mer [her](https://www.stortinget.no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Nyhetsarkiv/Forsidenyheter/2008-2009/Nye-publikasjonsbetegnelser/).
## I teksten [#i-teksten]
(St.meld. nr. x (Sesjon), eventuelt sidetall)
(Meld. St. x (Sesjon), eventuelt sidetall)
Regjeringen vil prioritere dette arbeidet (St.meld. nr. 47 (2008–2009), s. 90).
## I referanselista [#i-referanselista]
St.meld. nr. x (Sesjon). *Tittel på stortingsmelding*.
Meld. St. x (Sesjon). *Tittel på stortingsmelding*.
St.meld. nr. 47 (2008–2009). *Samhandlingsreformen: rett behandling – på rett sted – til rett tid.*
## I EndNote og Zotero [#i-endnote-og-zotero]
### EndNote
Legges inn som "Government document".Fyll ut feltene: Author (St. meld nr. med komma til slutt for å unngå invertering), Year, Title, Place Published, Publisher.### Zotero
Legges inn som: DokumentFyll ut feltene: Tittel (tittel på meldingen), Forfatter (Nummer på meldingen), Utgiver (aktuell enhet), URL
## Flere eksempler [#flere-eksempler]
På 1980-tallet ble denne politikken endret (Meld. St. 13 (2012–2013), s. 14).
Meld. St. 13 (2012–2013). *Ta heile Noreg i bruk: distrikts- og regionalpolitikken.*
Loven skal fremme bærekraftig utvikling (Ot.prp. nr. 32 (2007–2008), s. 6).
Ot.prp. nr. 32 (2007–2008). *Om lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) (plandelen)*.
# Nettsider / elektroniske dokumenter (/referansestiler/harvard/nettsider-elektroniske-dokumenter)
* Nettsider med forfatter refereres til med forfatternavn og årstall.
* Ved nettsider uten forfatter, hvor artikkelen er en del av et større nettsted, oppgis navnet til nettstedet/organisasjonen som forfatter.
* Dersom nettsiden ikke har oppgitt forfatter eller ansvarlig organisasjon, skal teksthenvisningen oppgi noen ord av tittelen på siden for å vise leseren hvor den kan gjenfinnes i referanselisten.
* Dersom nettadressen til et dokument er svært lang, anbefales det kun å ta med så mye av adressen at nettstedet/databasen der dokumentet er publisert kan identifiseres.
* Når man omtaler et helt nettsted, og ikke et spesifikt dokument på nettsiden, oppgis hele adressen til siden i teksten, men man trenger ikka ta med denne i referanselisten:
## I teksten [#i-teksten]
(Forfatter/Redaktør/Organisasjon, årstall)
… (Espeland og Tuv, 2019).
## I referanselista [#i-referanselista]
Forfatter/redaktør/organisasjon (årstall) *Tittel*. Tilgjengelig fra: [https://url](https://url) (Hentet: dato).
Espeland, J. og Tuv, N. (2019) *Slik måler SSB ulikhet*. Tilgjengelig fra: [https://www.ssb.no/inntekt-og-forbruk/artikler-og-publikasjoner/slik-maler-ssb-ulikhet](https://www.ssb.no/inntekt-og-forbruk/artikler-og-publikasjoner/slik-maler-ssb-ulikhet) (Hentet: 10. mai 2019).
## I EndNote og Zotero [#i-endnote-og-zotero]
### EndNote
Legges inn som: "Web page"Fyll ut feltene: Author (trykk enter mellom hvert navn hvis flere), Year, Title, Access Date, Access Year, URL.### Zotero
Legges inn som «Nettside».Fyll ut feltene: Tittel, Forfatter, Nettstedets tittel, Dato, URL, Lest
## Merknad [#merknad]
Om ingen forfatter kan identifiseres, flyttes tittelen til forfatterfeltet i både teksthenvisning og referanse.
## Flere eksempler [#flere-eksempler]
Røde Kors (u.å.) tilbyr undervisning ...
Røde Kors (u.å.) *Opplevelsessenteret Den hvite bussen*. Tilgjengelig fra: [https://www.rodekors.no/om-rode-kors/hovedkontoret/opplevelsessenteret/](https://www.rodekors.no/om-rode-kors/hovedkontoret/opplevelsessenteret/) (Hentet: 29. september 2015).
# Norges offentlige utredninger (NOU) (/referansestiler/harvard/norges-offentlige-utredninger)
## I teksten [#i-teksten]
(NOU årstall: nr., eventuelt sidetall)
Nytte og relevans ivaretas best (NOU 1999: 13, s. 45) ...
## I referanselista [#i-referanselista]
NOU årstall: nr. *Tittel*.
NOU 1999: 13. *Kvinners helse i Norge.*
## I EndNote og Zotero [#i-endnote-og-zotero]
### EndNote
Legges inn som "Government document".Fyll ut feltene: Author (NOU-nummerering med komma til slutt for å unngå invertering), Year, Title, Place Published, Publisher.### Zotero
Legges inn som DokumentFyll ut feltene: Tittel (full tittel med avsender, dato, mottaker), Forfatter (NOU år: nummer), Dato, URL, Arkiv (mottakerinstans)*Eksempel:*- Elementtype: Dokument
- Tittel: Skattlegging av vannkraftverk: Utredning fra ekspertutvalg oppnevnt ved kongelig resolusjon 22. Juni 2018. Avgitt til Finansdepartementet 30. September 2019
- Forfatter: NOU 2019: 16
- Dato: 2019
- URL: [https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2019-16/id2670343/](https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2019-16/id2670343/)
- Arkiv: Finansdepartementet
# Personlig kommunikasjon (/referansestiler/harvard/personlig-kommunikasjon)
Personlig kommunikasjon kan være direkte tale, e-post, en telefonsamtale m.m. Du må alltid innhente tillatelse fra samtalepartneren før du refererer til noe som er kommet fram via personlig kommunikasjon. Du kan henvise til personlig kommunikasjon i teksten, men den skal ikke inkluderes i referanselisten fordi informasjonen ikke kan hentes fram igjen. Henvisningen bør inneholde navn og tittel/rolle til samtalepartneren. I tillegg bør det komme fram i hvilken kontekst kommunikasjonen fant sted, samt eksakt dato.
## I teksten [#i-teksten]
Fullt navn, tittel/rolle (type kommunikasjon/kontekst, dato)
Ifølge Ole Olsen, professor i semantikk ved Universitetet i Bergen (personlig diskusjon på hans kontor, 22. mars 2015) ...
# Podkast (/referansestiler/harvard/podkast)
## I teksten [#i-teksten]
(Etternavn, årstall)
Furuseth og Kjøs, og Rashidi (2020) snakker om at unge sliter med ...
## I referanselista [#i-referanselista]
Etternavn, N.N. (årstall). Tittel. \[podkast] Tittel podkastserie. Tilgjengelig fra: [http://url](http://url) (Hentet: dato).
Furuseth, C.K, Kjøs, P. og Rashidi, K. (2020). Hva er lykke? \[podkast] God bedring. Tilgjengelig fra: [https://radio.nrk.no/podkast/god\_bedring/](https://radio.nrk.no/podkast/god_bedring/) (Hentet: 15. juni 2020).
## I EndNote og Zotero [#i-endnote-og-zotero]
### EndNote
Legges inn som: PodcastFyll ut feltene: Author (trykk "enter" mellom hvert navn hvis flere), Year, Title of Podcast, Title of show, Type, URL, Access Date### Zotero
Legges inn som: PodcastFyll ut feltene: Tittel, Podcaster, Serietittel, Dato, URL, Lest
# Rapport/serie/retningslinje (/referansestiler/harvard/rapport-serie-retningslinje)
De forskjellige dokumentene kan ha ulik tegnsetting for angivelse av nummer. Velg samme betegnelse som er brukt på den publikasjonen du skal henvise til. Ved henvisning til et elektronisk dokument, tas nettadressen med. Dersom nettadressen er svært lang, anbefales det kun å ta med så mye av adressen at nettstedet der dokumentet er publisert kan identifiseres.
## I teksten [#i-teksten]
(Forfatter, årstall, eventuelt sidetall)
(Folkehelseinstituttet, 2006, s. 8)
## I referanselista [#i-referanselista]
Forfatter (årstall) *Tittel*. Rapport nr. /serie nr. / retningslinje nr. Sted: Utgiver.
Folkehelseinstituttet (2006) *Rettleiar til forskrift om smittevern i helsetenesta*. Smittevern 15. Oslo: Folkehelseinstituttet.
## I EndNote og Zotero [#i-endnote-og-zotero]
### EndNote
Legges inn som "Report".Fyll ut feltene: Author, Year, Title, Series Title, Report Number, Place Published, Institution, Access Date, URL.### Zotero
Legges inn som «Rapport».Fyll ut feltene: Tittel, Forfatter, Rapportnummer (Legg inn serietittel før tallet), Dato, URL, Lest
## Flere eksempler [#flere-eksempler]
(Helsedirektoratet og Norsk gynekologisk forening, 2009, s. 8)
Helsedirektoratet og Norsk gynekologisk forening (2009) *Gruppe B streptokokker hos gravide og fødende kvinner: forebygging av sykdom forårsaket av tidlig infeksjon med gruppe B-streptokokker hos nyfødte*. IS-1677. Tilgjengelig fra: [https://www.helsedirektoratet.no/](https://www.helsedirektoratet.no/) (Hentet 26. september 2015).
# Regler (/referansestiler/harvard/regler)
[example] **Manual**
Det finnes ingen offisiell manual for Harvard-stil, men ulike varianter er brukt innenfor mange fagområder. Søk & Skrivs norske versjon fra 2019 bygger på manualen Pears, R. og Shields, G. (2019) *Cite them right*. 11. utg. London: Red Globe Press.
[idea] **Nytt i Cite them right 13. utg.**
Det er enkelte mindre endringer i den nyeste utgaven:- Ikke lenger nødvendig å vise til utgivelsessted i referanser til bøker, kun utgiveren, med mindre stedet er avgjørende for å identifisere utgiveren (f.eks. i tidlige trykte verk).
- Valgfritt å vise til avsnittsnummer i sitater der dette kan være til hjelp.
- Mindre endring for tidsskriftartikler: For elektroniske tidsskriftsartikler der hver artikkel er tildelt et individuelt nummer, forenkler veiledningen nå formateringen ved å bare bruke «artikkel» i stedet for «artikkelnummer» («artikkel 78905» istedenfor «artikkelnummer 78905»)
Enkelte fag, som for eksempel biologi, inkluderer sidetall kun ved direkte sitat og ikke etter parafrasering. Det er derfor viktig å undersøke refereringspraksis for ditt fag. For andre varianter av parentesreferanser se [APA](/referansestiler/apa-7th), [Chicago](/referansestiler/chicago-forfatter-aar) og [MLA](/referansestiler/mla).
Les mer om [sitering og kildehenvisninger](/kjeldebruk/#sitat) og/eller se eksemplene nedenfor.
## Referanselisten [#referanselisten]
* Referansene ordnes alfabetisk etter førsteforfatters etternavn.
* Har en forfatter skrevet flere verk, ordnes de etter publikasjonsår (eldste først).
* Har en forfatter skrevet flere verk fra samme år brukes a, b, c, etter årstallet for å skille arbeidene.
* Tittel for enkeltstående verk *kursiveres,* mens titler for tekster som inngår i et større hele (kapitler i bøker, artikler i tidsskrift) står i vanlig skrift.
## Forkortelser [#forkortelser]
I eksempelsamlingen nedenfor brukes norske forkortelser. Alternativt kan du velge latinske standardforkortelser, men vær konsekvent i ditt valg. Harvard støtter ikke bruk av ibid og op.cit.
## Annet [#annet]
### Forkortelser [#forkortelser-1]
Dersom et dokument er utgitt av en offentlig instans, organisasjon eller forening skrives hele navnet i alle siteringer. Forkortelse kan brukes om den er lett gjenkjennelig. Ved første gangs sitering skriver du hele navnet og forkortelsen i hakeparentes:
> *(Norges rikskringkasting \[NRK], 1999)*
Deretter:
> *(NRK, 1999)*
### Sekundærkilder [#sekundærkilder]
Begrepet sekundærkilder brukes om en kilde man har lest, men som viser til et annet verk. Det man har lest er en forfatters sitering eller gjenfortelling av et faglig innhold som kommer fra en annen. Det beste er å bruke originalkilden i størst mulig grad. Om du likevel bruker sekundærkilden, så vær oppmerksom på at det bare er denne som skal oppgis i referanselisten på slutten av oppgaven. Originalkilden skal oppgis i henvisningen på følgende måter:
> ... ifølge Miller referert i Nortvedt (2008, s. 40).
Det blir det samme om du setter hele henvisningen inne i parentesen:
> ... ifølge ham (Miller, referert i Nortvedt, 2008, s. 40).
# Tidsskriftartikkel (/referansestiler/harvard/tidsskriftartikkel)
DOI oppgis om artikkelen har det. Nettadresse/URL oppgis bare for artikler som kun er tilgjengelig på nett, og om DOI ikke finnes. Dersom nettadressen er svært lang, anbefales det kun å ta med så mye av adressen at nettstedet/databasen der dokumentet er publisert kan identifiseres. Ved bruk av DOI utelates hentet-dato.
## I teksten [#i-teksten]
(Etternavn, Årstall, eventuelt sidetall)
Rutinene er lagt om etter erfaringer fra ulykker (Dyregrov og Straume, 2003, s. 99).
## I referanselista [#i-referanselista]
Etternavn, N.N. og Etternavn, N.N. (årstall) Artikkeltittel, *Tidsskriftets tittel*, årgang(hefte, måned eller årstid) (hvis det er oppgitt), sidetall.
Dyregrov, A. og Straume, M. (2003) Kollektiv ivaretakelse etter katastrofer: erfaringer fra «Sleipnerulykken». *Tidsskrift for norsk psykologforening*, 40(2), s. 92–101.
## I EndNote og Zotero [#i-endnote-og-zotero]
### EndNote
Artikkel fra trykt tidsskrift: Legges inn som "Journal article".Artikkel fra elektronisk tidsskrift: Legges inn som "Electronic article".Fyll ut feltene: Author (trykk "enter" mellom hvert navn hvis flere), Year, Title, Journal, Volume, Issue, Pages, Doi (eller ev. URL hvis hentet fra internett, men DOI er å foretrekke).### Zotero
Legges inn som «Tidsskriftsartikkel».
Fyll ut feltene: Tittel, Forfatter, Publikasjon, Volum, Nummer, Sider, Dato, DOI (foretrekkes for elektronisk artikkel) eller URL
## Flere eksempler [#flere-eksempler]
Studier viser at … (Strømsø mfl., 2007, s. 275).
Strømsø, H.I., Grøttum, P. og Lycke, K.H. (2007) Content and processes in problem-based learning: a comparison of computer mediated and face-to-face communication, *Journal of computer assisted learning*, 23(3), s. 271–282. doi: 10.1111/j.1365-2729.2007.00221.x
# Upublisert materiale (/referansestiler/harvard/upublisert-materiale)
## I teksten [#i-teksten]
(Forfatter, årstall)
Med modernismen reverseres forholdet mellom persepsjon og representasjon (Utaker, 2010).
## I referanselista [#i-referanselista]
Forfatter, N.N. (årstall) *Tittel*. Institusjon, Sted (hvis tilgjengelig). Upublisert.
Utaker, A. (2010) *Det perseptuelles antropologi: persepsjon og bilder som filosofisk problem*. Institutt for førstesemesterstudier og filosofi, Universitetet i Bergen. Upublisert.
## I EndNote og Zotero [#i-endnote-og-zotero]
### EndNote
Legges inn som "Unpublished Work".Fyll ut feltene: Author (trykk "enter" mellom hvert navn hvis flere), Year, Series Title, Place Published, Publisher, Institution, Type of Work### Zotero
Legges inn som «Avhandlng».Fyll ut feltene: Tittel, Forfatter, Type (Legg til Upublisert før type), Universitet, Dato
# Artikkel i avis (trykt/elektronisk) (/referansestiler/mla/artikkel-i-avis)
Lesedato er frivillig.
## I referanselista [#i-referanselista]
* Etternavn, Fornavn. "Tittel på artikkel". *Tittel på avis*, utgivelsesdato, sidetall eller URL.
* Guðmundsson, Halldór. "En engel i Reykholt". *Klassekampen*, 24. juni 2020, [https://klassekampen.no/utgave/2020-06-24/en-engel-i-reykholt](https://klassekampen.no/utgave/2020-06-24/en-engel-i-reykholt).
## I EndNote og Zotero [#i-endnote-og-zotero]
### EndNote
Legges inn som «Newspaper Article».
Fyll ut feltene: Reporter (trykk «enter» mellom hvert navn hvis flere), Title, Newspaper, Pages, (Hvis aktuelt) Issue Date, URL (Hvis aktuelt).### Zotero
Legges inn som «Avisartikkel».
Fyll ut feltene: Tittel, Forfatter, Publikasjon, Dato, URL (hvis elektronisk), Arkiv (for databaser som PressReader og LesxisNexis og som alternativ for URL)
# Artikkel i elektronisk leksikon (uten forfatter) (/referansestiler/mla/artikkel-i-elektronisk-leksikon-uten-forfatter)
## I teksten [#i-teksten]
... («oppslagsordet»).
Betegnelsen «hermetisk diktning» brukes generelt om poesi som inneholder okkult symbolisme («Hermetisk diktning»).
## I referanselista [#i-referanselista]
* "Oppslagsord". *Tittel på oppslagsverk*, år. URL. Lesedato.
* "Hermetisk diktning". *Store norske leksikon*, 9. mai 2019. [https://snl.no/hermetisk\_diktning](https://snl.no/hermetisk_diktning). Lest 24. juni 2020.
## I EndNote og Zotero [#i-endnote-og-zotero]
### EndNote
Legges inn som "Electronic Book"
Fyll ut feltene: Author (Oppslagsord) Title, Publisher (Nettstedets/ Organisasjonens navn) URL.
(Fyll også ut Date Accessed hvis lesedato skal med).### Zotero
Legges inn som «Arikkel i oppslagsverk».
Fyll inn feltene for: Tittel, Oppslagsverk, Utgiver, Dato, URL
# Artikkel i tidsskrift (trykt/elektronisk) (/referansestiler/mla/artikkel-i-tidsskrift)
Hvis utgaven er datert med måned eller årstid oppgis dette sammen med utgivelsesår. Oppgi DOI hvis dette er tilgjengelig.
## I referanselista [#i-referanselista]
## I EndNote og Zotero [#i-endnote-og-zotero]
### EndNote
Legges inn som «Journal Article».Fyll ut feltene Author (trykk «enter» mellom hvert navn hvis flere), Year, Title, Journal, Volume, Issue, Pages (hvis aktuelt) DOI/URL (hvis aktuelt).### Zotero
Legges inn som «Tidsskriftsartikkel»Fyll ut feltene: Tittel, Forfatter, Publikasjon, Volum, Nummer, Sider, Dato, DOI (foretrekkes for elektronisk artikkel) eller URL
# Artikkel i trykt leksikon (med forfatter) (/referansestiler/mla/artikkel-i-trykt-leksikon-med-forfatter)
## I teksten [#i-teksten]
... (sidetall).
Tveite tar for seg Jens Arup Seips tese om at Norge i etterkrigstiden var en ettpartistat (280).
## I referanselista [#i-referanselista]
* Etternavn, Fornavn. "Artikkeltittel". *Tittel på oppslagsverk*, redigert av Fornavn Etternavn og Fornavn Etternavn, Bind nr, Utgiver, årstall, Sidetall.
* Tveite, Tonje. "'Politikk er ikke idyll': Jens Arup Seip som samtidsforfatter". *Norsk litteraturhistorie: Sakprosa fra 1750 til 1995*, redigert av Egil Børre Johnsen og Trond Berg Eriksen, Bind 2, Universitetsforlaget, 1998, s. 20-25.
## I EndNote og Zotero [#i-endnote-og-zotero]
### EndNote
Legges inn som «Encyclopedia».Fyll ut feltene: Author (trykk «enter» mellom hvert navn hvis flere), Year, Title, Editor, Encyclopedia Title, Publisher, Volume, Pages### Zotero
Legges inn som «Artikkel i oppslagsverk».
Fyll inn feltene for: Tittel, Forfatter, Redaktør, Oppslagsverk, Utgave (hvis ikke første), Sted, Utgiver, Dato
# Avhandling - doktor/master (/referansestiler/mla/avhandling-doktor-master)
## I referanselista [#i-referanselista]
* Etternavn, fornavn. *Tittel*. Akademisk avhandling, Institutt/fakultet, Universitet, årstall.
* Kyrkjebø, Rune. *Heimskringla I etter Jofraskinna: karakteristikk av tekstvitna samt tekstkritisk utgåve av Jens Nilssøns avskrift i AM 37 folio.* Akademisk avhandling, Nordisk institutt, Universitetet i Bergen, 2001.
## I EndNote og Zotero [#i-endnote-og-zotero]
### EndNote
Legges inn som «Thesis».
Fyll ut feltene Author (trykk «enter» mellom hvert navn hvis flere), Year, Title, University (Institutt/fakultet, Institusjon) og Thesis Type (Akademisk avhandling).### Zotero
Legges inn som «Avhandling».Trykt avhandling: Fyll ut feltene: Tittel, Forfatter, Type, Universitet, DatoDigital avhandling: Fyll ut feltene: Tittel, Forfatter, Type, Universitet, Dato, URL
# Bilde (/referansestiler/mla/bilde)
Refererer du til bilder uten å legge dem inn i teksten din, skal du vise til hvor du fant bildet.
Viser du til et bilde funnet på nettet, skal referansemalen for nettsider følges. Viser du til et bilde funnet i en avis, skal referansemalen for avis følges.
Legger du bildene inn i teksten din, skal referansen komme umiddelbart etter bildet som en figurtekst.
*Fig. 1. Man exercising from: Green, Annie. "Yoga: Stretching Out." Sports Digest, 8 May 2006, p. 22.*
*Fig. 2. Annakiki skjørt fra: Cheung, Pauline. "Short Skirt S/S/ 15 China Womenswear Commercial Update." WGSN.*
# Bok (/referansestiler/mla/bok)
## I teksten [#i-teksten]
Forfatter (evt. sidetall)
... Rem ... (18).
## I referanselista [#i-referanselista]
## I EndNote og Zotero [#i-endnote-og-zotero]
### EndNote
Legges inn som «Book».Fyll ut feltene: Author (trykk «enter» mellom hvert navn hvis flere), Year, Title, Publisher.### Zotero
Legges inn som "Bok".Fyll ut feltene: Tittel, Forfatter (legg til flere felt hvis flere forfattere), Utgave (hvis ikke første), Utgiver, Dato
# Bokkapittel (/referansestiler/mla/bokkapittel)
## I teksten [#i-teksten]
... (Forfatter sidetall).
"Å lære seg å skrive er å lære seg å lese sine egne ord med maksimal oppmerksomhet" (Moi 19).
## I referanselista [#i-referanselista]
* Etternavn, Fornavn. ”Kapitteltittel.” *Boktittel*, redigert av Fornavn Etternavn, Utgiver, årstall, ss. xx-xx.
* Moi, Toril. "Å skrive er å tenke." *Min metode. Om sakprosaskriving*, redigert av Kristine Isaksen og Hans Petter Blad. Cappelen Damm, 2019, ss. 15-23.
## I EndNote og Zotero [#i-endnote-og-zotero]
### EndNote
Legges inn som «Book Section».Fyll ut feltene: Author (trykk «enter» mellom hvert navn hvis flere), Year, Title, Editor (trykk «enter» mellom hvert navn hvis flere), Book Title, Publisher, Pages.### Zotero
Legges inn som «Del av bok».Fyll ut feltene: Tittel (kapitteltittel), Forfatter (kapittelforfatter), Redaktør (legges til samme sted som Forfatter, men du må endre Forfatter til Redaktør), Boktittel, Sted, Utgiver, Dato, Sider
# E-bok (/referansestiler/mla/e-bok)
I [MLA](https://style.mla.org/citing-an-e-book/) regnes e-bok som en "versjon" av boka. Informasjon om format legges inn foran utgiver. Hvis du vet hvilket format e-boka er i (for eksempel Kindle, EPUB), skriver du dette i stedet for "e-bok".
## I teksten [#i-teksten]
Joshua Schimel's *Writing Science* tar for seg vitenskapelig skriving som historiefortelling med elementer som konflikt, dramatisk oppbygning og forløsning.
## I referanselista [#i-referanselista]
* Etternavn, Fornavn. *Tittel*, versjon. Utgiver, årstall.
* Schimel, Joshua. *Writing Science: How to Write Papers That Get Cited and Proposals That Get Funded*, e-bok. Oxford UP, 2012.
## I EndNote og Zotero [#i-endnote-og-zotero]
### EndNote
Legges inn som «Electronic Book».Fyll ut feltene: Author (trykk «enter» mellom hvert navn hvis flere), Year, Title, Publisher (Skriv versjon før forlag i Publisher-feltet: e-bok.Oxford UP)### Zotero
Legges inn som «Bok».Fyll ut feltene: Tittel, Forfatter (legg til flere felt hvis flere forfattere), Redaktør (hvis aktuelt), Volum (hvis aktuelt), Utgave (hvis ikke første), Utgiver, Dato, URL, Akriv (f.eks. HathiTrust)
# MLA (/referansestiler/mla)
MLA står for Modern Language Association. Referansestilen legger vekt på forfatter og verktittel, og er vanlig innenfor språk, litteratur og områdestudier.
# Klassiske og hellige tekster (/referansestiler/mla/klassiske-og-hellige-tekster)
Klassiske skrifter og hellige tekster finnes i mange forskjellige utgaver. Sidetall vil variere fra utgave til utgave og blir derfor utelatt. Tekstene deles i stedet inn i nummererte kapittel, vers eller surer som vil være den samme i alle utgaver. Dette gjelder for eksempel klassiske skuespill og dikt, Koranen, Bibelen og eldre greske og romerske tekster. Henvisning til hellige skrifter gjøres underveis i teksten ved å oppgi tekststed i parentes. Hellige tekster som Bibelen og Koranen trenger som regel ikke å føres i referanselisten.
## I teksten [#i-teksten]
... (Tekststed).
Romeo viser her sin sanne og intense kjærlighet til sin elskede Julie (Akt 2, scene 5, vers 55).
## I referanselista [#i-referanselista]
* Etternavn, Fornavn. *Tittel på skuespill*, redigert av Fornavn Etternavn, Utgiver, Årstall.
* Shakespeare, William. *Romeo and Juliet,* redigert av Roma Gill, Oxford University Press, 1982.
## I EndNote og Zotero [#i-endnote-og-zotero]
### EndNote
Legges inn som "Book".Fyll ut feltene: Author (trykk «enter» mellom hvert navn hvis flere), Year, Title, Publisher, Editor.### Zotero
Legges inn som «Bok».Fyll ut feltene: Tittel, Forfatter, Oversetter eller Redaktør (legges til samme sted som Forfatter, men du må endre Forfatter til Oversetter eller Redaktør), Sted, Utgiver, Dato
# Kompendier (/referansestiler/mla/kompendier)
Dersom du skal referere til tekster fra et kompendium, vises det til originalverkene (for eksempel tidsskriftet eller boka), ikke til kompendiet. Det gjelder også sidehenvisninger.
# Lover (/referansestiler/mla/lover)
## I teksten [#i-teksten]
Lovtittel paragraf, årstall
Helsepersonellovens §6, 1999 skal sørge for at helsehjelpen ikke påfører pasienter, helseinstitusjon, trygden eller andre unødvendig tidstap eller utgift.
## I referanselista [#i-referanselista]
* Lovens navn. *Lovens fullstendige navn med vedtaksdato og nummer*. Utgiver eller departement oppgis ikke, fordi alle norske lover vedtas av Stortinget. Eventuelt URL og lesedato.
* Helsepersonelloven. *Lov om helsepersonell m.v. av 2. juli 1999 nr. 64*. \<[https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-64/KAPITTEL\_2#%C2%A76](https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-64/KAPITTEL_2#%C2%A76)>02. februar 2013.
## I EndNote og Zotero [#i-endnote-og-zotero]
### EndNote
Legges inn som "Electronic Book"
Fyll inn feltene Author (Lovens navn), Title (Fullstendig navn med vedtektsdato og nummer), Date Accessed (hvis aktuelt), URL (hvis aktuelt)### Zotero
Legges inn som «Bok.»
Fyll ut feltene: Tittel (full tittel til loven), Forfatter (korttittel til loven), Utgave (nummer på loven), Utgiver (f.eks. Lovdata), Dato, URLI Lovdata finner du kort URL ved å trykke på «del dokument».
# Meldinger og proposisjoner til Stortinget (/referansestiler/mla/meldinger-og-proposisjoner-til-stortinget)
Fram til oktober 2009 var betegnelsen Stortingsmelding, forkortet St.meld., mens nyere meldinger heter Melding til Stortinget, forkortet Meld. St.
## I teksten [#i-teksten]
(Departement *Tittel på melding*)
## I referanselista [#i-referanselista]
* Departement. *Tittel på stortingsmelding*. Meld. St. nr (sesjon dvs. årstall), Utgiver, Årstall, Eventuelt nedlastingsinformasjon.
* Finansdepartementet.*Nordisk samarbeid* Meld, St. nr 23 (2019-2020), Finansdepartementet, 2020.
## I EndNote og Zotero [#i-endnote-og-zotero]
### EndNote
Legges inn som "Electronic Book"Fyll inn feltene: Author, Year, Title, Publisher, Series Title, URL (Hvis aktuelt)### Zotero
Legges inn som: Dokument
Fyll ut feltene: Tittel (tittel på meldingen), Forfatter (Nummer på meldingen), Utgiver (aktuell enhet), URL
# Nettside fra organisasjon (/referansestiler/mla/nettside-fra-organisasjon)
Nettsider som forandrer seg, bør oppføres med lesedato.
## I teksten [#i-teksten]
Bruk de første ordene av nettsidetittelen i henvisningen i teksten.
Eksempel: Nettsidene fra Purdue University inneholder stort sett alt man trenger for å skrive akademiske oppgaver på engelsk (Purdue Online Writing Lab).
## I referanselista [#i-referanselista]
* "Tittel på nettside". Organisasjon eller nettsted, URL, lesedato.
* "Purdue Online Writing Lab". Purdue University, [https://owl.purdue.edu/owl/purdue\_owl.html](https://owl.purdue.edu/owl/purdue_owl.html), lest 24. juni 2020
## I EndNote og Zotero [#i-endnote-og-zotero]
### EndNote
Legges inn som "Web Page".Fyll ut feltene: Title, Publisher (Nettstedets/ Organisasjonens navn) og URL.(Fyll også ut Date Accessed hvis lesedato skal med).### Zotero
Legges inn som: «Nettside»Fyll ut feltene:Organisasjon: Fyll ut feltene: Tittel, Forfatter (Organisasjonsnavnet), Nettstedets tittel, Dato, URL, LestUten forfatter: Fyll ut feltene: Tittel, Nettstedets tittel, Dato, URL, Lest
# Nettside med forfatter (/referansestiler/mla/nettside-med-forfatter)
Nettsider som forandrer seg, bør ha med lesedato.
## I teksten [#i-teksten]
"Knapt noen generasjon har opplevd så gode tider som vår" (Harald 5).
## I referanselista [#i-referanselista]
* Etternavn, Fornavn. "Tittel på artikkel". *Tittel på nettstedet,* URL, Lesedato.
* Harald 5. "De små, lyse øyeblikk". *Virksomme ord. Norske politiske taler*, [http://virksommeord.no/tale/6715/](http://virksommeord.no/tale/6715/), lest 1. juli 2020.
## I EndNote og Zotero [#i-endnote-og-zotero]
### EndNote
Legges inn som "Electronic Book"
Fyll ut feltene: Author (trykk «enter» mellom hvert navn hvis flere) Title, Publisher (Nettstedets/ Organisasjonens navn) URL.(Fyll også ut Date Accessed hvis lesedato skal med).### Zotero
Legges inn som «Nettside».
Fyll ut feltene: Tittel, Forfatter, Nettstedets tittel, Dato, URL, Lest
# Oversatt bok (/referansestiler/mla/oversatt-bok)
## I referanselista [#i-referanselista]
## I EndNote og Zotero [#i-endnote-og-zotero]
### EndNote
Legges inn som «Book». Fyll ut feltene: Author (trykk «enter» mellom hvert navn hvis flere), Year, Title, Publisher, Translator.### Zotero
Legges inn som «Bok».Fyll ut feltene: Tittel, Forfatter, Oversetter (legges til samme sted som Forfatter, men du må endre Forfatter til Redaktør), Sted, Utgiver, Dato
# Regler (/referansestiler/mla/regler)
[example] **Manual**
Framstillingen her er basert på den åttende utgaven av *MLA Formatting and Style Guide* og [The MLA Style Center](https://style.mla.org/works-cited-a-quick-guide/). I denne versjonen er det gjort en del forenklinger sammenlignet med tidligere. I stedet for detaljerte instrukser, beskriver stilen et sett av grunnelementer. Med utgangspunkt i disse elementene kan du tilpasse referansene til ulike nyere kildeformater.
[idea] **Nytt i MLA 9. utgave**
Den [9. utgaven](https://style.mla.org/ninth-edition-whats-new/) er utvidet med ytterligere eksempler og forankleringer, men har ellers ingen store endringer. Se disse beskrevet og illustrert i [Purdue OWL](https://owl.purdue.edu/owl/research_and_citation/mla_style/mla_formatting_and_style_guide/mla_changes_9th_edition.html) sin fyldige guide, på [Chegg](https://www.chegg.com/writing/guides/style-guides/mla-format/mla-8-vs-mla-9/) sin nettside, eller kort på denne oversiktlige [biblioteksiden](https://library.honolulu.hawaii.edu/citingsources/mla).
## Sitering i teksten [#sitering-i-teksten]
Hvis forfatternavnet er del av setningen oppgis bare sidetallet i parentes. Sett parentesen der det kommer en naturlig pause, helst i slutten av setningen:
> Barrow fant at ... (137-141).
Hvis forfatternavnet ikke inngår i setningen, skal det stå inne i parentesen:
> ... (Barrow 137-141).
Hvis du bruker flere arbeider av samme forfatter, legg til komma og tittel (hvis den er kort) eller en forkortet tittel før sidetallet.
> Eksempel: (Faingold, *Child language* 95-97).
Hvis du henviser til hele boka, eller til et verk uten sidetall, er det ofte best å inkludere forfatternavn og/eller tittel i selve teksten, slik:
> Fukuyamas *Our Posthuman Future* har mange eksempler på dette.
Sitater må være eksakt gjengitt med kildehenvisning. Sitater som er kortere enn tre linjer inkluderes i teksten med anførselstegn. Lengre sitater markeres med kolon og innrykk, men ikke anførselstegn. Les mer om [sitering og kildehenvisninger](/kjeldebruk/#sitat) og/eller se eksemplene nedenfor.
### Verk med flere forfattere [#verk-med-flere-forfattere]
Bruk samme rekkefølge som på tittelbladet. For tre eller flere forfattere brukes førsteforfatters etternavn fulgt av et al. eller mfl. og eventuelt sidetall. Det samme gjelder i referanselisten.
> Smith et al. hevder at ... (42)
> ... (Smith mfl. 42)
Navnet til førsteforfatter skal skrives invertert, det vil si Etternavn, Fornavn. De andre forfatterne skrives Fornavn Etternavn.
## Elementer i en referanse [#elementer-i-en-referanse]
Her følger en liste over grunnelementer som skal med i en referanse. Elementene skal settes opp i den samme rekkefølgen uavhengig av kildetype. **Legg merke til tegnsettingen:**
* Forfatter.
* "Kildens tittel".
* *Kildens beholder*,
* Andre bidragsytere,
* Versjon/Utgave,
* Nummer,
* Utgiver,
* Utgivelsesdato,
* Plassering.
En "beholder" er der du finner kilden, for eksempel en database eller en antologi. Hvis du viser til en novelle publisert i en antologi, er novellen kilden og antologien beholderen. "Plassering" viser til plassering i verket, for eksempel sidespenn. **Dette oppsettet brukes på alle typer kilder**. Se eksempler nedenfor. For eksempler som ikke er listet opp nedenfor, følg listen over grunnelementene og legg inn riktig informasjon.
## Referanselisten [#referanselisten]
* Referanselisten ordnes alfabetisk etter etternavn.
* Ved flere forfattere skal listen alfabetiseres ut fra førsteforfatter, deretter andreforfatter osv.
* Har du flere verk av samme forfatter, ordnes de alfabetisk etter tittel. Navnet gjentas ikke, men erstattes av tre bindestreker (---).
* Dersom en referanse går over flere linjer, skal alle linjene ha innrykk unntatt den første: såkalt hengende innrykk.
## Annet [#annet]
### Flere kilder [#flere-kilder]
The University of Western Australia har en rikholdig eksempelsamling på [https://guides.library.uwa.edu.au/mla/8th-ed#Other](https://guides.library.uwa.edu.au/mla/8th-ed#Other).
### Forkortelser [#forkortelser]
Dersom et dokument er utgitt av en offentlig instans, organisasjon eller forening skrives navnet vanligvis fullt ut i alle henvisningene. Forkortelse kan brukes dersom den er lett gjenkjennelig. I så fall må du første gang skrive hele navnet og forkortelsen.
> *(Norsk rikskringkasting \[NRK],* Dagsnytt *1999)*
Ved annen gangs sitering og senere:
> *(NRK,* Dagsnytt *1999)*
# Upublisert materiale (/referansestiler/mla/upublisert-materiale)
## I teksten [#i-teksten]
... forfatter ... (Tittel).
Utaker ser på bruk av bilder i filosofi knyttet til menneskets forståelse og persepsjon av seg selv (Det perseptuelles antropologi; persepsjon og bilder som filosofisk problem).
## I referanselista [#i-referanselista]
* Etternavn, Fornavn. Tittel. Årstall, upublisert manuskript, Institusjonstilhørighet.
* Utaker, Arild. Det perseptuelles antropologi; persepsjon og bilder som filosofisk problem. 2010, upublisert manuskript, Institutt for førstesemesterstudier og filosofi, Universitetet i Bergen.
## I EndNote og Zotero [#i-endnote-og-zotero]
### EndNote
Legges inn som "Book"
Fyll ut feltene: Author (trykk «enter» mellom hvert navn hvis flere), Year, Title, Publisher. (Skriv "upublisert maunskript" før institusjonstilhørighet avskilt med komma)### Zotero
Legges inn som «Avhandlng».
Fyll ut feltene: Tittel, Forfatter, Type (Legg til Upublisert før type), Universitet, Dato
# Referanseverktøy (/referansestiler/verktoy)
Selv om du bruker et referanseverktøy og fyller inn riktig informasjon, er det ikke sikkert referansen ser ut slik som den skal i henhold til den referansestilen du følger. For noen kilder er det heller ikke åpenbart hvilken elementtype du skal velge for kilden i verktøyet. Hovedregelen er å bruke den elementtypen som gjør at referansen til kilden, når du skriver, blir mest mulig korrekt, men noen ganger er det nødvendig å gjøre manuelle endringer.
**Enkel løsning for individuelle tilpasninger**
Helt til slutt i skriveprosessen, før du sender inn teksten, anbefaler vi å løse dokumentet fra referanseverktøyet. Deretter kan du manuelt gjøre de endringene som gjenstår for å få referansene helt korrekte.
[warning] **Vær obs**
Frakopling fra referanseverktøyene kan ikke reverseres. Vi anbefaler derfor at du først lagrer en back-up kopi av dokumentet ditt hvor referansene er koblet til verktøyet.
### I Endnote
Velg «Convert to Plain Text» under Update Citations and Bibliography i Endnotemenyen. Denne funksjonen fjerner EndNote-kodene fra dokumentet, og gjør det til et rent dokument. Deretter kan du formatere referanselisten som du vil.### I Zotero
Velg «Unlink Citations» i dokumentet ditt. Denne funksjonen kobler dokumentet ditt fra Zotero-biblioteket ditt. Deretter kan du formatere referanselisten som du vil.Du kan også tilpasse referanselisten i Zotero mens du jobber med dokumentet (Edit Bibliography), men vær obs siden manuelt tilpassete referanser ikke lenger vil være aktivt koblet til verktøyet. Dersom du endrer referansestil eller gjør endringer i enkeltreferanser i Zotero, vil ikke referansen(e) i dokumentet endre seg.
**Avanserte løsninger for individuelle tilpasninger**
Begge verktøy har også muligheter for individuelle tilpasninger av en referansestil underveis. Dette er enklere i Endnote enn i Zotero. Husk at stilene i utgangspunktet skal være riktige i verktøyet, så hvis du skal bruke en bestemt stil, bør du ikke gjøre for store endringer.
### I Endnote
Når du gjør endringer i en referansestil i Endnote, vil endringene dine gjelde alle referansene dine. Pass på at du kun endrer ting så stilen ser riktig ut. Dette kan ta litt tid og være litt pirkete, og er nok mest aktuelt hvis du har behov for å gjøre større endringer (endre utseendet på alle henvisninger i teksten) eller har mange referanser i «rare» formater.
Du kan lese mer om redigering av stiler i Endnote her: [Redigere stiler](https://www.ub.uio.no/skrive-publisere/referere/endnote/referansestiler/redigere-stiler.html)### I Zotero
I Zotero har du muligheten til å gjøre tilpasninger av en referansestil og lage din egen versjon av den, men dette krever noe programmeringserfaring.\
Du kan lese mer om redigering av stiler i Zotero her: [Zotero Style Editor](https://www.zotero.org/support/dev/citation_styles/reference_test_pane)
Det finnes mange ulike referansestiler og tilpasninger av disse tilgjengelig i Endnote og Zotero, men ikke alle disse referansestilene har formatert mal for alle forskjellige typer kilder tilgjengelig i de ulike verktøyene (elementtype/«reference type»). Disse vil fortsatt synes i menyen til den tilpassete referansestilen, men verktøyet vil bruke en generisk stil der det ikke er laget en tilpasset mal for kildetypen. Så hvis referansen din ikke ser riktig ut i referanselisten kan du vurdere å bytte til en annen referansetype som ligner, eller endre referansen manuelt.
## Sjekkliste for korrekt referanseføring ved bruk av verktøy [#sjekkliste-for-korrekt-referanseføring-ved-bruk-av-verktøy]
* Etternavn og fornavn er i rette felt (Zotero) eller i riktig rekkefølge (EndNote) for dette
* Hvis forfatteren er en organisasjon, skriv navnet i ett felt (Zotero) eller sett et komma etter navnet (Endnote)
* Forfatter er endret til Redaktør eller Oversetter der aktuelt (Zotero)
* Hvis du skriver på et annet språk enn engelsk, sjekk at riktig språk er valgt (Zotero) eller du har en versjon av stilen på riktig språk installert (EndNote)
# Artikkel i tidsskrift (/referansestiler/vancouver/artikkel-i-tidsskrift)
## I referanselista [#i-referanselista]
Nummer. Forfatter AA, Forfatter BB, Forfatter CC. Artikkeltittel. Tidsskriftets korttittel. Årstall;Volum(heftenummer):sidetall. Eventuelt DOI.
5\. Petitti DB, Crooks VC, Buckwalter JG, Chiu V. Blood pressure levels before dementia. Arch Neurol. 2005;62(1):112-6.
## I EndNote og Zotero [#i-endnote-og-zotero]
### EndNote
Artikkel fra trykt tidsskrift: Legges inn som "Journal Article".Fyll ut feltene: Author (trykk "enter" mellom hvert navn hvis flere), Year, Title, Journal, Volume, Issue, Pages.Artikkel hentet fra internett: Legges inn som "Electronic Article".Fyll ut feltene: Author (trykk "enter" mellom hvert navn hvis flere), Year, Title, Periodical Title, Volume, Issue, Pages, Year Cited, Date Cited, URL.### Zotero
Legges inn som "Tidsskriftsartikkel".Fyll ut feltene: Tittel, Forfatter, Publikasjon, Volum, Nummer, Sider, Dato, DOI (foretrekkes) eller URL
# Blogginnlegg (/referansestiler/vancouver/blogginnlegg)
## I referanselista [#i-referanselista]
Nummer. Etternavn Initial(er). Tittel på blogg \[Internett]. Sted: Utgiver. Publiseringstidspunkt. Tittel på blogginnlegg; Publiseringsdato for blogginnlegg \[hentet dato]. Tilgjengelig fra: http\://...
20\. Chaffey P. Chaffeys blogg \[Internett]. Snarøya: Paul Chaffey. 2008 - . Flere kommuner sier ja; 24. november 2016 \[hentet 10. mai 2017]. Tilgjengelig fra: [https://paulchaffey.blogspot.no/2016/11/flere-kommuner-sier-ja.html](https://paulchaffey.blogspot.no/2016/11/flere-kommuner-sier-ja.html)
## I EndNote og Zotero [#i-endnote-og-zotero]
### EndNote
Legges inn som "Blog".Fyll ut feltene: Author, Year, Title of WebLog, Place Published, Publisher, Access Year, Access Date, URL. (Tilpasning: Bruk feltet Year til: Publiseringstidspunkt. Tittel på blogginnlegg; Publiseringsdato for blogginnlegg)### Zotero
Legges inn som "Blogginnlegg".Fyll ut feltene: Tittel, Forfatter, Bloggtittel, Dato, URL, Lest
# Bok med redaktør(-er) (/referansestiler/vancouver/bok-med-redaktor)
## I referanselista [#i-referanselista]
Nummer. Redaktør AA, Redaktør BB, red. Boktittel. Utgivelsessted: Utgiver; årstall. Antall s.
4\. Sherding RG, red. The cat: diseases and clinical management; vol. 1. New York: Churchill Livingstone; 1989. 874 s.
## I EndNote og Zotero [#i-endnote-og-zotero]
### EndNote
Legges inn som "Edited Book".
Fyll ut feltene: Editor (trykk "enter" mellom hvert navn hvis flere), Year, Title, Place Published, Publisher, Pages, Edition hvis aktuelt.### Zotero
Legges inn som "Bok".
Fyll ut feltene: Tittel, Redaktør (endre Forfatter-felt, legg til flere felt hvis flere redaktører), Utgave (hvis aktuelt), Utgiver, Dato
# Bok (/referansestiler/vancouver/bok)
## I referanselista [#i-referanselista]
Nummer. Forfatter AA, Forfatter BB, Forfatter CC. Tittel: undertittel. Utgave. Utgivelsessted: Utgiver; Årstall. Antall sider.
1\. Eyre HJ, Lange DP, Morris LB. Informed decisions: the complete book of cancer diagnosis, treatment, and recovery. 2. utg. Atlanta: American Cancer Society; 2002. 768 s.
## I EndNote og Zotero [#i-endnote-og-zotero]
### EndNote
Legges inn som "Book".
Fyll ut feltene: Author (trykk "enter" mellom hvert navn hvis flere), Year, Title, Place Published, Publisher, Edition (hvis aktuelt).### Zotero
Legges inn som "Bok".
Fyll ut feltene: Tittel, Forfatter (legg til flere felt hvis flere forf.), Utgave (hvis aktuelt), Utgiver, Dato
# Bokkapittel (/referansestiler/vancouver/bokkapittel)
## I referanselista [#i-referanselista]
Nummer. Forfatter AA. Kapitteltittel. I: Redaktør AA, Redaktør BB, red. Boktittel. Utgivelsessted: Utgiver; årstall. s. fra-til.
3\. Rojko JL, Hardy WD. Feline leukemia virus and other retroviruses. I: Sherding RG, red. The cat: diseases and clinical management; vol. 1. New York: Churchill Livingstone; 1989. s. 229-332.
## I EndNote og Zotero [#i-endnote-og-zotero]
### EndNote
Legges inn som "Book Chapter".
Fyll ut feltene: Editor (trykk "enter" mellom hvert navn hvis flere), Year, Title, Place Published, Publisher, Pages, Edition (hvis aktuelt).### Zotero
Legges inn som "Del av Bok".
Fyll ut feltene: Tittel (kapitteltittel), Forfatter (forfattertittel), Redaktør (legges til samme sted som Forfatter, men du må endre Forfatter til Redaktør), Boktittel, Utgave (hvis aktuelt), Utgiver, Dato, Sider.
# Datasett (/referansestiler/vancouver/datasett)
## I referanselista [#i-referanselista]
Nummer. Forfatter AA, Forfatter BB, Forfatter CC. Datasett tittel \[datasett]. Publiseringsdato \[sitert Siteringsdato]. Data-arkivets navn. Tilgjengelig fra: nettsiden Versjon nummer. Referert i DOI/Handle
21\. Henriksen A, Woldaregay AZ, Issom D-Z, Pfuhl G, Richard A, Årsand E, Sato K, Hartvigsen G, Rochat J. Questionnaire for motivation in mobile health \[datasett]. DataverseNO. Tilgjengelig fra: [https://dataverse.no/dataset.xhtml?persistentId=doi:10.18710/28SRMJ](https://dataverse.no/dataset.xhtml?persistentId=doi:10.18710/28SRMJ) Versjon 2. Referert i doi: 10.3233/SHTI200290
# E-bok (/referansestiler/vancouver/e-bok)
## I referanselista [#i-referanselista]
Nummer. Forfatter AA, Forfatter BB, Forfatter CC. Tittel: undertittel. Utgave. Utgivelsessted: Utgiver; Årstall. Antall sider. \[hentet dato]. Tilgjengelig fra: http\://...
2\. Langtangen HP. A Primer on Scientific Programming with Python \[Internett]. 5. utg. Berlin/Heidelberg: Springer; 2016. 914 s. \[hentet 8. november 2020]. Tilgjengelig fra: [https://link.springer.com/book/10.1007%2F978-3-662-49887-3](https://link.springer.com/book/10.1007/978-3-662-49887-3)
## I EndNote og Zotero [#i-endnote-og-zotero]
### EndNote
Legges inn som "Electronic Book".
Fyll ut feltene: Author (trykk "enter" mellom hvert navn hvis flere), Year, Title, Type of Medium, Place Published, Publisher, Year Cited, Date Cited, URL.### Zotero
Legges inn som "Bok".
Fyll ut feltene: Tittel, Forfatter (legg til flere felt hvis flere forf.), Utgave (hvis aktuelt), Utgiver, Dato, URL
# Forelesninger og handouts (/referansestiler/vancouver/forelesninger-og-handouts)
[tip] **Viktig!**
Sjekk alltid med emneansvarlig om det er greit å bruke slike kilder i oppgaven din.
## I referanselista [#i-referanselista]
Nummer. Foreleser AA. Tittel på forelesning \[upubliserte forelesningsnotater]. Universitetets navn; notater gitt på forelesningen dato.
22\. Navnesen N. Litteratursøking \[upubliserte forelesningsnotater]. Universitetet i Oslo; notater gitt på forelesning 2. mars 2020.
# Vancouver (/referansestiler/vancouver)
Vancouverstilen er en numerisk stil som er vanlig innenfor medisin, helsefag og naturvitenskapelige fag.
# Kliniske retningslinjer (/referansestiler/vancouver/kliniske-retningslinjer)
Kliniske retningslinjer publiseres i ulike formater. Velg derfor referansetype på bakgrunn av hvilken type dokument som brukes, ikke på bakgrunn av at det er en retningslinje. Sjekk også hvem som er forfatter, noen retningslinjer har organisasjoner, forvaltning eller foreninger som forfattere, andre ganger er det personer som føres som forfattere.
## I referanselista [#i-referanselista]
### Retningslinje publisert på nett: [#retningslinje-publisert-på-nett]
Nummer. Forfatter AA, Forfatter BB, Forfatter CC ELLER Organisasjonsnavn. Tittel: undertittel. Utgiver: Utgiversted; Publiseringsdato. \[Oppdateringsdato. Lesedato]. Tilgjengelig fra: URL
Helsedirektoratet. Forebygging av hjerte- og karsykdom: nasjonal faglig retningslinje. Oslo: Helsedirektoratet; 2017 \[Oppdatert: 5. mar 2018. Hentet 22. april 2020]. Tilgjengelig fra: [https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/forebygging-av-hjerte-og-karsykdom](https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/forebygging-av-hjerte-og-karsykdom)
### Retningslinje publisert som rapport [#retningslinje-publisert-som-rapport]
Nummer. Forfatter AA, Forfatter BB, Forfatter CC / Organisasjonsnavn. Tittel. Utgave. Utgivelsessted. Utgiver; Publiseringsdato. Rapportnummer.
Helsedirektoratet. Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring. Rapport. Helsedirektoratet: Oslo; 2010 \[Oppdatert 2013]. IS-1580.
### Retningslinje publisert som artikkel [#retningslinje-publisert-som-artikkel]
Nummer. Forfatter AA, Forfatter BB, Forfatter CC. Artikkeltittel. Tidsskriftets korttittel. Årstall;Volum(heftenummer):sidetall. Eventuelt DOI.
Helsingen LM, Vandvik PO, Jodal HC, Agoritsas T, Lytvyn L, Anderson JC, et al. Colorectal cancer screening with faecal immunochemical testing, sigmoidoscopy or colonoscopy: a clinical practice guideline. BMJ. 2019;367:l5515.
# Lover (/referansestiler/vancouver/lover)
## I referanselista [#i-referanselista]
Nummer. Lovens kortnavn. Årstall. Lovens fullstendige navn med vedtaksdato og nummer.
11\. Helsepersonelloven. 1999. Lov om helsepersonell m.v. av 1999-07-02 nr 64.
## I EndNote og Zotero [#i-endnote-og-zotero]
### EndNote
Fra trykte kilder: Legges inn som "Government Document".Fyll ut feltene: Year, Short title, Title, Place Published, Publisher.Fra internett: Legges inn som "Web Page".Fyll ut feltene: Short title, Year, Title, URL.### Zotero
Legges inn som "Bok".Fyll ut feltene: Tittel, Forfatter (skriv korttittelen til loven/forskriften), Utgave, Utgiver, Dato, URL, Lest
# Manuskript under publisering, antatt (in press) (/referansestiler/vancouver/manuskript-under-publisering)
## I referanselista [#i-referanselista]
Nummer. Forfatter AA, Forfatter BB, Forfatter CC. Artikkeltittel. Tidsskriftstittel forkortelse. Under utgivelse. Årstall.
6\. Savinainen KJ, Helenius MA, Lehtonen HJ, Visakorpi T. Overexpression of EIF3S3 promotes cancer cell growth. Prostate. Under utgivelse 2006.
## I EndNote og Zotero [#i-endnote-og-zotero]
### EndNote
Trykt tidsskrift: Legges inn som "Journal Article".Elektronisk tidsskrift: Legges inn som "Electronic Article" eller "Journal Article".NB! I feltet for Year, skriv "in press" istedet for årstall.Trykt tidsskrift: Fyll ut feltene Author (trykk "enter" mellom hvert navn hvis flere), Year (skriv in press), Title, Journal, Volume, Issue (hvis aktuelt), Pages.Elektronisk tidsskrift: Fyll ut feltene Author, Year (skriv in press), Title, Journal, Volume, Issue (hvis aktuelt), Pages, DOI (eller URL dersom DOI mangler).### Zotero
Legges inn som "Tidsskriftsartikkel".Fyll ut feltene: Tittel, Forfatter, Publikasjon, Volum, Nummer, Sider, Dato (skriv in press), DOI (foretrekkes) eller URL
# Meldinger og proposisjoner til Stortinget (/referansestiler/vancouver/meldinger-og-proposisjoner-til-stortinget)
## I referanselista [#i-referanselista]
Nummer. Meld. St. nummer (sesjon). Tittel. Sted: Utgiver; År.
13\. Meld. St. 41 (2016–2017). Klimastrategi for 2030 – norsk omstilling i europeisk samarbeid. Oslo: Klima- og miljødepartementet; 2017.
## I EndNote og Zotero [#i-endnote-og-zotero]
### EndNote
Legges inn som "Government Document".Fyll ut feltene: Author (legg inn betegnelse nummer (sesjon) som forfatter med et komma til slutt), Year, Title, Place Published, Publisher.### Zotero
Legges inn som "Bok".Fyll ut feltene: Tittel, Forfatter (Meldingsnummer, skriv allt i ett felt), Utgiver, Dato, URLNorsk tekst: Fjern året i referanselisten og i tekst etter at du har koblet dokumentet ditt fra Zotero.
## Merknad [#merknad]
Fram til oktober 2009 het det Stortingsmeldinger, forkortet St.meld., Bruk betegnelsen St.meld. på meldinger som er lagt fram før oktober 2009, f.eks. St.meld. nr. 30 (2008-2009).
# Nettside med forfatter(e) (/referansestiler/vancouver/nettside-med-forfatter)
## I referanselista [#i-referanselista]
Nummer. Forfatter AA. Tittel \[Internett]. Utgivelsessted: Utgiver (dersom tilgjengelig); Publiseringsdato \[Oppdatert: Oppdateringsdato. Hentet: Lesedato]. Tilgjengelig fra: URL
und V. Åtte av ti reiser med bil. \[Internett]. Oslo: Statistisk sentralbyrå; 26. september 2018 \[oppdatert 26. sep 2018; hentet 31. mars 2020]. Tilgjengelig fra: [https://www.ssb.no/transport-og-reiseliv/artikler-og-publikasjoner/atte-av-ti-reiser-med-bil](https://www.ssb.no/transport-og-reiseliv/artikler-og-publikasjoner/atte-av-ti-reiser-med-bil)
## I EndNote og Zotero [#i-endnote-og-zotero]
### EndNote
Legges inn som "Web Page".Fyll ut feltene: Author (trykk "enter" mellom hvert navn hvis flere), Year, Title, Place Published, Publisher, Last Update Date, Type of Medium, Year Cited, Date Cited, URL.### Zotero
Legges inn som "Nettside".Fyll ut feltene: Tittel, Forfatter, Nettstedets tittel, Dato, URL, Lest
# Nettside uten forfatter eller hvor forfatter er en organisasjon (/referansestiler/vancouver/nettside-uten-forfatter)
## I referanselista [#i-referanselista]
Nummer. Nettstedets navn eller organisasjon. Nettsidens tittel \[Internett]. Utgivelsessted: Utgiver (dersom tilgjengelig); Dato \[oppdatert dag, måned årstall; hentet dag, måned årstall].Tilgjengelig fra: URL
9\. Kreftregisteret. Kreft i Norge \[Internett]. \[oppdatert 24. okt 2019; hentet 1. jan 2020]. Tilgjengelig fra: [https://www.kreftregisteret.no/Registrene/Kreft\_i\_Norge/](https://www.kreftregisteret.no/Temasider/om-kreft/).
## I EndNote og Zotero [#i-endnote-og-zotero]
### EndNote
Legges inn som "Web Page".Organisasjon:
Fyll ut feltene: Author (med et komma etter organisasjonsnavnet/institusjonsnavnet), Year, Title, Place Published, Publisher, Last Update Date, Type of Medium, Year Cited, Date Cited, URL.Hvis utgiver er den samme organisasjonen du har satt som forfatter kan Publisher-feltet stå tomt.Legges inn som "Web Page".Uten forfatter:
Fyll ut feltene: Year, Title, Place Published, Publisher, Last Update Date, Type of Medium, Year Cited, Date Cited, URL.### Zotero
Legges inn som "Nettside".Organisasjon:
Fyll ut feltene: Tittel, Forfatter (Organisasjonsnavnet), Nettstedets tittel, Dato, URL, LestUten forfatter:
Fyll ut feltene: Tittel, Nettstedets tittel, Dato, URL, Lest
# Norges offentlige utredninger (NOU) (/referansestiler/vancouver/norges-offentlige-utredninger)
## I referanselista [#i-referanselista]
Nummer. NOU Årstall: Nummer. Tittel. Sted: Utgiver; år.
12\. NOU 2016: 25. Organisering og styring av spesialisthelsetjenesten — Hvordan bør statens eierskap innrettes framover? Oslo: Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon, Informasjonsforvaltning; 2016.
## I EndNote og Zotero [#i-endnote-og-zotero]
### EndNote
Legges inn som "Government Document".Fyll ut feltene: Author (legg inn NOU år: nummer som forfatter med et komma til slutt), Year, Title, Place Published, Publisher.### Zotero
Legges inn som "Bok".Fyll ut feltene: Tittel, Forfatter (legg inn NOU år: nummer), Dato, Utgiver, URL
# Oppslagsverk (/referansestiler/vancouver/oppslagsverk)
## I referanselista [#i-referanselista]
Nummer. Forfatter AA, Forfatter BB. Artikkeltittel. I: Tittel på oppslagsverk. Utgiversted: Utgiver; Publiseringsdato. (Oppdatert: Oppdateringsdato; Hentet: Lesedato). Tilgjengelig fra: URL.
Nummer. Forfatter AA, Forfatter BB, Forfatter CC. Artikkeltittel. I: Tittel på oppslagsverk. Utgave (hvis relevant). Bindnummer. Utgivelsessted: Utgiver; Årstall. s. xxx-x.
Nummer. Redaktør AA, Redaktør BB, Redaktør CC, redaktører. Tittel på oppslagsverk. Utgave (hvis relevant). Bindnummer. Utgivelsessted: Utgiver; Årstall. Innførselstittel; s. xxx-x.
14\. Friedman LS. Approach to the patient with abnormal liver biochemical and function tests. I: UpToDate, Connor RF (red), Wolters Kluwer. \[oppdatert 2025-04-08; hentet 15. jan 2026]. Tilgjengelig fra: [https://www.uptodate.com/contents/approach-to-the-patient-with-abnormal-liver-tests](https://www.uptodate.com/contents/approach-to-the-patient-with-abnormal-liver-tests).
15\. Klein J, Dalgard O, Jensen HLB. Koronavirus. I: Store Norske Leksikon. Oslo. 2020 \[oppdatert 2020-03-20; hentet 31. mar 2020]. Tilgjengelig fra: [https://sml.snl.no/koronavirus](https://sml.snl.no/koronavirus).
16\. Nylenna, M. Medisinsk metodevurdering. I: Store medisinske leksikon. Oslo: Kunnskapsforlaget. 2024 \[oppdatert 2024-11-25; hentet 16. jan 2026]. Tilgjengelig fra: [https://sml.snl.no/medisinsk\_metodevurdering](https://sml.snl.no/medisinsk_metodevurdering).
17\. Penaloza RS, Tanaka DJ, Druck J. Assessment of neck pain. I: BMJ Best Practice. London: BMJ Publishing group. \[oppdatert 2025-04-16; hentet 16. jan 2026]. Tilgjengelig fra: [https://bestpractice.bmj.com/topics/en-gb/943](https://bestpractice.bmj.com/topics/en-gb/943)
18\. Johnson, A & Jackson, B. Fertilization age. I: Dorland’s illustrated medical dictionary. 32. utg. Bind 3. Philadelphia: Elsevier; 2012. s. 675-676.
19\. European Pharmacopoeia Commission. Hop strobile. European Pharmacopoeia Online 10.8. \[Internet]. 2011 \[hentet 25. okt 2024]. Tilgjengelig fra: [https://pheur.edqm.eu/app/10-8/content/10-](https://pheur.edqm.eu/app/10-8/content/10-) 8/1222E.htm?highlight=on\&terms=hop%20strobile.
## I EndNote og Zotero [#i-endnote-og-zotero]
Referansetypen du skal velge avhenger av hvilken informasjon som skal med, så bruk eksemplene over som utgangspunkt og prøv deg frem.
I noen tilfeller er det kanskje ikke mulig å få det helt riktig uten å rette manuelt, se mer om det her:
[Generelle råd til bruk av Endnote/Zotero](/referansestiler#generelle-rad-til-bruk-av-referanseprogram-endnote-zotero)
### EndNote
Legges inn som "Book Section"Fyll ut feltene: Author , Year, Book Title, Place Published, Publisher, Volume, PagesLegges inn som «Web page»Fyll ut feltene: Author , Year, Title, Place Published, Publisher, Last Update Date, Year Cited, Date Cited, URL### Zotero
Legges inn som "Del av bok"Fyll ut feltene: Tittel, Forfatter, Boktittel, Dato, URL, Lest
# Patenter (/referansestiler/vancouver/patenter)
## I referanselista [#i-referanselista]
Nummer. Oppfinner(e). Organisasjon. Patent tittel. \[Internett]. Land eller Region. Patent nummer. Dato og år \[hentet dato]. Tilgjengelig fra: http\://...
23\. Clarke J, Pines A, McDermott RF, Trabesinger AH, inventors. University of California, assignee. SQUID detected NMR and MRI at ultralow fields. European Patent 1474707. 10. nov 2004. \[hentet dato]. Tilgjengelig fra: http\://...
## I EndNote og Zotero [#i-endnote-og-zotero]
### EndNote
Legges inn som "Patent".
Fyll ut feltene: Inventor (trykk "enter" mellom hvert navn hvis flere), Assignee, Title, Country, Patent Number, Date.### Zotero
Legges inn som "Patent".
Fyll ut feltene: Tittel, Oppfinner, Sted, Patentnummer, Kjennelsesdato, URL, Lest
# Podkast (/referansestiler/vancouver/podkast)
## I referanselista [#i-referanselista]
Nummer. Forfatter AA, Forfatter BB. Tittel på episoden. Tittel på program: undertittel \[format: audiopodkast eller videopodkast]. Produksjonssted: Utgiver; publiseringsdato \[hentet dato]. Tilgjengelig fra: URL
24\. Garbo GL. Tett på hjerneforsker Siri Leknes. Universitetspodden: Tett på \[audiopodkast]. Oslo: Universitetet i Oslo; 8. april 2025 \[hentet 15. juni 2025]. [https://www.uio.no/om/aktuelt/universitetsplassen/podkast/episoder/tett-pa-siri-leknes.wav?vrtx=view-as-webpage](https://www.uio.no/om/aktuelt/universitetsplassen/podkast/episoder/tett-pa-siri-leknes.wav?vrtx=view-as-webpage)
Hvis du har hentet podkasten gjennom en app, vil du finne URL-en i appens episodebeskrivelse.
## I EndNote og Zotero [#i-endnote-og-zotero]
### EndNote
Legges inn som "Podcast"I noen tilfeller er det kanskje ikke mulig å få referansen helt riktig uten å rette manuelt, se mer om det her:
[Generelle råd til bruk av Endnote/Zotero](/referansestiler#generelle-rad-til-bruk-av-referanseprogram-endnote-zotero)### Zotero
Kommer...
# Preprint (/referansestiler/vancouver/preprint)
## I referanselista [#i-referanselista]
Nummer. Forfatter AA, Forfatter BB, Forfatter CC. Artikkeltittel. Arkivets navn DOI (eller nummer gitt av arkivet) \[Preprint]. Årstall \[hentet dato]: \[Antall sider]. Tilgjengelig fra: URL/DOI/Handle
7\. Miller A, Reandelar MJ, Fasciglione K, Roumenova V, Li Y, Otazu GH. Correlation between universal BCG vaccination policy and reduced morbidity and mortality for COVID-19: an epidemiological study. medRxiv 2020.03.24.20042937 \[Preprint]. 2020 \[hentet 30. mar 2020]: \[9 s.]. Tilgjengelig fra: [https://doi.org/10.1101/2020.03.24.20042937](https://doi.org/10.1101/2020.03.24.20042937)
8.Whittaker C, Slater H, Bousema T, Drakeley C, Ghani A, Okell L. Global & Temporal Patterns of Submicroscopic Plasmodium falciparum Malaria Infection. bioRxiv 554311 \[Preprint]. 2020 \[hentet 3. mar 2020]: \[17 s.]. Tilgjengelig fra: doi: [https://doi.org/10.1101/554311](https://doi.org/10.1101/554311)
## I EndNote og Zotero [#i-endnote-og-zotero]
### EndNote
Legges inn som "Web Page".
Fyll ut feltene: Author, Year, Title, Publisher, Description (legg inn sidetall), Edition (skriv \[Preprint]), Year Cited, Date Cited, URL### Zotero
Legges inn som "Forhåndstrykk".
Fyll ut feltene: Tittel, Forfatter, Oppbevaringssted, Dato, URL, Lest
# Rapporter (/referansestiler/vancouver/rapporter)
## I referanselista [#i-referanselista]
Nummer. Forfatter AA. Tittel.Sted: Utgiver; år. Rapport nr.
25\. Holm A. Nye standarder i gamle bygg. Oslo: By- og regionforskningsinstituttet NIBR; 2016. NIBR-rapport 2016:14.
## I EndNote og Zotero [#i-endnote-og-zotero]
### EndNote
Trykt rapport: Legges inn som "Report".Fyll ut feltene: Author, Year, Title, Place Published, Institution, Report Number.Rapport hentet fra internett: Legges inn som "Web Page".Fyll ut feltene: Author, Year, Title, Place Published, Publisher, Type of Medium, Year Cited, Date Cited, URL. (Tilpasning: Bruk feltet Title til: Tittel. Rapport nr.)### Zotero
Legges inn som "Bok".Fyll ut feltene: Tittel, Forfatter (Meldingsnummer, skriv allt i ett felt), Utgiver, Dato, URLNorsk tekst: Fjern året i referanselisten og i tekst etter at du har koblet dokumentet ditt fra Zotero.
# Regler (/referansestiler/vancouver/regler)
[example] **Manual**
Eksemplene under er i hovedsak basert på Patrias K. Citing medicine: the NLM style guide for authors, editors, and publishers \[Internet]. 2nd ed. Wendling DL, technical editor. Bethesda (MD): National Library of Medicine (US); 2007 \[oppdatert 2. feb 2015; hentet 25. mars 2020]. Tilgjengelig fra: [http://www.nlm.nih.gov/citingmedicine](http://www.nlm.nih.gov/citingmedicine).
## Henvisninger i teksten [#henvisninger-i-teksten]
* Kildene nummereres fortløpende i den rekkefølgen de forekommer i teksten. Hvis du viser til samme kilde flere ganger, brukes det samme nummeret.
* I teksten oppgis kun referansenummeret, i parentes, eventuelt med sidetall:
* *… som en avklarende faktor i diagnostikken (1, s. 72)*
* Du kan oppgi navnet på forfatteren eller annen informasjon i teksten der det er relevant, men henvisningen er kun et nummer:
* *Helsepersonelloven (8) sier at …*
* *…i Regjeringens klimastrategi (10) legges det opp til at…*
* *…som foreslått av Miller et al. (11) bør vaksinen…*
* Dersom du viser til flere kilder på en gang, listes referansene med komma, uten mellomrom, slik: (1,3,7)
* eller med bindestrek: (1-4), der kilde 1, 2, 3 og 4 understøtter det samme poenget.
## Sitater [#sitater]
Direkte sitater må være ordrett gjengitt og henvises med sidetall. Sitater som er tre linjer eller kortere skrives direkte inn i teksten og markeres med anførselstegn. Sitater lengre enn tre linjer skrives i et eget avsnitt med innrykk. Her brukes det ikke anførselstegn. Les mer om bruk av [direkte og indirekte sitat her](/kjeldebruk/#sitat).
## Referanselisten [#referanselisten]
* Referanselisten ordnes numerisk.
* Skriv de første seks forfatterne etterfulgt av ”et al.” hvis det er flere enn seks forfattere.
* Bruk offisielle forkortelser for tidsskrifttittel. Offisielle forkortelser finnes for eksempel i [PubMed Journals database](https://www.ncbi.nlm.nih.gov/sites/entrez?db=journals)
## Referansetyper [#referansetyper]
Eksemplene finner du i menyen til venstre, gruppert etter kildetype.
# Standarder (/referansestiler/vancouver/standarder)
## I referanselista [#i-referanselista]
Nummer. Organisasjon. Standard nr. Tittel på standard \[Internett]. Sted: Utgiver; År \[hentet dato]. Tilgjengelig fra: http\://...
26\. International Organization for Standardization. ISO Standard nr. 13.140. Noise with respect to human beings \[Internett] Geneve: ISO; 2005? Tilgjengelig fra ...
## I EndNote og Zotero [#i-endnote-og-zotero]
### EndNote
Legges inn som "Web Page".
Fyll ut feltene: Author (med et komma etter organisasjonsnavnet), Year, Title, Place Published, Publisher, Type of Medium, Year Cited, Date Cited, URL.### Zotero
Legges inn som "Rapport".
Fyll ut feltene: Tittel, Forfatter, Rapportnummer, Institusjon, Dato, URL, Lest
# Studentoppgaver og doktorgradsavhandlinger (/referansestiler/vancouver/studentoppgaver-og-doktorgradsavhandlinger)
## I referanselista [#i-referanselista]
Nummer. Forfatter AA. Tittel \[masteroppgave]. Sted: Institusjon; årstall. Antall sider.
Nummer. Forfatter AA. Tittel \[akademisk avhandling]. Sted: Institusjon; årstall. Antall sider.
27\. Jones DL. The role of physical activity on the need for revision total knee arthroplasty in individuals with osteoarthritis of the knee \[doktoravhandling]. Pittsburgh (PA): University of Pittsburgh; 2001. 436 s.
## I EndNote og Zotero [#i-endnote-og-zotero]
### EndNote
Legges inn som "Thesis".Fyll ut feltene: Author (trykk "enter" mellom hvert navn hvis flere), Year, Title, Place Published, University, Thesis Type.### Zotero
Legges inn som "Avhandling".Trykt avhandling: Fyll ut feltene: Tittel, Forfatter, Type, Universitet, DatoAvhandling i arkiv: Fyll ut feltene: Tittel, Forfatter, Type, Universitet, Dato, URL, Arkiv
# Referansestiler (/nn/referansestiler)
En referansestil er et standardisert oppsett for hvordan du skal presentere informasjon om kildene du bruker. Typisk beskriver en stil hvordan du gjengir informasjon om forfatter, årstall, tittel og sidetall.
Det finnes mange ulike måter å henvise fra kilden brukt i teksten til referanselisten. Dette kan for eksempel være stiler som i teksten oppgir forfatter og årstall, fotnoter eller et nummer for referansen. Hvilken stil du skal bruke er avhengig av faget du studerer. Dette må du avklare med veileder eller faglærer. Hvis ditt fag ikke har en spesiell stil, kan du velge en stil og bruke den konsekvent.
Følgende stiler er brukt innenfor de akademiske miljøene.
* **American Psychological Association (APA)** – forfatter-årstallstil, vanlig innenfor psykologi, økonomi, pedagogikk og helsefag
* **Chicago A** – fotnotestil vanlig innenfor humaniora
* **Chicago B** – forfatter-årstallstil, generell stil brukt innenfor humaniora og samfunnsfag
* **Harvard** - forfatter-årstallstil, generell stil brukt innenfor mange fagområder
* **MLA, Modern Language Association** – forfatter-sidetallstil, vanlig innenfor litteraturfagene
* **Vancouver** – nummerstil, vanlig innenfor medisin, helsefag og naturvitenskap
* **IEEE** (Institute of Electrical and Electronics Engineers) – nummerstil, mye brukt innen ingeniørfag, informatikk og IT, se veiledningen hos [Kildekompasset](https://www.kildekompasset.no/referansestiler/ieee/)
* For juridiske tekster se Universitetsforlagets [Forfatterveiledning](https://pim.universitetsforlaget.no/forfatterveiledningen/Forfatterveiledning_for_juridiske_tekster.pdf) eller ditt universitet
Skal du prøve å få oppgaven din publisert? Undersøk hvilken referansestil som gjelder i det aktuelle tidsskriftet.
# Artikkel i avis (trykt og elektronisk) (/nn/referansestiler/apa-7th/artikkel-i-avis)
## I teksten [#i-teksten]
(Forfatter, årstall, eventuelt sidetall)
Man må se mer nyansert på utroskap og monogami (Thuen, 2006, s. 12).
(Knapstad, 2018).
## I referanselista [#i-referanselista]
* Forfatter. (Årstall, dato). Tittel på artikkel: undetittel. *Avisens tittel*, side. URL om du leser avisartikkelen elektronisk.
* Thuen, F. (2006, 12. oktober). Utroskapens pris. *Bergens Tidende*, s. 12.
* Knapstad, M. L. (2018, 9. mai). En jafs av Bergen. *Aftenposten, A-magasinet*. [https://www.aftenposten.no/a-magasinet/i/ngJron/en-jafs-av-bergen](https://www.aftenposten.no/a-magasinet/i/ngJron/en-jafs-av-bergen)?
## I EndNote og Zotero [#i-endnote-og-zotero]
### EndNote
Legges inn som "Newspaper Article".Fyll ut feltene: Reporter (trykk "enter" mellom hvert navn hvis flere), Year, Title, Newspaper, Pages, Issue Date og url om du leser avisartikkelen elektronisk.### Zotero
Se eksempelsamling [fra Høgskulen på Vestlandet](https://www.hvl.no/bibliotek/skrive-og-referere/zotero-og-endnote/zotero/apa7th/)
# Artikkel i tidsskrift (trykt og elektronisk) (/nn/referansestiler/apa-7th/artikkel-i-tidsskrift)
## I teksten [#i-teksten]
(Forfatter(-e), årstall, eventuelt sidetall)
... langtidsvirkninger av vold (Huang & Mossige, 2012, s. 150).
## I referanselista [#i-referanselista]
* Forfatter, A. A., Forfatter, B. B. & Forfatter, C. C. (Årstall). Artikkeltittel. *Tidsskrifttittel*, *årgang/volum*(hefte/issue), sidespenn.
* Huang, L. & Mossige, S. (2012). Academic achievement in Norwegian secondary schools: The impact of violence during childhood. *Social Psychology of Education*, *15*(2), 147–164. [https://doi.org/10.1007/s11218-011-9174-y](https://doi.org/10.1007/s11218-011-9174-y)
## I EndNote og Zotero [#i-endnote-og-zotero]
### EndNote
Trykt tidsskrift: Legges inn som "Journal Article".Elektronisk tidsskrift: Legges inn som "Electronic Article" eller "Journal Article".Trykt tidsskrift: Fyll ut feltene Author (trykk "enter" mellom hvert navn hvis flere), Year, Title, Journal, Volume, Issue (hvis aktuelt), Pages.Elektronisk tidsskrift: Fyll ut feltene Author, Year, Title, Journal, Volume, Issue (hvis aktuelt), Pages, DOI (eller URL dersom DOI mangler).### Zotero
Se eksempelsamling [fra Høgskulen på Vestlandet](https://www.hvl.no/bibliotek/skrive-og-referere/zotero-og-endnote/zotero/apa7th/)
Oppgi DOI dersom det foreligger. Hvis kildeinformasjon som årgang/volum, hefte/issue eller sidetall ikke er oppgitt, utelates disse fra referansen.
# Artikler fra leksikon/oppslagsverk (/nn/referansestiler/apa-7th/artikler-fra-leksikonoppslagsverk)
## I teksten [#i-teksten]
(forfatter, år)
(Fossheim, 2018).
Om artikkelen ikke har forfatter bruker du artikkeltittel:
... ("Lindeberg stasjon", 2017).
## I referanselista [#i-referanselista]
* Artikkelens forfatter(e). (publiseringstidspunkt). Artikkelens tittel: Undertittel. I Bokens
forfatter(e) eller redaktør(er) (Red.), Bokens tittel (utgave, bind, sidetall). Forlag. (eller
Hentet \[lest-dato] fra URL
* Fossheim, H. (2018, 25. desember). Aristoteles. I *Store Norske Leksikon*. [https://snl.no/Aristoteles](https://snl.no/Aristoteles)
## I EndNote og Zotero [#i-endnote-og-zotero]
### EndNote
Med forfatter:Legges inn som "Encyclopedia".Fyll ut feltene: Author (hvis innførselen har forfatter), Year, Title, Editor (hvis aktuelt), Encyclopedia Title, Edition (hvis aktuelt), Pages (hvis aktuelt), Date (hvis publiseringsdato er oppgitt i tillegg til publiseringsår), URL.(Fyll også ut feltet Access Date hvis lesedato skal med).### Zotero
Se eksempelsamling [fra Høgskulen på Vestlandet](https://www.hvl.no/bibliotek/skrive-og-referere/zotero-og-endnote/zotero/apa7th/)
## Flere eksempler [#flere-eksempler]
... (World Health Organization, 2020)
... World Health Organization (2020)
* World Health Organization. (2020). F40: Fobiske angstlidelser. I Den internasjonale statiske klassifikasjonen av sykdommer og beslektede sykdommer (10. utg.). Direktoratet for e-helse. [https://finnkode.ehelse.no/#icd10/0/0/0/2599502](https://finnkode.ehelse.no/#icd10/0/0/0/2599502)
# Bilder, figurer og tabeller (/nn/referansestiler/apa-7th/bilder-figurer-og-tabeller)
Bilder og tabeller som reproduseres skal krediteres i figur- eller tabellteksten, der det også skal opplyses om eventuell rettighetsklarering eller lisensbetingelser, eksempelvis Creative Commons-lisens eller om det er gjengitt med tillatelse. Her er det vertsdokumentet – boken, nettsiden eller artikkelen som bildet er hentet fra – som føres inn i referanselisten. Figurteksten skal innledes med en kort beskrivelse av bildet.
## Bilder du har tatt selv [#bilder-du-har-tatt-selv]
Inkluder beskrivelse, stedsangivelse og dato.
### I teksten (figurtekst) [#i-teksten-figurtekst]
*Figur 1. Utsikt fra Ulriken, Bergen 26. juli 2018.*
### I referanselisten [#i-referanselisten]
Ingen innførsel i referanselisten
## Bilde hentet fra nettside [#bilde-hentet-fra-nettside]
*Figur 2. Breiflabb. Fra «Monkfish/Breiflabb», av A. Hansen, 2006 [https://www.flickr.com/photos/xoto/108041783](https://www.flickr.com/photos/xoto/108041783). CC BY-NC-ND 2.0*
### I referanselisten [#i-referanselisten-1]
Hansen, A. (2006).
*Monkfish / Breiflabb*
. Hentet fra
[https://www.flickr.com/photos/xoto/108041783](https://www.flickr.com/photos/xoto/108041783)
Tabell 1. Sammenligning av mislykkethet. Fra «Unsuccessful treatments of “writer's block”: A meta-analysis,» av D. C. McLean & B. R. Thomas, 2014, *Psychological Reports, 115*, s. 277. Copyright 2014 Sage Publications. Gjengitt med tillatelse.
### I referanselisten [#i-referanselisten-2]
McLean, D. C. & Thomas, B. R. (2014). Unsuccessful treatments of “writer's block”: A meta-analysis.
*Psychological Reports, 115*
(1), 276-278.
[https://doi.org/10.2466/28.PR0.115c12z0](https://doi.org/10.2466/28.PR0.115c12z0)
## Bilde hentet fra bok [#bilde-hentet-fra-bok]
*Figur 4. Relativ nettoflytting i kommunene. Fra *Hvorfor vokser steder? Og hvordan kan utviklingen påvirkes?* (s. 42), av K. Vareide, 2018, Cappelen Damm Akademisk. CC BY 4.0.*
### I referanselisten [#i-referanselisten-3]
Vareide, K. (2018).
*Hvorfor vokser steder? Og hvordan kan utviklingen påvirkes?*
[https://doi.org/10.23865/noasp.32](https://doi.org/10.23865/noasp.32)
# Bok (/nn/referansestiler/apa-7th/bok)
## I teksten [#i-teksten]
| Mal | Eksempel |
| --------------------------------------- | ---------------------------------------- |
| ... (Forfatter, årstall, evt. sidetall) | ... (Gullestad & Killingmo, 2013, s. 35) |
[example] **Eksempel**
Student ratings and evaluations of instruction have a long history as sources of information about teaching quality
(Berk, 2013).
Student evaluations of teaching (SETs) often play a significant role in high-stakes decisions about hiring, promotion, tenure, and teaching awards.
## I referanselista [#i-referanselista]
* Forfatter, A. A., Forfatter, B. B. & Forfatter, C. C.(utgivelsesår). *Tittel: Undertittel*(evt. utgave). Forlag.
* Gullestad, S. E. & Killingmo, B.(2013). *Underteksten: Psykoanalytisk terapi i praksis*(2. utg.). Universitetsforlaget.
### Utgave eller opplag? [#utgave-eller-opplag]
Når en bok kommer i **ny utgave eller revidert opplag**, betyr det at innholdet er endra siden sist, og opplysninger om dette skal med i referanselista. Merk at det ikke skal med utgaveopplysninger om 1. utgave, og at du alltid skal vise til den utgaven du har lest.
[example] **Eksempel**
Dalland, O. (2020). *Metode og oppgaveskriving* (7. utg.). Gyldendal.Skoglund, E. (2018). *Anatomi og fysiologi: Kort og godt* (Rev. oppl.). Fenris forlag.
Utgaveopplysninger skal ikke føres opp ved førsteutgaver.
**Nytt opplag** betyr at boka er trykt opp i flere eksemplarer uten at innholdet er forandra. Opplysninger om opplag skal derfor ikke med i referanselista.
## Flere eksempler [#flere-eksempler]
De seks medisinske kjernespørsmålene (Nortvedt et al., 2012, s. 35) bestemmer hvilken ...
* Nortvedt, M. W., Jamtvedt, G., Graverholt, B., Nordheim, L.V. & Reinar, L.M. (2012). *Jobb kunnskapsbasert! En arbeidsbok* (2. utg.) Akribe.
For bøker med inntil 20 forfattere oppgis alle forfatternavn i referanselista. For bøker med 21 eller forfattere nevnes de fire første og den siste med en ellipse imellom, slik: Forfatter, A. A., Forfatter, B. B., Forfatter, C. C., Forfatter, D. D., ... Forfatter, Ø. Ø.
## I EndNote og Zotero [#i-endnote-og-zotero]
### EndNote
Legges inn som "Book".Fyll ut feltene: Author (trykk "enter" mellom hvert navn hvis flere), Year, Title, Publisher, Edition (hvis aktuelt) og Translator (hvis aktuelt).### Zotero
Se eksempelsamling [fra Høgskulen på Vestlandet](https://www.hvl.no/bibliotek/skrive-og-referere/zotero-og-endnote/zotero/apa7th/)
# Dommer (/nn/referansestiler/apa-7th/dommer)
Som regel holder det å henvise til dommer kun i teksten. Ulike fagtradisjoner har ulike praksiser. Undersøk med faglærer eller veileder om du trenger mer hjelp.
## I teksten [#i-teksten]
Problemstillingen er berørt i dommen (Rt 1993 s. 766).
## I referanselista [#i-referanselista]
*ingen innførsel*
# E-Bok (/nn/referansestiler/apa-7th/e-bok)
Dersom boken har DOI-nummer, foretrekkes dette. Hvis e-boken er identisk med trykt utgave, er URL/DOI valgfritt. Dersom boken ikke har DOI, og e-bokversjonen kun er tilgjengelig via en betalingstjeneste, refererer du til boken som trykt versjon.
## I teksten [#i-teksten]
(Forfatter, årstall, eventuelt sidetall)
... (Vareide, 2018, s. 166).
Vareide (2018, s. 166) hevder at ...
## I referanselista [#i-referanselista]
* Forfatter, A. A. & Forfatter, B. B. (Årstall). *Tittel: Undertittel* (eventuelt utgave)\[eventuelt versjon, f.eks. Kindle]. Forlag. [https://doi.org/xxxx](https://doi.org/xxxx)
* Vareide, K. (2018). *Hvorfor vokser steder? Og hvordan kan utviklingen påvirkes?* Cappelen Damm. [https://doi.org/10.23865/noasp.32](https://doi.org/10.23865/noasp.32)
## I EndNote og Zotero [#i-endnote-og-zotero]
### EndNote
Legges inn som "Electronic Book".E-bok med DOI: Fyll ut feltene Author (trykk "enter" mellom hvert navn hvis flere), Year, Title, DOI.E-bok uten DOI: Fyll ut feltene Author, Year, Title, Publisher, URL.
(Bruk feltet Type of Medium dersom e-boka er begrenset til lesing på et spesielt lesebrett).### Zotero
Se eksempelsamling [fra Høgskulen på Vestlandet](https://www.hvl.no/bibliotek/skrive-og-referere/zotero-og-endnote/zotero/apa7th/)
## Flere eksempler [#flere-eksempler]
* Forfatter, A. A. & Forfatter, B. B. (Årstall). *Tittel: Undertittel* (eventuelt utgave)\[eventuelt versjon, f.eks. Kindle]. Forlag. [https://doi.org/xxxx](https://doi.org/xxxx)
* Vareide, K. (2018). *Hvorfor vokser steder? Og hvordan kan utviklingen påvirkes?* Cappelen Damm. [https://doi.org/10.23865/noasp.32](https://doi.org/10.23865/noasp.32)
# Forelesningsmateriell, interne dokument og intranett-ressurser (/nn/referansestiler/apa-7th/forelesningsmateriell-interne-dokument-og-intranett-ressurser)
Dokumenter fra læringsplattformer som Canvas, eller fra intranett på jobben er ikke tilgjengelige for alle. Dersom du skriver for noen som ikke har tilgang til dokumentene skal de heller ikke med på litteraturlista, men refereres til som [personlig kommunikasjon](/referansestiler/apa-7th/personlig-kommunikasjon).
Dersom du viser til interne dokument, og skriver for kollegaer eller andre som har tilgang til disse dokumentene, kan du følge malen for [rapporter](/referansestiler/apa-7th/rapporter). Hvis du skal vise til forelesningsmateriell og de du skriver for har mulighet til å få tak i arbeidene du bruker, kan du følge malen for PowerPoint-presentasjoner, som vist nedenfor:
## I teksten [#i-teksten]
(forfatter, årstall, evt. lysark)
... (Coyle, u.å., lysark 65)
## I referanselista [#i-referanselista]
* Forfatter(e). (Publiseringstidspunkt). *Tittel: Undertittel* /\[Lysarkpresentasjon/]. URL
* Coyle, K. (u.å.). *Bibliographic data: A new context*\[Lysarkpresentasjon]. Karen Coyle. [http://www.kcoyle.net/presentations/oslo2011.pdf](http://www.kcoyle.net/presentations/oslo2011.pdf)
## I EndNote og Zotero [#i-endnote-og-zotero]
### EndNote
Legges innsom "Book"
Fyll ut feltene: Author (trykk "enter" mellom hvert navn hvis flere), Year, Title, Type og Work, Publisher, URL### Zotero
Se eksempelsamling [fra Høgskulen på Vestlandet](https://www.hvl.no/bibliotek/skrive-og-referere/zotero-og-endnote/zotero/apa7th/)
# Forskrifter (/nn/referansestiler/apa-7th/forskrifter)
## I teksten [#i-teksten]
(Forskriftens korttittel, årstall, paragraf)
Forskrift om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern (2011), sier at ...
## I referanselista [#i-referanselista]
* Forskriftens korttittel. (årstall). *Lang tittel* (datokode). Nettstedets navn. https\://...
* Psykisk helsevernforskriften (2011). *Forskrift om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern m.m.* (FOR-2011-12-16-1258). Lovdata. [https://lovdata.no/forskrift/2011-12-16-1258](https://lovdata.no/forskrift/2011-12-16-1258)
## I EndNote og Zotero [#i-endnote-og-zotero]
### EndNote
Legges inn som "Legal Rule or Regulation".Legges inn som "Legal Rule or Regulation".Fyll ut feltene: Author (Forskriftens korttittel med et komma til slutt), Year, Title (full tittel), Publisher, Rule Number (datokode), URL.### Zotero
Se eksempelsamling [fra Høgskulen på Vestlandet](https://www.hvl.no/bibliotek/skrive-og-referere/zotero-og-endnote/zotero/apa7th/)
# APA 7th (/nn/referansestiler/apa-7th)
APA står for American Psychological Association. Foreningen har utviklet en typisk forfatter-årstallstil som er vanlig innenfor blant annet psykologi, økonomi, pedagogikk, helsefag og realfag.
# Kapittel i redigert bok (/nn/referansestiler/apa-7th/kapittel-i-redigert-bok)
Det mest vanlige er å referere til enkeltkapitler i redigerte bøker. Dersom du skal referere til hele boken bruker du malen for bok.
## I teksten [#i-teksten]
(Kapittelforfatter, årstall, evt. sidetall)
... (Svensen, 2019, s. 162).
## I referanselista [#i-referanselista]
* Kapittelforfatter, A. A. (Årstall). Kapitteltittel. I A. Redaktør & B. Redaktør (Red.), *Tittel* (utg., bind, s. xxx–xxx). Forlag.
* Svensen, H. H. (2019). Å skrive for livet: Populærvitenskap, forskermemoarer og IMRAD. I I. B. Jørgensen & N. Askeland (Red.), *Kreativ akademisk skriving* (s. 157-178). Universitetsforlaget.
## I EndNote og Zotero [#i-endnote-og-zotero]
### EndNote
Legges inn som "Book Section".Fyll ut feltene: Author (trykk "enter" mellom hvert navn hvis flere), Year, Title, Editor (trykk "enter" mellom hvert navn hvis flere), Book Title, Publisher, Pages, Edition (hvis aktuelt).### Zotero
Se eksempelsamling [fra Høgskulen på Vestlandet](https://www.hvl.no/bibliotek/skrive-og-referere/zotero-og-endnote/zotero/apa7th/)
## Flere eksempler [#flere-eksempler]
En større undersøkelse i Australia viste at ... (Trickett, 2001, s. 9646).
* Trickett, E. J. (2001). Mental Health: Community Interventions. I N. J. Smelser & P. B. Baltes (Red.), *International encyclopedia of the social & the behavioral sciences* (s. 9645–9648). Elsevier.
* Johnsen, B.H. (2019). Spesialpedagogiske røtter og fagets utvikling. I E. Befring, K.-A. B. Næss & R Tangen (Red.), *Spesialpedagogikk* (6. utg., s. 107-128). Cappelen Damm Akademisk.
# Kart (/nn/referansestiler/apa-7th/kart)
## I teksten [#i-teksten]
... (Pontoppidan, 1785)
... (Norge i bilder, 2016)
## I referanselista [#i-referanselista]
* Pontoppidan, C. (1785). *Det Sydlige Norge.* Nasjonalbiblioteket. [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb\_digikart\_gaa0010000725](https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digikart_gaa0010000725)
Dynamisk genererte kart har ingen tittel. Gi beskrivelse i skarpe klammer og oppgi hentedato i klammen:
* Norge i bilder (2016). \[Bildesøk Rena med bakgrunnslag Samferdsel og Stedsnavn] Hentet 28. juni 2022 fra [http://www.norgeibilder.no/?x=262683\&y=699 8817\&level=14\&utm=33\&projects=2318\&layers =0,1\&planned=0](https://www.norgeibilder.no/?x=262683\&y=6998817\&level=14\&utm=33\&projects=\&layers=\&plannedOmlop=0\&plannedGeovekst=0)
## I EndNote og Zotero [#i-endnote-og-zotero]
### EndNote
Informasjon kommer### Zotero
Se eksempelsamling [fra Høgskulen på Vestlandet](https://www.hvl.no/bibliotek/skrive-og-referere/zotero-og-endnote/zotero/apa7th/)
# Kompendier (/nn/referansestiler/apa-7th/kompendier)
Dersom man skal referere til tekster fra et kompendium, skal man henvise til originalverket (for eksempel tidsskriftet eller boken), ikke til kompendiet. Dette gjelder også sidehenvisninger.
Typiske originalverk for kompendier er:
* [Kapittel i bok](/referansestiler/apa-7th/kapittel-i-redigert-bok)
* [Artikkel i tidsskrift](/referansestiler/apa-7th/artikkel-i-tidsskrift)
* [Artikkel i avis](/referansestiler/apa-7th/artikkel-i-avis)
# Kunstig intelligens ( f.eks Sikt KI, Microsoft Copilot mfl.) (/nn/referansestiler/apa-7th/kunstig-intelligens)
[warning] **Sjekk retningslinjene ved ditt studiested**
Anbefalinger for om og hvordan du skal beskrive, redegjøre for eller referere til KI-verktøy kan variere. Vær oppmerksom på at tekster generert av kunstig intelligens er forbundet med etiske problemstillinger, og at bruk i studiesammenheng kan komme inn under bestemmelser om fusk og plagiering. Undersøk hva som er tillatt ved ditt studium hvis du vurderer å benytte en slik tjeneste.
I mange KI-verktøy i dag er det mulig å dele lenke til bestemte deler av chatten (APA, 2025). Hvis du synes det kan være nyttig for leseren, kan du lage referanse med lenke til samtalen med KI-verktøyet.
## I teksten [#i-teksten]
(OpenAI, 2025)
Rettighetshaver/ Firma. (År, dato). *Tittel på chat* \[Generativ KI-chat]. Verktøynavn/Modell.
## I referanselista [#i-referanselista]
* Rettighetshaver/Firma. (År). *Tittel på programvare* \[Stor språkmodell].\
[https://xxxxx](https://xxxxx)
* OpenAI. (2025). *ChatGPT* \[Stor språkmodell]. [https://chat.openai.com/](https://chat.openai.com/)
* OpenAI (2025,10.november\*). *Disposisjon for studentoppgave om KI* \[Generativ KI-chat]. ChatGPT. [https://chatgpt.com/share/68d284fb-4c50-8002-bcf5-efe965c8d812](https://chatgpt.com/share/68d284fb-4c50-8002-bcf5-efe965c8d812)
## I EndNote og Zotero [#i-endnote-og-zotero]
### EndNote
Legges inn som "Dataset".
Fyll ut feltene: Investigators, Year, Title, Version, Data Type og URL### Zotero
Se eksempelsamling [fra Høgskulen på Vestlandet](https://www.hvl.no/bibliotek/skrive-og-referere/zotero-og-endnote/zotero/apa7th/)
# Læreplaner og rammeplaner (/nn/referansestiler/apa-7th/laereplaner-og-rammeplaner)
Utdanningsdirektoratet (2021) har gitt føringer for hvordan læreplaner skal siteres:
[Hvordan referere til læreplanene?](https://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/hvordan-referere-til-lareplanene/). Eksemplene under følger retningslinjene fra direktoratet og tegnsetting for APA 7.
## I teksten [#i-teksten]
(Organisasjon, årstall, eventuelt sidetall)
... (Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 7).
... (Utdanningsdirektoratet, 2020)
... (Kunnskapsdepartementet, 2017)
## I referanselista [#i-referanselista]
* Departement/direktorat. (Publiseringstidspunkt). *Tittel*. Fastsatt som forskrift ved kongelig
resolusjon. Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020. URL
* Kunnskapsdepartementet. (2017). *Overordnet del –verdier og prinsipper for grunnopplæringen.*
Fastsatt som forskrift ved kongelig resolusjon. Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020.
[https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/verdier-og-prinsipper-forgrunnopplaringen/id2570003/](https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/verdier-og-prinsipper-forgrunnopplaringen/id2570003/)
* Utdanningsdirektoratet. (2020). *Læreplan i Vg1 helse- og oppvekstfag.* Fastsatt som forskrift.
Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020. [https://www.udir.no/lk20/hsf01-03](https://www.udir.no/lk20/hsf01-03)
## I EndNote og Zotero [#i-endnote-og-zotero]
### EndNote
Legges inn som "Government Document".Fyll ut feltene: Author, Year, Title (Læreplankode), Publisher, URL.Merk at læreplankoden fylles inn i tittelfeltet i parentes. Fyll inn *Fastsatt som forskrift* osv. i Publisher-feltet.### Zotero
Se eksempelsamling [fra Høgskulen på Vestlandet](https://www.hvl.no/bibliotek/skrive-og-referere/zotero-og-endnote/zotero/apa7th/)
## Flere eksempler [#flere-eksempler]
Kunnskapsdepartementet. (2019). *Læreplan i norsk (NOR01-06)*. Fastsatt som forskrift.
Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020. [https://www.udir.no/lk20/nor01-06?lang=nob](https://www.udir.no/lk20/nor01-06?lang=nob)
I rammeplanen for barnehagene (2017, s. 27) står det at barnehagen skal ivareta barnas rett til medvirkning.
* Kunnskapsdepartementet (2017). *Rammeplan for barnehagen: Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver.* Hentet fra [https://www.udir.no/globalassets/filer/barnehage/rammeplan/rammeplan-for-barnehagen-bokmal2017.pdf](https://www.udir.no/globalassets/filer/barnehage/rammeplan/rammeplan-for-barnehagen-bokmal2017.pdf)
## Merknad [#merknad]
Kunnskapsløftet består av flere deler, bl.a.: Overordnet del, Læreplaner for fag og Prinsipper for opplæring. Departementet eller Regjeringen bør stå som forfatter av Overordnet del, mens Utdanningsdirektoratet som forvaltningsorgan betraktes som forfatter av læreplaner for fag. Når forfatter og utgiver er den samme, utelates utgiveropplysningen. Merk at tilleggsopplysningene om fastsatt forskrift er ulike for departement/regjering og direktorat.
Skriv året læreplan gjelder fra, og plankoden i parentes etter tittel. PDF-versjon er enklere å henvise til. Bruk den fullstendige URL-en for PDF-filen. Når sidetall ikke eksisterer, skriv kapittel/ del og/ eller avsnittsnummer i henvisningen.
# Lover (/nn/referansestiler/apa-7th/lover)
## I teksten [#i-teksten]
(Lovens korttittel, årstall, paragraf)
I folketrygdloven (1997, § 14-4) står det om svangerskapspenger at ...
## I referanselista [#i-referanselista]
## I EndNote og Zotero [#i-endnote-og-zotero]
### EndNote
Legges inn som "Legal Rule or Regulation".Fyll ut feltene: Author (lovens korttittel), Year, Title (full tittel), Rule Number (datokode), Publisher, URL.### Zotero
Se eksempelsamling [fra Høgskulen på Vestlandet](https://www.hvl.no/bibliotek/skrive-og-referere/zotero-og-endnote/zotero/apa7th/)
## Flere eksempler [#flere-eksempler]
Med endringslov til folketrygdloven (2018) endres finansieringen ...
* Endringslov til folketrygdloven. (2018). *Lov om endring i folketrygdloven* (LOV-2018-06-22-55). Lovdata. [https://lovdata.no/lov/2018-06-22-55](https://lovdata.no/lov/2018-06-22-55)
## Merknader [#merknader]
Det anbefales å hente lover direkte fra [Lovdata](https://lovdata.no/lov/2018-06-22-55). Om du bruker lovene i f.eks bokformat henvises det som for bok.
# Meldinger og proposisjoner til Stortinget (/nn/referansestiler/apa-7th/meldinger-og-proposisjoner-til-stortinget)
## I teksten [#i-teksten]
(Meldingsnummer (år-år), eventuelt sidetall)
Sammenslåingene ble begrunnet med noe de kalte «en kritisk vurdering av kvalitet» (Meld. St. 20 (2009-2010), s. 49).
## I referanselista [#i-referanselista]
* Meld. St. 20 (2009-2010). *Omorganisering av ABM-utvikling*. Kulturdepartementet. [https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/Meld-St-20-20092010/id608202/](https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/Meld-St-20-20092010/id608202/)
## I EndNote og Zotero [#i-endnote-og-zotero]
### EndNote
Legges inn som "Government Document".Fyll ut feltene: Author (Sett inn årstall i parentes etter meldingsnummer og avslutt med komma), Title, Department, URL.OBS: Author-feltet skal altså se slik ut: Meld.St. 20 (2009-2010),### Zotero
Se eksempelsamling [fra Høgskulen på Vestlandet](https://www.hvl.no/bibliotek/skrive-og-referere/zotero-og-endnote/zotero/apa7th/)
## Flere eksempler [#flere-eksempler]
De funksjonshemmedes stilling blir behandlet i handlingsplanen (St.Meld. nr.8(1998-1999)).
* St.meld. nr. 8 (1998–99). *Om handlingsplan for funksjonshemma 1998–2001: Deltaking og likestilling*. Sosial- og helsedepartementet.
... (Arbeids-og sosialkomiteen, 2016)
* Innst. 49 S (2016–2017). Innstilling fra arbeids-og sosialkomiteen om Nav i en ny tid – for arbeid og aktivitet. Arbeids- og sosialkomiteen. [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2016-2017/inns-201617-049s/](https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2016-2017/inns-201617-049s/)
## Merknader [#merknader]
Meldinger fra før oktober 2009 har betegnelsen Stortingsmelding, forkortet St.meld., mens nyere meldinger heter Melding til Stortinget, forkortet Meld. St.
# Nettside fra organisasjon (/nn/referansestiler/apa-7th/nettside-fra-organisasjon)
## I teksten [#i-teksten]
(Organisasjon, årstall)
... som det ble lagt fram i statsråd (Statsministerens kontor, 2018).
## I referanselista [#i-referanselista]
## I EndNote og Zotero [#i-endnote-og-zotero]
### EndNote
Legges inn som "Web Page".Fyll ut feltene: Author (med et komma etter organisasjonsnavnet eller institusjonsnavnet), Year, Title, Publisher (Nettstedets navn) Last Update Date (hvis publiseringsdato er oppgitt i tillegg til publiseringsår), URL.(Fyll også ut Access Year og Access Date hvis lesedato skal med).### Zotero
Se eksempelsamling [fra Høgskulen på Vestlandet](https://www.hvl.no/bibliotek/skrive-og-referere/zotero-og-endnote/zotero/apa7th/)
## Flere eksempler [#flere-eksempler]
… her er sjekklisten for kohortstudie brukt (Kunnskapsbasertpraksis.no, 2021, kap. 4.1).
Hvis nettstedet har flere oppdateringsdatoer, bruk datoen på førstesiden. Dersom en annen dato er viktig for en bestemt underliggende side eller del av nettstedet, kan du forklare dette i teksten eller i en fotnote.
## Merknader [#merknader]
### Navn [#navn]
Nettstedets navn utgår dersom det er det samme som forfatter/organisasjon.
### Dato [#dato]
Er det oppgitt informasjon om publiseringsdato eller sist oppdatert dato, skal denne datoen brukes. Har du tilgang til begge disse datoene, bruk dato for siste oppdatering.
Publiseringsdato brukes for innhold som publiseres eller oppdateres ofte (f.eks. blogginnlegg, diskusjonsfora, sosiale medieoppdateringer, pressemeldinger, nyhetsbrev, høringsuttalelser).
I teksten oppgis bare årstallet. Finnes det ikke informasjon om publiseringstidspunkt, oppgis u.å. (= uten år) i referansen og i teksten.
Bruk lesedato (hentet dato) dersom det ikke er oppgitt opplysninger om publiseringsdato eller siste oppdatering av nettsiden.
Lesedato angis slik: "Hentet dag. måned år fra URL"
Eksempel:
* Hentet 22. oktober 2024 fra [https://www.facebook.com/groups/chatgptnorge](https://www.facebook.com/groups/chatgptnorge)
# Nettside med forfatter (/nn/referansestiler/apa-7th/nettside-med-forfatter)
## I teksten [#i-teksten]
(Forfatter, årstall)
Skinnegående transport øker mest (Lund, 2018).
## I referanselista [#i-referanselista]
* Forfatter, A.A. (Årstall, dato). *Tittel*. Nettstedets navn. URL
* Lund, V. (2018, 26. september). *Åtte av ti reiser med bil*. SSB. [https://www.ssb.no/transport-og-reiseliv/artikler-og-publikasjoner/atte-av-ti-reiser-med-bil](https://www.ssb.no/transport-og-reiseliv/artikler-og-publikasjoner/atte-av-ti-reiser-med-bil)
## I EndNote og Zotero [#i-endnote-og-zotero]
### EndNote
Legges inn som "Web Page".Fyll ut feltene: Author (trykk "enter" mellom hvert navn hvis flere), Year, Title, Publisher (Nettstedets navn) Last Update Date (hvis publiseringsdato er oppgitt i tillegg til publiseringsår), URL.### Zotero
Se eksempelsamling [fra Høgskulen på Vestlandet](https://www.hvl.no/bibliotek/skrive-og-referere/zotero-og-endnote/zotero/apa7th/)
## Flere eksempler [#flere-eksempler]
* Lund, V. (2018, 26. september). *Åtte av ti reiser med bil*. SSB. [https://www.ssb.no/transport-og-reiseliv/artikler-og-publikasjoner/atte-av-ti-reiser-med-bil](https://www.ssb.no/transport-og-reiseliv/artikler-og-publikasjoner/atte-av-ti-reiser-med-bil)
# Norges offentlige utredninger (NOU) (/nn/referansestiler/apa-7th/norges-offentlige-utredninger)
## I teksten [#i-teksten]
(NOU årstall: nummer, eventuelt sidetall)
... i NOU 1999: 13 (s. 559).
## I referanselista [#i-referanselista]
* NOU årstall: nummer. (Utgivelsesår). *Tittel*. Departement.
* NOU 1999: 13. (1999). *Kvinners helse i Norge*. Sosial- og helsedepartementet.
## I EndNote og Zotero [#i-endnote-og-zotero]
### EndNote
Trykt utgave: Legges inn som "Book".Elektronisk utgave: Legges inn som "Electronic Book".Trykt utgave: Fyll ut feltene Author (legg inn NOU år: nummer som forfatter med et komma til slutt), Year, Title, Publisher.Elektronisk utgave: Fyll ut feltene Author (legg inn NOU år: nummer som forfatter med et komma til slutt), Year, Title, URL.OBS: År for utgave skal ikke med i parentesen i løpende tekst. Dette må rettes manuelt i EndNote via "Edit & Manage Citations". Velg Exclude year i nedtrekksmenyen for "Formatting".### Zotero
Se eksempelsamling [fra Høgskulen på Vestlandet](https://www.hvl.no/bibliotek/skrive-og-referere/zotero-og-endnote/zotero/apa7th/)
## Flere eksempler [#flere-eksempler]
... behandling av hjerteinfarkt (NOU 1999: 13, 1999, s. 559).
* NOU 1999: 13. (1999). *Kvinners helse i Norge*. Sosial- og helsedepartementet. [https://www.regjeringen.no/](https://www.regjeringen.no/)
# Oversatte bøker (/nn/referansestiler/apa-7th/oversatte-boker)
Leser du et verk som er oversatt, er det oversettelsen det refereres til og ikke originalverket. Oversetteren skal krediteres i referansen. Årstallet for originalverket oppgis i slutten av referansen.
## I teksten [#i-teksten]
(Forfatter, årstall originalutgave/ årstall oversatt utgave, eventuelt sidetall)
(Tolkien, 1954/2004, s. 20)
## I referanselista [#i-referanselista]
* Tolkien, J. R. R. (2004). *Ringenes herre: Ringens brorskap* (T. B. Høverstad, Overs.). Tiden. (Opprinnelig utgitt 1954).
## I EndNote og Zotero [#i-endnote-og-zotero]
### EndNote
Legges inn som "Book".
Fyll ut feltene: Author (trykk "enter" mellom hvert navn hvis flere), Year, Title, Publisher, Translator, Original Publication (kun årstall i sistnevnte felt; det kommer med prefiks "Opprinnelig utgitt").### Zotero
Se eksempelsamling [fra Høgskulen på Vestlandet](https://www.hvl.no/bibliotek/skrive-og-referere/zotero-og-endnote/zotero/apa7th/)
# Personlig kommunikasjon (e-poster, samtaler, personlige intervjuer o.l.) (/nn/referansestiler/apa-7th/personlig-kommunikasjon)
Det som er felles for kilder i kategorien personlig kommunikasjon, er at leserne mer eller mindre
er utestengt fra å kunne konsultere kildene. Personlig kommunikasjon kan omfatte e-poster,
personlige intervjuer, brev, meldinger fra uarkiverte diskusjonsgrupper, forelesningsnotater osv. Bruk personlig kommunikasjon som kilde *kun* når gjenfinnbare kilder ikke er tilgjengelige. For eksempel hvis en forelesning inneholder originalt innhold som ikke er publisert andre steder, kan denne refereres til som personlig kommunikasjon. Hvis materialet du vil henvise til er lukket bak en påloggingseller betalingsmur, henvis til disse som arkivert materiale. Ikke bruk kategorien personlig kommunikasjon for intervjudata (jfr. «Intervju fra egne informanter eller intervjuobjekter», over). Ettersom denne type kilder ikke er gjenfinnbare, skal de ikke i referanselista – og det er kanskje heller ikke så lurt å benytte den type kilder nettopp av den grunn.
## I teksten [#i-teksten]
Dato må være med i teksten:
... har ofte en fastlagt form (D. Didriksen, personlig kommunikasjon, 17. desember 2017) …
## I referanselista [#i-referanselista]
*Ingen innførsel i referanselisten*
# Rapporter (/nn/referansestiler/apa-7th/rapporter)
Disse dokumenttypene kan ligne bøker og e-bøker og er gjerne utgitt av offentlige eller private
institusjoner. Noen har en seriekode eller rapportnavn- og nummer, og dette oppgis da i
parentes etter tittelen.
## I teksten [#i-teksten]
(Forfatter, årstall, eventuelt sidetall)
(Nordisk ministerråd, 2009)
## I referanselista [#i-referanselista]
### Elektronisk: [#elektronisk]
* Forfatter/Institusjon. (Publiseringstidspunkt). *Tittel* (seriekode/Rapportnavn og -nr). Utgiver. [https://xxxxx](https://xxxxx)
* Bergan, M. A. (2017). *Fiskebiologiske undersøkelser i Balsnesvassdraget på Ørland i 2017: Ungfisktellinger og problemkartlegging knyttet til fiskeforsterkende tiltak og sjøørret* (NINA Rapport 1392). Norsk institutt for naturforskning. [http://hdl.handle.net/11250/2485755](http://hdl.handle.net/11250/2485755)
### Trykt: [#trykt]
* Forfatter/Institusjon. (publiseringstidspunkt). *Tittel* (seriekode/Rapportnavn og -nr). Utgiver.
* Thorød, A. B. (2006). *En normal barndom? : foreldrestrategier for å skjerme barn fra konsekvenser av å leve med lav inntekt* (NOVA Rapport 2/06). Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring.
## I EndNote og Zotero [#i-endnote-og-zotero]
### EndNote
Legges inn som "Report"Fyll ut feltene: Author (trykk "enter" mellom hvert navn hvis flere), Year, Title, Report number (Her skriver du inn hele serieopplysningen), Publisher, URLMerknad: Dersom du ikke har URL, erstattes den med Publisher. Dersom du ikke har nummer/serieopplysning kan feltet for Report number stå blankt.### Zotero
Se eksempelsamling [fra Høgskulen på Vestlandet](https://www.hvl.no/bibliotek/skrive-og-referere/zotero-og-endnote/zotero/apa7th/)
## Flere eksempler [#flere-eksempler]
...(Hansen & Slagsvold, 2013, s. 8)
* Hansen, T. & Slagsvold, B. (2012). *Likestilling hjemme* (NOVA Rapport 8/12). Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring. [https://www.nova.no/](https://www.nova.no/)
# Regler (/nn/referansestiler/apa-7th/regler)
[example] **Manual**
Våre anbefalinger bygger på [Norsk APA-manual](https://www.unit.no/tjenester/norsk-apa-referansestil), som er utarbeidet av representanter fra Kildekompasset, Søk & Skriv, NTNU, OsloMet og UiT. Skriver du på engelsk, eller har fått beskjed om å bruke en engelsk manual, anbefaler vi å sjekke [APA-bloggen](https://apastyle.apa.org/blog).
## Hvordan vise til kilden i teksten? [#hvordan-vise-til-kilden-i-teksten]
* I teksten oppgis kildens forfatter(e), årstall og eventuelt sidetall.
* Merk at sidetall er obligatorisk ved bruk av direkte sitat og anbefalt ved bruk av parafrasering/indirekte sitat.
* Henvisning til flere kilder i samme parentes skilles med semikolon.
* Merk at &-tegnet kun brukes i parenteser og referanseliste. I teksten brukes «og».
* Lengre, direkte sitater (40 ord eller flere) skal settes opp med innrykket venstremarg, ekstra linjeskift over og under og uten anførselstegn. Punktum settes da *foran* henvisningen i slutten av sitatet.
Les mer om bruk av [direkte og indirekte sitat her](/kjeldebruk/#sitat).
### Flere kilder [#flere-kilder]
[idea] **Eksempel med flere kilder**
Uttrykket «bærekraftig utvikling» kan ha mange ulike betydninger
(Hume & Barry, 2015; Lafferty & Langhelle, 1995; Sterling, 2009)
.
### En forfatter [#en-forfatter]
[idea] **Eksempel**
### Tre eller flere forfattere [#tre-eller-flere-forfattere]
[idea] **Eksempel**
* (Første forfatters etternavn et al., årstall, evt. sidetall)
* … (Adam et al., 2017, s. 99)
### Flere kilder i samme parentes [#flere-kilder-i-samme-parentes]
Bruker du flere kilder i samme setning eller avsnitt, kan disse settes i samme parentes. Du skiller dem med semikolon.
Bruk sidetall dersom det er aktuelt.
**Ulike forfattere**:
Kildene skal stå i alfabetisk rekkefølge.
[example] **Eksempel**
(Bergersen, 2017; Tvedt, 2021)(Hermansen, 2018, s. 45; Stenehjem, 2023, s. 88)
**Samme forfatter**:
Kildene skal stå i kronologisk rekkefølge, eldste til nyeste. Sett komma mellom kildene.
[example] **Eksempel**
(Johansen, 2005, 2018)(Hatlevoll, 2011, s. 32, 2022, s. 12)
### Forfatter mangler [#forfatter-mangler]
Hvis du ikke finner informasjon om forfatter, skriver du tittel der det vanligvis ville stått forfatter i henvisningen i teksten og i referansen. Dreier det seg om en bok, setter du tittelen i kursiv. Gjelder det en artikkel, eller en annen del av et større verk, bruker du anførselstegn.
[example] **Eksempel**
... («Selfangst», 1998)Selfangst. (1998). I P. Henriksen (Red.), *Store norske leksikon* (3. utg., Bd. 13, s. 132–133). Kunnskapsforlaget.
Ofte er det en institusjon eller organisasjon som er ansvarlig for teksten. I slike tilfeller bruker du ansvarlig oganisasjon/institusjon som forfatter.
[example] **Eksempel**
… (Høgskulen på Vestlandet, 2020)… (Søk & Skriv, 2023)
### År mangler [#år-mangler]
Det er ikke alle dokumenter som har årstall.
På nettsider kan du lete etter årstall for siste oppdatering. I bøker, artikler og rapporter finner du som oftest utgivelsens årstall på tittelsiden. Dersom det ikke er mulig å finne, bruker du forkortelsen u.å. (uten år).
[example] **Eksempel**
Helsedirektoratet (u.å.)Johannessen (u.å.)
## Hvordan organisere referanselista? [#hvordan-organisere-referanselista]
* Referanselista skal ordnes *alfabetisk* på forfatternes *etternavn*.
* Har en forfatter skrevet flere verk, skal de ordnes kronologisk med eldste årstall først.
* Har en forfatter skrevet flere verk i samme år brukes a, b, c, etter årstallet for å skille arbeidene: 2018a, 2018b osv.
* Ved referanser som skrives over flere linjer skal alle linjene ha innrykk unntatt den første (hengende innrykk).
### En til to forfattere [#en-til-to-forfattere]
*Alle* forfatterne listes opp.
[idea] **Eksempel**
* Gilje, N. & Grimen, H. (1993). *Samfunnsvitenskapenes forutsetninger: Innføring i samfunnsvitenskapenes vitenskapsfilosofi*. Universitetsforlaget.
### Tre til 20 forfattere [#tre-til-20-forfattere]
I referanselista skal *navnet til alle forfatterne være med.*
[idea] **Eksempel**
* Løvvik, O. M., Rauwel, P. & Prytz, Ø. (2011). Self-diffusion in Zn4Sb3 from first-principles molecular dynamics. *Computational Materials Science,50*(9), 2663–2665. [https://doi.org/10.1016/j.commatsci.2011.04.015](https://doi.org/10.1016/j.commatsci.2011.04.015)
### 21 eller flere forfattere [#21-eller-flere-forfattere]
I referanselista tar du med de ***19*** første forfatterne etterfulgt av utelatelsestegn (. . .) og deretter siste forfatter.
[idea] **Eksempel**
* Adam, J., Adamová, D., Aggarwal, M. M., Aglieri Rinella, G., Agnello, M., Agrawal, N., Ahammed, Z., Ahmad, S., Ahn, S. U., Aiola, S., Akindinov, A., Alam, S. N., Albuquerque, D. S. D., Aleksandrov, D., Alessandro, B., Alexandre, D., Alfaro Molina, R., Alici, A., Alkin, A., . . . Garg, K. (2017). Determination of the event collision time with the ALICE detector at the LHC. *The European Physical Journal Plus, 132*(2), Artikkel 99. [https://doi.org/10.1140/epjp/i2017-11279-1](https://doi.org/10.1140/epjp/i2017-11279-1)
## Hvordan bygge en referanse? [#hvordan-bygge-en-referanse]
Med unntak for enkelte offentlige dokumenter, består en referanse i APA 7th av fire deler i fast rekkefølge:
* forfatter
* publiseringstidspunkt
* verktittel
* verkets kilde
Disse gir svar på spørsmålene om *hvem* som er ansvarlig for verket, *når* verket er publisert, *hva* verket heter og *hvor* det kan finnes.
[idea] **Oppsettet varierer etter dokumenttype**
Selvstendige utgivelser som bøker, rapporter, filmer, TV-serier og kunstverk skal ha tittel i kursiv, mens dokumenter som inngår i et større hele, som kapitler og tidsskriftartikler ikke skal ha det. Bøker og rapporter kan noen ganger ha en parentes like etter tittelen som oppgir utgave, bind eller sidetall (for enkeltkapitler) eller serienummer for rapporter og retningslinjer. Mer uvanlige referanser, som bilder, brosjyrer eller kart, kan ha en hakeparentes samme sted som angir verkets format.For selvstendige dokumenter vil referansens *hvor* være utgiver for fysiske utgivelser, og DOI-nummer eller URL for elektroniske publikasjoner. For dokumenter som inngår i en større utgivelse, som et tidsskrift eller en redigert bok, vil denne inngå i referansens *hvor*. Variasjonen her er stor, og mer inngående beskrevet i eksempelsamlingen under.
[info] **Flere eksempler**
For andre eksempler enn de listet opp nedenfor, sjekk APA-manualen som du finner på [denne siden](https://www.unit.no/tjenester/norsk-apa-referansestil).
# Religiøse og klassiske verk (/nn/referansestiler/apa-7th/religiose-og-klassiske-verk)
Religiøse verk (f.eks. Bibelen, Koranen), klassiske verk (greske og romerske verk) og klassisk litteratur (f.eks. Shakespeare) refereres som for bøker. Religiøse verk behandles som verk uten forfatter, mens annoterte versjoner (kommentarutgaver) behandles som redigert bok. Religiøse skrifter er publisert i mange utgaver; bruk årstallet for den aktuelle utgivelsen. Dersom publiseringstidspunkt anses å være kjent, oppgis årstall for første utgivelse i opprinnelseslandet i tillegg til den utgaven du har brukt. Siden sidetall vil variere fra utgave til utgave, brukes nummererte kapittel, vers eller surer i henvisningen. Bibelen og andre hellige verk skal generelt *ikke* ha innførsel i referanselista, men hvis du mener at det er nyttig for leseren kan den inkluderes.
## I teksten [#i-teksten]
... «for det var ikke husrom for dem» (Luk 2,7, Bibel 2011).
Deretter kun henvisning til del, kapittel, vers, for eksempel (Luk 2,7).
(Koranen 1: 6–7)
\[Ingen innførsel]
I Lukasevangeliet (Luk,1:34) er Maria i tvil om hun virkelig vil føde Guds barn.
\[Ingen innførsel]
I Ciceros «Om taleren» (1.47, overs. 1993) ...
\[Ingen innførsel]
I *Iliaden* (6.344–58) sier Helena at ...
\[Ingen innførsel]
... (Dante Alighieri, 1472/2005, s. 241).
... (Homer,ca 800 fvt./1898).
## I referanselista [#i-referanselista]
* Dante Alighieri. (2005). *Den guddommelege komedie* (2. utg., M. Ulleland, Overs.). Gyldendal. (Opprinnelig utgitt 1472)
* Homer (1898). *The Iliad* (S. Butler, Overs.) The Internet Classics Archive. [http://classics.mit.edu/Homer/iliad.html](http://classics.mit.edu/Homer/iliad.html) (Originalt verk publisert ca. 800 fvt.)
## I EndNote og Zotero [#i-endnote-og-zotero]
### EndNote
Legges inn som "Book".
Fyll ut feltene: Author (trykk "enter" mellom hvert navn hvis flere), Year, Title, Publisher, Translator. Opplysninger om originalutgave legges inn manuelt. (Gjøres når teksten er ferdig ved å trykke "convert to plain text").
NB: Hellige verk skal generelt *ikke* ha innførsel i referanselista. Skriv henvisning i teksten manuelt.### Zotero
Se eksempelsamling [fra Høgskulen på Vestlandet](https://www.hvl.no/bibliotek/skrive-og-referere/zotero-og-endnote/zotero/apa7th/)
# Standarder, veiledere og retningslinjer (/nn/referansestiler/apa-7th/standarder-veiledere-og-retningslinjer)
Disse dokumenttypene kan ligne bøker og e-bøker og er gjerne utgitt av offentlige eller private institusjoner. Vanligvis har de en seriekode; denne oppgis i parentes etter tittelen.
## I teksten [#i-teksten]
(forfatter/organisasjon, publiseringstidspunkt)
... (Institute of Electrical and Electronics Engineers, 1987)
## I referanselista [#i-referanselista]
* Institute of Electrical and Electronics Engineers. (1987). *IEEE guide for handling and disposal of transformer grade insulating liquids containing PCBs* (ANSI/IEEE Std. 799-1987). [https://doi.org/10.1109/IEEESTD.1987.81034](https://doi.org/10.1109/IEEESTD.1987.81034)
## I EndNote og Zotero [#i-endnote-og-zotero]
### EndNote
Legges inn som "Report".Fyll ut feltene: Author (med et komma etter organisasjonsnavnet eller institusjonsnavnet), Year, Title, Report Number, URL.### Zotero
Se eksempelsamling [fra Høgskulen på Vestlandet](https://www.hvl.no/bibliotek/skrive-og-referere/zotero-og-endnote/zotero/apa7th/)
## Flere eksempler [#flere-eksempler]
... tidligere utgitt som Retningslinjer for retningslinjer (Statens helsetilsyn, 2002)
* Statens helsetilsyn. (2002). *Retningslinjer for retningslinjer: Veileder: Prosesser og metoder for utvikling og implementering av faglig retningslinjer* (IK-2653). Statens helsetilsyn.
... (Helsedirektoratet, 2015)
* Helsedirektoratet. (2015). *Veileder om assistert befruktning med donorsæd* (IS-2418).[https://www.helsedirektoratet.no/rundskriv/assistert-befruktning-med-donoregg-og-donorsaed](https://www.helsedirektoratet.no/rundskriv/assistert-befruktning-med-donoregg-og-donorsaed)
... i følge retningslinjene (Helsedirektoratet, 2017, s. 29)
* Helsedirektoratet. (2017, 24. januar). *Behandling og rehabilitering av rusmiddelproblemer og avhengighet : nasjonal faglig retningslinje.* [https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/behandling-og-rehabilitering-av-rusmiddelproblemer-og-avhengighet](https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/behandling-og-rehabilitering-av-rusmiddelproblemer-og-avhengighet)
# Statistikk og datasett (/nn/referansestiler/apa-7th/statistikk-og-datasett)
Statistikk:
I teksten skal du forklare hvilke søk du har gjort og hvordan du oppnådde resultatene, deretter følger kildehenvisning.
Datasett:
Inkludere en henvisning i teksten og innførsel i referanselista til et datasett når du enten (a) har gjennomført en ny analyse av åpent tilgjengelige data eller (b) har arkivert egne data som presenteres for første gang. Se [Norsk APA-manual](https://www.unit.no/tjenester/norsk-apa-referansestil) for utfyllende informasjon.
## I teksten [#i-teksten]
... (Statistisk sentralbyrå, 2017)
... (Sundstøl, 2018)
## I referanselista [#i-referanselista]
* Statistisk sentralbyrå. (2017). *08145: Nye studenter i høyere utdanning i Norge. Kjønn og alder 2000 – 2016* \[Statistikk]. [https://www.ssb.no/statbank/table/08145](https://www.ssb.no/statbank/table/08145)
* Sundstøl, S. A. (2018). *Soils at Haukeli, Imingfjell, and Lesja* \[Datasett]. USN ORA. [https://doi.org/10.23642/usn.7454279.v1](https://doi.org/10.23642/usn.7454279.v1)
## I EndNote og Zotero [#i-endnote-og-zotero]
### EndNote
Legges inn som "Dataset".
Fyll ut feltene: Investigators, Year, Title, Distributor, Datatype, DOI, URL. Note: Sett komma etter navnet på investigators.### Zotero
Se eksempelsamling [fra Høgskulen på Vestlandet](https://www.hvl.no/bibliotek/skrive-og-referere/zotero-og-endnote/zotero/apa7th/)
# Studentoppgaver og doktorgradsavhandlinger (/nn/referansestiler/apa-7th/studentoppgaver-og-doktorgradsavhandlinger)
## I teksten [#i-teksten]
(Forfatter, årstall, eventuelt sidetall)
... (Våpenstad, 2011, s. 59).
Kyrkjebø (2001) viser forskjellen mellom ... (s. 39).
... (Eget arbeid, 2022, s. 7).
## I referanselista [#i-referanselista]
Trykt oppgave:
* Forfatter, A. A. (Årstall). *Tittel: Undertittel* \[Masteroppgave/Doktorgradsavhandling]. Institusjon.
Avhandling på nett:
* Forfatter, A. A. (Årstall). *Tittel: Undertittel* \[Masteroppgave/Doktorgradsavhandling, Institusjon]. Navn på arkiv. URL
* Thingnes J.S. (2020). *Å velje minoriserte språk: Språkpolitikk og språkval i akademia* \[Doktorgradsavhandling, Universitetet i Oslo]. DUO vitenarkiv. [https://www.duo.uio.no/handle/10852/80634](https://www.duo.uio.no/handle/10852/80634)
Eget arbeid:
* Eget arbeid (Årstall). *Tittel på oppgaven* \[Upublisert semesteroppgave - velg det som passer]. Navn på utdanningsinstitusjon.
## I EndNote og Zotero [#i-endnote-og-zotero]
### EndNote
Legges inn som "Thesis".Trykt avhandling: Fyll ut feltene Author (trykk "enter" mellom hvert navn hvis flere), Year, Title, University, Thesis Type.Avhandling på Internett: Fyll ut feltene Author (trykk "enter" mellom hvert navn hvis flere), Year, Title, Thesis Type, Name of Database og URL.Merknad: I feltet for «Thesis type» legges også institusjonsnavnet inn.### Zotero
Se eksempelsamling [fra Høgskulen på Vestlandet](https://www.hvl.no/bibliotek/skrive-og-referere/zotero-og-endnote/zotero/apa7th/)
## Flere eksempler [#flere-eksempler]
* (Jerpseth, 2017, s. 40)
* Jerpseth, H. (2017). *Older patients with late-stage COPD: Care and clinical decision-making: A qualitative study with perspectives of patients, nurses and physicians* \[Doktorgradsavhandling, Universitetet i Oslo]. DUO Vitenarkiv. [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-58501](http://urn.nb.no/URN:NBN:no-58501)
# Forkortelser (/nn/referansestiler/forkortelser)
Det blir brukt en del standardforkortelser ved utforming av referanseliste og kildehenvisninger. Nedenfor nevner vi en del av de. Husk at forkortet versjon av ord alltid skal ha punktum etterpå.
* **anon.** Anonym. Denne brukes når forfatteren er ukjent.
* **b.** bind.
* **ca.** Cirka. Brukes for omtrentlige tidspunkt. For eksempel ca. 1978.
* **DOI** står for digital object identifier, og er et unikt nummer som brukes for å identifisere elektroniske dokumenter. Når du skal referere til en elektronisk artikkel, bør du bruke DOI dersom dette finnes. DOI er mer stabilt enn en URL, og vil vise til riktig dokument selv om plasseringen på nett endrer seg.
Som oftest finner du DOI-nummeret øverst eller nederst på framsiden av artikkelen, eller i trefflista i databasen. Eksempel på DOI-nummer: 10.1177/1090198109343895. Når du skriver en referanse som har DOI-nummer, må du legge til [https://doi.org/](https://doi.org/) foran nummeret.
* **et al.** et alii/og andre/med flere. Brukes for å forkorte forfatterlisten.
* **Kap.** Kapittel
* **red.** Redaktør(er)
* **rev. utg.** Revidert utgave. Brukes når en bok er i revidert utgave.
* **s.** eller **ss.** Side(r)
* **Suppl.** supplement. Brukes for eksempel ved ekstra hefte av tidsskrift.
* **u.d.** Uten dato. Brukes ved henvisning til kilder uten publiseringsdato.
* **Utg.** Utgave
Mer om forkortelser på [Språkrådet](https://www.sprakradet.no/sprakhjelp/Skriveregler/Forkortinger/)
# Arkivmateriale (/nn/referansestiler/chicago-forfatter-aar/arkivmateriale)
I primærkilder og arkivmateriale er det ofte brukt unike forkortelser, som betegnelser for dokumenter, arkiver, kataloger og institusjoner. Det er vanlig å gruppere disse referansene for seg i referanselisten og inkludere en liste over forkortelsene som er brukt. Det varierer hva slags informasjon som finnes i/om kilden – oppgi den så nøyaktig og fullstendig som mulig.
## I teksten [#i-teksten]
(Forkortelse for kilde, evt. nr. evt. årstall, evt. sidetall e.l.)
Ifølge opptegnelsene i panteboken (BPB, 1, nr. 1, 1680–84, pag.222)
## I referanselista [#i-referanselista]
* Institusjon. Kilde, opphavsperson, kildetype, evt. sideanvisning / andre opplysninger. Årstall.
* Statsarkivet i Bergen. Pantebok I, Byfogd og byskriver i Bergen, Pantebok 1. 1680–1684).
# Artikkel i elektronisk leksikon (uten forfatter) (/nn/referansestiler/chicago-forfatter-aar/artikkel-i-elektronisk-leksikon-uten-forfatter)
Generelle leksika og oppslagsverk som ordbøker blir ofte nevnt i en parentes i teksten uten at det gis fullstendig referanse i referanselisten. Henvis til oppslagsordet, markert med s.v. (sub verbo, latin for under ordet) og oppgi publiseringsdato, evt dato for nedlasting. Hvis du ønsker å gi full referanse, se eksempel under.
## I teksten [#i-teksten]
(*Tittel på oppslagsverk*, s.v. «Artikkeltittel,» lest dato)
… og det er påvist at Locke arbeidet med toleranseproblemet i en årrekke (*The Internet Encyclopedia of Philosophy*, s.v. «John Locke (1632–1749),» lest 19. august, 2019).
## I referanselista [#i-referanselista]
* *Tittel på oppslagsverk*, s.v. «Artikkeltittel,» lest dato, URL/DOI.
* *The Internet Encyclopedia of Philosophy*, s.v. «John Locke (1632–1749),» lest 19. august 2019, [https://www.iep.utm.edu/locke/](https://www.iep.utm.edu/locke/).
# Artikkel i trykt leksikon (/nn/referansestiler/chicago-forfatter-aar/artikkel-i-trykt-leksikon)
Generelle oppslagsverk blir ofte bare nevnt i teksten uten at det gis fullstendig referanse i referanselisten. Hvis du har konsultert en utgave som ikke er den første, bør du oppgi hvilken. For oppslagsverker som i mindre grad er allment kjent eller utbredt (og ved tvil) bør du oppgi fullstendig referanse med publiseringsdata. For artikler uten oppgitt forfatter, henvis til oppslagsordet markert med s.v. (sub verbo, latin for under ordet). For artikkel med oppgitt forfatter, se eksempel under.
## I teksten [#i-teksten]
Forfatter («Artikkeltittel»)
Som Pentikäinen viser («Finnish Religions»).
## I referanselista [#i-referanselista]
# Artikler i tidsskrift (trykt og elektronisk) (/nn/referansestiler/chicago-forfatter-aar/artikler-i-tidsskrift)
## I teksten [#i-teksten]
(Forfatter årstall, eventuelt sidetall)
... som Hagen påpeker (2011, 38).
## I referanselista [#i-referanselista]
* Etternavn, Fornavn. Årstall. «Tittel.» *Tidsskrifttittel* Årgang (Nummer): Sidespenn for kapitlet. Eventuelt URL/DOI.
* Hagen, Erik Bjerck. 2011. «Litteraturvitenskap som litteraturkritikk.» *Norsk litteraturvitenskapelig tidsskrift* 14 (1): 34–41. [https://www.idunn.no/ts/nlvt/2011/01/art03](https://www.idunn.no/ts/nlvt/2011/01/art03).
## I EndNote og Zotero [#i-endnote-og-zotero]
### EndNote
*Artikkel fra trykt tidsskrift*: Legges inn som "Journal article".*Artikkel hentet fra internett*: Legges inn som "Electronic article".Fyll ut feltene: Author (trykk "enter" mellom hvert navn hvis flere), Year, Title, Journal, Volume, Issue, Pages, DOI (eller evt URL hvis hentet fra internett, men DOI er å foretrekke).### Zotero
Legges inn som "Tidsskriftsartikkel"Fyll ut feltene: Tittel, Forfatter, Publikasjon, Volum, Nummer, Sider, Dato, DOI (foretrekkes for elektronisk artikkel) eller URL
## Flere eksempler [#flere-eksempler]
* Turgåing ble viktig i nasjonalromatiske bevegelser (Ween og Abram, 156).
* Ween, Gro og Simone Abram. 2012. «The Norwegian Trekking Association: Trekking as Constituting the Nation.» *Landscape Research* 37 (2): 155–171. [https://doi.org/10.1080/01426397.2011.651112](https://doi.org/10.1080/01426397.2011.651112).
# Avhandling – doktor/master (publisert) (/nn/referansestiler/chicago-forfatter-aar/avhandling-doktor-master-publisert)
## I teksten [#i-teksten]
Forfatter (årstall)
Langeland (2007) analyserer maskulinitetsframstillinger i sport og populærkultur.
## I referanselista [#i-referanselista]
* Etternavn, Fornavn. Årstall. «Tittel.» Type avhandling, Institusjon.
* Langeland, Fredrik. 2007. «Harde kropper: en kulturvitenskapelig analyse av maskulinitetskonstruksjoner i Dagbladets Sportsmagasinet.» Masteroppgave, Universitetet i Bergen.
## I EndNote og Zotero [#i-endnote-og-zotero]
### EndNote
Legges inn som "Thesis".Fyll ut feltene: Author (trykk "enter" mellom hvert navn hvis flere), Year, Title, Place Published, University, Degree (her legges også institusjonen inn).### Zotero
Legges inn som "Avhandling".*Trykt avhandling*: Fyll ut feltene: Tittel, Forfatter, Type, Universitet, Dato*Digital avhandling*: Fyll ut feltene: Tittel, Forfatter, Type, Universitet, Dato, URL
# Avisartikler (/nn/referansestiler/chicago-forfatter-aar/avisartikler)
Fra aviser kan vi sitere nyhetsartikler, ledere, kronikker, annonser m.m. Hvis du siterer fra den trykte papiravisen, erstatter du URL med sidetall som eksemplene under viser.
Hvis du har hentet artikkelen elektronisk fra et nyhetsarkiv som krever abonnement, kan du vurdere å sette databasens navn fremfor URL til slutt.
Noen artikler oppgir ikke forfatter/journalist. Da setter du i stedet avisens navn i forfatterfeltet, og bruker dette som forfatter i forbindelse med sitatet.
## I teksten [#i-teksten]
(Forfatter årstall, eventuelt sidetall)
… seks gonger så mange som i 2000 (Todal 2019).
## I referanselista [#i-referanselista]
* Etternavn, Fornavn. Årstall. «Artikkeltittel.» *Avistittel*, dato. URL.
* Todal, Per Anders. 2019. «Lokkemenn i norske hamner.» *Dag og Tid*, 21. juni, 2019. [https://www.dagogtid.no/samfunn/lokkemenn-i-norske-hamner-6.3.11560.aa1e742add](https://www.dagogtid.no/samfunn/lokkemenn-i-norske-hamner-6.3.11560.aa1e742add).
* Todal, Per Anders. 2019. «Lokkemenn i norske hamner.» *Dag og Tid*, 21. juni, 2019. Atekst.
## I EndNote og Zotero [#i-endnote-og-zotero]
### EndNote
Legges inn som "Newspaper article".Trykt artikkel:
Fyll ut feltene: Reporter, Year, Title, Newspaper, Pages, og Issue date.Artikkel på nett:
Fyll ut feltene: Reporter, Year, Title, Newspaper, Pages, Issue date og URL.### Zotero
Legges inn som "Avisartikkel".Fyll ut feltene: Tittel, Forfatter, Publikasjon, Dato, URL (hvis elektronisk), Arkiv (for databaser som PressReader og LesxisNexis og som alternativ for URL)
# Bok i flerbindsverk (/nn/referansestiler/chicago-forfatter-aar/bok-i-flerbindsverk)
## I teksten [#i-teksten]
(Forfatter årstall, eventuelt sidetall)
... dokumentert på grunnlag av kildevalget ... (Imsen og Sandnes 1995, 249).
## I referanselista [#i-referanselista]
* Etternavn, Fornavn og Fornavn Etternavn. Årstall. *Tittel*. Bind nummer av *Hovedtittel*, redigert av Fornavn Etternavn. Utgiversted: Forlag.
* Imsen, Steinar og Jørn Sandnes. 1995. *Avfolkning og union: 1319–1448*. Bind 4 av *Norges historie*, redigert av Knut Mykland. Oslo: Cappelen.
### EndNote
Legges inn som «Book».
Fyll ut feltene: Author (trykk «enter» mellom hvert navn hvis flere), Year, Title, Place Published, Publisher
Volume, Editor / Series Editor, Series Title### Zotero
Legges inn som "Bok".
Fyll ut feltene: Tittel, Forfatter (legg til flere felt hvis flere forfattere), Redaktør / Serieredaktør (legges til samme sted som Forfatter, men du må endre Forfatter til Redaktør / Serieredaktør), Serie (legg inn serietittel her), Volum, Sted, Utgiver, Dato
# Bok med flere forfattere (/nn/referansestiler/chicago-forfatter-aar/bok-med-flere-forfattere)
**Nye regler i Chicago 18. utg.**: For kilder med to forfattere, oppgi begge i referanselisten og teksten. For tre eller flere forfattere, oppgi opptil seks i referanselisten; for mer enn seks forfattere, oppgi de tre første, etterfulgt av «m.fl.». I teksten, oppgi bare den første, etterfulgt av «m.fl.»
* *I Chicago 17.* var regelen som følger: Ved flere enn tre forfattere nevnes kun førsteforfatter, etterfulgt av m.fl. (= med flere) i kildehenvisningen. I referanselisten listes som regel alle forfatterne, men hvis det er flere enn 10 listes bare de første syv, etterfulgt av m.fl.
## I teksten [#i-teksten]
(Forfattere årstall, eventuelt sidetall)
Studenter vegrer seg ofte for å omarbeide tekstutkast utover å rette opp spesifikke feil (Øyen og Solheim 2013, 9).
## I referanselista [#i-referanselista]
* Etternavn, Fornavn og Fornavn Etternavn. Årstall. *Tittel*. Utgiversted: Forlag.
* Øyen, Simen A. og Birger Solheim. 2013. *Akademisk skriving: En skriveveiledning*. Oslo: Cappelen Damm.
## I EndNote og Zotero [#i-endnote-og-zotero]
### EndNote
Legges inn som "Book".Fyll ut feltene: Author (trykk "enter" mellom hvert navn), Year, Title, Place Published, Publisher### Zotero
Se eksempelsamling [fra Høgskulen på Vestlandet](https://www.hvl.no/bibliotek/skrive-og-referere/zotero-og-endnote/zotero/apa7th/)
# Bok (/nn/referansestiler/chicago-forfatter-aar/bok)
## I teksten [#i-teksten]
(Forfatter årstall, evt. sidetall)
Forfatter (årstall, sidetall)
«Å skrive med stil er å drive med noe i retning av høytskriving», hevder Anders Johansen (2003, 43).
## I referanselista [#i-referanselista]
## I EndNote og Zotero [#i-endnote-og-zotero]
### EndNote
Legges inn som "Book".
Fyll ut feltene: Author (trykk "enter" mellom hvert navn hvis flere), Year, Title, Place Published, Publisher### Zotero
Se eksempelsamling [fra Høgskulen på Vestlandet](https://www.hvl.no/bibliotek/skrive-og-referere/zotero-og-endnote/zotero/apa7th/)
# Digitale bilder/film (/nn/referansestiler/chicago-forfatter-aar/digitale-bilder-film)
## I teksten [#i-teksten]
(Opphavsperson, årstall)
Som visualisert av ArkikonAS (2011).
## I referanselista [#i-referanselista]
* Opphavsperson Etternavn, Fornavn (evt. navn på produksjonsselskap e.l.). «Tittel.» Medium. Evt. andre opplysninger. Dato. URL eller DOI.
* ArkikonAS. «Bergen anno 1350. ver.1.» Video. Work in progress. 6:04. 31. august 2011. \[[https://www.youtube.com/watch?v=pT2N7PqkPb8\&feature=related](https://www.youtube.com/watch?v=pT2N7PqkPb8\&feature=related)].
# E-bok (/nn/referansestiler/chicago-forfatter-aar/e-bok)
Dersom boken har DOI, brukes dette fremfor URL. Chicago-stilen krever ikke at «Hentet fra» skal oppgis for e-bøker med mindre publiseringsår mangler.
## I teksten [#i-teksten]
(Forfatter årstall, evt. sidetall)
God, vitenskapelig skriving følger vanlige prinsipper for historiefortelling (Schimel 2012).
## I referanselista [#i-referanselista]
* Etternavn, Fornavn. Årstall. *Tittel*. Utgiversted: Forlag. DOI, URL eller plattform.
* Schimel, Joshua. 2012. *Writing science: How to write papers that get cited and proposals that get funded*, Oxford: Oxford University Press. EBSCOhost e-books.
## I EndNote og Zotero [#i-endnote-og-zotero]
### EndNote
Legges inn som "Electronic Book".
Fyll ut feltene: Author (trykk "enter" mellom hvert navn hvis flere), Year, Title, URL### Zotero
Se eksempelsamling [fra Høgskulen på Vestlandet](https://www.hvl.no/bibliotek/skrive-og-referere/zotero-og-endnote/zotero/apa7th/)
# Flere eksempler (/nn/referansestiler/chicago-forfatter-aar/flere-eksempler)
For flere eksempler kan du gå til den elektroniske utgaven av [Chicago manual of style online](https://www.chicagomanualofstyle.org/book/ed17/part3/ch15/toc.html) (forutsetter at din institusjon har abonnement)
# Forskrifter (/nn/referansestiler/chicago-forfatter-aar/forskrifter)
## I teksten [#i-teksten]
(Forskrift korttittel, paragraf, årstall)
… slik det også er fastslått i gjeldende forskrifter (Forskrift om habilitering og rehabilitering, § 10, 2011).
## I referanselista [#i-referanselista]
* Forskriftens kortittel. *Forskriftens fulle tittel.* Fastsatt ved kgl. res. dato. Evt. nettadresse.
* Forskrift om habilitering og rehabilitering. *Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator.* Fastsatt ved kgl. res. 16.desember 2011. [https://www.lovdata.no/ltavd1/filer/sf-20111216-1256.html](https://www.lovdata.no/ltavd1/filer/sf-20111216-1256.html).
# Foto (/nn/referansestiler/chicago-forfatter-aar/foto)
## I teksten [#i-teksten]
Oppgi en billedtekst under verket med henvisning til kunstner og rettighetshaver.
Billedtekst, for eksempel: Passepike i Bergen i mellomkrigstiden: *St. Hans Strædet*, ca. 1920. Foto: Olai Schumann Olsen. Gjengitt med tillatelse fra Universitetsbiblioteket i Bergen.
## I referanselista [#i-referanselista]
* Etternavn, Fornavn. *Tittel*. Årstall. Medium. Inventarnummer. Eieren av bildet. URL.
* Olsen, Olai Schumann. *St. Hans Strædet*. Ca. 1920. Foto. UBB-SO-0434. Universitetsbiblioteket i Bergen. [https://marcus.uib.no/instance/photograph/ubb-so-0434](https://marcus.uib.no/instance/photograph/ubb-so-0434).
# Hellige skrifter og klassiske tekster (/nn/referansestiler/chicago-forfatter-aar/hellige-skrifter-og-klassiske-tekster)
Hellige skrifter og klassiske tekster finnes i mange forskjellige utgaver, sidetall vil variere fra utgave til utgave og blir derfor utelatt. Tekstene deles inn i nummererte kapittel, vers eller surer. Denne inndelingen er den samme i alle utgaver. Dette gjelder for eksempel Bibelen, Koranen, klassiske skuespill, dikt og eldre greske og romerske tekster. Når du refererer til hellige skrifter gjør du det underveis i teksten, ved å oppgi sted i parentes. Hellige tekster som Bibelen og Koranen trenger du som regel ikke å ta inn i referanselisten til slutt.
## I teksten [#i-teksten]
I Lukasevangeliet (Luk 1:34) er Maria i tvil om hun virkelig vil føde Guds barn.
# Chicago forfatter-år (/nn/referansestiler/chicago-forfatter-aar)
Chicago-stilen finnes i to varianter, som *forfatter-årstallsstil*, som vi presenterer her (også kalt *Chicago B*), og som [fotnotestil](/referansestiler/chicago-fotnoter).
# Kapittel/artikkel i redigert bok (/nn/referansestiler/chicago-forfatter-aar/kapittel-artikkel-i-redigert-bok)
## I teksten [#i-teksten]
(Forfatter årstall, evt. sidetall)
«Det er derfor gode forfattere også er gode lesere» (Moi 2019, 19).
## I referanselista [#i-referanselista]
* Etternavn, Fornavn. Årstall. «Kapitteltittel.» I *Boktittel*, redigert av Fornavn Etternavn, sidespenn for kapittel. Utgiversted: Forlag.
* Moi, Toril. 2019. «Å skrive er å tenke». I *Min Metode: Om Sakprosaskriving*, redigert av Kristine Isaksen og Hans Petter Blad, 15–23. Oslo: Cappelen Damm.
## I EndNote og Zotero [#i-endnote-og-zotero]
### EndNote
Legges inn som "Book Section".Fyll ut feltene: Author (trykk "enter" mellom hvert navn hvis flere), Year, Title, Editor (trykk "enter" mellom hvert navn hvis flere), Book title, Place published, Publisher, Pages### Zotero
Legges inn som "Del av bok".Fyll ut feltene: Tittel (kapitteltittel), Forfatter (forfattertittel), Redaktør (legges til samme sted som Forfatter, men du må endre Forfatter til Redaktør), Boktittel, Utgave (hvis aktuelt), Sted, Utgiver, Dato, Sider
# Kompendier (/nn/referansestiler/chicago-forfatter-aar/kompendier)
Dersom man skal referere til tekster fra et kompendium, skal man henvise til originalverkene (for eksempel tidsskriftet eller boka), ikke til kompendiet. Det gjelder også sidehenvisninger.
# Lover (/nn/referansestiler/chicago-forfatter-aar/lover)
Det finnes egne, spesialiserte regler for detaljerte og inngående henvisninger til juridisk materiale. Chicago anbefaler *The Blue Book: a Uniform System of Citation*, publisert av the Harvard Law Association. Eksemplene nedenfor viser hvordan man kan håndtere enkle referanser til lovtekster og lignende.
## I teksten [#i-teksten]
(Lov korttittel, paragraf, årstall)
… slik det formuleres i lovteksten (Introduksjonsloven, § 3, 2003).
## I referanselista [#i-referanselista]
* Lovens korttittel. *Lovens fulle tittel av dato nr*. Evt. nettadresse.
* Introduksjonsloven. *Lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere av 4. juli 2003 nr.80.* [https://www.lovdata.no/all/nl-20030704-080.html](https://www.lovdata.no/all/nl-20030704-080.html).
# Manuskript under publisering, antatt (in press/forthcoming) (/nn/referansestiler/chicago-forfatter-aar/manuskript-under-publisering)
Hvis en bok eller en artikkel er antatt, kan kommentaren "under publisering" erstatte årstallet i henvisningen. Oppgi sidetall hvis tilgjengelig og relevant. Dersom publiseringstidspunkt er kjent, kan dette antydes i referanselisten, markert med "forventet publisering" (for eksempel våren 2016). For øvrig følges retningslinjene for den aktuelle referansetypen, ta for eksempel med årgang og nummer for tidsskrift hvis dette er kjent.
## I teksten [#i-teksten]
(Etternavn, under publisering)
(Trille, under publisering)
## I referanselista [#i-referanselista]
* Etternavn, Fornavn. Under publisering. «Tittel.» Utgiversted: *Tidsskrift*.
* Trille, Lille. Under publisering. «Stort og smått i eggebransjen.» Andeby: *Norsk tidsskrift for fiktive figurer fra rim og regler.*
# Meldinger til Stortinget og proposisjoner (/nn/referansestiler/chicago-forfatter-aar/meldinger-til-stortinget-og-proposisjoner)
F.o.m. 1. oktober 2009 er lovbehandlingen i Stortinget endret og publikasjoner fra Stortinget og regjeringen har fått nye navn. Stortingsmeldinger heter nå "Melding til Stortinget" (Meld. St.) og odelstingsproposisjoner heter "Proposisjon til Stortinget (lovvedtak)", forkortet (Prop. nr. L). Les mer [om nye publikasjonsbetegnelser på stortinget.no](https://www.stortinget.no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Nyhetsarkiv/Forsidenyheter/2008-2009/Nye-publikasjonsbetegnelser/).
## I teksten [#i-teksten]
(Departement årstall, eventuelt sidetall)
… slik det også nevnes i Stoltenberg-regjeringens stortingsmelding om arbeidsinnvandring (Arbeids- og inkluderingsdepartementet 2008, 31).
(St.meld. nr. x (Sesjon), eventuelt sidetall)
(Meld. St. x (Sesjon), eventuelt sidetall)
Regjeringen vil prioritere dette arbeidet (St.meld. nr. 47 (2008–2009), s. 90).
## I referanselista [#i-referanselista]
* Departement. «Tittel på stortingsmelding.» St. meld. nr. (sesjon dvs. årstall) Utgiversted: Utgiver, årstall. URL/DOI.
* Arbeids- og inkluderingsdepartementet. «Arbeidsinnvandring.» St. meld. nr. 18 (2007–2008). Oslo: Arbeids- og inkluderingsdepartementet, 2008. [https://www.regjeringen.no/nb/dep/ad/dok/regpubl/stmeld/2007-2008/stmeld-nr-18-2007-2008-.html?id=507744](https://www.regjeringen.no/nb/dep/ad/dok/regpubl/stmeld/2007-2008/stmeld-nr-18-2007-2008-.html?showdetailedtableofcontents=true\&id=507744).
* St.meld. nr. x (Sesjon). *Tittel på stortingsmelding*.
* Meld. St. x (Sesjon). *Tittel på stortingsmelding*.
* St.meld. nr. 47 (2008–2009). *Samhandlingsreformen: rett behandling – på rett sted – til rett tid.*
## Flere eksempler [#flere-eksempler]
* På 1980-tallet ble denne politikken endret (Meld. St. 13 (2012–2013), s. 14).
* Meld. St. 13 (2012–2013). *Ta heile Noreg i bruk: distrikts- og regionalpolitikken.*
# Musikk/Auditive kilder (/nn/referansestiler/chicago-forfatter-aar/musikk-auditive-kilder)
Det finnes egne, spesialiserte regler for hvordan man skal referere til musikk, men Chicago-stilen har noen generelle anbefalinger. Referanse til en musikkinnspilling bør inneholde så mange som mulig av følgende elementer: Komponist/tekstforfatter/utøver eller annen person som er hovedansvarlig for innholdet, verktittel (i kursiv eller anførselstegn), navn på plateselskap/utgiver, nummer som skal identifisere innspillingen, medium, opphavsrettsdato eller dato for produksjon eller framføring. Rekkefølgen av elementene i henvisningen vil avhenge av konteksten de opptrer i. Er opptaket hentet fra nettet, skal referansen inneholde dato for nedlasting samt URL eller DOI.
Har du mange henvisninger til musikkverk, kan det være greit å samle disse i en diskografi, som en egen del av referanselisten.
## I teksten [#i-teksten]
(Komponist, evt. utøver årstall for utgivelse)
...i en moderne jazzversjon av "Seterjentens Søndag" (Bull, spilt av Dag Arnesen trio 2007).
## I referanselista [#i-referanselista]
* Komponistens Etternavn, Fornavn. Årstall. "Tittel på komposisjon". Fornavn Etternavn på utøver(e), instrument. *Tittel på album*. Plateselskap. Lydformat.
* Bull, Ole. 2007. ”Sæterjentens søndag”. Dag Arnesen trio: Dag Arnesen, klaver, Terje Gewelt, kontrabass, Pål Thowsen, slagverk, perkusjon. *Norwegian song*. Resonant Music. CD.
# Nettside med forfatter (/nn/referansestiler/chicago-forfatter-aar/nettside-med-forfatter)
## I teksten [#i-teksten]
(Forfatter årstall)
I gjennomsnitt har utdanningsnivået over tid blitt langt høyere for kvinner enn for menn (Grindheim 2019).
## I referanselista [#i-referanselista]
* Etternavn, Fornavn. Årstall. «Artikkeltittel.» Nettsted. URL/DOI.
* Grindheim, Jan Erik. 2019. «Hvorfor stemmer menn blått og kvinner rødt?.» Civita. [https://www.civita.no/2019/07/25/hvorfor-stemmer-menn-blatt-og-kvinner-rodt](https://www.civita.no/2019/07/25/hvorfor-stemmer-menn-blatt-og-kvinner-rodt).
## I EndNote og Zotero [#i-endnote-og-zotero]
### EndNote
Legges inn som: "Web page"Fyll ut feltene: Author (trykk enter mellom hvert navn hvis flere, hvis institusjonsnavn skriv komma til slutt for å unngå invertering), Year, Title, Last Update Date, Access year, URL### Zotero
Legges inn som «Nettside».Fyll ut feltene: Tittel, Forfatter, Nettstedets tittel, Dato, URL, Lest
Chicago-stilen krever ikke lesedato for nettsider når publiseringstidpunkt er oppgitt. Hvis du likevel vil legge til denne opplysningen, plasseres den rett før URL.
# Nettside uten forfatter (/nn/referansestiler/chicago-forfatter-aar/nettside-uten-forfatter)
## I teksten [#i-teksten]
(Nettsted årstall).
De politiske partiene i Norge mottok i 2017 nærmere en halv milliard kroner i offentlig støtte (Statistisk sentralbyrå 2018)
## I referanselista [#i-referanselista]
* Tittel på nettsted. Årstall. «Artikkeltittel.» Oppdatert dato. URL/DOI.
* Statistisk sentralbyrå. 2018. «Finansiering av politiske partier.» Oppdatert 13. september, 2018. [https://www.ssb.no/valg/statistikker/partifin](https://www.ssb.no/valg/statistikker/partifin).
## I EndNote og Zotero [#i-endnote-og-zotero]
### EndNote
Legges inn som: "Web page"Fyll ut feltene: Author (institusjonsnavnet med komma etter for å hindre invertering), Year, Title, Access Date, Access Year, URL### Zotero
Legges inn som: "Nettside"Fyll ut feltene:Organisasjon: Fyll ut feltene: Tittel, Forfatter (Organisasjonsnavnet), Nettstedets tittel, Dato, URL, LestUten forfatter: Fyll ut feltene: Tittel, Nettstedets tittel, Dato, URL, Lest
# Norges offentlige utredninger (NOU) (/nn/referansestiler/chicago-forfatter-aar/norges-offentlige-utredninger)
## I teksten [#i-teksten]
(NOU årstall: nr, eventuelt sidetall)
Som påpekt i utredningen (NOU 2011: 18, 25)...
## I referanselista [#i-referanselista]
* NOU årstall: nr. *Tittel.* Utgiversted: Utgiver. Eventuelt nedlastningsinformasjon.
* NOU 2011: 18. *Struktur for likestilling*. Oslo: Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. [https://www.regjeringen.no/nb/dep/bld/dok/nouer/2011/nou-2011-18.html?id=663064](https://www.regjeringen.no/nb/dep/bld/dok/nouer/2011/nou-2011-18.html?id=663064).
# Oversatt bok (/nn/referansestiler/chicago-forfatter-aar/oversatt-bok)
## I teksten [#i-teksten]
(Forfatter årstall)
... skildret i romanen *Kelterens drøm* (Vargas Llosa 2012).
## I referanselista [#i-referanselista]
* Etternavn, Fornavn. Årstall. *Tittel*. Oversatt av Fornavn Etternavn. Utgiversted: Forlag.
* Vargas Llosa, Mario. 2012. *Kelterens drøm*. Oversatt av Kari Risvik og Kjell Risvik. Oslo: Gyldendal.
## I EndNote og Zotero [#i-endnote-og-zotero]
### EndNote
Legges inn som «Book».Fyll ut feltene: Author (trykk «enter» mellom hvert navn hvis flere), Year, Title, Place Published, Publisher, Translator### Zotero
Legges inn som «Bok».Fyll ut feltene: Tittel, Forfatter, Oversetter (legges til samme sted som Forfatter, men du må endre Forfatter til Redaktør), Sted, Utgiver, Dato
# Personlig kommunikasjon (/nn/referansestiler/chicago-forfatter-aar/personlig-kommunikasjon)
Personlig kommunikasjon kan være direkte tale, e-post og liknende. Forbokstaver og etternavn samt nøyaktig dato må oppgis. Personlig kommunikasjon er sjelden tilgjengelig for leseren, men kan være det som i e-post. Du kan ha selve e-posten med som et vedlegg etter oppgaveteksten. Du oppgir kun personlig kommunikasjon om dette er klarert med vedkommende. Det er vanlig å bare oppgi slik kommunikasjon i en parentes i den løpende teksten, ikke i referanselisten.
## I teksten [#i-teksten]
… månen er en gul ost (Ola Nordmann, personlig kommunikasjon i e-post, 17. april 2000).
# Regler (/nn/referansestiler/chicago-forfatter-aar/regler)
[example] **Manual**
Denne framstillingen er basert på [*The Chicago Manual of Style*, 17. utg.](https://www.chicagomanualofstyle.org/book/ed17/part3/ch15/toc.html)
[idea] **Nytt i Chicago Manual 18. utg.**
* **Utgivelsessted**: I den nyeste utgaven av Chicago er det ikke lenger nødvendig å inkludere utgivelsessted på bøker utgitt etter 1900. Se [*CMOS* 14.30](https://www.chicagomanualofstyle.org/book/ed18/part3/ch14/psec030.html).
* **Flere forfattere**: For kilder med to forfattere, oppgi begge i referanselisten og teksten. For tre eller flere forfattere, oppgi opptil seks i referanselisten; for mer enn seks forfattere, oppgi de tre første, etterfulgt av «m.fl.». I teksten, oppgi bare den første, etterfulgt av «m.fl.»
## Henvisning i teksten [#henvisning-i-teksten]
* I teksten vises det til kildens forfatter, utgivelsesår og eventuelt sidetall i parentes. Stilen kan være hensiktsmessig i for eksempel samfunnsvitenskapelige arbeider.
* Se flere regler og retningslinjer for direkte og indirekte sitat og endringer av sitat under [kildebruk: sitat](/kjeldebruk/#sitat).
## Referanselisten [#referanselisten]
* I referanselisten presenteres referansen i fullstendig form.
* Referanselisten ordnes alfabetisk etter forfatternavn, eller tittel der forfatter ikke finnes.
* Ved flere medforfattere skal arbeidet alfabetiseres ut fra førsteforfatter. Navnet til førsteforfatter skal skrives invertert, det vil si Etternavn, Fornavn. De andre forfatterne skrives Fornavn Etternavn.
* Når du har flere verk av samme forfatter skal de ordnes etter publikasjonsår, i stigende rekkefølge (det eldste først). Ikke erstatt forfatternavn med tankestrek.
* Har en forfatter utgitt flere arbeider i samme år ordnes de alfabetisk, og merkes med a, b, c etc. etter årstall både i teksten og i referanselisten.
* Ved flere forfattere, se nye retningslinjer for Chicago 18. i nyhetsboksen øverst.
* Bruk gjerne hengende innrykk i referanselisten, det vil si at alle linjer etter den første i hver innførsel er rykket inn (se eksempler under).
## Henvisninger i teksten [#henvisninger-i-teksten]
* Hvis forfatterens navn ikke nevnes i setningen, setter du forfatterens etternavn og årstall i parantes.
* Bruker du forfatternavnet i setningen, er det tilstrekkelig å bare sette årstall i parentesen.
* Har du hentet informasjon fra en bestemt side, viser du dette med sidetall etter årstallet.
* Hvis en forfatter har publisert flere arbeider samme år skilles de med at man tilføyer a, b, c osv.
* Hvis en kilde har to eller tre forfattere må du skrive alle etternavnene hver gang du henviser til den i teksten.
* For kilder med mer enn tre forfattere skrives kun førsteforfatterens etternavn og «et al.».
* Hvis det er flere forfattere med samme etternavn skal du oppgi initialer.
* Hvis du henviser til eller siterer fra samme side i samme verk flere ganger etter hverandre, kan parentesen plasseres etter siste henvisning, eller på slutten av avsnittet, før siste punktum.
* Når du henviser til eller siterer fra ulike sider i samme verk er det ikke nødvendig å gjenta forfatternavn og årstall i flere påfølgende henvisninger. Oppgi forfatter, årstall, og side i første parentes, deretter bare sidetall.
### Sitat [#sitat]
Et direkte sitat hentet fra en annen forfatter må være korrekt gjengitt og inneholde henvisning med forfatter, årstall og sidetall. Sitater som er tre linjer eller kortere skrives direkte inn i teksten og fremheves med anførselstegn. Lengre sitater markeres med innrykk, men ikke anførselstegn.
Når du selv oversetter et sitat skal dette markeres i parentes etter sidehenvisningen. Hvis du ønsker å inkludere originalsitatet, bør det plasseres i en note, eller eventuelt til sist i parentesen.
### Indirekte sitat [#indirekte-sitat]
Indirekte sitat eller parafrasering er å gjengi en annen forfatter med egne ord. Pass på at du ikke fordreier meningsinnholdet i omskrivingen. Når du viser til en avgrenset del av en kilde bør henvisningen inneholde sidetall. Dette gjør leseren i stand til å finne raskt fram i kilden.
### Sekundærhenvisninger [#sekundærhenvisninger]
Dette er en referanse som du har lest om i et verk. I teksten skal du da vise til både verket som du har lest og den referansen du leste om i verket. For eksempel har du lest om Winnicott i boken til Solomon: "Winnicott referert i Solomon (2001) viser til …". I referanselisten setter du bare opp det verket du har lest, i dette tilfellet Solomon.
### Forkortelser [#forkortelser]
Dersom et dokument er utgitt av en offentlig instans, organisasjon eller forening skrives hele navnet i alle henvisninger. Forkorting kan brukes dersom den er lett gjenkjennelig. Da skrives hele navnet første gang, med forkortelsen i hakeparentes:
(Norsk rikskringkasting \[NRK] 1999)
Ved annen gangs og senere henvisninger: (NRK 1999)
# Reproduksjon av kunstverk (/nn/referansestiler/chicago-forfatter-aar/reproduksjon-av-kunstverk)
## I teksten [#i-teksten]
Kildehenvisningen er i billedteksten.
Billedtekst, for eksempel: Edvard Munchs maleri «Skrik» fra 1893. Gjengitt med tillatelse fra Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design.
## I referanselista [#i-referanselista]
* Etternavn, Fornavn. *Tittel*. Årstall. Medium. Størrelse. Inventarnummer. Eieren av kunstverket. Evt. fotografert av Fornavn Etternavn. Evt. dato for nedlasting og URL.
* Munch, Edvard. *Skrik.* 1893.Tempera og fettstift på papp. 91 x 73,5 cm. NG.M.00939. Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design. 2. februar 2013. [https://digitaltmuseum.no/things/skrik-maleri/NMK-B/NG.M.00939](https://digitaltmuseum.no/things/skrik-maleri/NMK-B/NG.M.00939).
# Upublisert manuskript (/nn/referansestiler/chicago-forfatter-aar/upublisert-manuskript)
Henvisningen til et upublisert manuskript inneholder forfatternavn, kommentaren upublisert manuskript og årstall. I referanselisten skal manuskriptets tittel stå i anførselstegn, ikke kursiv. Føy også til datoen for den versjonen du har konsultert og hva slags format manuskriptet da forelå i. Ellers følges retningslinjene for den aktuelle referansetypen.
## I teksten [#i-teksten]
(Etternavn, upublisert manuskript, årstall)
(Trille, upublisert manuskript, 2012)
## I referanselista [#i-referanselista]
* Etternavn, Fornavn. «Tittel». Upublisert manuskript, dato år. Filtype.
* Trille, Lille. «Stort og smått i eggebransjen». Upublisert manuskript, sist endret 10. november 2012. Microsoft Word-fil.
# Visuelle kilder (/nn/referansestiler/chicago-forfatter-aar/visuelle-kilder)
For å bruke et bilde eller et kunstverk som illustrasjon i teksten din må du normalt hente inn tillatelse fra opphavsrettshaver eller eier. For en del ting som ligger fritt tilgjengelig på nettet holder det å oppgi eier og hvor du har hentet det fra.
Denne kildeinformasjonen kan vanligvis gis i selve teksten fremfor i referanselisten. Ta i alle tilfelle med så mye av den følgende informasjonen som er tilgjengelig: navn på opphavsperson/kunstner og/eller fotograf, tittel, dato eller år for verket og/eller når reproduksjonen av det ble laget, medium (for eksempel foto, olje på lerret, silketrykk), (for kunstverker:) størrelse, inventarnummer, eier, eventuell nedlastingsinformasjon.
[warning] **Bruk av visuelle kilder og statistikk**
Se også regler for dette under [kildebruk: bruk av illustrasjoner og statistikk](/kjeldebruk/) og eksempler på [visuelle kilder](/referansestiler/chicago-forfatter-aar/foto).
# Arkivmateriale og ikke trykte dokumenter (/nn/referansestiler/chicago-fotnoter/arkivmateriale)
I primærkilder og arkivmateriale er det ofte brukt unike forkortelser, som betegnelser for dokumenter, arkiver, kataloger og institusjoner. Det er vanlig å gruppere disse referansene for seg i referanselisten, og å inkludere en liste over forkortelsene som er brukt. Det varierer hva slags informasjon som finnes i/om kilden – oppgi den så nøyaktig og fullstendig som mulig.
## I noten [#i-noten]
nr Forkortelse for kilde, opphavsperson, kildetype, ev. andre opplysninger, sideanvisning.
... slik som dokumentert i panteboken.2727 BPB, 1, nr.1, 1680–1684. Byfogd og byskriver i Bergen, pag. 222.
## I referanselista [#i-referanselista]
* Institusjon, Kilde, opphavsperson, kildetype, sideanvisning, ev. andre opplysninger. Årstall.
* Statsarkivet i Bergen, Pantebok I, Byfogd og byskriver i Bergen. Pantebok 1. 1680–1684.
# Artikkel i elektronisk leksikon (med forfatter) (/nn/referansestiler/chicago-fotnoter/artikkel-i-elektronisk-leksikon-med-forfatter)
## I noten [#i-noten]
nr Tittel på leksikon/nettsted, «oppslagsord», av Fornavn Etternavn, lesedato. URL/DOI
Mye tyder på at samtalene mellom nordmennene og hanseatene foregikk på norsk og nedertysk (nordtysk) samtidig.1616 Store norske leksikon, «Dialekter i Bergen», av Martin Skjekkeland, 29.09.2022. [https://snl.no/dialekter\_i\_Bergen](https://snl.no/dialekter_i_Bergen)
## I referanselista [#i-referanselista]
* Tittel på leksikon/nettsted. «oppslagsord». Fornavn Etternavn. dato. URL/DOI
* Store norske leksikon. «Dialekter i Bergen». Martin Skjekkeland. 29.09.2022. [https://snl.no/dialekter\_i\_Bergen](https://snl.no/dialekter_i_Bergen).
## I EndNote og Zotero [#i-endnote-og-zotero]
### EndNote
Legges inn som «Encyclopedia».Fyll inn feltene: Author, Year, Encyclopedia title, Title, Place published, Publisher### Zotero
Legges inn som "Artikkel i oppslagsverk".Fyll inn feltene for: Tittel, Forfatter, Oppslagsverk, Utgiver, Dato, URL
# Artikkel i elektronisk leksikon (uten forfatter) (/nn/referansestiler/chicago-fotnoter/artikkel-i-elektronisk-leksikon-uten-forfatter)
Velkjente, mye brukte leksika, ordbøker og andre oppslagsverk er ofte bare referert til i notene. Henvis til oppslagsordet, markert med s.v. (sub verbo, latin for under ordet). For dato brukes helst publiseringsdato eller sist endret, eventuelt brukes lesedato (i så fall, legg til "lest" før dato).
## I noten [#i-noten]
nr Tittel på leksikon/nettsted, s.v. «oppslagsord», Dato. DOI/URL
Håvamål betyr «den høyes tale».1515 Wikipedia, s.v. «Håvamål», 18.03.2022. [https://no.wikipedia.org/wiki/Håvamål ](https://no.wikipedia.org/wiki/Håvamål)
## I referanselista [#i-referanselista]
## I EndNote og Zotero [#i-endnote-og-zotero]
### EndNote
Legges inn som «Encyclopedia».Fyll inn feltene: Year, Encyclopedia Title, Title, Place published, Publisher, URL### Zotero
Legges inn som "Arikkel i oppslagsverk".Fyll inn feltene for: Tittel, Oppslagsverk, Utgiver, Dato, URL
# Artikkel i trykt leksikon/oppslagsverk (med forfatter) (/nn/referansestiler/chicago-fotnoter/artikkel-i-trykt-leksikon-med-forfatter)
## I noten [#i-noten]
nr Etternavn, «Korttittel artikkel».
… ifølge Dag Sveen.1818 Sveen, «Kritisk realisme».
## I referanselista [#i-referanselista]
* Etternavn, Fornavn. «Artikkeltittel», i *Leksikontittel*. Utg. (hvis ikke første) Utgiversted: Utgiver, årstall.
* Sveen, Dag. «Kritisk realisme». I *Pax Leksikon*. Oslo: Pax, 1979.
## I EndNote og Zotero [#i-endnote-og-zotero]
### EndNote
Legges inn som «Encyclopedia».Fyll inn feltene: Author, Year, Encyclopedia title, Title, Place published, Publisher### Zotero
Legges inn som "Artikkel i oppslagsverk".Fyll inn feltene for: Tittel, Forfatter, Redaktør, Oppslagsverk, Utgave (hvis ikke første), Sted, Utgiver, Dato
# Artikkel i trykt leksikon/oppslagsverk (/nn/referansestiler/chicago-fotnoter/artikkel-i-trykt-leksikon)
Velkjente, mye brukte leksika, ordbøker og andre oppslagsverk er ofte bare referert til i notene. Ta med utgave hvis det ikke er den første, og henvis til oppslagsordet, markert med s.v. (sub verbo, latin for under ordet). Hvis du ønsker å gi full referanse med publiseringsdata, for eksempel for eldre eller mindre brukte oppslagsverk, se eksempel i «Kilden i referanselisten».
## I noten [#i-noten]
nr *Tittel på leksikon/oppslagsverk*, utg., s.v. «oppslagsord».
Alderdom kan defineres som «…»1717*Kulturhistorisk leksikon*, s.v. «alderdom».
## I referanselista [#i-referanselista]
* Etternavn, Fornavn, red. *Tittel på oppslagsverk*. Utg. Utgiversted: Forlag, årstall.
* Hødnebø, Finn, red. *Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder: Fra vikingtid til reformasjonstid*. Oslo: Gyldendal, 1956.
## I EndNote og Zotero [#i-endnote-og-zotero]
### EndNote
Legges inn som «Encyclopedia».Fyll inn feltene: Editor, Year, Encyclopedia title, Title, Place published, Publisher### Zotero
Legges inn som "Artikkel i oppslagsverk".Fyll inn feltene for: Tittel, Redaktør, Oppslagsverk, Utgave (hvis ikke første), Sted, Utgiver, Dato
# Audiovisuelle kilder (/nn/referansestiler/chicago-fotnoter/audiovisuelle-kilder)
For å bruke et bilde eller et kunstverk som illustrasjon, må du normalt hente inn tillatelse fra opphavsrettshaver eller eier. For kilder som ligger fritt tilgjengelig på nett holder det å oppgi eier og hvor du har hentet det fra. Informasjon om kunstverk presenteres snarere i teksten enn i note eller referanseliste. Ta i alle tilfelle med så mye av følgende informasjonen som er tilgjengelig: navn på opphavsperson/kunstner, tittel i kursiv, dato og/eller år for verket og/eller når reproduksjonen av det ble laget, medium (for eksempel foto/olje på lerret/silketrykk),og plassering, størrelse. Hvis referansliste er påkrevd, gjentas samme informasjon her.
I oppgaver/avhandlinger med mange illustrasjoner er det vanlig å ha en egen liste over disse.
[warning] **Bruk av visuelle kilder og statistikk**
Se også om regler for dette under [kildebruk: bruk av illustrasjoner og statistikk](/kjeldebruk/) og eksempler på [visuelle kilder](/referansestiler/chicago-forfatter-aar/foto).
# Avhandling (publisert) (/nn/referansestiler/chicago-fotnoter/avhandling-publisert)
Doktoravhandlinger behandles som bøker. Den eneste forskjellen er at utgiversted og forlag erstattes med avhandlingstype og universitet.
## I noten [#i-noten]
nr Etternavn, *Korttittel*, eventuelt sidetall.
«Landskap har i kunsthistorisk sammenheng vært lite eksponert for feministisk lesning.»66 Åsebø, *Femininitetens rom*, 327.
## I referanselista [#i-referanselista]
* Etternavn, Fornavn. *Tittel*. Avhandlingstype. Institusjon. Årstall.
* Åsebø, Sigrun. *Femininitetens rom og kvinnekroppens grenser – Å lese kunstens historie med A K Dolven og Mari Slaattelid*. Ph.D.-avhandling. Universitetet i Bergen. 2011.
## I EndNote og Zotero [#i-endnote-og-zotero]
### EndNote
Legges inn som «Thesis».Fyll ut feltene: Author (trykk «enter» mellom hvert navn hvis flere), Year, Title, Place Published, University, Degree (her legges også institusjonen inn)### Zotero
Legges inn som «Avhandling».*Trykt avhandling*: Fyll ut feltene: Tittel, Forfatter, Type, Universitet, Dato*Digital avhandling*: Fyll ut feltene: Tittel, Forfatter, Type, Universitet, Dato, URL
# Avisartikkel (trykt/elektronisk) (/nn/referansestiler/chicago-fotnoter/avisartikkel)
Ofte er det tilstrekkelig å vise til avisartikler i noten, og det er ikke strengt nødvendig å liste dem opp i referanselisten. Hvis det likevel ønskes gjort, se eksempel nedenfor.
## I noten [#i-noten]
nr Etternavn, «Artikkeltittel».
11 Røyrane, «Hanseatene kommer tilbake».
## I referanselista [#i-referanselista]
## I EndNote og Zotero [#i-endnote-og-zotero]
### EndNote
Legges inn som «Newspaper article».Trykt artikkel: Fyll ut feltene: Reporter, Year, Title, Newspaper, Pages, og Issue dateArtikkel på nett: Fyll ut feltene: Reporter, Year, Title, Newspaper, Pages, Issue date og URL### Zotero
Legges inn som «Avisartikkel».Fyll ut feltene: Tittel, Forfatter, Publikasjon, Dato, URL (hvis elektronisk), Arkiv (for databaser som PressReader og LesxisNexis og som alternativ for URL)
# Bok i flerbindsverk (/nn/referansestiler/chicago-fotnoter/bok-i-flerbindsverk)
## I noten [#i-noten]
nr Etternavn, *Korttittel*, bindnummer, *Serietittel,* eventuelt sidetall.
... dokumentert på grunnlag av kildematerialet ...55 Imsen og Sandnes, *Avfolking og union*, bind 4, *Norges historie,* 247–296.
## I referanselista [#i-referanselista]
* Etternavn, Fornavn. *Tittel*, bind nummer av *Serietittel*, redigert av Fornavn Etternavn. Utgiversted: Forlag, årstall.
* Imsen, Steinar og Jørn Sandnes. *Avfolkning og union: 1319–1448*, bind 4 av *Norges historie*, redigert av Knut Mykland . Oslo: Cappelen, 1995.
## I EndNote og Zotero [#i-endnote-og-zotero]
### EndNote
Legges inn som «Book».Fyll ut feltene: Author (trykk «enter» mellom hvert navn), Year, Title, Volume, Place Published, Publisher### Zotero
Legges inn som «Bok».Fyll ut feltene: Tittel, Forfatter (legg til flere felt hvis flere forfattere), Redaktør / Serieredaktør (legges til samme sted som Forfatter, men du må endre Forfatter til Redaktør / Serieredaktør), Serie (legg inn serietittel her), Volum, Sted, Utgiver, Dato
# Bok med flere forfattere (eller redaktører) (/nn/referansestiler/chicago-fotnoter/bok-med-flere-forfattere)
[warning] **Nytt i 18. utg.**
For kilder med to forfattere, oppgi begge i bibliografien og i noter. For tre eller flere forfattere, oppgi opptil seks i bibliografien; for mer enn seks forfattere, oppgi de tre første, etterfulgt av «m.fl.». I noter, oppgi bare den første, etterfulgt av «m.fl.»- *I 17. utg.* var regelen som følger: Ved en til tre forfattere listes alle i samme rekkefølge som på tittelbladet, både i note og i referanseliste. Ved flere enn tre forfattere nevnes kun første forfatter etterfulgt av m.fl. (= med flere) i første fotnote. I referanselisten listes som regel alle forfatterne, men hvis det er flere enn ti, listes bare de første syv, etterfulgt av m.fl.
## I noten [#i-noten]
### Fullversjon (i første note) [#fullversjon-i-første-note]
nr Fornavn Etternavn, m.fl., *Boktittel*, (Utgiversted: Forlag, årstall), evt. sidetall.
8 Ellen Mortensen, *Kjønnsteori* (Oslo: Gyldendal, 2008), 8.
### Kortform [#kortform]
nr Etternavn, «Kortittel», evt. sidetall.
4 Mortensen, *Kjønnsteori*, 11.
## I referanselista [#i-referanselista]
## I EndNote og Zotero [#i-endnote-og-zotero]
### EndNote
Legges inn som «Book».
Fyll ut feltene: Author (trykk «enter» mellom hvert navn), Year, Title, Place Published, Publisher### Zotero
Legges inn som «Bok».
Fyll ut feltene: Tittel, Forfatter (trykk på plusstegnet til høyre for forfatternavet for å legge til flere forfattere, endre forfatter til redaktør hvis aktuelt), Utgave (hvis ikke første), Sted, Utgiver, Dato
# Bok (/nn/referansestiler/chicago-fotnoter/bok)
## I noten [#i-noten]
### Fullversjon (i første note) [#fullversjon-i-første-note]
nr Fornavn Etternavn, *Full tittel* (Utgiversted: Forlag, år), evt. sidetall.
Tove Pettersen argumenterer for at skriving er en møysommelig arbeidsprosess.11 Tove Pettersen, *Skriv : fra idé til fagoppgave*, 2. utg. ed. (Oslo: Gyldendahl Akademisk, 2015), 30.
### Kortform [#kortform]
nr Etternavn, *Korttittel*, evt. sidetall.
Pettersen avslører i denne sammenheng noen myter om skriving.22 Pettersen, *Skriv*, 29-33.
## I referanselista [#i-referanselista]
## I EndNote og Zotero [#i-endnote-og-zotero]
### EndNote
Legges inn som «Book».
Fyll ut feltene: Author (trykk «enter» mellom hvert navn hvis flere), Year, Title, Place Published, Publisher### Zotero
Legges inn som «Bok».
Fyll ut feltene: Tittel, Forfatter (legg til flere felt hvis flere forfattere), Utgave (hvis ikke første), Sted, Utgiver, Dato
# Digitale bilder/film (/nn/referansestiler/chicago-fotnoter/digitale-bilder-film)
## I noten [#i-noten]
nr Opphavsperson, *Tittel* Opphavsperson Etternavn, Fornavn. *Tittel.* Medium, ev. andre opplysninger. Lesedato. URL/DOI
## Flere eksempler [#flere-eksempler]
Se [Chicago manual of style](https://www.chicagomanualofstyle.org/book/ed17/part3/ch14/toc.html) (din institusjon må ha abonnement) for flere eksempler på henvisning til multimediale kilder og apper.
# E-bok (/nn/referansestiler/chicago-fotnoter/e-bok)
## I noten [#i-noten]
### Fullversjon (i første note) [#fullversjon-i-første-note]
nr Fornavn Etternavn, *Full tittel* (Utgiversted: Forlag, år), evt. sidetall.
3 Tom Johnstad, *Innføring i akademisk skriving : om essay- og oppgaveskriving*. (Oslo: Universitetsforlaget, 2022).
### Kortform [#kortform]
nr Etternavn, *Korttittel*, evt. sidetall.
4 Johnstad, *Akademisk skriving*.
## I referanselista [#i-referanselista]
* Etternavn, Fornavn. *Tittel*. Utgiversted: Forlag, årstall, URL/DOI/format.
* Johnstad, Tom. Innføring i akademisk skriving : om essay- og oppgaveskriving. Oslo: Universitetsforlaget, 2022, EPUB.
## I EndNote og Zotero [#i-endnote-og-zotero]
### EndNote
Legges inn som «Electronic Book».
Fyll ut feltene: Author (trykk «enter» mellom hvert navn hvis flere), Year, Title, Publisher, URL### Zotero
Legges inn som «Bok».
Fyll ut feltene: Tittel, Forfatter (legg til flere felt hvis flere forfattere), Utgave (hvis ikke første), Utgiver, Dato, URL
# Forskrifter (/nn/referansestiler/chicago-fotnoter/forskrifter)
## I noten [#i-noten]
nr Forskrift dato nr. formelt navn evt. (korttittel) og URL
Det skal alltid settes en maksimalpris på reseptpliktige legemidler før disse omsettes i apotekene.2222 Forskrift 18. desember 2009 nr. 1839 om legemidler (legemiddelforskriften) [https://marcus.uib.no/instance/photograph/ubb-so-0434 ](https://lovdata.no/forskrift/2009-12-18-1839)
## I referanselista [#i-referanselista]
Forskrifter føres vanligvis ikke inn i referanselisten.
# Fotografi (/nn/referansestiler/chicago-fotnoter/fotografi)
## I teksten [#i-teksten]
Kildehenvisningen er i billedteksten.
Etternavn, Fornavn. *Tittel*. Årstall. Medium. Inventarnummer. Eieren av bildet. URL
Billedtekst, for eksempel: Passepike i Bergen i mellomkrigstiden (utsnitt). Foto: Olai Schumann Olsen. Gjengitt med tillatelse fra Universitetsbiblioteket i Bergen.
Olsen, Olai Schumann. *St. Hans Strædet i Bergen*. Foto. Ca. 1920. UBB-SO-0434. Universitetsbiblioteket i Bergen. [https://marcus.uib.no/instance/photograph/ubb-so-0434 ](https://marcus.uib.no/instance/photograph/ubb-so-0434 )
# Hellige skrifter og klassiske tekster (/nn/referansestiler/chicago-fotnoter/hellige-skrifter-og-klassiske-tekster)
Hellige skrifter og klassiske tekster finnes i mange forskjellige utgaver, sidetall vil variere fra utgave til utgave og blir derfor utelatt. Tekstene deles inn i nummererte kapittel, vers eller surer. Denne inndelingen er den samme i alle utgaver. Dette gjelder for eksempel Bibelen, Koranen, klassiske skuespill, dikt og eldre greske og romerske tekster. Når du refererer til hellige skrifter gjør du det underveis i teksten, enten ved å oppgi tekststed i parentes eller i en fotnote. Hellige tekster som Bibelen og Koranen trenger du som regel ikke å ta inn i referanselisten.
## I noten [#i-noten]
I Lukasevangeliet er Maria i tvil om hun virkelig vil føde Guds barn.26
Eller:
I Lukasevangeliet (Luk. 1:34) er Maria i tvil om hun virkelig vil føde Guds barn.
26 Luk. 1:34
# Chicago fotnoter (/nn/referansestiler/chicago-fotnoter)
Chicago-stilen finnes i to varianter: *fotnotestil*, som presenteres her, og [forfatter-årstallsstil](/referansestiler/chicago-forfatter-aar). Fotnotestilen kalles også *Chicago A*. Denne stilen er mest brukt innen humaniora, der hensikten er å unngå at teksten blir «avbrutt» av bibliografiske opplysninger. Henvisningene legges inn som fotnoter eller sluttnoter.
# Kapittel i redigert bok (/nn/referansestiler/chicago-fotnoter/kapittel-i-redigert-bok)
## I noten [#i-noten]
### Fullversjon (i første note) [#fullversjon-i-første-note]
nr Fornavn Etternavn, «Kapitteltittel», i *Boktittel*, redigert av Fornavn Etternavn (Utgiversted: Forlag, årstall), evt. sidetall.
7 Toril Moi, «Å skrive er å tenke», i *Min Metode: Om Sakprosaskriving*, redigert av Kristine Isaksen og Hans Petter Blad (Oslo: Cappelen Damm, 2019).
### Kortform [#kortform]
nr Etternavn, «Kortittel», evt. sidetall.
## I referanselista [#i-referanselista]
* Etternavn, Fornavn. «Kapitteltittel». I *Boktittel*, redigert av Fornavn Etternavn, sidespenn for kapittel. Utgiversted: Forlag, årstall.
* Moi, Toril. «Å skrive er å tenke». I *Min Metode: Om Sakprosaskriving*, redigert av Kristine Isaksen og Hans Petter Blad, 15–23. Oslo: Cappelen Damm, 2019.
## I EndNote og Zotero [#i-endnote-og-zotero]
### EndNote
Legges inn som «Book Section».
Fyll ut feltene: Author (trykk «enter» mellom hvert navn hvis flere), Year, Title, Editor (trykk «enter» mellom hvert navn hvis flere), Book title, Place published, Publisher, Pages### Zotero
Legges inn som «Del av bok».
Fyll ut feltene: Tittel (kapitteltittel), Forfatter (kapittelforfatter), Redaktør (legges til samme sted som Forfatter, men du må endre Forfatter til Redaktør), Boktittel, Sted, Utgiver, Dato, Sider
# Kompendier (/nn/referansestiler/chicago-fotnoter/kompendier)
Dersom man skal referere til tekster fra et kompendium, skal man henvise til originalverkene (for eksempel tidsskriftet eller boka), ikke til kompendiet. Det gjelder også sidehenvisninger.
# Lover (/nn/referansestiler/chicago-fotnoter/lover)
Det finnes egne, spesialiserte regler for detaljerte og inngående henvisninger til juridisk materiale. Jusstudenter bør se nærmere på anbefalinger fra de juridiske bibliotek i f.eks. [Bergen](https://www.uib.no/ub/76645/rettsvitenskap#hjelp-og-veiledninger) eller [Oslo](https://www.ub.uio.no/skrive-publisere/referere/fag/rettsvitenskap.html). Chicago anbefaler *The Blue Book: A Uniform System of Citation*, publisert av the Harvard Law Review Association.
Eksemplene nedenfor viser hvordan man kan håndtere enkle referanser til lovtekster og lignende. Merk at Chicago 17 i all hovedsak setter lovtekster og tilsvarende i fotnoten. Slike dokumenter føres unntaksvis inn i en referanseliste.
## I noten [#i-noten]
nr Lovens sanksjonsdato, nummer og fullstendig tittel, evt. paragraf, (korttittel) og URL
Helsepersonell skal sørge for at helsehjelpen ikke påfører pasienter, helseinstitusjon, trygden eller andre unødvendig tidstap eller utgift.2121 Lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven) [https://lovdata.no/lov/1999-07-02-64](https://lovdata.no/lov/1999-07-02-64)
## I referanselista [#i-referanselista]
Loven føres vanligvis ikke inn i referanselisten.
For mange lover er det vedtatt korttittel som del av den fullstendige tittelen. Slike korttitler kan brukes i stedet for fullstendig tittel etter at fullstendig informasjon om loven er presentert første gang. For eksempel: 24 Helsepersonelloven, § 6
Korttittelen kan brukes i den målformen den er vedtatt, selv om oppgaven er på en annen målform.
# Manuskript under publisering, antatt (in press/forthcoming) (/nn/referansestiler/chicago-fotnoter/manuskript-under-publisering)
Dersom det er en artikkel eller kapittel i en bok, oppgi sidetall hvis tilgjengelig. Dersom publiseringstidspunkt er kjent, kan dette antydes, markert med forventet publisering (for eksempel høsten 2020) i stedet for publiseringsdato. Ellers skriver du bare «under publisering.» For øvrig følges retningslinjene for den aktuelle referansetypen, ta med for eksempel årgang og nummer for tidsskrift hvis dette er kjent.
## I noten [#i-noten]
Ifølge Ola Nordmann er det en sannsynlig sammenheng mellom disse faktorene.25nr Etternavn, *Korttittel*, sidetall hvis tilgjengelig.
25 Nordmann, *Håp og tro*.
## I referanselista [#i-referanselista]
* Etternavn, Fornavn. *Tittel*. Utgiversted: Utgiver. Under publisering.
* Nordmann, Ola. *Håp og Tro: En studie av religiøse forestillinger*. Oslo: Fiktivt Forlag. Forventet publisering 2020.
# Manuskript under vurdering, men ikke antatt (submitted) (/nn/referansestiler/chicago-fotnoter/manuskript-under-vurdering)
For bokmanuskripter som er under vurdering, skal tittel stå i anførselstegn, ikke kursiv. Erstatt dato/årstall med teksten innsendt for publisering. Ellers følges retningslinjene for den aktuelle referansetypen.
## I noten [#i-noten]
nr Etternavn, «Korttittel».
Nyere forskning peker i retning av (…)2424 Trille, «Stort og smått».
## I referanselista [#i-referanselista]
* Etternavn, Fornavn. «Tittel». Utgiversted: Utgiver, innsendt for publisering.
* Trille, Lille. «Stort og smått i eggbransjen». *Norsk tidsskrift for fiktive figurer fra rim og regler*, innsendt for publisering.
# Meldinger til Stortinget (/nn/referansestiler/chicago-fotnoter/meldinger-til-stortinget)
## I noten [#i-noten]
nr Dokumenttype nr. (sesjon), eventuelt sidetall.
St.meld. nr. (sesjon dvs. årstall). *Tittel.* Utgiversted: Departement. Eventuelt URL.
En stortingsmelding fra 200823 tar for seg temaet arbeidsinnvandring.
23 St.meld. nr. 18 (2007-2008), 15.
St.meld. nr. 18 (2007-2008). *Arbeidsinnvandring.* Oslo: Arbeidsdepartementet. [https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/stmeld-nr-18-2007-2008-/id507744/](https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/stmeld-nr-18-2007-2008-/id507744/)
Pagineringen kan være ulik mellom trykt og elektronisk versjon av offentlige dokumenter. Det er derfor viktig å henvise til rett versjon.
[warning] **Nye publikasjonsbetegnelser**
Fram til 1. oktober 2009 brukte man betegnelsen Stortingsmeldinger (St.meld) for det som nå heter "Melding til Stortinget" (Meld. St.). Les mer [om nye publikasjonsbetegnelser på stortinget.no](https://www.stortinget.no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Nyhetsarkiv/Forsidenyheter/2008-2009/Nye-publikasjonsbetegnelser/).
## I teksten [#i-teksten]
(St.meld. nr. x (Sesjon), eventuelt sidetall)
(Meld. St. x (Sesjon), eventuelt sidetall)
Regjeringen vil prioritere dette arbeidet (St.meld. nr. 47 (2008–2009), s. 90).
## I referanselista [#i-referanselista]
* St.meld. nr. x (Sesjon). *Tittel på stortingsmelding*.
* Meld. St. x (Sesjon). *Tittel på stortingsmelding*.
* St.meld. nr. 47 (2008–2009). *Samhandlingsreformen: rett behandling – på rett sted – til rett tid.*
## Flere eksempler [#flere-eksempler]
På 1980-tallet ble denne politikken endret (Meld. St. 13 (2012–2013), s. 14).
* Meld. St. 13 (2012–2013). *Ta heile Noreg i bruk: distrikts- og regionalpolitikken.*
# Musikk / auditive kilder (/nn/referansestiler/chicago-fotnoter/musikk-auditive-kilder)
Det finnes egne, spesialiserte regler for hvordan man skal referere til musikk, men Chicago-stilen har noen generelle anbefalinger. Referanse til en musikkinnspilling bør inneholde så mange som mulig av følgende elementer: Komponist/tekstforfatter/utøver eller annen person som er hovedansvarlig for innholdet, *Verktittel* eller «Verktittel», navn på plateselskap/utgiver, nummer som kan identifisere innspillingen, medium, opphavsretts-dato eller dato for produksjon eller framføring. Rekkefølgen av elementene i henvisningen vil avhenge av konteksten det opptrer i. Er opptaket hentet fra nettet, skal referansen inneholde dato samt URL eller DOI.
Hvis du har mange henvisninger til musikkverk, kan det være greit å samle disse i en diskografi, som en egen del av referanselisten.
## I noten [#i-noten]
nr Etternavn komponist, «Tittelspor» fra *Platetittel*, Etternavn på utøver(e), årstall.
... slik satsen ble tolket i framføringen under festspillene i Bergen, våren 20182020 Berlioz, «Rex tremendæ» fra *Grande messe des morts,* Gardner, Tødenes, Bergen philharmonic orchestra and choirs, 2018.
## I referanselista [#i-referanselista]
* Etternavn, Fornavn. *Tittel*. Fornavn Etternavn på utøver(e). Årstall. Plateselskap. Lydformat.
* Berlioz, Hector. «Rex tremendæ» fra *Grande messe des morts, op.5, h75*. Bror Magnus Tødenes, tenor, Choir of Collegiûm Mûsicûm, Edvard Grieg kor, Royal Northern College of Music Chorus, Bergen Philharmonic Choir, Håkon Matti Skrede, chorus master, Eikanger-Bjørsvik musikklag, musicians from Bergen philharmonic youth orchestra and Crescendo, Bergen philharmonic orchestra, David Stewart, leader, Edward Gardner, conductor. 2018. Chandos. CD.
## I EndNote og Zotero [#i-endnote-og-zotero]
### EndNote
Legges inn som «Audiovisual Material»
Fyll inn feltene: Author (for komponist), Year, Title, Album name, Performers, Publisher (plateselskap), Type (medium, f. eks LP, CD, etc.).### Zotero
Kommer...
# Nettside med forfatter/blogg (/nn/referansestiler/chicago-fotnoter/nettside-med-forfatter-blogg)
::: tip I noten
^nr^ Etternavn, «Artikkeltittel.» *Tittel på nettsted/blogg*. Dato. DOI/URL
«Når man jobber med en kunstner som det eksisterer forholdsvis lite systematisk tilgjengelig informasjon om, er kildestudier en nødvendighet.»^14^
^14^ Følstad, Sverre og Lorentzen, Sandra, «Jakten på Mathilde Dietrichson», *Historieblogg* [https://www.historieblogg.no/?p=5485](https://www.historieblogg.no/?p=5485)
:::
:::: ref
^14^ Følstad, Sverre og Lorentzen, Sandra, «Jakten på Mathilde Dietrichson», *Historieblogg* [https://www.historieblogg.no/?p=5485](https://www.historieblogg.no/?p=5485)
::: details I EndNote og Zotero
**I EndNote:**
Legges inn som: «Web page»
Fyll ut feltene: Author (trykk enter mellom hvert navn hvis flere, hvis institusjonsnavn skriv komma til slutt for å unngå invertering), Year, Title, Last Update Date, Access year, URL
**I Zotero:**
Legges inn som «Nettside».
Fyll ut feltene: Tittel, Forfatter, Nettstedets tittel, Dato, URL, Lest
:::
::::
# Nettside uten forfatter (/nn/referansestiler/chicago-fotnoter/nettside-uten-forfatter)
## I noten [#i-noten]
nr Nettstedets navn, «Artikkeltittel.»
.., jfr data fra Statistisk sentralbyrå.1313 Statistisk sentralbyrå, «Trus- og livssynssamfunn utanfor Den norske kyrkja, per 1. januar 2012: Ein halv million i trus- og livssynssamfunn.»
## I referanselista [#i-referanselista]
* Nettsted. «Artikkeltittel.» Dato. URL/DOI
* 13 \<-- \[STEMMER DETTE?] Statistisk sentralbyrå, «Trus- og livssynssamfunn utanfor Den norske kyrkja, per 1. januar 2012: Ein halv million i trus- og livssynssamfunn.» Frigitt 04.12.2012. [https://www.ssb.no/trosamf/](https://www.ssb.no/trosamf/)
## I EndNote og Zotero [#i-endnote-og-zotero]
### EndNote
Legges inn som: «Web page»Fyll ut feltene: Author (institusjonsnavnet med komma etter for å hindre invertering), Year, Title, Access Date, Access Year, URL### Zotero
Organisasjon: Fyll ut feltene: Tittel, Forfatter (Organisasjonsnavnet), Nettstedets tittel, Dato, URL, LestUten forfatter: Fyll ut feltene: Tittel, Nettstedets tittel, Dato, URL, Lest
# Norges offentlige utredninger (NOU) (/nn/referansestiler/chicago-fotnoter/norges-offentlige-utredninger)
*Oppdateres*
## I noten [#i-noten]
I NOU'en *Ny lov om universiteter og høyskoler*28 hevdes det at …
28 NOU 2011: 18, 25.
## I referanselista [#i-referanselista]
* Departement eller utvalg. År. *Tittel*. Dokumentnummer hvis tilgjengelig. Sted: Utgiver.
* NOU årstall: nr. *Tittel*. Utgiversted: Utgiver. Eventuelt URL
* NOU (2020: 3) Ny lov om universiteter og høyskoler
* NOU 2011: 18. *Struktur for likestilling*. Oslo: Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. [https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2011-18/id663064/](https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2011-18/id663064/)
# Oversatt bok (/nn/referansestiler/chicago-fotnoter/oversatt-bok)
## I noten [#i-noten]
### Fullversjon (i første note) [#fullversjon-i-første-note]
nr Fornavn Etternavn, *Full tittel*, overs. Fornavn Etternavn (Utgiversted: Forlag, år), evt. sidetall.
... skildret i romanen *Kelterens drøm*.25 Mario Vargas Llosa, *Kelterens drøm*, overs. Kari Risvik og Kjell Risvik (Oslo: Gyldendal, 2012), 53.
### Kortform [#kortform]
nr Etternavn, *Korttittel*, evt. sidetall.
6 Vargas Llose, *Kelterens drøm*.
## I referanselista [#i-referanselista]
* Etternavn, Fornavn. *Tittel*. Oversatt av Fornavn Etternavn. Utgiversted: Forlag, årstall.
* Vargas Llosa, Mario. *Kelterens drøm*. Oversatt av Kari Risvik og Kjell Risvik. Oslo: Gyldendal, 2012.
## I EndNote og Zotero [#i-endnote-og-zotero]
### EndNote
Legges inn som «Book».Fyll ut feltene: Author (trykk "enter" mellom hvert navn hvis flere), Year, Title, Translator, Place Published, Publisher### Zotero
Legges inn som «Bok».Fyll ut feltene: Tittel, Forfatter, Oversetter (legges til samme sted som Forfatter, men du må endre Forfatter til Oversetter), Sted, Utgiver, Dato
# Personlig kommunikasjon (/nn/referansestiler/chicago-fotnoter/personlig-kommunikasjon)
Personlig kommunikasjon kan være direkte tale, e-post og liknende. Forbokstaver og etternavn samt nøyaktig dato må oppgis. Personlig kommunikasjon er sjelden tilgjengelig for leseren, men kan være det som i e-post. Du kan ha selve e-posten med som et vedlegg etter oppgaveteksten. Du oppgir kun personlig kommunikasjon om dette er klarert med vedkommende (noe som ikke var mulig i det fiktive eksempelet). Det er vanlig å bare oppgi slik kommunikasjon i notene, ikke i referanselisten.
## I noten [#i-noten]
«For øvrig mener jeg at Karthago bør ødelegges.» 2626 Personlig kommunikasjon i e-post fra Cato den eldre, 01.02.20.
# Proposisjoner (/nn/referansestiler/chicago-fotnoter/proposisjoner)
Fram til 2009 brukte man betegnelsen Odelstingsproposisjoner, nå heter det "Proposisjon til Stortinget (lovvedtak)", forkortet (Prop. nr. L). Les mer [her](https://www.stortinget.no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Nyhetsarkiv/Forsidenyheter/2008-2009/Nye-publikasjonsbetegnelser/).
## I noten [#i-noten]
nr Prop. nr. (sesjon), eventuelt sidetall.
Regjeringen foreslo i forbindelse med revidert statsbudsjett å fjerne avgift på forbrenning av avfall.2424 Prop. 126 LS (2009-2010)
## I referanselista [#i-referanselista]
* Prop. nr. (sesjon dvs. årstall). *Tittel.* Utgiversted: Departement. Eventuelt URL
* Prop. 125 LS (2009-2010). *Endringer i skatte- og avgiftsreglane mv.* Oslo: Finansdepartementet. [https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/Prop-126-LS-2009-2010/id604532/sec1](https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/Prop-126-LS-2009-2010/id604532/sec1)
# Regler (/nn/referansestiler/chicago-fotnoter/regler)
[example] **Manual**
Denne framstillingen er basert på: [*The Chicago Manual of Style*, 17. utg.](https://www.chicagomanualofstyle.org/book/ed17/part3/ch14/toc.html)
[idea] **Nytt i Chicago Manual 18. utg.**
* **Utgivelsessted**: I den nyeste utgaven av Chicago er det ikke lenger nødvendig å inkludere utgivelsessted på bøker utgitt etter 1900. Se [*CMOS* 14.30](https://www.chicagomanualofstyle.org/book/ed18/part3/ch14/psec030.html).
* **Flere forfattere**: For kilder med to forfattere, oppgi begge i bibliografien og i noter. For tre eller flere forfattere, oppgi opptil seks i bibliografien; for mer enn seks forfattere, oppgi de tre første, etterfulgt av «m.fl.». I noter, oppgi bare den første, etterfulgt av «m.fl.»
## Henvisninger i notene [#henvisninger-i-notene]
* Fotnoter og sluttnoter nummereres fortløpende 1, 2, 3 og så videre.
* Ved bruk av sluttnoter plasseres alle notene bakerst i teksten, foran referanselisten.
* I notene skriver du den fulle referansen første gang du bruker den. Etter det oppgis referansen i **kortform**, det vil si forfatter(e)s etternavn og kortform av tittel. Hvis du har en full referanseliste i tillegg til notene, kan du bruke kortformen også første gang. Her vises begge alternativer.
* Hvis du siterer fra eller viser til bestemte steder i en tekst, skal du også ha med sidetall.
* Når du henviser til den samme kilden to eller flere ganger direkte etter hverandre, benyttes kortform av referansen fulgt av sidetall (merk at bruk av *ibid*, latin for 'samme sted', frarådes fra Chicago 17. utgave).
* Titler på hovedverk skrives i *kursiv* og kapitler og artikkeltitler i «anførselstegn»; se de ulike referansetypene under.
* Ved henvisning til e-bøker kan det elektroniske formatet oppgis, for eksempel «Kindle» eller «iBooks».
* Se flere regler og retningslinjer for direkte og indirekte sitat og endringer av sitat under [kildebruk: sitat](/kjeldebruk/#sitat).
## Referanselisten [#referanselisten]
* I referanselisten gis referansen i fullstendig form med fullt forfatternavn, fullstendig tittel, utgave (hvis ikke første) og publikasjonsdata (utgiversted, forlag).
* Listen ordnes alfabetisk etter forfatters etternavn. Verk med flere forfattere alfabetiseres etter førsteforfatter.
* Hvis du har med flere verk av samme forfatter, ordnes de kronologisk (fra eldste til nyeste utgivelse). Ikke erstatt forfatternavn med tankestrek.
* Referanser uten forfatter alfabetiseres etter tittel.
* For referanser som er hentet fra nett, oppgi nettadresse (DOI eller URL) samt publiseringsdato eller dato for siste oppdatering. Hvis ingen av disse finnes, bruk lesedato og sett u.å. i stedet for publikasjonsår.
* DOI (Digital Object Identifier) brukes for å identifisere elektroniske dokumenter på nettet. DOI blir ofte brukt på tidsskriftartikler, både elektroniske og trykte. DOI-en er permanent, og følger med dokumentet selv om nettadressen blir endret. Derfor foretrekkes DOI fremfor URL som nedlastingsinformasjon i referanselisten.
* Bruk hengende innrykk i referanselisten, det vil si at alle linjer etter den første i hver innførsel er rykket inn.
## Tillegg [#tillegg]
### Finner du ikke kilden? [#finner-du-ikke-kilden]
Det er dessverre umulig å lage en uttømmende liste med eksempler på alle type kilder. For flere eksempler anbefaler vi se i [Chicago manual of style](https://www.chicagomanualofstyle.org/book/ed17/part3/ch14/toc.html) (din institusjon må ha abonnement). Manualen finnes også i [trykt versjon](https://bibsys-almaprimo.hosted.exlibrisgroup.com/permalink/f/16a854r/BIBSYS_ILS71547309680002201).
### Sitater [#sitater]
Et direkte sitat fra en annen forsker/forfatter må være helt presist gjengitt med kildehenvisning. Sitater som er tre linjer eller kortere skrives direkte inn i teksten med anførselstegn. Sitater som er lengre enn tre linjer markeres med innrykk, men ikke anførselstegn.
Hvis du oversetter sitat, kan du enten oppgi originalsitatet i teksten og oversettelsen i noten, eller oversettelsen i teksten og originalsitatet i noten. Lag i begge tilfeller en merknad i noten om at det er din oversettelse.
### Indirekte sitat [#indirekte-sitat]
Indirekte sitat eller parafrasering er å gjengi en annen forfatter med egne ord. Pass på at du ikke fordreier meningsinnholdet i omskrivingen. Når du viser til en avgrenset del av en kilde, skal henvisningen inneholde sidetall. Dette gjør leseren i stand til å finne raskt frem i kilden.
# Reproduksjon av kunstverk (/nn/referansestiler/chicago-fotnoter/reproduksjon-av-kunstverk)
## I noten [#i-noten]
Kildehenvisningen er i billedteksten.
Etternavn, Fornavn. *Tittel.* Årstall. Medium. Størrelse. Plassering (eier). Sted (der dette ikke kommer frem av institusjonsnavn). Fotografert av Fornavn Etternavn. URL
Billedtekst, for eksempel: Edvard Munch, *Skrik*, 1893. Gjengitt med tillatelse fra Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design.
Munch, Edvard. *Skrik.* 1893. Tempera og fettstift på papplate. 91 nr 73,5 cm.. Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design. Oslo. Fotografert av Børre Høstland. [https://digitaltmuseum.no/things/skrik-maleri/NMK-B/NG.M.00939](https://digitaltmuseum.no/things/skrik-maleri/NMK-B/NG.M.00939)
# Sosiale medier (/nn/referansestiler/chicago-fotnoter/sosiale-medier)
## I noten [#i-noten]
nr Etternavn/gruppe/institusjon, «Sitat (inntil 160 tegn).»
… som mottok fattighjelp, ble forhindret fra å stemme ved kommunevalget i 1916.1818 Stortinget, «Ved kommunevalget i Kristiania 4. desember 1916 ble 520 menn og 1176 kvinner forhindret fra å stemme fordi de hadde mottatt fattighjelp.»
## I referanselista [#i-referanselista]
* Fornavn Etternavn/gruppe/institusjon, «Sitat, (inntil 160 tegn)» Navn på sosialt medium, publiseringsdato, URL
* Stortinget. "Ved kommunevalget i Kristiania 4. desember 1916 ble 520 menn og 1176 kvinner forhindret fra å stemme fordi de hadde mottatt fattighjelp," Facebook, 3.12.2019, [https://www.facebook.com/stortinget/posts/2555777227987301](https://www.facebook.com/stortinget/posts/2555777227987301)
Se også Chicago-manualen for andre eksempler på sosiale medier.
# Tidsskriftsartikkel (/nn/referansestiler/chicago-fotnoter/tidsskriftsartikkel)
Trykte og elektroniske artikler følger samme oppsett. For elektroniske artikler inkluderes gjerne publiseringsmåned sammen med årstall, samt DOI eller hvis dette ikke er tilgjengelig, URL.
## I noten [#i-noten]
nr Etternavn, «Korttittel», evt. sidetall.
9 Kalyvas, «Whose Crisis? Which Democracy?», 385.
## I referanselista [#i-referanselista]
* Etternavn, Fornavn. «Artikkeltittel». *Tidsskrifttittel* Årgang, Nummer (Utgivelsesdato): sidespenn. Evt. DOI/URL.
* Kalyvas, Andreas. «Whose Crisis? Which Democracy? Notes on the Current Political Conjuncture.» *Constellations* 26, no. 3 (September 2019): 384–90. DOI: 10.1111/1467-8675.12438.
## I EndNote og Zotero [#i-endnote-og-zotero]
### EndNote
Artikkel fra trykt tidsskrift: Legges inn som «Journal article».Artikkel fra elektronisk tidsskrift: Legges inn som «Electronic article».
Fyll ut feltene: Author (trykk «enter» mellom hvert navn hvis flere), Year, Title, Journal, Volume, Issue, Pages, DOI (eller evt URL hvis hentet fra internett, men DOI er å foretrekke)### Zotero
Legges inn som «Tidsskriftsartikkel».
Fyll ut feltene: Tittel, Forfatter, Publikasjon, Volum, Nummer, Sider, Dato, DOI (foretrekkes for elektronisk artikkel) eller URL
# Upublisert materiale (/nn/referansestiler/chicago-fotnoter/upublisert-materiale)
Upubliserte avhandlinger (gjelder mange ikke-norske), masteroppgaver, rapporter og lignende har tittel i anførselstegn, ikke i kursiv, og markeres som «upublisert». Type dokument/avhandling oppgis, samt sted og institusjon.
## I noten [#i-noten]
nr Etternavn, «Korttittel», evt. sidetall.
I sin hovedoppgave diskuterer kunsthistoriker Espen Stange bruken av begrepet «brutalisme».7 Stange argumenterer for at begrepet ofte blir tillagt en annen betydning enn det opprinnelig hadde hos Alison og Peter Smithson.87 Stange, «Inspirert av The New Brutalism?», 23.
## I referanselista [#i-referanselista]
* Etternavn, Fornavn. «Tittel». Upublisert avhandlings-/dokumenttype. Institusjon. Årstall.
* Stange, Espen. «Inspirert av The New Brutalism? Arkitektureksempler fra Bergen sett i lys av Alison og Peter Smithsons teorier». Upublisert hovedoppgave. Universitetet i Bergen. 2001.
## I EndNote og Zotero [#i-endnote-og-zotero]
### EndNote
Legges inn som «Thesis».Fyll ut feltene: Author (trykk «enter» mellom hvert navn hvis flere), Year (Her legges også teksten «unpublished»), Title, Place Published, University, Degree (her legges også institusjonen inn)### Zotero
Legges inn som "Avhandlng".Fyll ut feltene: Tittel, Forfatter, Type (Legg til Upublisert før type), Universitet, Dato
# Artikkel i elektronisk leksikon med forfatter (/nn/referansestiler/harvard/artikkel-i-elektronisk-leksikon-med-forfatter)
Dersom nettadressen til oppslaget er svært lang, anbefales det kun å ta med så mye av adressen at nettstedet/databasen der dokumentet er publisert kan identifiseres.
## I teksten [#i-teksten]
(Etternavn, årstall)
(Heflin, 2015)
## I referanselista [#i-referanselista]
* Etternavn, N.N. (årstall for siste oppdatering) Oppslagets tittel, i *Oppslagsverk*. Tilgjengelig fra: [https://url](https://url) (Hentet: dato).
Heflin, M.T. (2015) Geriatric health maintenance, i *UpToDate*. Tilgjengelig fra: [https://www.uptodate.com/](https://www.uptodate.com/) (Hentet: 20. september 2015).
## I EndNote og Zotero [#i-endnote-og-zotero]
### EndNote
Legges inn som: "Electronic Book Section"
Fyll ut feltene: Author, Year, Title, Book Title, URL og Access Date.### Zotero
Legges inn som «Artikkel i oppslagsverk».
Fyll inn feltene for: Tittel, Forfatter, Oppslagsverk, Utgiver, Dato, URL
# Artikkel i elektronisk leksikon uten forfatter (/nn/referansestiler/harvard/artikkel-i-elektronisk-leksikon-uten-forfatter)
Dersom nettadressen til oppslaget er svært lang, anbefales det kun å ta med så mye av adressen at nettstedet/databasen der oppslaget er publisert kan identifiseres.
## I teksten [#i-teksten]
(Artikkeltittel, årstall)
I begrepet universell utforming ligger flere prinsipper (Universell utforming, 2015).
## I referanselista [#i-referanselista]
Artikkeltittel (Årstall for siste oppdatering) i *Oppslagsverk*. Tilgjengelig fra: [https://url](https://url) (Hentet: dato).
Universell utforming (2015) i *Wikipedia*. Tilgjengelig fra: [https://no.wikipedia.org/wiki/Universell\\\_utforming](https://no.wikipedia.org/wiki/Universell\\_utforming) (Hentet: 3. september 2015).
## I EndNote og Zotero [#i-endnote-og-zotero]
### EndNote
Legges inn som: "Web Page"
Fyll ut feltene: Author (artikkeltittel), Year, Title (navn på oppslagsverket), URL.### Zotero
Legges inn som «Arikkel i oppslagsverk».
Fyll inn feltene for: Tittel, Oppslagsverk, Utgiver, Dato, URL
# Artikkel i trykt leksikon med forfatter (/nn/referansestiler/harvard/artikkel-i-trykt-leksikon-med-forfatter)
## I teksten [#i-teksten]
(Etternavn, årstall, eventuelt sidetall)
... ble født i 1860 (Risa, 2003, s. 405).
## I referanselista [#i-referanselista]
Etternavn, N.N. (årstall) Tittel på artikkel, i *Tittel på leksikon: Volumtittel*. Utgave. Utgivelsessted: Forlag, sidetall.
Alternativt:\
Etternavn, N.N. (årstall) Tittel på artikkel, i *Tittel på leksikon* (volumnummer). Utgave. Utgivelsessted: Forlag.
Risa, G. (2003) Munthe, Margrethe, i\_ *Norsk biografisk leksikon:* Bind 6 Lassen–Nitter\_. Oslo: Kunnskapsforlaget, s. 405.
## I EndNote og Zotero [#i-endnote-og-zotero]
### EndNote
Legges inn som: "Encyclopedia"
Fyll ut feltene: Author, Year, Title, Editor, Encyclopedia Title, City, Publisher, Edition (unless first).### Zotero
Legges inn som «Artikkel i oppslagsverk».
Fyll inn feltene for: Tittel, Forfatter, Redaktør, Oppslagsverk, Utgave (hvis ikke første), Sted, Utgiver, Dato
# Avhandling - doktor/master (publisert) (/nn/referansestiler/harvard/avhandling-doktor-master)
Utgivelsessted tas med dersom det ikke er en del av universitetets eller høgskolens navn.
## I teksten [#i-teksten]
(Etternavn, årstall, eventuelt sidetall)
Sætre (2009, s. 21) viser i sin avhandling …
## I referanselista [#i-referanselista]
Etternavn, N.N. (årstall) *Tittel*. Type akademisk avhandling. Sted: Universitet/Høgskole.
For elektronisk utgave legges til: Tilgjengelig fra: [https://URL](https://URL) (Hentet: dato).
Sætre, A. (2009) *Dysleksi og selvoppfatning: en kvalitativ intervjuundersøkelse*. Doktoravhandling. Trondheim: Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet.
## I EndNote og Zotero [#i-endnote-og-zotero]
### EndNote
Legges inn som "Thesis".Fyll ut feltene: Author (trykk "enter" mellom hvert navn hvis flere), Year, Title, Place Published, University, Thesis Type.### Zotero
Legges inn som «Avhandling».Trykt avhandling: Fyll ut feltene: Tittel, Forfatter, Type, Universitet, DatoDigital avhandling: Fyll ut feltene: Tittel, Forfatter, Type, Universitet, Dato, URL
## Flere eksempler [#flere-eksempler]
Det er mange ulike stoffer som påvirker synapsens funksjon (Hagenes, 2012, s. 8).
Hagenes, M. (2012) *Fysioterapi til MS-pasienter i palliativ fase: fra rehabilitering til dehabilitering*. Masteroppgave. Universitetet i Tromsø. Tilgjengelig fra: [https://munin.uit.no/handle/10037/4530](https://munin.uit.no/handle/10037/4530) (Hentet: 8. mai 2019).
# Avisartikkel (/nn/referansestiler/harvard/avisartikkel)
## I teksten [#i-teksten]
(Forfatter/redaktør, årstall)
Man må se mer nyansert på utroskap og monogami (Thuen, 2006).
## I referanselista [#i-referanselista]
## I EndNote og Zotero [#i-endnote-og-zotero]
### EndNote
Legges inn som "Newspaper article".
Fyll ut feltene: Reporter, Year, Title, Newspaper, Pages, Issue date.### Zotero
Legges inn som «Avisartikkel».Fyll ut feltene: Tittel, Forfatter, Publikasjon, Dato, URL (hvis elektronisk), Arkiv (for databaser som PressReader og LesxisNexis og som alternativ for URL)
## Flere eksempler [#flere-eksempler]
Man må se mer nyansert på utroskap og monogami (Thuen, 2006).
Thuen, F. (2006) Utroskapens pris, *Bergens Tidende*, 12. oktober, del 2, s. 12.
# Bok (/nn/referansestiler/harvard/bok)
## I teksten [#i-teksten]
Bok med en til tre forfattere:\
(Etternavn og Etternavn, årstall, eventuelt sidetall)
Bok med fire eller flere forfattere:\
(Første forfatters etternavn mfl., årstall, eventuelt sidetall)
### Eksempel [#eksempel]
Eriksen og Nielsen (2013, s. 14) hevder at …
Et alternativ til "s." for å henvise til side er å bruke kolon:
Eriksen og Nielsen (2013:14) hevder at …
## I referanselista [#i-referanselista]
Bok med en til tre forfattere:\
Etternavn, N.N, Etternavn, N.N. og Etternavn, N.N. (årstall) *Tittel*. Utgave (hvis ikke første). Utgivelsessted: Utgiver.
Bok med fire eller flere forfattere:\
Etternavn, N.N. mfl. (årstall) *Tittel*. Utgave (hvis ikke første). Utgivelsessted: Utgiver.
Eriksen, T.H. og Nielsen, F.S. (2013) *A history of anthropology.* 2. utg. London: Pluto Press.
## I EndNote og Zotero [#i-endnote-og-zotero]
### EndNote
Bok: Legges inn som "book".
Fyll ut feltene: Author (trykk "enter" mellom hvert navn hvis flere), Year, Title, Edition (unless first), Place Published, Publisher.### Zotero
Bok: Legges inn som "Bok".
Fyll ut feltene: Tittel, Forfatter (legg til flere felt hvis flere forfattere), Utgave (hvis ikke første), Sted, Utgiver, Dato
## Flere eksempler [#flere-eksempler]
De seks medisinske kjernespørsmålene (Nortvedt mfl., 2012, s. 35) bestemmer hvilken …
Nortvedt, M.W. mfl. (2012) *Jobb kunnskapsbasert! En arbeidsbok.* 2. utg. Oslo: Akribe.
# E-bok (/nn/referansestiler/harvard/e-bok)
E-bøker som er elektroniske kopier av trykte bøker, kan føres opp på samme måte som trykt bok.
## I teksten [#i-teksten]
... (Allen, 2019)
## I referanselista [#i-referanselista]
Etternavn, N.N., (årstall) *Tittel.* Utgivelsessted: Utgiver. URL/DOI/plattform (lesedato).
Allen, J. (2019) *The Productive Graduate Student Writer: How to Manage Your Time, Process, and Energy to Write Your Research Proposal, Thesis, and Dissertation and Get Published.* Sterling, Virginia: Stylus Publishing. Hentet fra: [http://search.ebscohost.com.ezproxy.uio.no/login.aspx?direct=true\&db=nlebk\&AN=2182551\&site=ehost-live](http://search.ebscohost.com.ezproxy.uio.no/login.aspx?direct=true\&db=nlebk\&AN=2182551\&site=ehost-live) (Lest 21 June 2020).
## I EndNote og Zotero [#i-endnote-og-zotero]
### EndNote
Legges inn som «Electronic Book».
Fyll ut feltene: Author (trykk «enter» mellom hvert navn hvis flere), Year, Title, Edition (unless first), Publisher, URL### Zotero
Legges inn som «Bok».
Fyll ut feltene: Tittel, Forfatter (legg til flere felt hvis flere forfattere), Utgave (hvis ikke første), Utgiver, Dato, URL
# Forskrifter (/nn/referansestiler/harvard/forskrifter)
## I teksten [#i-teksten]
(Forskriftens kortnavn, årstall, eventuelt paragraf)
Utdanningen skal kvalifisere for forskningsbasert yrkesutøvelse (Forskrift om plan for grunnskolelærerutdanning, 2010, § 1).
## I referanselista [#i-referanselista]
Forskriftens kortnavn. *Forskriftens fulle navn*.
Forskrift om plan for grunnskolelærerutdanning. *Forskrift 1. mars 2010 nr. 295 om rammeplan for grunnskolelærerutdanningen for 1.-7. og 5.-10. trinn*.
## I EndNote og Zotero [#i-endnote-og-zotero]
### EndNote
Fra trykte kilder: Legges inn som "Gouvernment document".Fyll ut feltene: Author (korttittelen til forskriften), Year, Title (full tittel på forskriften).Fra internett: Legges inn som: "Web page"Fyll ut feltene: Author (korttittelen til forskriften), Year, Title (full tittel på forskriften), Access Date og Access Year, URL.### Zotero
Legges inn som "Bok."Fyll ut feltene: Tittel (full tittel til forskriften), Forfatter (korttittel til forskriften), Utgiver (f.eks. Lovdata), Dato, URL.I Lovdata finner du kort URL ved å trykke på «del dokument».
# Hellige skrifter og klassiske tekster (/nn/referansestiler/harvard/hellige-skrifter-og-klassiske-tekster)
Hellige skrifter og klassiske tekster finnes i mange forskjellige utgaver. Noen tekster deles inn i nummererte kapitler, vers eller surer, dikt kan deles inn i bøker eller sanger og skuespill i akt og scene. Denne inndelingen er den samme i alle utgaver og brukes ofte ved siteringer. Dette gjelder for eksempel Bibelen, Koranen og eldre greske og romerske tekster. Informasjon om oversettelse/gjendikting bør oppgis i referansen, helst med samme ordlyd som i boken. I siteringen bør det synliggjøres dersom du henviser til en nyere oversettelse. Hellige tekster som Bibelen og Koranen trenger du som regel ikke å ta med i referanselisten. En del tekster blir referert til med standardforkortelser. For eksempel kan du bruke forkortelser for bøkene i Bibelen, som Apg for Apostlenes gjerninger.
## I teksten [#i-teksten]
I Lukasevangeliet (Luk 1:34) er Maria i tvil om hun virkelig vil føde Guds barn.
I Shakespeares skuespill *Hamlet* (2002, 4. akt, 2. scene) …
## I referanselista [#i-referanselista]
Shakespeare, W. (2002) *Hamlet: prins av Danmark.* Gjendiktet av Øyvind Berg. Oslo: Kolon forlag.
## I EndNote og Zotero [#i-endnote-og-zotero]
### EndNote
Legges inn som "Classical Work".
Fyll ut feltene: Attribution, Year, Title,Translator, Place Published, og Publisher.### Zotero
Legges inn som "Bok".
Fyll ut feltene: Tittel, Forfatter, Oversetter (legges til samme sted som Forfatter, men du må endre Forfatter til Oversetter), Sted, Utgiver, Dato
## Flere eksempler [#flere-eksempler]
I Platons dialog (1928, avsnitt 6) kommer det fram at …
Platon (1928) *Faidon.* Umsett frå gresk ved S. Dalan. Oslo: Det norske samlaget.
I Homers diktverk Iliaden (1994, annen sang, 140-77) sier Atene at …
Homer (1994) *Iliaden.* Oversatt av P. Østbye. 3. utg. Oslo: Aschehoug.
# Harvard (/nn/referansestiler/harvard)
Harvard-stil er en fellesbetegnelse for referanser hvor forfatter og årstall plasseres i parentes i teksten.
# Kapittel i redigert bok (/nn/referansestiler/harvard/kapittel-i-redigert-bok)
## I teksten [#i-teksten]
(Etternavn, årstall, eventuelt sidetall)
Skolen kan sees på som et prisme (Engen, 2010, s. 122).
## I referanselista [#i-referanselista]
Etternavn, N.N. (årstall) Kapitteltittel, i Redaktør, N.N. og Redaktør, N.N. (red.) *Boktittel*. Utgivelsessted: Utgiver, sidetall for kapittelet.
T.O. (2010) Enhetsskolen og minoritetene, i Lund, A.C.B. og Moen, B.B. (red.) *Nasjonale minoriteter i det flerkulturelle Norge*. Trondheim: Tapir akademisk forlag, s. 121–139.
## I EndNote og Zotero [#i-endnote-og-zotero]
### EndNote
Legges inn som "Book Section".
Fyll ut feltene: Author (trykk "enter" mellom hvert navn hvis flere), Year, Title, Editor (trykk "enter" mellom hvert navn hvis flere), Book title, Place published, Publisher, Pages.### Zotero
Legges inn som "Del av bok".
Fyll ut feltene: Tittel (kapitteltittel), Forfatter (kapittelforfatter), Redaktør (legges til samme sted som Forfatter, men du må endre Forfatter til Redaktør), Boktittel, Sted, Utgiver, Dato, Sider
# Kompendier (/nn/referansestiler/harvard/kompendier)
Dersom man skal referere til tekster fra et kompendium, skal man henvise til originalverkene (for eksempel tidsskriftet eller boka), ikke til kompendiet. Det gjelder også sidehenvisninger.
# Læreplaner (/nn/referansestiler/harvard/laereplaner)
Utdanningsdirektoratet (2021) har gitt føringer for hvordan læreplaner skal siteres:
[Hvordan referere til læreplanene?](https://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/hvordan-referere-til-lareplanene/). Eksemplene under følger retningslinjene fra direktoratet og tegnsetting for Harvard.
## I teksten [#i-teksten]
(Organisasjon, årstall, evt. sidetall)
... (Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 7).
## I referanselista [#i-referanselista]
Organisasjon (årstall) *Tittel* (evt. kode). Informasjon om forskrift. Hentet fra https\://...
For overordnet del skriver du:
Fastsatt som forskrift ved kongelig resolusjon. Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020.
For læreplan i fag skriver du:
Fastsatt som forskrift. Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020.
Kunnskapsdepartementet. (2017). *Overordnet del –verdier og prinsipper for grunnopplæringen.*
Fastsatt som forskrift ved kongelig resolusjon. Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020. Hentet fra
[https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/verdier-og-prinsipper-forgrunnopplaringen/id2570003/](https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/verdier-og-prinsipper-forgrunnopplaringen/id2570003/)
## Flere eksempler [#flere-eksempler]
Et kompetansemål i 2. klasse er å «kunne sette ord på egne følelser og meninger» (Utdanningsdirektoratet, 2013, s. 6)
Utdanningsdirektoratet. (2013). *Læreplanen i norsk* (NOR1-05). Fastsatt som forskrift. Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020. Hentet fra [https://www.udir.no/kl06/NOR1-05](https://www.udir.no/kl06/NOR1-05/Hele/)
I rammeplanen for barnehagene (2017, s. 27) står det at barnehagen skal ivareta barnas rett til medvirkning.
xxx (2017) *Rammeplan for barnehagen: Innhold og oppgaver.*
# Lover (/nn/referansestiler/harvard/lover)
I Norge henviser vi til «originalloven» som konsolideres ved endringer. Det er den konsoliderte versjonen av lover som står i lovsamlingen, og man bruker originaldatoen når man refererer til den. Man kan også vise til dato for endringer hvis man diskuterer selve endringen, men da refererer man til endringens offisielle tittel. Den fulle tittelen inkluderer alltid dato og man trenger derfor ikke sette årstall i parentes. Man trenger ikke vise hvor man har hentet loven fra.
## I teksten [#i-teksten]
(Lovens kortnavn, årstall, eventuelt paragraf)
I helsepersonelloven (1999, § 6) blir det slått fast at …
## I referanselista [#i-referanselista]
Lovens kortnavn. *Lovens fullstendige navn*\_.\_
Helsepersonelloven. *Lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v.*
## I EndNote og Zotero [#i-endnote-og-zotero]
### EndNote
Fra trykte kilder: Legges inn som "Gouvernment document".Fyll ut feltene: Author (korttittelen til loven), Year, Title (full tittel på loven).Fra internett: Legges inn som: "Web page"Fyll ut feltene: Author (korttittelen til loven), Year, Title (full tittel på loven), Access Date og Access Year, URL.### Zotero
Legges inn som "Bok."Fyll ut feltene: Tittel (full tittel til loven), Forfatter (korttittel til loven), Utgiver (f.eks. Lovdata), Dato, URLI Lovdata finner du kort URL ved å trykke på «del dokument».
# Manuskript under publisering, antatt (in press) (/nn/referansestiler/harvard/manuskript-under-publisering)
## I teksten [#i-teksten]
(Etternavn, årstall)
Ifølge Briscoe (2009), så er det slik at …
## I referanselista [#i-referanselista]
Etternavn, N.N. (årstall) Tittel. Antatt for publisering i *Tidsskriftets tittel.*
Briscoe, R. (2009) Egocentric spatial representation in action and perception. Antatt for publisering i *Philosophy and phenomenological research*.
## I EndNote og Zotero [#i-endnote-og-zotero]
### EndNote
Legges inn som: Electronic ArticleFyll ut feltene: Author (trykk "enter" mellom hvert navn hvis flere), Year, Title, Periodical Title, Type of Work (Antatt)### Zotero
Legges inn som: "Tidsskriftsartikkel"Fyll ut feltene: Tittel, Forfatter, Publikasjon, Dato
# Manuskript under vurdering, men ikke antatt (submitted) (/nn/referansestiler/harvard/manuskript-under-vurdering)
## I teksten [#i-teksten]
(Etternavn, årstall)
Det varierer i hvilken grad forskjellige befolkningsgrupper oppsøker hjelp i forbindelse med helseplager (Ting, Florsheim og Huang, 2008).
## I referanselista [#i-referanselista]
Etternavn, N.N. (Årstall) *Tittel* \[manuskript innsendt for publisering].
Ting, J.Y., Florsheim, P. og Huang, W. (2008) *Mental health help-seeking in ethnic minority populations* \[manuskript innsendt for publisering].
## I EndNote og Zotero [#i-endnote-og-zotero]
### EndNote
Legges inn som: Electronic ArticleFyll ut feltene: Author (trykk "enter" mellom hvert navn hvis flere), Year, Title, Periodical Title, Type of Work (Ikke antatt)### Zotero
Legges inn som: "Avhandling"Fyll ut feltene: Tittel, Forfatter, Type \[manuscript innsendt for publisering], Dato
# Meldinger og proposisjoner til stortinget (/nn/referansestiler/harvard/meldinger-og-proposisjoner-til-stortinget)
Eksemplene nedenfor bygger på Stortingets anbefalinger i "[Hvordan henvise til Stortingsforhandlinger](https://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Arbeidet/Om-publikasjonene/Hvordan-henvise-til-Stortingsforhandlinger/)". Blant annet anbefaler de å utelate et dokuments nettadresse ettersom den over tid kan bli endret.
F.o.m. 1. oktober 2009 er lovbehandlingen i Stortinget endret og publikasjoner fra Stortinget og regjeringen har fått nye navn. Stortingsmeldinger heter nå "Melding til Stortinget" (Meld. St.) og odelstingsproposisjoner heter "Proposisjon til Stortinget (lovvedtak)", forkortet (Prop. nr. L). Les mer [her](https://www.stortinget.no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Nyhetsarkiv/Forsidenyheter/2008-2009/Nye-publikasjonsbetegnelser/).
## I teksten [#i-teksten]
(St.meld. nr. x (Sesjon), eventuelt sidetall)
(Meld. St. x (Sesjon), eventuelt sidetall)
Regjeringen vil prioritere dette arbeidet (St.meld. nr. 47 (2008–2009), s. 90).
## I referanselista [#i-referanselista]
St.meld. nr. x (Sesjon). *Tittel på stortingsmelding*.
Meld. St. x (Sesjon). *Tittel på stortingsmelding*.
St.meld. nr. 47 (2008–2009). *Samhandlingsreformen: rett behandling – på rett sted – til rett tid.*
## I EndNote og Zotero [#i-endnote-og-zotero]
### EndNote
Legges inn som "Government document".Fyll ut feltene: Author (St. meld nr. med komma til slutt for å unngå invertering), Year, Title, Place Published, Publisher.### Zotero
Legges inn som: DokumentFyll ut feltene: Tittel (tittel på meldingen), Forfatter (Nummer på meldingen), Utgiver (aktuell enhet), URL
## Flere eksempler [#flere-eksempler]
På 1980-tallet ble denne politikken endret (Meld. St. 13 (2012–2013), s. 14).
Meld. St. 13 (2012–2013). *Ta heile Noreg i bruk: distrikts- og regionalpolitikken.*
Loven skal fremme bærekraftig utvikling (Ot.prp. nr. 32 (2007–2008), s. 6).
Ot.prp. nr. 32 (2007–2008). *Om lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) (plandelen)*.
# Nettsider / elektroniske dokumenter (/nn/referansestiler/harvard/nettsider-elektroniske-dokumenter)
* Nettsider med forfatter refereres til med forfatternavn og årstall.
* Ved nettsider uten forfatter, hvor artikkelen er en del av et større nettsted, oppgis navnet til nettstedet/organisasjonen som forfatter.
* Dersom nettsiden ikke har oppgitt forfatter eller ansvarlig organisasjon, skal teksthenvisningen oppgi noen ord av tittelen på siden for å vise leseren hvor den kan gjenfinnes i referanselisten.
* Dersom nettadressen til et dokument er svært lang, anbefales det kun å ta med så mye av adressen at nettstedet/databasen der dokumentet er publisert kan identifiseres.
* Når man omtaler et helt nettsted, og ikke et spesifikt dokument på nettsiden, oppgis hele adressen til siden i teksten, men man trenger ikka ta med denne i referanselisten:
## I teksten [#i-teksten]
(Forfatter/Redaktør/Organisasjon, årstall)
… (Espeland og Tuv, 2019).
## I referanselista [#i-referanselista]
Forfatter/redaktør/organisasjon (årstall) *Tittel*. Tilgjengelig fra: [https://url](https://url) (Hentet: dato).
Espeland, J. og Tuv, N. (2019) *Slik måler SSB ulikhet*. Tilgjengelig fra: [https://www.ssb.no/inntekt-og-forbruk/artikler-og-publikasjoner/slik-maler-ssb-ulikhet](https://www.ssb.no/inntekt-og-forbruk/artikler-og-publikasjoner/slik-maler-ssb-ulikhet) (Hentet: 10. mai 2019).
## I EndNote og Zotero [#i-endnote-og-zotero]
### EndNote
Legges inn som: "Web page"Fyll ut feltene: Author (trykk enter mellom hvert navn hvis flere), Year, Title, Access Date, Access Year, URL.### Zotero
Legges inn som «Nettside».Fyll ut feltene: Tittel, Forfatter, Nettstedets tittel, Dato, URL, Lest
## Merknad [#merknad]
Om ingen forfatter kan identifiseres, flyttes tittelen til forfatterfeltet i både teksthenvisning og referanse.
## Flere eksempler [#flere-eksempler]
Røde Kors (u.å.) tilbyr undervisning ...
Røde Kors (u.å.) *Opplevelsessenteret Den hvite bussen*. Tilgjengelig fra: [https://www.rodekors.no/om-rode-kors/hovedkontoret/opplevelsessenteret/](https://www.rodekors.no/om-rode-kors/hovedkontoret/opplevelsessenteret/) (Hentet: 29. september 2015).
# Norges offentlige utredninger (NOU) (/nn/referansestiler/harvard/norges-offentlige-utredninger)
## I teksten [#i-teksten]
(NOU årstall: nr., eventuelt sidetall)
Nytte og relevans ivaretas best (NOU 1999: 13, s. 45) ...
## I referanselista [#i-referanselista]
NOU årstall: nr. *Tittel*.
NOU 1999: 13. *Kvinners helse i Norge.*
## I EndNote og Zotero [#i-endnote-og-zotero]
### EndNote
Legges inn som "Government document".Fyll ut feltene: Author (NOU-nummerering med komma til slutt for å unngå invertering), Year, Title, Place Published, Publisher.### Zotero
Legges inn som DokumentFyll ut feltene: Tittel (full tittel med avsender, dato, mottaker), Forfatter (NOU år: nummer), Dato, URL, Arkiv (mottakerinstans)*Eksempel:*- Elementtype: Dokument
- Tittel: Skattlegging av vannkraftverk: Utredning fra ekspertutvalg oppnevnt ved kongelig resolusjon 22. Juni 2018. Avgitt til Finansdepartementet 30. September 2019
- Forfatter: NOU 2019: 16
- Dato: 2019
- URL: [https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2019-16/id2670343/](https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2019-16/id2670343/)
- Arkiv: Finansdepartementet
# Personlig kommunikasjon (/nn/referansestiler/harvard/personlig-kommunikasjon)
Personlig kommunikasjon kan være direkte tale, e-post, en telefonsamtale m.m. Du må alltid innhente tillatelse fra samtalepartneren før du refererer til noe som er kommet fram via personlig kommunikasjon. Du kan henvise til personlig kommunikasjon i teksten, men den skal ikke inkluderes i referanselisten fordi informasjonen ikke kan hentes fram igjen. Henvisningen bør inneholde navn og tittel/rolle til samtalepartneren. I tillegg bør det komme fram i hvilken kontekst kommunikasjonen fant sted, samt eksakt dato.
## I teksten [#i-teksten]
Fullt navn, tittel/rolle (type kommunikasjon/kontekst, dato)
Ifølge Ole Olsen, professor i semantikk ved Universitetet i Bergen (personlig diskusjon på hans kontor, 22. mars 2015) ...
# Podkast (/nn/referansestiler/harvard/podkast)
## I teksten [#i-teksten]
(Etternavn, årstall)
Furuseth og Kjøs, og Rashidi (2020) snakker om at unge sliter med ...
## I referanselista [#i-referanselista]
Etternavn, N.N. (årstall). Tittel. \[podkast] Tittel podkastserie. Tilgjengelig fra: [http://url](http://url) (Hentet: dato).
Furuseth, C.K, Kjøs, P. og Rashidi, K. (2020). Hva er lykke? \[podkast] God bedring. Tilgjengelig fra: [https://radio.nrk.no/podkast/god\_bedring/](https://radio.nrk.no/podkast/god_bedring/) (Hentet: 15. juni 2020).
## I EndNote og Zotero [#i-endnote-og-zotero]
### EndNote
Legges inn som: PodcastFyll ut feltene: Author (trykk "enter" mellom hvert navn hvis flere), Year, Title of Podcast, Title of show, Type, URL, Access Date### Zotero
Legges inn som: PodcastFyll ut feltene: Tittel, Podcaster, Serietittel, Dato, URL, Lest
# Rapport/serie/retningslinje (/nn/referansestiler/harvard/rapport-serie-retningslinje)
De forskjellige dokumentene kan ha ulik tegnsetting for angivelse av nummer. Velg samme betegnelse som er brukt på den publikasjonen du skal henvise til. Ved henvisning til et elektronisk dokument, tas nettadressen med. Dersom nettadressen er svært lang, anbefales det kun å ta med så mye av adressen at nettstedet der dokumentet er publisert kan identifiseres.
## I teksten [#i-teksten]
(Forfatter, årstall, eventuelt sidetall)
(Folkehelseinstituttet, 2006, s. 8)
## I referanselista [#i-referanselista]
Forfatter (årstall) *Tittel*. Rapport nr. /serie nr. / retningslinje nr. Sted: Utgiver.
Folkehelseinstituttet (2006) *Rettleiar til forskrift om smittevern i helsetenesta*. Smittevern 15. Oslo: Folkehelseinstituttet.
## I EndNote og Zotero [#i-endnote-og-zotero]
### EndNote
Legges inn som "Report".Fyll ut feltene: Author, Year, Title, Series Title, Report Number, Place Published, Institution, Access Date, URL.### Zotero
Legges inn som «Rapport».Fyll ut feltene: Tittel, Forfatter, Rapportnummer (Legg inn serietittel før tallet), Dato, URL, Lest
## Flere eksempler [#flere-eksempler]
(Helsedirektoratet og Norsk gynekologisk forening, 2009, s. 8)
Helsedirektoratet og Norsk gynekologisk forening (2009) *Gruppe B streptokokker hos gravide og fødende kvinner: forebygging av sykdom forårsaket av tidlig infeksjon med gruppe B-streptokokker hos nyfødte*. IS-1677. Tilgjengelig fra: [https://www.helsedirektoratet.no/](https://www.helsedirektoratet.no/) (Hentet 26. september 2015).
# Regler (/nn/referansestiler/harvard/regler)
[example] **Manual**
Det finnes ingen offisiell manual for Harvard-stil, men ulike varianter er brukt innenfor mange fagområder. Søk & Skrivs norske versjon fra 2019 bygger på manualen Pears, R. og Shields, G. (2019) *Cite them right*. 11. utg. London: Red Globe Press.
[idea] **Nytt i Cite them right 13. utg.**
Det er enkelte mindre endringer i den nyeste utgaven:- Ikke lenger nødvendig å vise til utgivelsessted i referanser til bøker, kun utgiveren, med mindre stedet er avgjørende for å identifisere utgiveren (f.eks. i tidlige trykte verk).
- Valgfritt å vise til avsnittsnummer i sitater der dette kan være til hjelp.
- Mindre endring for tidsskriftartikler: For elektroniske tidsskriftsartikler der hver artikkel er tildelt et individuelt nummer, forenkler veiledningen nå formateringen ved å bare bruke «artikkel» i stedet for «artikkelnummer» («artikkel 78905» istedenfor «artikkelnummer 78905»)
Enkelte fag, som for eksempel biologi, inkluderer sidetall kun ved direkte sitat og ikke etter parafrasering. Det er derfor viktig å undersøke refereringspraksis for ditt fag. For andre varianter av parentesreferanser se [APA](/referansestiler/apa-7th), [Chicago](/referansestiler/chicago-forfatter-aar) og [MLA](/referansestiler/mla).
Les mer om [sitering og kildehenvisninger](/kjeldebruk/#sitat) og/eller se eksemplene nedenfor.
## Referanselisten [#referanselisten]
* Referansene ordnes alfabetisk etter førsteforfatters etternavn.
* Har en forfatter skrevet flere verk, ordnes de etter publikasjonsår (eldste først).
* Har en forfatter skrevet flere verk fra samme år brukes a, b, c, etter årstallet for å skille arbeidene.
* Tittel for enkeltstående verk *kursiveres,* mens titler for tekster som inngår i et større hele (kapitler i bøker, artikler i tidsskrift) står i vanlig skrift.
## Forkortelser [#forkortelser]
I eksempelsamlingen nedenfor brukes norske forkortelser. Alternativt kan du velge latinske standardforkortelser, men vær konsekvent i ditt valg. Harvard støtter ikke bruk av ibid og op.cit.
## Annet [#annet]
### Forkortelser [#forkortelser-1]
Dersom et dokument er utgitt av en offentlig instans, organisasjon eller forening skrives hele navnet i alle siteringer. Forkortelse kan brukes om den er lett gjenkjennelig. Ved første gangs sitering skriver du hele navnet og forkortelsen i hakeparentes:
> *(Norges rikskringkasting \[NRK], 1999)*
Deretter:
> *(NRK, 1999)*
### Sekundærkilder [#sekundærkilder]
Begrepet sekundærkilder brukes om en kilde man har lest, men som viser til et annet verk. Det man har lest er en forfatters sitering eller gjenfortelling av et faglig innhold som kommer fra en annen. Det beste er å bruke originalkilden i størst mulig grad. Om du likevel bruker sekundærkilden, så vær oppmerksom på at det bare er denne som skal oppgis i referanselisten på slutten av oppgaven. Originalkilden skal oppgis i henvisningen på følgende måter:
> ... ifølge Miller referert i Nortvedt (2008, s. 40).
Det blir det samme om du setter hele henvisningen inne i parentesen:
> ... ifølge ham (Miller, referert i Nortvedt, 2008, s. 40).
# Tidsskriftartikkel (/nn/referansestiler/harvard/tidsskriftartikkel)
DOI oppgis om artikkelen har det. Nettadresse/URL oppgis bare for artikler som kun er tilgjengelig på nett, og om DOI ikke finnes. Dersom nettadressen er svært lang, anbefales det kun å ta med så mye av adressen at nettstedet/databasen der dokumentet er publisert kan identifiseres. Ved bruk av DOI utelates hentet-dato.
## I teksten [#i-teksten]
(Etternavn, Årstall, eventuelt sidetall)
Rutinene er lagt om etter erfaringer fra ulykker (Dyregrov og Straume, 2003, s. 99).
## I referanselista [#i-referanselista]
Etternavn, N.N. og Etternavn, N.N. (årstall) Artikkeltittel, *Tidsskriftets tittel*, årgang(hefte, måned eller årstid) (hvis det er oppgitt), sidetall.
Dyregrov, A. og Straume, M. (2003) Kollektiv ivaretakelse etter katastrofer: erfaringer fra «Sleipnerulykken». *Tidsskrift for norsk psykologforening*, 40(2), s. 92–101.
## I EndNote og Zotero [#i-endnote-og-zotero]
### EndNote
Artikkel fra trykt tidsskrift: Legges inn som "Journal article".Artikkel fra elektronisk tidsskrift: Legges inn som "Electronic article".Fyll ut feltene: Author (trykk "enter" mellom hvert navn hvis flere), Year, Title, Journal, Volume, Issue, Pages, Doi (eller ev. URL hvis hentet fra internett, men DOI er å foretrekke).### Zotero
Legges inn som «Tidsskriftsartikkel».
Fyll ut feltene: Tittel, Forfatter, Publikasjon, Volum, Nummer, Sider, Dato, DOI (foretrekkes for elektronisk artikkel) eller URL
## Flere eksempler [#flere-eksempler]
Studier viser at … (Strømsø mfl., 2007, s. 275).
Strømsø, H.I., Grøttum, P. og Lycke, K.H. (2007) Content and processes in problem-based learning: a comparison of computer mediated and face-to-face communication, *Journal of computer assisted learning*, 23(3), s. 271–282. doi: 10.1111/j.1365-2729.2007.00221.x
# Upublisert materiale (/nn/referansestiler/harvard/upublisert-materiale)
## I teksten [#i-teksten]
(Forfatter, årstall)
Med modernismen reverseres forholdet mellom persepsjon og representasjon (Utaker, 2010).
## I referanselista [#i-referanselista]
Forfatter, N.N. (årstall) *Tittel*. Institusjon, Sted (hvis tilgjengelig). Upublisert.
Utaker, A. (2010) *Det perseptuelles antropologi: persepsjon og bilder som filosofisk problem*. Institutt for førstesemesterstudier og filosofi, Universitetet i Bergen. Upublisert.
## I EndNote og Zotero [#i-endnote-og-zotero]
### EndNote
Legges inn som "Unpublished Work".Fyll ut feltene: Author (trykk "enter" mellom hvert navn hvis flere), Year, Series Title, Place Published, Publisher, Institution, Type of Work### Zotero
Legges inn som «Avhandlng».Fyll ut feltene: Tittel, Forfatter, Type (Legg til Upublisert før type), Universitet, Dato
# Artikkel i avis (trykt/elektronisk) (/nn/referansestiler/mla/artikkel-i-avis)
Lesedato er frivillig.
## I referanselista [#i-referanselista]
* Etternavn, Fornavn. "Tittel på artikkel". *Tittel på avis*, utgivelsesdato, sidetall eller URL.
* Guðmundsson, Halldór. "En engel i Reykholt". *Klassekampen*, 24. juni 2020, [https://klassekampen.no/utgave/2020-06-24/en-engel-i-reykholt](https://klassekampen.no/utgave/2020-06-24/en-engel-i-reykholt).
## I EndNote og Zotero [#i-endnote-og-zotero]
### EndNote
Legges inn som «Newspaper Article».
Fyll ut feltene: Reporter (trykk «enter» mellom hvert navn hvis flere), Title, Newspaper, Pages, (Hvis aktuelt) Issue Date, URL (Hvis aktuelt).### Zotero
Legges inn som «Avisartikkel».
Fyll ut feltene: Tittel, Forfatter, Publikasjon, Dato, URL (hvis elektronisk), Arkiv (for databaser som PressReader og LesxisNexis og som alternativ for URL)
# Artikkel i elektronisk leksikon (uten forfatter) (/nn/referansestiler/mla/artikkel-i-elektronisk-leksikon-uten-forfatter)
## I teksten [#i-teksten]
... («oppslagsordet»).
Betegnelsen «hermetisk diktning» brukes generelt om poesi som inneholder okkult symbolisme («Hermetisk diktning»).
## I referanselista [#i-referanselista]
* "Oppslagsord". *Tittel på oppslagsverk*, år. URL. Lesedato.
* "Hermetisk diktning". *Store norske leksikon*, 9. mai 2019. [https://snl.no/hermetisk\_diktning](https://snl.no/hermetisk_diktning). Lest 24. juni 2020.
## I EndNote og Zotero [#i-endnote-og-zotero]
### EndNote
Legges inn som "Electronic Book"
Fyll ut feltene: Author (Oppslagsord) Title, Publisher (Nettstedets/ Organisasjonens navn) URL.
(Fyll også ut Date Accessed hvis lesedato skal med).### Zotero
Legges inn som «Arikkel i oppslagsverk».
Fyll inn feltene for: Tittel, Oppslagsverk, Utgiver, Dato, URL
# Artikkel i tidsskrift (trykt/elektronisk) (/nn/referansestiler/mla/artikkel-i-tidsskrift)
Hvis utgaven er datert med måned eller årstid oppgis dette sammen med utgivelsesår. Oppgi DOI hvis dette er tilgjengelig.
## I referanselista [#i-referanselista]
## I EndNote og Zotero [#i-endnote-og-zotero]
### EndNote
Legges inn som «Journal Article».Fyll ut feltene Author (trykk «enter» mellom hvert navn hvis flere), Year, Title, Journal, Volume, Issue, Pages (hvis aktuelt) DOI/URL (hvis aktuelt).### Zotero
Legges inn som «Tidsskriftsartikkel»Fyll ut feltene: Tittel, Forfatter, Publikasjon, Volum, Nummer, Sider, Dato, DOI (foretrekkes for elektronisk artikkel) eller URL
# Artikkel i trykt leksikon (med forfatter) (/nn/referansestiler/mla/artikkel-i-trykt-leksikon-med-forfatter)
## I teksten [#i-teksten]
... (sidetall).
Tveite tar for seg Jens Arup Seips tese om at Norge i etterkrigstiden var en ettpartistat (280).
## I referanselista [#i-referanselista]
* Etternavn, Fornavn. "Artikkeltittel". *Tittel på oppslagsverk*, redigert av Fornavn Etternavn og Fornavn Etternavn, Bind nr, Utgiver, årstall, Sidetall.
* Tveite, Tonje. "'Politikk er ikke idyll': Jens Arup Seip som samtidsforfatter". *Norsk litteraturhistorie: Sakprosa fra 1750 til 1995*, redigert av Egil Børre Johnsen og Trond Berg Eriksen, Bind 2, Universitetsforlaget, 1998, s. 20-25.
## I EndNote og Zotero [#i-endnote-og-zotero]
### EndNote
Legges inn som «Encyclopedia».Fyll ut feltene: Author (trykk «enter» mellom hvert navn hvis flere), Year, Title, Editor, Encyclopedia Title, Publisher, Volume, Pages### Zotero
Legges inn som «Artikkel i oppslagsverk».
Fyll inn feltene for: Tittel, Forfatter, Redaktør, Oppslagsverk, Utgave (hvis ikke første), Sted, Utgiver, Dato
# Avhandling - doktor/master (/nn/referansestiler/mla/avhandling-doktor-master)
## I referanselista [#i-referanselista]
* Etternavn, fornavn. *Tittel*. Akademisk avhandling, Institutt/fakultet, Universitet, årstall.
* Kyrkjebø, Rune. *Heimskringla I etter Jofraskinna: karakteristikk av tekstvitna samt tekstkritisk utgåve av Jens Nilssøns avskrift i AM 37 folio.* Akademisk avhandling, Nordisk institutt, Universitetet i Bergen, 2001.
## I EndNote og Zotero [#i-endnote-og-zotero]
### EndNote
Legges inn som «Thesis».
Fyll ut feltene Author (trykk «enter» mellom hvert navn hvis flere), Year, Title, University (Institutt/fakultet, Institusjon) og Thesis Type (Akademisk avhandling).### Zotero
Legges inn som «Avhandling».Trykt avhandling: Fyll ut feltene: Tittel, Forfatter, Type, Universitet, DatoDigital avhandling: Fyll ut feltene: Tittel, Forfatter, Type, Universitet, Dato, URL
# Bilde (/nn/referansestiler/mla/bilde)
Refererer du til bilder uten å legge dem inn i teksten din, skal du vise til hvor du fant bildet.
Viser du til et bilde funnet på nettet, skal referansemalen for nettsider følges. Viser du til et bilde funnet i en avis, skal referansemalen for avis følges.
Legger du bildene inn i teksten din, skal referansen komme umiddelbart etter bildet som en figurtekst.
*Fig. 1. Man exercising from: Green, Annie. "Yoga: Stretching Out." Sports Digest, 8 May 2006, p. 22.*
*Fig. 2. Annakiki skjørt fra: Cheung, Pauline. "Short Skirt S/S/ 15 China Womenswear Commercial Update." WGSN.*
# Bok (/nn/referansestiler/mla/bok)
## I teksten [#i-teksten]
Forfatter (evt. sidetall)
... Rem ... (18).
## I referanselista [#i-referanselista]
## I EndNote og Zotero [#i-endnote-og-zotero]
### EndNote
Legges inn som «Book».Fyll ut feltene: Author (trykk «enter» mellom hvert navn hvis flere), Year, Title, Publisher.### Zotero
Legges inn som "Bok".Fyll ut feltene: Tittel, Forfatter (legg til flere felt hvis flere forfattere), Utgave (hvis ikke første), Utgiver, Dato
# Bokkapittel (/nn/referansestiler/mla/bokkapittel)
## I teksten [#i-teksten]
... (Forfatter sidetall).
"Å lære seg å skrive er å lære seg å lese sine egne ord med maksimal oppmerksomhet" (Moi 19).
## I referanselista [#i-referanselista]
* Etternavn, Fornavn. ”Kapitteltittel.” *Boktittel*, redigert av Fornavn Etternavn, Utgiver, årstall, ss. xx-xx.
* Moi, Toril. "Å skrive er å tenke." *Min metode. Om sakprosaskriving*, redigert av Kristine Isaksen og Hans Petter Blad. Cappelen Damm, 2019, ss. 15-23.
## I EndNote og Zotero [#i-endnote-og-zotero]
### EndNote
Legges inn som «Book Section».Fyll ut feltene: Author (trykk «enter» mellom hvert navn hvis flere), Year, Title, Editor (trykk «enter» mellom hvert navn hvis flere), Book Title, Publisher, Pages.### Zotero
Legges inn som «Del av bok».Fyll ut feltene: Tittel (kapitteltittel), Forfatter (kapittelforfatter), Redaktør (legges til samme sted som Forfatter, men du må endre Forfatter til Redaktør), Boktittel, Sted, Utgiver, Dato, Sider
# E-bok (/nn/referansestiler/mla/e-bok)
I [MLA](https://style.mla.org/citing-an-e-book/) regnes e-bok som en "versjon" av boka. Informasjon om format legges inn foran utgiver. Hvis du vet hvilket format e-boka er i (for eksempel Kindle, EPUB), skriver du dette i stedet for "e-bok".
## I teksten [#i-teksten]
Joshua Schimel's *Writing Science* tar for seg vitenskapelig skriving som historiefortelling med elementer som konflikt, dramatisk oppbygning og forløsning.
## I referanselista [#i-referanselista]
* Etternavn, Fornavn. *Tittel*, versjon. Utgiver, årstall.
* Schimel, Joshua. *Writing Science: How to Write Papers That Get Cited and Proposals That Get Funded*, e-bok. Oxford UP, 2012.
## I EndNote og Zotero [#i-endnote-og-zotero]
### EndNote
Legges inn som «Electronic Book».Fyll ut feltene: Author (trykk «enter» mellom hvert navn hvis flere), Year, Title, Publisher (Skriv versjon før forlag i Publisher-feltet: e-bok.Oxford UP)### Zotero
Legges inn som «Bok».Fyll ut feltene: Tittel, Forfatter (legg til flere felt hvis flere forfattere), Redaktør (hvis aktuelt), Volum (hvis aktuelt), Utgave (hvis ikke første), Utgiver, Dato, URL, Akriv (f.eks. HathiTrust)
# MLA (/nn/referansestiler/mla)
MLA står for Modern Language Association. Referansestilen legger vekt på forfatter og verktittel, og er vanlig innenfor språk, litteratur og områdestudier.
# Klassiske og hellige tekster (/nn/referansestiler/mla/klassiske-og-hellige-tekster)
Klassiske skrifter og hellige tekster finnes i mange forskjellige utgaver. Sidetall vil variere fra utgave til utgave og blir derfor utelatt. Tekstene deles i stedet inn i nummererte kapittel, vers eller surer som vil være den samme i alle utgaver. Dette gjelder for eksempel klassiske skuespill og dikt, Koranen, Bibelen og eldre greske og romerske tekster. Henvisning til hellige skrifter gjøres underveis i teksten ved å oppgi tekststed i parentes. Hellige tekster som Bibelen og Koranen trenger som regel ikke å føres i referanselisten.
## I teksten [#i-teksten]
... (Tekststed).
Romeo viser her sin sanne og intense kjærlighet til sin elskede Julie (Akt 2, scene 5, vers 55).
## I referanselista [#i-referanselista]
* Etternavn, Fornavn. *Tittel på skuespill*, redigert av Fornavn Etternavn, Utgiver, Årstall.
* Shakespeare, William. *Romeo and Juliet,* redigert av Roma Gill, Oxford University Press, 1982.
## I EndNote og Zotero [#i-endnote-og-zotero]
### EndNote
Legges inn som "Book".Fyll ut feltene: Author (trykk «enter» mellom hvert navn hvis flere), Year, Title, Publisher, Editor.### Zotero
Legges inn som «Bok».Fyll ut feltene: Tittel, Forfatter, Oversetter eller Redaktør (legges til samme sted som Forfatter, men du må endre Forfatter til Oversetter eller Redaktør), Sted, Utgiver, Dato
# Kompendier (/nn/referansestiler/mla/kompendier)
Dersom du skal referere til tekster fra et kompendium, vises det til originalverkene (for eksempel tidsskriftet eller boka), ikke til kompendiet. Det gjelder også sidehenvisninger.
# Lover (/nn/referansestiler/mla/lover)
## I teksten [#i-teksten]
Lovtittel paragraf, årstall
Helsepersonellovens §6, 1999 skal sørge for at helsehjelpen ikke påfører pasienter, helseinstitusjon, trygden eller andre unødvendig tidstap eller utgift.
## I referanselista [#i-referanselista]
* Lovens navn. *Lovens fullstendige navn med vedtaksdato og nummer*. Utgiver eller departement oppgis ikke, fordi alle norske lover vedtas av Stortinget. Eventuelt URL og lesedato.
* Helsepersonelloven. *Lov om helsepersonell m.v. av 2. juli 1999 nr. 64*. \<[https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-64/KAPITTEL\_2#%C2%A76](https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-64/KAPITTEL_2#%C2%A76)>02. februar 2013.
## I EndNote og Zotero [#i-endnote-og-zotero]
### EndNote
Legges inn som "Electronic Book"
Fyll inn feltene Author (Lovens navn), Title (Fullstendig navn med vedtektsdato og nummer), Date Accessed (hvis aktuelt), URL (hvis aktuelt)### Zotero
Legges inn som «Bok.»
Fyll ut feltene: Tittel (full tittel til loven), Forfatter (korttittel til loven), Utgave (nummer på loven), Utgiver (f.eks. Lovdata), Dato, URLI Lovdata finner du kort URL ved å trykke på «del dokument».
# Meldinger og proposisjoner til Stortinget (/nn/referansestiler/mla/meldinger-og-proposisjoner-til-stortinget)
Fram til oktober 2009 var betegnelsen Stortingsmelding, forkortet St.meld., mens nyere meldinger heter Melding til Stortinget, forkortet Meld. St.
## I teksten [#i-teksten]
(Departement *Tittel på melding*)
## I referanselista [#i-referanselista]
* Departement. *Tittel på stortingsmelding*. Meld. St. nr (sesjon dvs. årstall), Utgiver, Årstall, Eventuelt nedlastingsinformasjon.
* Finansdepartementet.*Nordisk samarbeid* Meld, St. nr 23 (2019-2020), Finansdepartementet, 2020.
## I EndNote og Zotero [#i-endnote-og-zotero]
### EndNote
Legges inn som "Electronic Book"Fyll inn feltene: Author, Year, Title, Publisher, Series Title, URL (Hvis aktuelt)### Zotero
Legges inn som: Dokument
Fyll ut feltene: Tittel (tittel på meldingen), Forfatter (Nummer på meldingen), Utgiver (aktuell enhet), URL
# Nettside fra organisasjon (/nn/referansestiler/mla/nettside-fra-organisasjon)
Nettsider som forandrer seg, bør oppføres med lesedato.
## I teksten [#i-teksten]
Bruk de første ordene av nettsidetittelen i henvisningen i teksten.
Eksempel: Nettsidene fra Purdue University inneholder stort sett alt man trenger for å skrive akademiske oppgaver på engelsk (Purdue Online Writing Lab).
## I referanselista [#i-referanselista]
* "Tittel på nettside". Organisasjon eller nettsted, URL, lesedato.
* "Purdue Online Writing Lab". Purdue University, [https://owl.purdue.edu/owl/purdue\_owl.html](https://owl.purdue.edu/owl/purdue_owl.html), lest 24. juni 2020
## I EndNote og Zotero [#i-endnote-og-zotero]
### EndNote
Legges inn som "Web Page".Fyll ut feltene: Title, Publisher (Nettstedets/ Organisasjonens navn) og URL.(Fyll også ut Date Accessed hvis lesedato skal med).### Zotero
Legges inn som: «Nettside»Fyll ut feltene:Organisasjon: Fyll ut feltene: Tittel, Forfatter (Organisasjonsnavnet), Nettstedets tittel, Dato, URL, LestUten forfatter: Fyll ut feltene: Tittel, Nettstedets tittel, Dato, URL, Lest
# Nettside med forfatter (/nn/referansestiler/mla/nettside-med-forfatter)
Nettsider som forandrer seg, bør ha med lesedato.
## I teksten [#i-teksten]
"Knapt noen generasjon har opplevd så gode tider som vår" (Harald 5).
## I referanselista [#i-referanselista]
* Etternavn, Fornavn. "Tittel på artikkel". *Tittel på nettstedet,* URL, Lesedato.
* Harald 5. "De små, lyse øyeblikk". *Virksomme ord. Norske politiske taler*, [http://virksommeord.no/tale/6715/](http://virksommeord.no/tale/6715/), lest 1. juli 2020.
## I EndNote og Zotero [#i-endnote-og-zotero]
### EndNote
Legges inn som "Electronic Book"
Fyll ut feltene: Author (trykk «enter» mellom hvert navn hvis flere) Title, Publisher (Nettstedets/ Organisasjonens navn) URL.(Fyll også ut Date Accessed hvis lesedato skal med).### Zotero
Legges inn som «Nettside».
Fyll ut feltene: Tittel, Forfatter, Nettstedets tittel, Dato, URL, Lest
# Oversatt bok (/nn/referansestiler/mla/oversatt-bok)
## I referanselista [#i-referanselista]
## I EndNote og Zotero [#i-endnote-og-zotero]
### EndNote
Legges inn som «Book». Fyll ut feltene: Author (trykk «enter» mellom hvert navn hvis flere), Year, Title, Publisher, Translator.### Zotero
Legges inn som «Bok».Fyll ut feltene: Tittel, Forfatter, Oversetter (legges til samme sted som Forfatter, men du må endre Forfatter til Redaktør), Sted, Utgiver, Dato
# Regler (/nn/referansestiler/mla/regler)
[example] **Manual**
Framstillingen her er basert på den åttende utgaven av *MLA Formatting and Style Guide* og [The MLA Style Center](https://style.mla.org/works-cited-a-quick-guide/). I denne versjonen er det gjort en del forenklinger sammenlignet med tidligere. I stedet for detaljerte instrukser, beskriver stilen et sett av grunnelementer. Med utgangspunkt i disse elementene kan du tilpasse referansene til ulike nyere kildeformater.
[idea] **Nytt i MLA 9. utgave**
Den [9. utgaven](https://style.mla.org/ninth-edition-whats-new/) er utvidet med ytterligere eksempler og forankleringer, men har ellers ingen store endringer. Se disse beskrevet og illustrert i [Purdue OWL](https://owl.purdue.edu/owl/research_and_citation/mla_style/mla_formatting_and_style_guide/mla_changes_9th_edition.html) sin fyldige guide, på [Chegg](https://www.chegg.com/writing/guides/style-guides/mla-format/mla-8-vs-mla-9/) sin nettside, eller kort på denne oversiktlige [biblioteksiden](https://library.honolulu.hawaii.edu/citingsources/mla).
## Sitering i teksten [#sitering-i-teksten]
Hvis forfatternavnet er del av setningen oppgis bare sidetallet i parentes. Sett parentesen der det kommer en naturlig pause, helst i slutten av setningen:
> Barrow fant at ... (137-141).
Hvis forfatternavnet ikke inngår i setningen, skal det stå inne i parentesen:
> ... (Barrow 137-141).
Hvis du bruker flere arbeider av samme forfatter, legg til komma og tittel (hvis den er kort) eller en forkortet tittel før sidetallet.
> Eksempel: (Faingold, *Child language* 95-97).
Hvis du henviser til hele boka, eller til et verk uten sidetall, er det ofte best å inkludere forfatternavn og/eller tittel i selve teksten, slik:
> Fukuyamas *Our Posthuman Future* har mange eksempler på dette.
Sitater må være eksakt gjengitt med kildehenvisning. Sitater som er kortere enn tre linjer inkluderes i teksten med anførselstegn. Lengre sitater markeres med kolon og innrykk, men ikke anførselstegn. Les mer om [sitering og kildehenvisninger](/kjeldebruk/#sitat) og/eller se eksemplene nedenfor.
### Verk med flere forfattere [#verk-med-flere-forfattere]
Bruk samme rekkefølge som på tittelbladet. For tre eller flere forfattere brukes førsteforfatters etternavn fulgt av et al. eller mfl. og eventuelt sidetall. Det samme gjelder i referanselisten.
> Smith et al. hevder at ... (42)
> ... (Smith mfl. 42)
Navnet til førsteforfatter skal skrives invertert, det vil si Etternavn, Fornavn. De andre forfatterne skrives Fornavn Etternavn.
## Elementer i en referanse [#elementer-i-en-referanse]
Her følger en liste over grunnelementer som skal med i en referanse. Elementene skal settes opp i den samme rekkefølgen uavhengig av kildetype. **Legg merke til tegnsettingen:**
* Forfatter.
* "Kildens tittel".
* *Kildens beholder*,
* Andre bidragsytere,
* Versjon/Utgave,
* Nummer,
* Utgiver,
* Utgivelsesdato,
* Plassering.
En "beholder" er der du finner kilden, for eksempel en database eller en antologi. Hvis du viser til en novelle publisert i en antologi, er novellen kilden og antologien beholderen. "Plassering" viser til plassering i verket, for eksempel sidespenn. **Dette oppsettet brukes på alle typer kilder**. Se eksempler nedenfor. For eksempler som ikke er listet opp nedenfor, følg listen over grunnelementene og legg inn riktig informasjon.
## Referanselisten [#referanselisten]
* Referanselisten ordnes alfabetisk etter etternavn.
* Ved flere forfattere skal listen alfabetiseres ut fra førsteforfatter, deretter andreforfatter osv.
* Har du flere verk av samme forfatter, ordnes de alfabetisk etter tittel. Navnet gjentas ikke, men erstattes av tre bindestreker (---).
* Dersom en referanse går over flere linjer, skal alle linjene ha innrykk unntatt den første: såkalt hengende innrykk.
## Annet [#annet]
### Flere kilder [#flere-kilder]
The University of Western Australia har en rikholdig eksempelsamling på [https://guides.library.uwa.edu.au/mla/8th-ed#Other](https://guides.library.uwa.edu.au/mla/8th-ed#Other).
### Forkortelser [#forkortelser]
Dersom et dokument er utgitt av en offentlig instans, organisasjon eller forening skrives navnet vanligvis fullt ut i alle henvisningene. Forkortelse kan brukes dersom den er lett gjenkjennelig. I så fall må du første gang skrive hele navnet og forkortelsen.
> *(Norsk rikskringkasting \[NRK],* Dagsnytt *1999)*
Ved annen gangs sitering og senere:
> *(NRK,* Dagsnytt *1999)*
# Upublisert materiale (/nn/referansestiler/mla/upublisert-materiale)
## I teksten [#i-teksten]
... forfatter ... (Tittel).
Utaker ser på bruk av bilder i filosofi knyttet til menneskets forståelse og persepsjon av seg selv (Det perseptuelles antropologi; persepsjon og bilder som filosofisk problem).
## I referanselista [#i-referanselista]
* Etternavn, Fornavn. Tittel. Årstall, upublisert manuskript, Institusjonstilhørighet.
* Utaker, Arild. Det perseptuelles antropologi; persepsjon og bilder som filosofisk problem. 2010, upublisert manuskript, Institutt for førstesemesterstudier og filosofi, Universitetet i Bergen.
## I EndNote og Zotero [#i-endnote-og-zotero]
### EndNote
Legges inn som "Book"
Fyll ut feltene: Author (trykk «enter» mellom hvert navn hvis flere), Year, Title, Publisher. (Skriv "upublisert maunskript" før institusjonstilhørighet avskilt med komma)### Zotero
Legges inn som «Avhandlng».
Fyll ut feltene: Tittel, Forfatter, Type (Legg til Upublisert før type), Universitet, Dato
# Referanseverktøy (/nn/referansestiler/verktoy)
Selv om du bruker et referanseverktøy og fyller inn riktig informasjon, er det ikke sikkert referansen ser ut slik som den skal i henhold til den referansestilen du følger. For noen kilder er det heller ikke åpenbart hvilken elementtype du skal velge for kilden i verktøyet. Hovedregelen er å bruke den elementtypen som gjør at referansen til kilden, når du skriver, blir mest mulig korrekt, men noen ganger er det nødvendig å gjøre manuelle endringer.
**Enkel løsning for individuelle tilpasninger**
Helt til slutt i skriveprosessen, før du sender inn teksten, anbefaler vi å løse dokumentet fra referanseverktøyet. Deretter kan du manuelt gjøre de endringene som gjenstår for å få referansene helt korrekte.
[warning] **Vær obs**
Frakopling fra referanseverktøyene kan ikke reverseres. Vi anbefaler derfor at du først lagrer en back-up kopi av dokumentet ditt hvor referansene er koblet til verktøyet.
### I Endnote
Velg «Convert to Plain Text» under Update Citations and Bibliography i Endnotemenyen. Denne funksjonen fjerner EndNote-kodene fra dokumentet, og gjør det til et rent dokument. Deretter kan du formatere referanselisten som du vil.### I Zotero
Velg «Unlink Citations» i dokumentet ditt. Denne funksjonen kobler dokumentet ditt fra Zotero-biblioteket ditt. Deretter kan du formatere referanselisten som du vil.Du kan også tilpasse referanselisten i Zotero mens du jobber med dokumentet (Edit Bibliography), men vær obs siden manuelt tilpassete referanser ikke lenger vil være aktivt koblet til verktøyet. Dersom du endrer referansestil eller gjør endringer i enkeltreferanser i Zotero, vil ikke referansen(e) i dokumentet endre seg.
**Avanserte løsninger for individuelle tilpasninger**
Begge verktøy har også muligheter for individuelle tilpasninger av en referansestil underveis. Dette er enklere i Endnote enn i Zotero. Husk at stilene i utgangspunktet skal være riktige i verktøyet, så hvis du skal bruke en bestemt stil, bør du ikke gjøre for store endringer.
### I Endnote
Når du gjør endringer i en referansestil i Endnote, vil endringene dine gjelde alle referansene dine. Pass på at du kun endrer ting så stilen ser riktig ut. Dette kan ta litt tid og være litt pirkete, og er nok mest aktuelt hvis du har behov for å gjøre større endringer (endre utseendet på alle henvisninger i teksten) eller har mange referanser i «rare» formater.
Du kan lese mer om redigering av stiler i Endnote her: [Redigere stiler](https://www.ub.uio.no/skrive-publisere/referere/endnote/referansestiler/redigere-stiler.html)### I Zotero
I Zotero har du muligheten til å gjøre tilpasninger av en referansestil og lage din egen versjon av den, men dette krever noe programmeringserfaring.\
Du kan lese mer om redigering av stiler i Zotero her: [Zotero Style Editor](https://www.zotero.org/support/dev/citation_styles/reference_test_pane)
Det finnes mange ulike referansestiler og tilpasninger av disse tilgjengelig i Endnote og Zotero, men ikke alle disse referansestilene har formatert mal for alle forskjellige typer kilder tilgjengelig i de ulike verktøyene (elementtype/«reference type»). Disse vil fortsatt synes i menyen til den tilpassete referansestilen, men verktøyet vil bruke en generisk stil der det ikke er laget en tilpasset mal for kildetypen. Så hvis referansen din ikke ser riktig ut i referanselisten kan du vurdere å bytte til en annen referansetype som ligner, eller endre referansen manuelt.
## Sjekkliste for korrekt referanseføring ved bruk av verktøy [#sjekkliste-for-korrekt-referanseføring-ved-bruk-av-verktøy]
* Etternavn og fornavn er i rette felt (Zotero) eller i riktig rekkefølge (EndNote) for dette
* Hvis forfatteren er en organisasjon, skriv navnet i ett felt (Zotero) eller sett et komma etter navnet (Endnote)
* Forfatter er endret til Redaktør eller Oversetter der aktuelt (Zotero)
* Hvis du skriver på et annet språk enn engelsk, sjekk at riktig språk er valgt (Zotero) eller du har en versjon av stilen på riktig språk installert (EndNote)
# Artikkel i tidsskrift (/nn/referansestiler/vancouver/artikkel-i-tidsskrift)
## I referanselista [#i-referanselista]
Nummer. Forfatter AA, Forfatter BB, Forfatter CC. Artikkeltittel. Tidsskriftets korttittel. Årstall;Volum(heftenummer):sidetall. Eventuelt DOI.
5\. Petitti DB, Crooks VC, Buckwalter JG, Chiu V. Blood pressure levels before dementia. Arch Neurol. 2005;62(1):112-6.
## I EndNote og Zotero [#i-endnote-og-zotero]
### EndNote
Artikkel fra trykt tidsskrift: Legges inn som "Journal Article".Fyll ut feltene: Author (trykk "enter" mellom hvert navn hvis flere), Year, Title, Journal, Volume, Issue, Pages.Artikkel hentet fra internett: Legges inn som "Electronic Article".Fyll ut feltene: Author (trykk "enter" mellom hvert navn hvis flere), Year, Title, Periodical Title, Volume, Issue, Pages, Year Cited, Date Cited, URL.### Zotero
Legges inn som "Tidsskriftsartikkel".Fyll ut feltene: Tittel, Forfatter, Publikasjon, Volum, Nummer, Sider, Dato, DOI (foretrekkes) eller URL
# Blogginnlegg (/nn/referansestiler/vancouver/blogginnlegg)
## I referanselista [#i-referanselista]
Nummer. Etternavn Initial(er). Tittel på blogg \[Internett]. Sted: Utgiver. Publiseringstidspunkt. Tittel på blogginnlegg; Publiseringsdato for blogginnlegg \[hentet dato]. Tilgjengelig fra: http\://...
20\. Chaffey P. Chaffeys blogg \[Internett]. Snarøya: Paul Chaffey. 2008 - . Flere kommuner sier ja; 24. november 2016 \[hentet 10. mai 2017]. Tilgjengelig fra: [https://paulchaffey.blogspot.no/2016/11/flere-kommuner-sier-ja.html](https://paulchaffey.blogspot.no/2016/11/flere-kommuner-sier-ja.html)
## I EndNote og Zotero [#i-endnote-og-zotero]
### EndNote
Legges inn som "Blog".Fyll ut feltene: Author, Year, Title of WebLog, Place Published, Publisher, Access Year, Access Date, URL. (Tilpasning: Bruk feltet Year til: Publiseringstidspunkt. Tittel på blogginnlegg; Publiseringsdato for blogginnlegg)### Zotero
Legges inn som "Blogginnlegg".Fyll ut feltene: Tittel, Forfatter, Bloggtittel, Dato, URL, Lest
# Bok med redaktør(-er) (/nn/referansestiler/vancouver/bok-med-redaktor)
## I referanselista [#i-referanselista]
Nummer. Redaktør AA, Redaktør BB, red. Boktittel. Utgivelsessted: Utgiver; årstall. Antall s.
4\. Sherding RG, red. The cat: diseases and clinical management; vol. 1. New York: Churchill Livingstone; 1989. 874 s.
## I EndNote og Zotero [#i-endnote-og-zotero]
### EndNote
Legges inn som "Edited Book".
Fyll ut feltene: Editor (trykk "enter" mellom hvert navn hvis flere), Year, Title, Place Published, Publisher, Pages, Edition hvis aktuelt.### Zotero
Legges inn som "Bok".
Fyll ut feltene: Tittel, Redaktør (endre Forfatter-felt, legg til flere felt hvis flere redaktører), Utgave (hvis aktuelt), Utgiver, Dato
# Bok (/nn/referansestiler/vancouver/bok)
## I referanselista [#i-referanselista]
Nummer. Forfatter AA, Forfatter BB, Forfatter CC. Tittel: undertittel. Utgave. Utgivelsessted: Utgiver; Årstall. Antall sider.
1\. Eyre HJ, Lange DP, Morris LB. Informed decisions: the complete book of cancer diagnosis, treatment, and recovery. 2. utg. Atlanta: American Cancer Society; 2002. 768 s.
## I EndNote og Zotero [#i-endnote-og-zotero]
### EndNote
Legges inn som "Book".
Fyll ut feltene: Author (trykk "enter" mellom hvert navn hvis flere), Year, Title, Place Published, Publisher, Edition (hvis aktuelt).### Zotero
Legges inn som "Bok".
Fyll ut feltene: Tittel, Forfatter (legg til flere felt hvis flere forf.), Utgave (hvis aktuelt), Utgiver, Dato
# Bokkapittel (/nn/referansestiler/vancouver/bokkapittel)
## I referanselista [#i-referanselista]
Nummer. Forfatter AA. Kapitteltittel. I: Redaktør AA, Redaktør BB, red. Boktittel. Utgivelsessted: Utgiver; årstall. s. fra-til.
3\. Rojko JL, Hardy WD. Feline leukemia virus and other retroviruses. I: Sherding RG, red. The cat: diseases and clinical management; vol. 1. New York: Churchill Livingstone; 1989. s. 229-332.
## I EndNote og Zotero [#i-endnote-og-zotero]
### EndNote
Legges inn som "Book Chapter".
Fyll ut feltene: Editor (trykk "enter" mellom hvert navn hvis flere), Year, Title, Place Published, Publisher, Pages, Edition (hvis aktuelt).### Zotero
Legges inn som "Del av Bok".
Fyll ut feltene: Tittel (kapitteltittel), Forfatter (forfattertittel), Redaktør (legges til samme sted som Forfatter, men du må endre Forfatter til Redaktør), Boktittel, Utgave (hvis aktuelt), Utgiver, Dato, Sider.
# Datasett (/nn/referansestiler/vancouver/datasett)
## I referanselista [#i-referanselista]
Nummer. Forfatter AA, Forfatter BB, Forfatter CC. Datasett tittel \[datasett]. Publiseringsdato \[sitert Siteringsdato]. Data-arkivets navn. Tilgjengelig fra: nettsiden Versjon nummer. Referert i DOI/Handle
21\. Henriksen A, Woldaregay AZ, Issom D-Z, Pfuhl G, Richard A, Årsand E, Sato K, Hartvigsen G, Rochat J. Questionnaire for motivation in mobile health \[datasett]. DataverseNO. Tilgjengelig fra: [https://dataverse.no/dataset.xhtml?persistentId=doi:10.18710/28SRMJ](https://dataverse.no/dataset.xhtml?persistentId=doi:10.18710/28SRMJ) Versjon 2. Referert i doi: 10.3233/SHTI200290
# E-bok (/nn/referansestiler/vancouver/e-bok)
## I referanselista [#i-referanselista]
Nummer. Forfatter AA, Forfatter BB, Forfatter CC. Tittel: undertittel. Utgave. Utgivelsessted: Utgiver; Årstall. Antall sider. \[hentet dato]. Tilgjengelig fra: http\://...
2\. Langtangen HP. A Primer on Scientific Programming with Python \[Internett]. 5. utg. Berlin/Heidelberg: Springer; 2016. 914 s. \[hentet 8. november 2020]. Tilgjengelig fra: [https://link.springer.com/book/10.1007%2F978-3-662-49887-3](https://link.springer.com/book/10.1007/978-3-662-49887-3)
## I EndNote og Zotero [#i-endnote-og-zotero]
### EndNote
Legges inn som "Electronic Book".
Fyll ut feltene: Author (trykk "enter" mellom hvert navn hvis flere), Year, Title, Type of Medium, Place Published, Publisher, Year Cited, Date Cited, URL.### Zotero
Legges inn som "Bok".
Fyll ut feltene: Tittel, Forfatter (legg til flere felt hvis flere forf.), Utgave (hvis aktuelt), Utgiver, Dato, URL
# Forelesninger og handouts (/nn/referansestiler/vancouver/forelesninger-og-handouts)
[tip] **Viktig!**
Sjekk alltid med emneansvarlig om det er greit å bruke slike kilder i oppgaven din.
## I referanselista [#i-referanselista]
Nummer. Foreleser AA. Tittel på forelesning \[upubliserte forelesningsnotater]. Universitetets navn; notater gitt på forelesningen dato.
22\. Navnesen N. Litteratursøking \[upubliserte forelesningsnotater]. Universitetet i Oslo; notater gitt på forelesning 2. mars 2020.
# Vancouver (/nn/referansestiler/vancouver)
Vancouverstilen er en numerisk stil som er vanlig innenfor medisin, helsefag og naturvitenskapelige fag.
# Kliniske retningslinjer (/nn/referansestiler/vancouver/kliniske-retningslinjer)
Kliniske retningslinjer publiseres i ulike formater. Velg derfor referansetype på bakgrunn av hvilken type dokument som brukes, ikke på bakgrunn av at det er en retningslinje. Sjekk også hvem som er forfatter, noen retningslinjer har organisasjoner, forvaltning eller foreninger som forfattere, andre ganger er det personer som føres som forfattere.
## I referanselista [#i-referanselista]
### Retningslinje publisert på nett: [#retningslinje-publisert-på-nett]
Nummer. Forfatter AA, Forfatter BB, Forfatter CC ELLER Organisasjonsnavn. Tittel: undertittel. Utgiver: Utgiversted; Publiseringsdato. \[Oppdateringsdato. Lesedato]. Tilgjengelig fra: URL
Helsedirektoratet. Forebygging av hjerte- og karsykdom: nasjonal faglig retningslinje. Oslo: Helsedirektoratet; 2017 \[Oppdatert: 5. mar 2018. Hentet 22. april 2020]. Tilgjengelig fra: [https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/forebygging-av-hjerte-og-karsykdom](https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/forebygging-av-hjerte-og-karsykdom)
### Retningslinje publisert som rapport [#retningslinje-publisert-som-rapport]
Nummer. Forfatter AA, Forfatter BB, Forfatter CC / Organisasjonsnavn. Tittel. Utgave. Utgivelsessted. Utgiver; Publiseringsdato. Rapportnummer.
Helsedirektoratet. Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring. Rapport. Helsedirektoratet: Oslo; 2010 \[Oppdatert 2013]. IS-1580.
### Retningslinje publisert som artikkel [#retningslinje-publisert-som-artikkel]
Nummer. Forfatter AA, Forfatter BB, Forfatter CC. Artikkeltittel. Tidsskriftets korttittel. Årstall;Volum(heftenummer):sidetall. Eventuelt DOI.
Helsingen LM, Vandvik PO, Jodal HC, Agoritsas T, Lytvyn L, Anderson JC, et al. Colorectal cancer screening with faecal immunochemical testing, sigmoidoscopy or colonoscopy: a clinical practice guideline. BMJ. 2019;367:l5515.
# Lover (/nn/referansestiler/vancouver/lover)
## I referanselista [#i-referanselista]
Nummer. Lovens kortnavn. Årstall. Lovens fullstendige navn med vedtaksdato og nummer.
11\. Helsepersonelloven. 1999. Lov om helsepersonell m.v. av 1999-07-02 nr 64.
## I EndNote og Zotero [#i-endnote-og-zotero]
### EndNote
Fra trykte kilder: Legges inn som "Government Document".Fyll ut feltene: Year, Short title, Title, Place Published, Publisher.Fra internett: Legges inn som "Web Page".Fyll ut feltene: Short title, Year, Title, URL.### Zotero
Legges inn som "Bok".Fyll ut feltene: Tittel, Forfatter (skriv korttittelen til loven/forskriften), Utgave, Utgiver, Dato, URL, Lest
# Manuskript under publisering, antatt (in press) (/nn/referansestiler/vancouver/manuskript-under-publisering)
## I referanselista [#i-referanselista]
Nummer. Forfatter AA, Forfatter BB, Forfatter CC. Artikkeltittel. Tidsskriftstittel forkortelse. Under utgivelse. Årstall.
6\. Savinainen KJ, Helenius MA, Lehtonen HJ, Visakorpi T. Overexpression of EIF3S3 promotes cancer cell growth. Prostate. Under utgivelse 2006.
## I EndNote og Zotero [#i-endnote-og-zotero]
### EndNote
Trykt tidsskrift: Legges inn som "Journal Article".Elektronisk tidsskrift: Legges inn som "Electronic Article" eller "Journal Article".NB! I feltet for Year, skriv "in press" istedet for årstall.Trykt tidsskrift: Fyll ut feltene Author (trykk "enter" mellom hvert navn hvis flere), Year (skriv in press), Title, Journal, Volume, Issue (hvis aktuelt), Pages.Elektronisk tidsskrift: Fyll ut feltene Author, Year (skriv in press), Title, Journal, Volume, Issue (hvis aktuelt), Pages, DOI (eller URL dersom DOI mangler).### Zotero
Legges inn som "Tidsskriftsartikkel".Fyll ut feltene: Tittel, Forfatter, Publikasjon, Volum, Nummer, Sider, Dato (skriv in press), DOI (foretrekkes) eller URL
# Meldinger og proposisjoner til Stortinget (/nn/referansestiler/vancouver/meldinger-og-proposisjoner-til-stortinget)
## I referanselista [#i-referanselista]
Nummer. Meld. St. nummer (sesjon). Tittel. Sted: Utgiver; År.
13\. Meld. St. 41 (2016–2017). Klimastrategi for 2030 – norsk omstilling i europeisk samarbeid. Oslo: Klima- og miljødepartementet; 2017.
## I EndNote og Zotero [#i-endnote-og-zotero]
### EndNote
Legges inn som "Government Document".Fyll ut feltene: Author (legg inn betegnelse nummer (sesjon) som forfatter med et komma til slutt), Year, Title, Place Published, Publisher.### Zotero
Legges inn som "Bok".Fyll ut feltene: Tittel, Forfatter (Meldingsnummer, skriv allt i ett felt), Utgiver, Dato, URLNorsk tekst: Fjern året i referanselisten og i tekst etter at du har koblet dokumentet ditt fra Zotero.
## Merknad [#merknad]
Fram til oktober 2009 het det Stortingsmeldinger, forkortet St.meld., Bruk betegnelsen St.meld. på meldinger som er lagt fram før oktober 2009, f.eks. St.meld. nr. 30 (2008-2009).
# Nettside med forfatter(e) (/nn/referansestiler/vancouver/nettside-med-forfatter)
## I referanselista [#i-referanselista]
Nummer. Forfatter AA. Tittel \[Internett]. Utgivelsessted: Utgiver (dersom tilgjengelig); Publiseringsdato \[Oppdatert: Oppdateringsdato. Hentet: Lesedato]. Tilgjengelig fra: URL
und V. Åtte av ti reiser med bil. \[Internett]. Oslo: Statistisk sentralbyrå; 26. september 2018 \[oppdatert 26. sep 2018; hentet 31. mars 2020]. Tilgjengelig fra: [https://www.ssb.no/transport-og-reiseliv/artikler-og-publikasjoner/atte-av-ti-reiser-med-bil](https://www.ssb.no/transport-og-reiseliv/artikler-og-publikasjoner/atte-av-ti-reiser-med-bil)
## I EndNote og Zotero [#i-endnote-og-zotero]
### EndNote
Legges inn som "Web Page".Fyll ut feltene: Author (trykk "enter" mellom hvert navn hvis flere), Year, Title, Place Published, Publisher, Last Update Date, Type of Medium, Year Cited, Date Cited, URL.### Zotero
Legges inn som "Nettside".Fyll ut feltene: Tittel, Forfatter, Nettstedets tittel, Dato, URL, Lest
# Nettside uten forfatter eller hvor forfatter er en organisasjon (/nn/referansestiler/vancouver/nettside-uten-forfatter)
## I referanselista [#i-referanselista]
Nummer. Nettstedets navn eller organisasjon. Nettsidens tittel \[Internett]. Utgivelsessted: Utgiver (dersom tilgjengelig); Dato \[oppdatert dag, måned årstall; hentet dag, måned årstall].Tilgjengelig fra: URL
9\. Kreftregisteret. Kreft i Norge \[Internett]. \[oppdatert 24. okt 2019; hentet 1. jan 2020]. Tilgjengelig fra: [https://www.kreftregisteret.no/Registrene/Kreft\_i\_Norge/](https://www.kreftregisteret.no/Temasider/om-kreft/).
## I EndNote og Zotero [#i-endnote-og-zotero]
### EndNote
Legges inn som "Web Page".Organisasjon:
Fyll ut feltene: Author (med et komma etter organisasjonsnavnet/institusjonsnavnet), Year, Title, Place Published, Publisher, Last Update Date, Type of Medium, Year Cited, Date Cited, URL.Hvis utgiver er den samme organisasjonen du har satt som forfatter kan Publisher-feltet stå tomt.Legges inn som "Web Page".Uten forfatter:
Fyll ut feltene: Year, Title, Place Published, Publisher, Last Update Date, Type of Medium, Year Cited, Date Cited, URL.### Zotero
Legges inn som "Nettside".Organisasjon:
Fyll ut feltene: Tittel, Forfatter (Organisasjonsnavnet), Nettstedets tittel, Dato, URL, LestUten forfatter:
Fyll ut feltene: Tittel, Nettstedets tittel, Dato, URL, Lest
# Norges offentlige utredninger (NOU) (/nn/referansestiler/vancouver/norges-offentlige-utredninger)
## I referanselista [#i-referanselista]
Nummer. NOU Årstall: Nummer. Tittel. Sted: Utgiver; år.
12\. NOU 2016: 25. Organisering og styring av spesialisthelsetjenesten — Hvordan bør statens eierskap innrettes framover? Oslo: Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon, Informasjonsforvaltning; 2016.
## I EndNote og Zotero [#i-endnote-og-zotero]
### EndNote
Legges inn som "Government Document".Fyll ut feltene: Author (legg inn NOU år: nummer som forfatter med et komma til slutt), Year, Title, Place Published, Publisher.### Zotero
Legges inn som "Bok".Fyll ut feltene: Tittel, Forfatter (legg inn NOU år: nummer), Dato, Utgiver, URL
# Oppslagsverk (/nn/referansestiler/vancouver/oppslagsverk)
## I referanselista [#i-referanselista]
Nummer. Forfatter AA, Forfatter BB. Artikkeltittel. I: Tittel på oppslagsverk. Utgiversted: Utgiver; Publiseringsdato. (Oppdatert: Oppdateringsdato; Hentet: Lesedato). Tilgjengelig fra: URL.
Nummer. Forfatter AA, Forfatter BB, Forfatter CC. Artikkeltittel. I: Tittel på oppslagsverk. Utgave (hvis relevant). Bindnummer. Utgivelsessted: Utgiver; Årstall. s. xxx-x.
Nummer. Redaktør AA, Redaktør BB, Redaktør CC, redaktører. Tittel på oppslagsverk. Utgave (hvis relevant). Bindnummer. Utgivelsessted: Utgiver; Årstall. Innførselstittel; s. xxx-x.
14\. Friedman LS. Approach to the patient with abnormal liver biochemical and function tests. I: UpToDate, Connor RF (red), Wolters Kluwer. \[oppdatert 2025-04-08; hentet 15. jan 2026]. Tilgjengelig fra: [https://www.uptodate.com/contents/approach-to-the-patient-with-abnormal-liver-tests](https://www.uptodate.com/contents/approach-to-the-patient-with-abnormal-liver-tests).
15\. Klein J, Dalgard O, Jensen HLB. Koronavirus. I: Store Norske Leksikon. Oslo. 2020 \[oppdatert 2020-03-20; hentet 31. mar 2020]. Tilgjengelig fra: [https://sml.snl.no/koronavirus](https://sml.snl.no/koronavirus).
16\. Nylenna, M. Medisinsk metodevurdering. I: Store medisinske leksikon. Oslo: Kunnskapsforlaget. 2024 \[oppdatert 2024-11-25; hentet 16. jan 2026]. Tilgjengelig fra: [https://sml.snl.no/medisinsk\_metodevurdering](https://sml.snl.no/medisinsk_metodevurdering).
17\. Penaloza RS, Tanaka DJ, Druck J. Assessment of neck pain. I: BMJ Best Practice. London: BMJ Publishing group. \[oppdatert 2025-04-16; hentet 16. jan 2026]. Tilgjengelig fra: [https://bestpractice.bmj.com/topics/en-gb/943](https://bestpractice.bmj.com/topics/en-gb/943)
18\. Johnson, A & Jackson, B. Fertilization age. I: Dorland’s illustrated medical dictionary. 32. utg. Bind 3. Philadelphia: Elsevier; 2012. s. 675-676.
19\. European Pharmacopoeia Commission. Hop strobile. European Pharmacopoeia Online 10.8. \[Internet]. 2011 \[hentet 25. okt 2024]. Tilgjengelig fra: [https://pheur.edqm.eu/app/10-8/content/10-](https://pheur.edqm.eu/app/10-8/content/10-) 8/1222E.htm?highlight=on\&terms=hop%20strobile.
## I EndNote og Zotero [#i-endnote-og-zotero]
Referansetypen du skal velge avhenger av hvilken informasjon som skal med, så bruk eksemplene over som utgangspunkt og prøv deg frem.
I noen tilfeller er det kanskje ikke mulig å få det helt riktig uten å rette manuelt, se mer om det her:
[Generelle råd til bruk av Endnote/Zotero](/referansestiler#generelle-rad-til-bruk-av-referanseprogram-endnote-zotero)
### EndNote
Legges inn som "Book Section"Fyll ut feltene: Author , Year, Book Title, Place Published, Publisher, Volume, PagesLegges inn som «Web page»Fyll ut feltene: Author , Year, Title, Place Published, Publisher, Last Update Date, Year Cited, Date Cited, URL### Zotero
Legges inn som "Del av bok"Fyll ut feltene: Tittel, Forfatter, Boktittel, Dato, URL, Lest
# Patenter (/nn/referansestiler/vancouver/patenter)
## I referanselista [#i-referanselista]
Nummer. Oppfinner(e). Organisasjon. Patent tittel. \[Internett]. Land eller Region. Patent nummer. Dato og år \[hentet dato]. Tilgjengelig fra: http\://...
23\. Clarke J, Pines A, McDermott RF, Trabesinger AH, inventors. University of California, assignee. SQUID detected NMR and MRI at ultralow fields. European Patent 1474707. 10. nov 2004. \[hentet dato]. Tilgjengelig fra: http\://...
## I EndNote og Zotero [#i-endnote-og-zotero]
### EndNote
Legges inn som "Patent".
Fyll ut feltene: Inventor (trykk "enter" mellom hvert navn hvis flere), Assignee, Title, Country, Patent Number, Date.### Zotero
Legges inn som "Patent".
Fyll ut feltene: Tittel, Oppfinner, Sted, Patentnummer, Kjennelsesdato, URL, Lest
# Podkast (/nn/referansestiler/vancouver/podkast)
## I referanselista [#i-referanselista]
Nummer. Forfatter AA, Forfatter BB. Tittel på episoden. Tittel på program: undertittel \[format: audiopodkast eller videopodkast]. Produksjonssted: Utgiver; publiseringsdato \[hentet dato]. Tilgjengelig fra: URL
24\. Garbo GL. Tett på hjerneforsker Siri Leknes. Universitetspodden: Tett på \[audiopodkast]. Oslo: Universitetet i Oslo; 8. april 2025 \[hentet 15. juni 2025]. [https://www.uio.no/om/aktuelt/universitetsplassen/podkast/episoder/tett-pa-siri-leknes.wav?vrtx=view-as-webpage](https://www.uio.no/om/aktuelt/universitetsplassen/podkast/episoder/tett-pa-siri-leknes.wav?vrtx=view-as-webpage)
Hvis du har hentet podkasten gjennom en app, vil du finne URL-en i appens episodebeskrivelse.
## I EndNote og Zotero [#i-endnote-og-zotero]
### EndNote
Legges inn som "Podcast"I noen tilfeller er det kanskje ikke mulig å få referansen helt riktig uten å rette manuelt, se mer om det her:
[Generelle råd til bruk av Endnote/Zotero](/referansestiler#generelle-rad-til-bruk-av-referanseprogram-endnote-zotero)### Zotero
Kommer...
# Preprint (/nn/referansestiler/vancouver/preprint)
## I referanselista [#i-referanselista]
Nummer. Forfatter AA, Forfatter BB, Forfatter CC. Artikkeltittel. Arkivets navn DOI (eller nummer gitt av arkivet) \[Preprint]. Årstall \[hentet dato]: \[Antall sider]. Tilgjengelig fra: URL/DOI/Handle
7\. Miller A, Reandelar MJ, Fasciglione K, Roumenova V, Li Y, Otazu GH. Correlation between universal BCG vaccination policy and reduced morbidity and mortality for COVID-19: an epidemiological study. medRxiv 2020.03.24.20042937 \[Preprint]. 2020 \[hentet 30. mar 2020]: \[9 s.]. Tilgjengelig fra: [https://doi.org/10.1101/2020.03.24.20042937](https://doi.org/10.1101/2020.03.24.20042937)
8.Whittaker C, Slater H, Bousema T, Drakeley C, Ghani A, Okell L. Global & Temporal Patterns of Submicroscopic Plasmodium falciparum Malaria Infection. bioRxiv 554311 \[Preprint]. 2020 \[hentet 3. mar 2020]: \[17 s.]. Tilgjengelig fra: doi: [https://doi.org/10.1101/554311](https://doi.org/10.1101/554311)
## I EndNote og Zotero [#i-endnote-og-zotero]
### EndNote
Legges inn som "Web Page".
Fyll ut feltene: Author, Year, Title, Publisher, Description (legg inn sidetall), Edition (skriv \[Preprint]), Year Cited, Date Cited, URL### Zotero
Legges inn som "Forhåndstrykk".
Fyll ut feltene: Tittel, Forfatter, Oppbevaringssted, Dato, URL, Lest
# Rapporter (/nn/referansestiler/vancouver/rapporter)
## I referanselista [#i-referanselista]
Nummer. Forfatter AA. Tittel.Sted: Utgiver; år. Rapport nr.
25\. Holm A. Nye standarder i gamle bygg. Oslo: By- og regionforskningsinstituttet NIBR; 2016. NIBR-rapport 2016:14.
## I EndNote og Zotero [#i-endnote-og-zotero]
### EndNote
Trykt rapport: Legges inn som "Report".Fyll ut feltene: Author, Year, Title, Place Published, Institution, Report Number.Rapport hentet fra internett: Legges inn som "Web Page".Fyll ut feltene: Author, Year, Title, Place Published, Publisher, Type of Medium, Year Cited, Date Cited, URL. (Tilpasning: Bruk feltet Title til: Tittel. Rapport nr.)### Zotero
Legges inn som "Bok".Fyll ut feltene: Tittel, Forfatter (Meldingsnummer, skriv allt i ett felt), Utgiver, Dato, URLNorsk tekst: Fjern året i referanselisten og i tekst etter at du har koblet dokumentet ditt fra Zotero.
# Regler (/nn/referansestiler/vancouver/regler)
[example] **Manual**
Eksemplene under er i hovedsak basert på Patrias K. Citing medicine: the NLM style guide for authors, editors, and publishers \[Internet]. 2nd ed. Wendling DL, technical editor. Bethesda (MD): National Library of Medicine (US); 2007 \[oppdatert 2. feb 2015; hentet 25. mars 2020]. Tilgjengelig fra: [http://www.nlm.nih.gov/citingmedicine](http://www.nlm.nih.gov/citingmedicine).
## Henvisninger i teksten [#henvisninger-i-teksten]
* Kildene nummereres fortløpende i den rekkefølgen de forekommer i teksten. Hvis du viser til samme kilde flere ganger, brukes det samme nummeret.
* I teksten oppgis kun referansenummeret, i parentes, eventuelt med sidetall:
* *… som en avklarende faktor i diagnostikken (1, s. 72)*
* Du kan oppgi navnet på forfatteren eller annen informasjon i teksten der det er relevant, men henvisningen er kun et nummer:
* *Helsepersonelloven (8) sier at …*
* *…i Regjeringens klimastrategi (10) legges det opp til at…*
* *…som foreslått av Miller et al. (11) bør vaksinen…*
* Dersom du viser til flere kilder på en gang, listes referansene med komma, uten mellomrom, slik: (1,3,7)
* eller med bindestrek: (1-4), der kilde 1, 2, 3 og 4 understøtter det samme poenget.
## Sitater [#sitater]
Direkte sitater må være ordrett gjengitt og henvises med sidetall. Sitater som er tre linjer eller kortere skrives direkte inn i teksten og markeres med anførselstegn. Sitater lengre enn tre linjer skrives i et eget avsnitt med innrykk. Her brukes det ikke anførselstegn. Les mer om bruk av [direkte og indirekte sitat her](/kjeldebruk/#sitat).
## Referanselisten [#referanselisten]
* Referanselisten ordnes numerisk.
* Skriv de første seks forfatterne etterfulgt av ”et al.” hvis det er flere enn seks forfattere.
* Bruk offisielle forkortelser for tidsskrifttittel. Offisielle forkortelser finnes for eksempel i [PubMed Journals database](https://www.ncbi.nlm.nih.gov/sites/entrez?db=journals)
## Referansetyper [#referansetyper]
Eksemplene finner du i menyen til venstre, gruppert etter kildetype.
# Standarder (/nn/referansestiler/vancouver/standarder)
## I referanselista [#i-referanselista]
Nummer. Organisasjon. Standard nr. Tittel på standard \[Internett]. Sted: Utgiver; År \[hentet dato]. Tilgjengelig fra: http\://...
26\. International Organization for Standardization. ISO Standard nr. 13.140. Noise with respect to human beings \[Internett] Geneve: ISO; 2005? Tilgjengelig fra ...
## I EndNote og Zotero [#i-endnote-og-zotero]
### EndNote
Legges inn som "Web Page".
Fyll ut feltene: Author (med et komma etter organisasjonsnavnet), Year, Title, Place Published, Publisher, Type of Medium, Year Cited, Date Cited, URL.### Zotero
Legges inn som "Rapport".
Fyll ut feltene: Tittel, Forfatter, Rapportnummer, Institusjon, Dato, URL, Lest
# Studentoppgaver og doktorgradsavhandlinger (/nn/referansestiler/vancouver/studentoppgaver-og-doktorgradsavhandlinger)
## I referanselista [#i-referanselista]
Nummer. Forfatter AA. Tittel \[masteroppgave]. Sted: Institusjon; årstall. Antall sider.
Nummer. Forfatter AA. Tittel \[akademisk avhandling]. Sted: Institusjon; årstall. Antall sider.
27\. Jones DL. The role of physical activity on the need for revision total knee arthroplasty in individuals with osteoarthritis of the knee \[doktoravhandling]. Pittsburgh (PA): University of Pittsburgh; 2001. 436 s.
## I EndNote og Zotero [#i-endnote-og-zotero]
### EndNote
Legges inn som "Thesis".Fyll ut feltene: Author (trykk "enter" mellom hvert navn hvis flere), Year, Title, Place Published, University, Thesis Type.### Zotero
Legges inn som "Avhandling".Trykt avhandling: Fyll ut feltene: Tittel, Forfatter, Type, Universitet, DatoAvhandling i arkiv: Fyll ut feltene: Tittel, Forfatter, Type, Universitet, Dato, URL, Arkiv
# Reference styles (/en/referansestiler)
Reference styles are standardised rules for presenting information about the sources used in a text. Typically, a style will describe how to organise information about author(s), publication year, title and page numbers.
There are many different ways to organise the references of a text. Some reference styles follow the author-year format, while others are based on footnotes and/or numerical references. Your choice of style will normally depend on your discipline, and should be discussed with your supervisor. Different academic journals use different reference styles. If you are planning to publish in a journal, the instructions for authors will normally include information about reference style.
Some of the most commonly used reference styles in academic writing are:
* **American Psychological Association** (APA 7th) – author-year, commonly used in psychology, economics, educational sciences and health sciences | See [Søk & Skriv](/en/referansestiler/apa-7th) (in progress), [Kildekompasset](https://www.kildekompasset.no/en/referencing-styles/apa-7th/), or [NTNU Oppgaveskriving](https://i.ntnu.no/academic-writing/apa-7)
* **The Chicago styles** (18th) See the licensed [Quick guide](http://www.chicagomanualofstyle.org/tools_citationguide.html):
* **Chicago A** – footnote system, commonly used in the humanities | See [Søk & Skriv](/en/referansestiler/chicago-fotnoter) or [NTNU Oppgaveskriving](https://i.ntnu.no/academic-writing/chicago-a)
* **Chicago B** – author-date, commonly used in the social sciences and by many publishers | See [Søk & Skriv](/en/referansestiler/chicago-forfatter-aar), [Taylor & Francis author-date guide](https://files.taylorandfrancis.com/ref_rfms.pdf), or [NTNU Oppaveskriving](https://i.ntnu.no/academic-writing/chicago-b)
* **Harvard** – author-year, a general reference system used in many disciplines and by many publishers | See [Søk & Skriv](/en/referansestiler/harvard), [Sage's Harvard reference guide](https://uk.sagepub.com/sites/default/files/sage_harvard_reference_style_0.pdf), or [NTNU Oppgaveskrivng](https://i.ntnu.no/academic-writing/harvard)
* **Modern Language Association** (MLA) – author-page number, widely used in linguistics and literature | See [Søk & Skriv](/en/referansestiler/mla), the [MLA Style Center](https://style.mla.org/about-the-mla-style-center/), or [Simon Fraser University](https://www.lib.sfu.ca/help/cite-write/citation-style-guides/mla)
* **Vancouver** – numbered system, commonly used in medicine, health sciences and natural sciences | See [Søk & Skriv](/en/referansestiler/vancouver) or [NTNU Oppgaveskriving](https://i.ntnu.no/academic-writing/vancouver)
* **IEEE** (Institue of Electrical and Electronics Engineers) - used in, e.g., engineering and computer science | See the guide at [Kildekompasset](https://www.kildekompasset.no/en/referencing-styles/ieee/)
If there is no preferred style in your discipline, you may pick a style and use it consistently.
# Artikkel i avis (trykt og elektronisk) (/en/referansestiler/apa-7th/artikkel-i-avis)
## I teksten [#i-teksten]
(Forfatter, årstall, eventuelt sidetall)
Man må se mer nyansert på utroskap og monogami (Thuen, 2006, s. 12).
(Knapstad, 2018).
## I referanselista [#i-referanselista]
* Forfatter. (Årstall, dato). Tittel på artikkel: undetittel. *Avisens tittel*, side. URL om du leser avisartikkelen elektronisk.
* Thuen, F. (2006, 12. oktober). Utroskapens pris. *Bergens Tidende*, s. 12.
* Knapstad, M. L. (2018, 9. mai). En jafs av Bergen. *Aftenposten, A-magasinet*. [https://www.aftenposten.no/a-magasinet/i/ngJron/en-jafs-av-bergen](https://www.aftenposten.no/a-magasinet/i/ngJron/en-jafs-av-bergen)?
## I EndNote og Zotero [#i-endnote-og-zotero]
### EndNote
Legges inn som "Newspaper Article".Fyll ut feltene: Reporter (trykk "enter" mellom hvert navn hvis flere), Year, Title, Newspaper, Pages, Issue Date og url om du leser avisartikkelen elektronisk.### Zotero
Se eksempelsamling [fra Høgskulen på Vestlandet](https://www.hvl.no/bibliotek/skrive-og-referere/zotero-og-endnote/zotero/apa7th/)
# Artikkel i tidsskrift (trykt og elektronisk) (/en/referansestiler/apa-7th/artikkel-i-tidsskrift)
## I teksten [#i-teksten]
(Forfatter(-e), årstall, eventuelt sidetall)
... langtidsvirkninger av vold (Huang & Mossige, 2012, s. 150).
## I referanselista [#i-referanselista]
* Forfatter, A. A., Forfatter, B. B. & Forfatter, C. C. (Årstall). Artikkeltittel. *Tidsskrifttittel*, *årgang/volum*(hefte/issue), sidespenn.
* Huang, L. & Mossige, S. (2012). Academic achievement in Norwegian secondary schools: The impact of violence during childhood. *Social Psychology of Education*, *15*(2), 147–164. [https://doi.org/10.1007/s11218-011-9174-y](https://doi.org/10.1007/s11218-011-9174-y)
## I EndNote og Zotero [#i-endnote-og-zotero]
### EndNote
Trykt tidsskrift: Legges inn som "Journal Article".Elektronisk tidsskrift: Legges inn som "Electronic Article" eller "Journal Article".Trykt tidsskrift: Fyll ut feltene Author (trykk "enter" mellom hvert navn hvis flere), Year, Title, Journal, Volume, Issue (hvis aktuelt), Pages.Elektronisk tidsskrift: Fyll ut feltene Author, Year, Title, Journal, Volume, Issue (hvis aktuelt), Pages, DOI (eller URL dersom DOI mangler).### Zotero
Se eksempelsamling [fra Høgskulen på Vestlandet](https://www.hvl.no/bibliotek/skrive-og-referere/zotero-og-endnote/zotero/apa7th/)
Oppgi DOI dersom det foreligger. Hvis kildeinformasjon som årgang/volum, hefte/issue eller sidetall ikke er oppgitt, utelates disse fra referansen.
# Artikler fra leksikon/oppslagsverk (/en/referansestiler/apa-7th/artikler-fra-leksikonoppslagsverk)
## I teksten [#i-teksten]
(forfatter, år)
(Fossheim, 2018).
Om artikkelen ikke har forfatter bruker du artikkeltittel:
... ("Lindeberg stasjon", 2017).
## I referanselista [#i-referanselista]
* Artikkelens forfatter(e). (publiseringstidspunkt). Artikkelens tittel: Undertittel. I Bokens
forfatter(e) eller redaktør(er) (Red.), Bokens tittel (utgave, bind, sidetall). Forlag. (eller
Hentet \[lest-dato] fra URL
* Fossheim, H. (2018, 25. desember). Aristoteles. I *Store Norske Leksikon*. [https://snl.no/Aristoteles](https://snl.no/Aristoteles)
## I EndNote og Zotero [#i-endnote-og-zotero]
### EndNote
Med forfatter:Legges inn som "Encyclopedia".Fyll ut feltene: Author (hvis innførselen har forfatter), Year, Title, Editor (hvis aktuelt), Encyclopedia Title, Edition (hvis aktuelt), Pages (hvis aktuelt), Date (hvis publiseringsdato er oppgitt i tillegg til publiseringsår), URL.(Fyll også ut feltet Access Date hvis lesedato skal med).### Zotero
Se eksempelsamling [fra Høgskulen på Vestlandet](https://www.hvl.no/bibliotek/skrive-og-referere/zotero-og-endnote/zotero/apa7th/)
## Flere eksempler [#flere-eksempler]
... (World Health Organization, 2020)
... World Health Organization (2020)
* World Health Organization. (2020). F40: Fobiske angstlidelser. I Den internasjonale statiske klassifikasjonen av sykdommer og beslektede sykdommer (10. utg.). Direktoratet for e-helse. [https://finnkode.ehelse.no/#icd10/0/0/0/2599502](https://finnkode.ehelse.no/#icd10/0/0/0/2599502)
# Bilder, figurer og tabeller (/en/referansestiler/apa-7th/bilder-figurer-og-tabeller)
Bilder og tabeller som reproduseres skal krediteres i figur- eller tabellteksten, der det også skal opplyses om eventuell rettighetsklarering eller lisensbetingelser, eksempelvis Creative Commons-lisens eller om det er gjengitt med tillatelse. Her er det vertsdokumentet – boken, nettsiden eller artikkelen som bildet er hentet fra – som føres inn i referanselisten. Figurteksten skal innledes med en kort beskrivelse av bildet.
## Bilder du har tatt selv [#bilder-du-har-tatt-selv]
Inkluder beskrivelse, stedsangivelse og dato.
### I teksten (figurtekst) [#i-teksten-figurtekst]
*Figur 1. Utsikt fra Ulriken, Bergen 26. juli 2018.*
### I referanselisten [#i-referanselisten]
Ingen innførsel i referanselisten
## Bilde hentet fra nettside [#bilde-hentet-fra-nettside]
*Figur 2. Breiflabb. Fra «Monkfish/Breiflabb», av A. Hansen, 2006 [https://www.flickr.com/photos/xoto/108041783](https://www.flickr.com/photos/xoto/108041783). CC BY-NC-ND 2.0*
### I referanselisten [#i-referanselisten-1]
Hansen, A. (2006).
*Monkfish / Breiflabb*
. Hentet fra
[https://www.flickr.com/photos/xoto/108041783](https://www.flickr.com/photos/xoto/108041783)
Tabell 1. Sammenligning av mislykkethet. Fra «Unsuccessful treatments of “writer's block”: A meta-analysis,» av D. C. McLean & B. R. Thomas, 2014, *Psychological Reports, 115*, s. 277. Copyright 2014 Sage Publications. Gjengitt med tillatelse.
### I referanselisten [#i-referanselisten-2]
McLean, D. C. & Thomas, B. R. (2014). Unsuccessful treatments of “writer's block”: A meta-analysis.
*Psychological Reports, 115*
(1), 276-278.
[https://doi.org/10.2466/28.PR0.115c12z0](https://doi.org/10.2466/28.PR0.115c12z0)
## Bilde hentet fra bok [#bilde-hentet-fra-bok]
*Figur 4. Relativ nettoflytting i kommunene. Fra *Hvorfor vokser steder? Og hvordan kan utviklingen påvirkes?* (s. 42), av K. Vareide, 2018, Cappelen Damm Akademisk. CC BY 4.0.*
### I referanselisten [#i-referanselisten-3]
Vareide, K. (2018).
*Hvorfor vokser steder? Og hvordan kan utviklingen påvirkes?*
[https://doi.org/10.23865/noasp.32](https://doi.org/10.23865/noasp.32)
# Bok (/en/referansestiler/apa-7th/bok)
## I teksten [#i-teksten]
| Mal | Eksempel |
| --------------------------------------- | ---------------------------------------- |
| ... (Forfatter, årstall, evt. sidetall) | ... (Gullestad & Killingmo, 2013, s. 35) |
[example] **Eksempel**
Student ratings and evaluations of instruction have a long history as sources of information about teaching quality
(Berk, 2013).
Student evaluations of teaching (SETs) often play a significant role in high-stakes decisions about hiring, promotion, tenure, and teaching awards.
## I referanselista [#i-referanselista]
* Forfatter, A. A., Forfatter, B. B. & Forfatter, C. C.(utgivelsesår). *Tittel: Undertittel*(evt. utgave). Forlag.
* Gullestad, S. E. & Killingmo, B.(2013). *Underteksten: Psykoanalytisk terapi i praksis*(2. utg.). Universitetsforlaget.
### Utgave eller opplag? [#utgave-eller-opplag]
Når en bok kommer i **ny utgave eller revidert opplag**, betyr det at innholdet er endra siden sist, og opplysninger om dette skal med i referanselista. Merk at det ikke skal med utgaveopplysninger om 1. utgave, og at du alltid skal vise til den utgaven du har lest.
[example] **Eksempel**
Dalland, O. (2020). *Metode og oppgaveskriving* (7. utg.). Gyldendal.Skoglund, E. (2018). *Anatomi og fysiologi: Kort og godt* (Rev. oppl.). Fenris forlag.
Utgaveopplysninger skal ikke føres opp ved førsteutgaver.
**Nytt opplag** betyr at boka er trykt opp i flere eksemplarer uten at innholdet er forandra. Opplysninger om opplag skal derfor ikke med i referanselista.
## Flere eksempler [#flere-eksempler]
De seks medisinske kjernespørsmålene (Nortvedt et al., 2012, s. 35) bestemmer hvilken ...
* Nortvedt, M. W., Jamtvedt, G., Graverholt, B., Nordheim, L.V. & Reinar, L.M. (2012). *Jobb kunnskapsbasert! En arbeidsbok* (2. utg.) Akribe.
For bøker med inntil 20 forfattere oppgis alle forfatternavn i referanselista. For bøker med 21 eller forfattere nevnes de fire første og den siste med en ellipse imellom, slik: Forfatter, A. A., Forfatter, B. B., Forfatter, C. C., Forfatter, D. D., ... Forfatter, Ø. Ø.
## I EndNote og Zotero [#i-endnote-og-zotero]
### EndNote
Legges inn som "Book".Fyll ut feltene: Author (trykk "enter" mellom hvert navn hvis flere), Year, Title, Publisher, Edition (hvis aktuelt) og Translator (hvis aktuelt).### Zotero
Se eksempelsamling [fra Høgskulen på Vestlandet](https://www.hvl.no/bibliotek/skrive-og-referere/zotero-og-endnote/zotero/apa7th/)
# Dommer (/en/referansestiler/apa-7th/dommer)
Som regel holder det å henvise til dommer kun i teksten. Ulike fagtradisjoner har ulike praksiser. Undersøk med faglærer eller veileder om du trenger mer hjelp.
## I teksten [#i-teksten]
Problemstillingen er berørt i dommen (Rt 1993 s. 766).
## I referanselista [#i-referanselista]
*ingen innførsel*
# E-Bok (/en/referansestiler/apa-7th/e-bok)
Dersom boken har DOI-nummer, foretrekkes dette. Hvis e-boken er identisk med trykt utgave, er URL/DOI valgfritt. Dersom boken ikke har DOI, og e-bokversjonen kun er tilgjengelig via en betalingstjeneste, refererer du til boken som trykt versjon.
## I teksten [#i-teksten]
(Forfatter, årstall, eventuelt sidetall)
... (Vareide, 2018, s. 166).
Vareide (2018, s. 166) hevder at ...
## I referanselista [#i-referanselista]
* Forfatter, A. A. & Forfatter, B. B. (Årstall). *Tittel: Undertittel* (eventuelt utgave)\[eventuelt versjon, f.eks. Kindle]. Forlag. [https://doi.org/xxxx](https://doi.org/xxxx)
* Vareide, K. (2018). *Hvorfor vokser steder? Og hvordan kan utviklingen påvirkes?* Cappelen Damm. [https://doi.org/10.23865/noasp.32](https://doi.org/10.23865/noasp.32)
## I EndNote og Zotero [#i-endnote-og-zotero]
### EndNote
Legges inn som "Electronic Book".E-bok med DOI: Fyll ut feltene Author (trykk "enter" mellom hvert navn hvis flere), Year, Title, DOI.E-bok uten DOI: Fyll ut feltene Author, Year, Title, Publisher, URL.
(Bruk feltet Type of Medium dersom e-boka er begrenset til lesing på et spesielt lesebrett).### Zotero
Se eksempelsamling [fra Høgskulen på Vestlandet](https://www.hvl.no/bibliotek/skrive-og-referere/zotero-og-endnote/zotero/apa7th/)
## Flere eksempler [#flere-eksempler]
* Forfatter, A. A. & Forfatter, B. B. (Årstall). *Tittel: Undertittel* (eventuelt utgave)\[eventuelt versjon, f.eks. Kindle]. Forlag. [https://doi.org/xxxx](https://doi.org/xxxx)
* Vareide, K. (2018). *Hvorfor vokser steder? Og hvordan kan utviklingen påvirkes?* Cappelen Damm. [https://doi.org/10.23865/noasp.32](https://doi.org/10.23865/noasp.32)
# Forelesningsmateriell, interne dokument og intranett-ressurser (/en/referansestiler/apa-7th/forelesningsmateriell-interne-dokument-og-intranett-ressurser)
Dokumenter fra læringsplattformer som Canvas, eller fra intranett på jobben er ikke tilgjengelige for alle. Dersom du skriver for noen som ikke har tilgang til dokumentene skal de heller ikke med på litteraturlista, men refereres til som [personlig kommunikasjon](/referansestiler/apa-7th/personlig-kommunikasjon).
Dersom du viser til interne dokument, og skriver for kollegaer eller andre som har tilgang til disse dokumentene, kan du følge malen for [rapporter](/referansestiler/apa-7th/rapporter). Hvis du skal vise til forelesningsmateriell og de du skriver for har mulighet til å få tak i arbeidene du bruker, kan du følge malen for PowerPoint-presentasjoner, som vist nedenfor:
## I teksten [#i-teksten]
(forfatter, årstall, evt. lysark)
... (Coyle, u.å., lysark 65)
## I referanselista [#i-referanselista]
* Forfatter(e). (Publiseringstidspunkt). *Tittel: Undertittel* /\[Lysarkpresentasjon/]. URL
* Coyle, K. (u.å.). *Bibliographic data: A new context*\[Lysarkpresentasjon]. Karen Coyle. [http://www.kcoyle.net/presentations/oslo2011.pdf](http://www.kcoyle.net/presentations/oslo2011.pdf)
## I EndNote og Zotero [#i-endnote-og-zotero]
### EndNote
Legges innsom "Book"
Fyll ut feltene: Author (trykk "enter" mellom hvert navn hvis flere), Year, Title, Type og Work, Publisher, URL### Zotero
Se eksempelsamling [fra Høgskulen på Vestlandet](https://www.hvl.no/bibliotek/skrive-og-referere/zotero-og-endnote/zotero/apa7th/)
# Forskrifter (/en/referansestiler/apa-7th/forskrifter)
## I teksten [#i-teksten]
(Forskriftens korttittel, årstall, paragraf)
Forskrift om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern (2011), sier at ...
## I referanselista [#i-referanselista]
* Forskriftens korttittel. (årstall). *Lang tittel* (datokode). Nettstedets navn. https\://...
* Psykisk helsevernforskriften (2011). *Forskrift om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern m.m.* (FOR-2011-12-16-1258). Lovdata. [https://lovdata.no/forskrift/2011-12-16-1258](https://lovdata.no/forskrift/2011-12-16-1258)
## I EndNote og Zotero [#i-endnote-og-zotero]
### EndNote
Legges inn som "Legal Rule or Regulation".Legges inn som "Legal Rule or Regulation".Fyll ut feltene: Author (Forskriftens korttittel med et komma til slutt), Year, Title (full tittel), Publisher, Rule Number (datokode), URL.### Zotero
Se eksempelsamling [fra Høgskulen på Vestlandet](https://www.hvl.no/bibliotek/skrive-og-referere/zotero-og-endnote/zotero/apa7th/)
# APA 7th (/en/referansestiler/apa-7th)
*Coming*
*In the meantime, see The Citation Compass:*
[APA 7th](https://www.kildekompasset.no/en/referencing-styles/apa-7th/)
# Kapittel i redigert bok (/en/referansestiler/apa-7th/kapittel-i-redigert-bok)
Det mest vanlige er å referere til enkeltkapitler i redigerte bøker. Dersom du skal referere til hele boken bruker du malen for bok.
## I teksten [#i-teksten]
(Kapittelforfatter, årstall, evt. sidetall)
... (Svensen, 2019, s. 162).
## I referanselista [#i-referanselista]
* Kapittelforfatter, A. A. (Årstall). Kapitteltittel. I A. Redaktør & B. Redaktør (Red.), *Tittel* (utg., bind, s. xxx–xxx). Forlag.
* Svensen, H. H. (2019). Å skrive for livet: Populærvitenskap, forskermemoarer og IMRAD. I I. B. Jørgensen & N. Askeland (Red.), *Kreativ akademisk skriving* (s. 157-178). Universitetsforlaget.
## I EndNote og Zotero [#i-endnote-og-zotero]
### EndNote
Legges inn som "Book Section".Fyll ut feltene: Author (trykk "enter" mellom hvert navn hvis flere), Year, Title, Editor (trykk "enter" mellom hvert navn hvis flere), Book Title, Publisher, Pages, Edition (hvis aktuelt).### Zotero
Se eksempelsamling [fra Høgskulen på Vestlandet](https://www.hvl.no/bibliotek/skrive-og-referere/zotero-og-endnote/zotero/apa7th/)
## Flere eksempler [#flere-eksempler]
En større undersøkelse i Australia viste at ... (Trickett, 2001, s. 9646).
* Trickett, E. J. (2001). Mental Health: Community Interventions. I N. J. Smelser & P. B. Baltes (Red.), *International encyclopedia of the social & the behavioral sciences* (s. 9645–9648). Elsevier.
* Johnsen, B.H. (2019). Spesialpedagogiske røtter og fagets utvikling. I E. Befring, K.-A. B. Næss & R Tangen (Red.), *Spesialpedagogikk* (6. utg., s. 107-128). Cappelen Damm Akademisk.
# Kart (/en/referansestiler/apa-7th/kart)
## I teksten [#i-teksten]
... (Pontoppidan, 1785)
... (Norge i bilder, 2016)
## I referanselista [#i-referanselista]
* Pontoppidan, C. (1785). *Det Sydlige Norge.* Nasjonalbiblioteket. [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb\_digikart\_gaa0010000725](https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digikart_gaa0010000725)
Dynamisk genererte kart har ingen tittel. Gi beskrivelse i skarpe klammer og oppgi hentedato i klammen:
* Norge i bilder (2016). \[Bildesøk Rena med bakgrunnslag Samferdsel og Stedsnavn] Hentet 28. juni 2022 fra [http://www.norgeibilder.no/?x=262683\&y=699 8817\&level=14\&utm=33\&projects=2318\&layers =0,1\&planned=0](https://www.norgeibilder.no/?x=262683\&y=6998817\&level=14\&utm=33\&projects=\&layers=\&plannedOmlop=0\&plannedGeovekst=0)
## I EndNote og Zotero [#i-endnote-og-zotero]
### EndNote
Informasjon kommer### Zotero
Se eksempelsamling [fra Høgskulen på Vestlandet](https://www.hvl.no/bibliotek/skrive-og-referere/zotero-og-endnote/zotero/apa7th/)
# Kompendier (/en/referansestiler/apa-7th/kompendier)
Dersom man skal referere til tekster fra et kompendium, skal man henvise til originalverket (for eksempel tidsskriftet eller boken), ikke til kompendiet. Dette gjelder også sidehenvisninger.
Typiske originalverk for kompendier er:
* [Kapittel i bok](/referansestiler/apa-7th/kapittel-i-redigert-bok)
* [Artikkel i tidsskrift](/referansestiler/apa-7th/artikkel-i-tidsskrift)
* [Artikkel i avis](/referansestiler/apa-7th/artikkel-i-avis)
# Kunstig intelligens ( f.eks Sikt KI, Microsoft Copilot mfl.) (/en/referansestiler/apa-7th/kunstig-intelligens)
[warning] **Sjekk retningslinjene ved ditt studiested**
Anbefalinger for om og hvordan du skal beskrive, redegjøre for eller referere til KI-verktøy kan variere. Vær oppmerksom på at tekster generert av kunstig intelligens er forbundet med etiske problemstillinger, og at bruk i studiesammenheng kan komme inn under bestemmelser om fusk og plagiering. Undersøk hva som er tillatt ved ditt studium hvis du vurderer å benytte en slik tjeneste.
I mange KI-verktøy i dag er det mulig å dele lenke til bestemte deler av chatten (APA, 2025). Hvis du synes det kan være nyttig for leseren, kan du lage referanse med lenke til samtalen med KI-verktøyet.
## I teksten [#i-teksten]
(OpenAI, 2025)
Rettighetshaver/ Firma. (År, dato). *Tittel på chat* \[Generativ KI-chat]. Verktøynavn/Modell.
## I referanselista [#i-referanselista]
* Rettighetshaver/Firma. (År). *Tittel på programvare* \[Stor språkmodell].\
[https://xxxxx](https://xxxxx)
* OpenAI. (2025). *ChatGPT* \[Stor språkmodell]. [https://chat.openai.com/](https://chat.openai.com/)
* OpenAI (2025,10.november\*). *Disposisjon for studentoppgave om KI* \[Generativ KI-chat]. ChatGPT. [https://chatgpt.com/share/68d284fb-4c50-8002-bcf5-efe965c8d812](https://chatgpt.com/share/68d284fb-4c50-8002-bcf5-efe965c8d812)
## I EndNote og Zotero [#i-endnote-og-zotero]
### EndNote
Legges inn som "Dataset".
Fyll ut feltene: Investigators, Year, Title, Version, Data Type og URL### Zotero
Se eksempelsamling [fra Høgskulen på Vestlandet](https://www.hvl.no/bibliotek/skrive-og-referere/zotero-og-endnote/zotero/apa7th/)
# Læreplaner og rammeplaner (/en/referansestiler/apa-7th/laereplaner-og-rammeplaner)
Utdanningsdirektoratet (2021) har gitt føringer for hvordan læreplaner skal siteres:
[Hvordan referere til læreplanene?](https://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/hvordan-referere-til-lareplanene/). Eksemplene under følger retningslinjene fra direktoratet og tegnsetting for APA 7.
## I teksten [#i-teksten]
(Organisasjon, årstall, eventuelt sidetall)
... (Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 7).
... (Utdanningsdirektoratet, 2020)
... (Kunnskapsdepartementet, 2017)
## I referanselista [#i-referanselista]
* Departement/direktorat. (Publiseringstidspunkt). *Tittel*. Fastsatt som forskrift ved kongelig
resolusjon. Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020. URL
* Kunnskapsdepartementet. (2017). *Overordnet del –verdier og prinsipper for grunnopplæringen.*
Fastsatt som forskrift ved kongelig resolusjon. Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020.
[https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/verdier-og-prinsipper-forgrunnopplaringen/id2570003/](https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/verdier-og-prinsipper-forgrunnopplaringen/id2570003/)
* Utdanningsdirektoratet. (2020). *Læreplan i Vg1 helse- og oppvekstfag.* Fastsatt som forskrift.
Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020. [https://www.udir.no/lk20/hsf01-03](https://www.udir.no/lk20/hsf01-03)
## I EndNote og Zotero [#i-endnote-og-zotero]
### EndNote
Legges inn som "Government Document".Fyll ut feltene: Author, Year, Title (Læreplankode), Publisher, URL.Merk at læreplankoden fylles inn i tittelfeltet i parentes. Fyll inn *Fastsatt som forskrift* osv. i Publisher-feltet.### Zotero
Se eksempelsamling [fra Høgskulen på Vestlandet](https://www.hvl.no/bibliotek/skrive-og-referere/zotero-og-endnote/zotero/apa7th/)
## Flere eksempler [#flere-eksempler]
Kunnskapsdepartementet. (2019). *Læreplan i norsk (NOR01-06)*. Fastsatt som forskrift.
Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020. [https://www.udir.no/lk20/nor01-06?lang=nob](https://www.udir.no/lk20/nor01-06?lang=nob)
I rammeplanen for barnehagene (2017, s. 27) står det at barnehagen skal ivareta barnas rett til medvirkning.
* Kunnskapsdepartementet (2017). *Rammeplan for barnehagen: Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver.* Hentet fra [https://www.udir.no/globalassets/filer/barnehage/rammeplan/rammeplan-for-barnehagen-bokmal2017.pdf](https://www.udir.no/globalassets/filer/barnehage/rammeplan/rammeplan-for-barnehagen-bokmal2017.pdf)
## Merknad [#merknad]
Kunnskapsløftet består av flere deler, bl.a.: Overordnet del, Læreplaner for fag og Prinsipper for opplæring. Departementet eller Regjeringen bør stå som forfatter av Overordnet del, mens Utdanningsdirektoratet som forvaltningsorgan betraktes som forfatter av læreplaner for fag. Når forfatter og utgiver er den samme, utelates utgiveropplysningen. Merk at tilleggsopplysningene om fastsatt forskrift er ulike for departement/regjering og direktorat.
Skriv året læreplan gjelder fra, og plankoden i parentes etter tittel. PDF-versjon er enklere å henvise til. Bruk den fullstendige URL-en for PDF-filen. Når sidetall ikke eksisterer, skriv kapittel/ del og/ eller avsnittsnummer i henvisningen.
# Lover (/en/referansestiler/apa-7th/lover)
## I teksten [#i-teksten]
(Lovens korttittel, årstall, paragraf)
I folketrygdloven (1997, § 14-4) står det om svangerskapspenger at ...
## I referanselista [#i-referanselista]
## I EndNote og Zotero [#i-endnote-og-zotero]
### EndNote
Legges inn som "Legal Rule or Regulation".Fyll ut feltene: Author (lovens korttittel), Year, Title (full tittel), Rule Number (datokode), Publisher, URL.### Zotero
Se eksempelsamling [fra Høgskulen på Vestlandet](https://www.hvl.no/bibliotek/skrive-og-referere/zotero-og-endnote/zotero/apa7th/)
## Flere eksempler [#flere-eksempler]
Med endringslov til folketrygdloven (2018) endres finansieringen ...
* Endringslov til folketrygdloven. (2018). *Lov om endring i folketrygdloven* (LOV-2018-06-22-55). Lovdata. [https://lovdata.no/lov/2018-06-22-55](https://lovdata.no/lov/2018-06-22-55)
## Merknader [#merknader]
Det anbefales å hente lover direkte fra [Lovdata](https://lovdata.no/lov/2018-06-22-55). Om du bruker lovene i f.eks bokformat henvises det som for bok.
# Meldinger og proposisjoner til Stortinget (/en/referansestiler/apa-7th/meldinger-og-proposisjoner-til-stortinget)
## I teksten [#i-teksten]
(Meldingsnummer (år-år), eventuelt sidetall)
Sammenslåingene ble begrunnet med noe de kalte «en kritisk vurdering av kvalitet» (Meld. St. 20 (2009-2010), s. 49).
## I referanselista [#i-referanselista]
* Meld. St. 20 (2009-2010). *Omorganisering av ABM-utvikling*. Kulturdepartementet. [https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/Meld-St-20-20092010/id608202/](https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/Meld-St-20-20092010/id608202/)
## I EndNote og Zotero [#i-endnote-og-zotero]
### EndNote
Legges inn som "Government Document".Fyll ut feltene: Author (Sett inn årstall i parentes etter meldingsnummer og avslutt med komma), Title, Department, URL.OBS: Author-feltet skal altså se slik ut: Meld.St. 20 (2009-2010),### Zotero
Se eksempelsamling [fra Høgskulen på Vestlandet](https://www.hvl.no/bibliotek/skrive-og-referere/zotero-og-endnote/zotero/apa7th/)
## Flere eksempler [#flere-eksempler]
De funksjonshemmedes stilling blir behandlet i handlingsplanen (St.Meld. nr.8(1998-1999)).
* St.meld. nr. 8 (1998–99). *Om handlingsplan for funksjonshemma 1998–2001: Deltaking og likestilling*. Sosial- og helsedepartementet.
... (Arbeids-og sosialkomiteen, 2016)
* Innst. 49 S (2016–2017). Innstilling fra arbeids-og sosialkomiteen om Nav i en ny tid – for arbeid og aktivitet. Arbeids- og sosialkomiteen. [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2016-2017/inns-201617-049s/](https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2016-2017/inns-201617-049s/)
## Merknader [#merknader]
Meldinger fra før oktober 2009 har betegnelsen Stortingsmelding, forkortet St.meld., mens nyere meldinger heter Melding til Stortinget, forkortet Meld. St.
# Nettside fra organisasjon (/en/referansestiler/apa-7th/nettside-fra-organisasjon)
## I teksten [#i-teksten]
(Organisasjon, årstall)
... som det ble lagt fram i statsråd (Statsministerens kontor, 2018).
## I referanselista [#i-referanselista]
## I EndNote og Zotero [#i-endnote-og-zotero]
### EndNote
Legges inn som "Web Page".Fyll ut feltene: Author (med et komma etter organisasjonsnavnet eller institusjonsnavnet), Year, Title, Publisher (Nettstedets navn) Last Update Date (hvis publiseringsdato er oppgitt i tillegg til publiseringsår), URL.(Fyll også ut Access Year og Access Date hvis lesedato skal med).### Zotero
Se eksempelsamling [fra Høgskulen på Vestlandet](https://www.hvl.no/bibliotek/skrive-og-referere/zotero-og-endnote/zotero/apa7th/)
## Flere eksempler [#flere-eksempler]
… her er sjekklisten for kohortstudie brukt (Kunnskapsbasertpraksis.no, 2021, kap. 4.1).
Hvis nettstedet har flere oppdateringsdatoer, bruk datoen på førstesiden. Dersom en annen dato er viktig for en bestemt underliggende side eller del av nettstedet, kan du forklare dette i teksten eller i en fotnote.
## Merknader [#merknader]
### Navn [#navn]
Nettstedets navn utgår dersom det er det samme som forfatter/organisasjon.
### Dato [#dato]
Er det oppgitt informasjon om publiseringsdato eller sist oppdatert dato, skal denne datoen brukes. Har du tilgang til begge disse datoene, bruk dato for siste oppdatering.
Publiseringsdato brukes for innhold som publiseres eller oppdateres ofte (f.eks. blogginnlegg, diskusjonsfora, sosiale medieoppdateringer, pressemeldinger, nyhetsbrev, høringsuttalelser).
I teksten oppgis bare årstallet. Finnes det ikke informasjon om publiseringstidspunkt, oppgis u.å. (= uten år) i referansen og i teksten.
Bruk lesedato (hentet dato) dersom det ikke er oppgitt opplysninger om publiseringsdato eller siste oppdatering av nettsiden.
Lesedato angis slik: "Hentet dag. måned år fra URL"
Eksempel:
* Hentet 22. oktober 2024 fra [https://www.facebook.com/groups/chatgptnorge](https://www.facebook.com/groups/chatgptnorge)
# Nettside med forfatter (/en/referansestiler/apa-7th/nettside-med-forfatter)
## I teksten [#i-teksten]
(Forfatter, årstall)
Skinnegående transport øker mest (Lund, 2018).
## I referanselista [#i-referanselista]
* Forfatter, A.A. (Årstall, dato). *Tittel*. Nettstedets navn. URL
* Lund, V. (2018, 26. september). *Åtte av ti reiser med bil*. SSB. [https://www.ssb.no/transport-og-reiseliv/artikler-og-publikasjoner/atte-av-ti-reiser-med-bil](https://www.ssb.no/transport-og-reiseliv/artikler-og-publikasjoner/atte-av-ti-reiser-med-bil)
## I EndNote og Zotero [#i-endnote-og-zotero]
### EndNote
Legges inn som "Web Page".Fyll ut feltene: Author (trykk "enter" mellom hvert navn hvis flere), Year, Title, Publisher (Nettstedets navn) Last Update Date (hvis publiseringsdato er oppgitt i tillegg til publiseringsår), URL.### Zotero
Se eksempelsamling [fra Høgskulen på Vestlandet](https://www.hvl.no/bibliotek/skrive-og-referere/zotero-og-endnote/zotero/apa7th/)
## Flere eksempler [#flere-eksempler]
* Lund, V. (2018, 26. september). *Åtte av ti reiser med bil*. SSB. [https://www.ssb.no/transport-og-reiseliv/artikler-og-publikasjoner/atte-av-ti-reiser-med-bil](https://www.ssb.no/transport-og-reiseliv/artikler-og-publikasjoner/atte-av-ti-reiser-med-bil)
# Norges offentlige utredninger (NOU) (/en/referansestiler/apa-7th/norges-offentlige-utredninger)
## I teksten [#i-teksten]
(NOU årstall: nummer, eventuelt sidetall)
... i NOU 1999: 13 (s. 559).
## I referanselista [#i-referanselista]
* NOU årstall: nummer. (Utgivelsesår). *Tittel*. Departement.
* NOU 1999: 13. (1999). *Kvinners helse i Norge*. Sosial- og helsedepartementet.
## I EndNote og Zotero [#i-endnote-og-zotero]
### EndNote
Trykt utgave: Legges inn som "Book".Elektronisk utgave: Legges inn som "Electronic Book".Trykt utgave: Fyll ut feltene Author (legg inn NOU år: nummer som forfatter med et komma til slutt), Year, Title, Publisher.Elektronisk utgave: Fyll ut feltene Author (legg inn NOU år: nummer som forfatter med et komma til slutt), Year, Title, URL.OBS: År for utgave skal ikke med i parentesen i løpende tekst. Dette må rettes manuelt i EndNote via "Edit & Manage Citations". Velg Exclude year i nedtrekksmenyen for "Formatting".### Zotero
Se eksempelsamling [fra Høgskulen på Vestlandet](https://www.hvl.no/bibliotek/skrive-og-referere/zotero-og-endnote/zotero/apa7th/)
## Flere eksempler [#flere-eksempler]
... behandling av hjerteinfarkt (NOU 1999: 13, 1999, s. 559).
* NOU 1999: 13. (1999). *Kvinners helse i Norge*. Sosial- og helsedepartementet. [https://www.regjeringen.no/](https://www.regjeringen.no/)
# Oversatte bøker (/en/referansestiler/apa-7th/oversatte-boker)
Leser du et verk som er oversatt, er det oversettelsen det refereres til og ikke originalverket. Oversetteren skal krediteres i referansen. Årstallet for originalverket oppgis i slutten av referansen.
## I teksten [#i-teksten]
(Forfatter, årstall originalutgave/ årstall oversatt utgave, eventuelt sidetall)
(Tolkien, 1954/2004, s. 20)
## I referanselista [#i-referanselista]
* Tolkien, J. R. R. (2004). *Ringenes herre: Ringens brorskap* (T. B. Høverstad, Overs.). Tiden. (Opprinnelig utgitt 1954).
## I EndNote og Zotero [#i-endnote-og-zotero]
### EndNote
Legges inn som "Book".
Fyll ut feltene: Author (trykk "enter" mellom hvert navn hvis flere), Year, Title, Publisher, Translator, Original Publication (kun årstall i sistnevnte felt; det kommer med prefiks "Opprinnelig utgitt").### Zotero
Se eksempelsamling [fra Høgskulen på Vestlandet](https://www.hvl.no/bibliotek/skrive-og-referere/zotero-og-endnote/zotero/apa7th/)
# Personlig kommunikasjon (e-poster, samtaler, personlige intervjuer o.l.) (/en/referansestiler/apa-7th/personlig-kommunikasjon)
Det som er felles for kilder i kategorien personlig kommunikasjon, er at leserne mer eller mindre
er utestengt fra å kunne konsultere kildene. Personlig kommunikasjon kan omfatte e-poster,
personlige intervjuer, brev, meldinger fra uarkiverte diskusjonsgrupper, forelesningsnotater osv. Bruk personlig kommunikasjon som kilde *kun* når gjenfinnbare kilder ikke er tilgjengelige. For eksempel hvis en forelesning inneholder originalt innhold som ikke er publisert andre steder, kan denne refereres til som personlig kommunikasjon. Hvis materialet du vil henvise til er lukket bak en påloggingseller betalingsmur, henvis til disse som arkivert materiale. Ikke bruk kategorien personlig kommunikasjon for intervjudata (jfr. «Intervju fra egne informanter eller intervjuobjekter», over). Ettersom denne type kilder ikke er gjenfinnbare, skal de ikke i referanselista – og det er kanskje heller ikke så lurt å benytte den type kilder nettopp av den grunn.
## I teksten [#i-teksten]
Dato må være med i teksten:
... har ofte en fastlagt form (D. Didriksen, personlig kommunikasjon, 17. desember 2017) …
## I referanselista [#i-referanselista]
*Ingen innførsel i referanselisten*
# Rapporter (/en/referansestiler/apa-7th/rapporter)
Disse dokumenttypene kan ligne bøker og e-bøker og er gjerne utgitt av offentlige eller private
institusjoner. Noen har en seriekode eller rapportnavn- og nummer, og dette oppgis da i
parentes etter tittelen.
## I teksten [#i-teksten]
(Forfatter, årstall, eventuelt sidetall)
(Nordisk ministerråd, 2009)
## I referanselista [#i-referanselista]
### Elektronisk: [#elektronisk]
* Forfatter/Institusjon. (Publiseringstidspunkt). *Tittel* (seriekode/Rapportnavn og -nr). Utgiver. [https://xxxxx](https://xxxxx)
* Bergan, M. A. (2017). *Fiskebiologiske undersøkelser i Balsnesvassdraget på Ørland i 2017: Ungfisktellinger og problemkartlegging knyttet til fiskeforsterkende tiltak og sjøørret* (NINA Rapport 1392). Norsk institutt for naturforskning. [http://hdl.handle.net/11250/2485755](http://hdl.handle.net/11250/2485755)
### Trykt: [#trykt]
* Forfatter/Institusjon. (publiseringstidspunkt). *Tittel* (seriekode/Rapportnavn og -nr). Utgiver.
* Thorød, A. B. (2006). *En normal barndom? : foreldrestrategier for å skjerme barn fra konsekvenser av å leve med lav inntekt* (NOVA Rapport 2/06). Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring.
## I EndNote og Zotero [#i-endnote-og-zotero]
### EndNote
Legges inn som "Report"Fyll ut feltene: Author (trykk "enter" mellom hvert navn hvis flere), Year, Title, Report number (Her skriver du inn hele serieopplysningen), Publisher, URLMerknad: Dersom du ikke har URL, erstattes den med Publisher. Dersom du ikke har nummer/serieopplysning kan feltet for Report number stå blankt.### Zotero
Se eksempelsamling [fra Høgskulen på Vestlandet](https://www.hvl.no/bibliotek/skrive-og-referere/zotero-og-endnote/zotero/apa7th/)
## Flere eksempler [#flere-eksempler]
...(Hansen & Slagsvold, 2013, s. 8)
* Hansen, T. & Slagsvold, B. (2012). *Likestilling hjemme* (NOVA Rapport 8/12). Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring. [https://www.nova.no/](https://www.nova.no/)
# Regler (/en/referansestiler/apa-7th/regler)
[example] **Manual**
Våre anbefalinger bygger på [Norsk APA-manual](https://www.unit.no/tjenester/norsk-apa-referansestil), som er utarbeidet av representanter fra Kildekompasset, Søk & Skriv, NTNU, OsloMet og UiT. Skriver du på engelsk, eller har fått beskjed om å bruke en engelsk manual, anbefaler vi å sjekke [APA-bloggen](https://apastyle.apa.org/blog).
## Hvordan vise til kilden i teksten? [#hvordan-vise-til-kilden-i-teksten]
* I teksten oppgis kildens forfatter(e), årstall og eventuelt sidetall.
* Merk at sidetall er obligatorisk ved bruk av direkte sitat og anbefalt ved bruk av parafrasering/indirekte sitat.
* Henvisning til flere kilder i samme parentes skilles med semikolon.
* Merk at &-tegnet kun brukes i parenteser og referanseliste. I teksten brukes «og».
* Lengre, direkte sitater (40 ord eller flere) skal settes opp med innrykket venstremarg, ekstra linjeskift over og under og uten anførselstegn. Punktum settes da *foran* henvisningen i slutten av sitatet.
Les mer om bruk av [direkte og indirekte sitat her](/kjeldebruk/#sitat).
### Flere kilder [#flere-kilder]
[idea] **Eksempel med flere kilder**
Uttrykket «bærekraftig utvikling» kan ha mange ulike betydninger
(Hume & Barry, 2015; Lafferty & Langhelle, 1995; Sterling, 2009)
.
### En forfatter [#en-forfatter]
[idea] **Eksempel**
### Tre eller flere forfattere [#tre-eller-flere-forfattere]
[idea] **Eksempel**
* (Første forfatters etternavn et al., årstall, evt. sidetall)
* … (Adam et al., 2017, s. 99)
### Flere kilder i samme parentes [#flere-kilder-i-samme-parentes]
Bruker du flere kilder i samme setning eller avsnitt, kan disse settes i samme parentes. Du skiller dem med semikolon.
Bruk sidetall dersom det er aktuelt.
**Ulike forfattere**:
Kildene skal stå i alfabetisk rekkefølge.
[example] **Eksempel**
(Bergersen, 2017; Tvedt, 2021)(Hermansen, 2018, s. 45; Stenehjem, 2023, s. 88)
**Samme forfatter**:
Kildene skal stå i kronologisk rekkefølge, eldste til nyeste. Sett komma mellom kildene.
[example] **Eksempel**
(Johansen, 2005, 2018)(Hatlevoll, 2011, s. 32, 2022, s. 12)
### Forfatter mangler [#forfatter-mangler]
Hvis du ikke finner informasjon om forfatter, skriver du tittel der det vanligvis ville stått forfatter i henvisningen i teksten og i referansen. Dreier det seg om en bok, setter du tittelen i kursiv. Gjelder det en artikkel, eller en annen del av et større verk, bruker du anførselstegn.
[example] **Eksempel**
... («Selfangst», 1998)Selfangst. (1998). I P. Henriksen (Red.), *Store norske leksikon* (3. utg., Bd. 13, s. 132–133). Kunnskapsforlaget.
Ofte er det en institusjon eller organisasjon som er ansvarlig for teksten. I slike tilfeller bruker du ansvarlig oganisasjon/institusjon som forfatter.
[example] **Eksempel**
… (Høgskulen på Vestlandet, 2020)… (Søk & Skriv, 2023)
### År mangler [#år-mangler]
Det er ikke alle dokumenter som har årstall.
På nettsider kan du lete etter årstall for siste oppdatering. I bøker, artikler og rapporter finner du som oftest utgivelsens årstall på tittelsiden. Dersom det ikke er mulig å finne, bruker du forkortelsen u.å. (uten år).
[example] **Eksempel**
Helsedirektoratet (u.å.)Johannessen (u.å.)
## Hvordan organisere referanselista? [#hvordan-organisere-referanselista]
* Referanselista skal ordnes *alfabetisk* på forfatternes *etternavn*.
* Har en forfatter skrevet flere verk, skal de ordnes kronologisk med eldste årstall først.
* Har en forfatter skrevet flere verk i samme år brukes a, b, c, etter årstallet for å skille arbeidene: 2018a, 2018b osv.
* Ved referanser som skrives over flere linjer skal alle linjene ha innrykk unntatt den første (hengende innrykk).
### En til to forfattere [#en-til-to-forfattere]
*Alle* forfatterne listes opp.
[idea] **Eksempel**
* Gilje, N. & Grimen, H. (1993). *Samfunnsvitenskapenes forutsetninger: Innføring i samfunnsvitenskapenes vitenskapsfilosofi*. Universitetsforlaget.
### Tre til 20 forfattere [#tre-til-20-forfattere]
I referanselista skal *navnet til alle forfatterne være med.*
[idea] **Eksempel**
* Løvvik, O. M., Rauwel, P. & Prytz, Ø. (2011). Self-diffusion in Zn4Sb3 from first-principles molecular dynamics. *Computational Materials Science,50*(9), 2663–2665. [https://doi.org/10.1016/j.commatsci.2011.04.015](https://doi.org/10.1016/j.commatsci.2011.04.015)
### 21 eller flere forfattere [#21-eller-flere-forfattere]
I referanselista tar du med de ***19*** første forfatterne etterfulgt av utelatelsestegn (. . .) og deretter siste forfatter.
[idea] **Eksempel**
* Adam, J., Adamová, D., Aggarwal, M. M., Aglieri Rinella, G., Agnello, M., Agrawal, N., Ahammed, Z., Ahmad, S., Ahn, S. U., Aiola, S., Akindinov, A., Alam, S. N., Albuquerque, D. S. D., Aleksandrov, D., Alessandro, B., Alexandre, D., Alfaro Molina, R., Alici, A., Alkin, A., . . . Garg, K. (2017). Determination of the event collision time with the ALICE detector at the LHC. *The European Physical Journal Plus, 132*(2), Artikkel 99. [https://doi.org/10.1140/epjp/i2017-11279-1](https://doi.org/10.1140/epjp/i2017-11279-1)
## Hvordan bygge en referanse? [#hvordan-bygge-en-referanse]
Med unntak for enkelte offentlige dokumenter, består en referanse i APA 7th av fire deler i fast rekkefølge:
* forfatter
* publiseringstidspunkt
* verktittel
* verkets kilde
Disse gir svar på spørsmålene om *hvem* som er ansvarlig for verket, *når* verket er publisert, *hva* verket heter og *hvor* det kan finnes.
[idea] **Oppsettet varierer etter dokumenttype**
Selvstendige utgivelser som bøker, rapporter, filmer, TV-serier og kunstverk skal ha tittel i kursiv, mens dokumenter som inngår i et større hele, som kapitler og tidsskriftartikler ikke skal ha det. Bøker og rapporter kan noen ganger ha en parentes like etter tittelen som oppgir utgave, bind eller sidetall (for enkeltkapitler) eller serienummer for rapporter og retningslinjer. Mer uvanlige referanser, som bilder, brosjyrer eller kart, kan ha en hakeparentes samme sted som angir verkets format.For selvstendige dokumenter vil referansens *hvor* være utgiver for fysiske utgivelser, og DOI-nummer eller URL for elektroniske publikasjoner. For dokumenter som inngår i en større utgivelse, som et tidsskrift eller en redigert bok, vil denne inngå i referansens *hvor*. Variasjonen her er stor, og mer inngående beskrevet i eksempelsamlingen under.
[info] **Flere eksempler**
For andre eksempler enn de listet opp nedenfor, sjekk APA-manualen som du finner på [denne siden](https://www.unit.no/tjenester/norsk-apa-referansestil).
# Religiøse og klassiske verk (/en/referansestiler/apa-7th/religiose-og-klassiske-verk)
Religiøse verk (f.eks. Bibelen, Koranen), klassiske verk (greske og romerske verk) og klassisk litteratur (f.eks. Shakespeare) refereres som for bøker. Religiøse verk behandles som verk uten forfatter, mens annoterte versjoner (kommentarutgaver) behandles som redigert bok. Religiøse skrifter er publisert i mange utgaver; bruk årstallet for den aktuelle utgivelsen. Dersom publiseringstidspunkt anses å være kjent, oppgis årstall for første utgivelse i opprinnelseslandet i tillegg til den utgaven du har brukt. Siden sidetall vil variere fra utgave til utgave, brukes nummererte kapittel, vers eller surer i henvisningen. Bibelen og andre hellige verk skal generelt *ikke* ha innførsel i referanselista, men hvis du mener at det er nyttig for leseren kan den inkluderes.
## I teksten [#i-teksten]
... «for det var ikke husrom for dem» (Luk 2,7, Bibel 2011).
Deretter kun henvisning til del, kapittel, vers, for eksempel (Luk 2,7).
(Koranen 1: 6–7)
\[Ingen innførsel]
I Lukasevangeliet (Luk,1:34) er Maria i tvil om hun virkelig vil føde Guds barn.
\[Ingen innførsel]
I Ciceros «Om taleren» (1.47, overs. 1993) ...
\[Ingen innførsel]
I *Iliaden* (6.344–58) sier Helena at ...
\[Ingen innførsel]
... (Dante Alighieri, 1472/2005, s. 241).
... (Homer,ca 800 fvt./1898).
## I referanselista [#i-referanselista]
* Dante Alighieri. (2005). *Den guddommelege komedie* (2. utg., M. Ulleland, Overs.). Gyldendal. (Opprinnelig utgitt 1472)
* Homer (1898). *The Iliad* (S. Butler, Overs.) The Internet Classics Archive. [http://classics.mit.edu/Homer/iliad.html](http://classics.mit.edu/Homer/iliad.html) (Originalt verk publisert ca. 800 fvt.)
## I EndNote og Zotero [#i-endnote-og-zotero]
### EndNote
Legges inn som "Book".
Fyll ut feltene: Author (trykk "enter" mellom hvert navn hvis flere), Year, Title, Publisher, Translator. Opplysninger om originalutgave legges inn manuelt. (Gjøres når teksten er ferdig ved å trykke "convert to plain text").
NB: Hellige verk skal generelt *ikke* ha innførsel i referanselista. Skriv henvisning i teksten manuelt.### Zotero
Se eksempelsamling [fra Høgskulen på Vestlandet](https://www.hvl.no/bibliotek/skrive-og-referere/zotero-og-endnote/zotero/apa7th/)
# Standarder, veiledere og retningslinjer (/en/referansestiler/apa-7th/standarder-veiledere-og-retningslinjer)
Disse dokumenttypene kan ligne bøker og e-bøker og er gjerne utgitt av offentlige eller private institusjoner. Vanligvis har de en seriekode; denne oppgis i parentes etter tittelen.
## I teksten [#i-teksten]
(forfatter/organisasjon, publiseringstidspunkt)
... (Institute of Electrical and Electronics Engineers, 1987)
## I referanselista [#i-referanselista]
* Institute of Electrical and Electronics Engineers. (1987). *IEEE guide for handling and disposal of transformer grade insulating liquids containing PCBs* (ANSI/IEEE Std. 799-1987). [https://doi.org/10.1109/IEEESTD.1987.81034](https://doi.org/10.1109/IEEESTD.1987.81034)
## I EndNote og Zotero [#i-endnote-og-zotero]
### EndNote
Legges inn som "Report".Fyll ut feltene: Author (med et komma etter organisasjonsnavnet eller institusjonsnavnet), Year, Title, Report Number, URL.### Zotero
Se eksempelsamling [fra Høgskulen på Vestlandet](https://www.hvl.no/bibliotek/skrive-og-referere/zotero-og-endnote/zotero/apa7th/)
## Flere eksempler [#flere-eksempler]
... tidligere utgitt som Retningslinjer for retningslinjer (Statens helsetilsyn, 2002)
* Statens helsetilsyn. (2002). *Retningslinjer for retningslinjer: Veileder: Prosesser og metoder for utvikling og implementering av faglig retningslinjer* (IK-2653). Statens helsetilsyn.
... (Helsedirektoratet, 2015)
* Helsedirektoratet. (2015). *Veileder om assistert befruktning med donorsæd* (IS-2418).[https://www.helsedirektoratet.no/rundskriv/assistert-befruktning-med-donoregg-og-donorsaed](https://www.helsedirektoratet.no/rundskriv/assistert-befruktning-med-donoregg-og-donorsaed)
... i følge retningslinjene (Helsedirektoratet, 2017, s. 29)
* Helsedirektoratet. (2017, 24. januar). *Behandling og rehabilitering av rusmiddelproblemer og avhengighet : nasjonal faglig retningslinje.* [https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/behandling-og-rehabilitering-av-rusmiddelproblemer-og-avhengighet](https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/behandling-og-rehabilitering-av-rusmiddelproblemer-og-avhengighet)
# Statistikk og datasett (/en/referansestiler/apa-7th/statistikk-og-datasett)
Statistikk:
I teksten skal du forklare hvilke søk du har gjort og hvordan du oppnådde resultatene, deretter følger kildehenvisning.
Datasett:
Inkludere en henvisning i teksten og innførsel i referanselista til et datasett når du enten (a) har gjennomført en ny analyse av åpent tilgjengelige data eller (b) har arkivert egne data som presenteres for første gang. Se [Norsk APA-manual](https://www.unit.no/tjenester/norsk-apa-referansestil) for utfyllende informasjon.
## I teksten [#i-teksten]
... (Statistisk sentralbyrå, 2017)
... (Sundstøl, 2018)
## I referanselista [#i-referanselista]
* Statistisk sentralbyrå. (2017). *08145: Nye studenter i høyere utdanning i Norge. Kjønn og alder 2000 – 2016* \[Statistikk]. [https://www.ssb.no/statbank/table/08145](https://www.ssb.no/statbank/table/08145)
* Sundstøl, S. A. (2018). *Soils at Haukeli, Imingfjell, and Lesja* \[Datasett]. USN ORA. [https://doi.org/10.23642/usn.7454279.v1](https://doi.org/10.23642/usn.7454279.v1)
## I EndNote og Zotero [#i-endnote-og-zotero]
### EndNote
Legges inn som "Dataset".
Fyll ut feltene: Investigators, Year, Title, Distributor, Datatype, DOI, URL. Note: Sett komma etter navnet på investigators.### Zotero
Se eksempelsamling [fra Høgskulen på Vestlandet](https://www.hvl.no/bibliotek/skrive-og-referere/zotero-og-endnote/zotero/apa7th/)
# Studentoppgaver og doktorgradsavhandlinger (/en/referansestiler/apa-7th/studentoppgaver-og-doktorgradsavhandlinger)
## I teksten [#i-teksten]
(Forfatter, årstall, eventuelt sidetall)
... (Våpenstad, 2011, s. 59).
Kyrkjebø (2001) viser forskjellen mellom ... (s. 39).
... (Eget arbeid, 2022, s. 7).
## I referanselista [#i-referanselista]
Trykt oppgave:
* Forfatter, A. A. (Årstall). *Tittel: Undertittel* \[Masteroppgave/Doktorgradsavhandling]. Institusjon.
Avhandling på nett:
* Forfatter, A. A. (Årstall). *Tittel: Undertittel* \[Masteroppgave/Doktorgradsavhandling, Institusjon]. Navn på arkiv. URL
* Thingnes J.S. (2020). *Å velje minoriserte språk: Språkpolitikk og språkval i akademia* \[Doktorgradsavhandling, Universitetet i Oslo]. DUO vitenarkiv. [https://www.duo.uio.no/handle/10852/80634](https://www.duo.uio.no/handle/10852/80634)
Eget arbeid:
* Eget arbeid (Årstall). *Tittel på oppgaven* \[Upublisert semesteroppgave - velg det som passer]. Navn på utdanningsinstitusjon.
## I EndNote og Zotero [#i-endnote-og-zotero]
### EndNote
Legges inn som "Thesis".Trykt avhandling: Fyll ut feltene Author (trykk "enter" mellom hvert navn hvis flere), Year, Title, University, Thesis Type.Avhandling på Internett: Fyll ut feltene Author (trykk "enter" mellom hvert navn hvis flere), Year, Title, Thesis Type, Name of Database og URL.Merknad: I feltet for «Thesis type» legges også institusjonsnavnet inn.### Zotero
Se eksempelsamling [fra Høgskulen på Vestlandet](https://www.hvl.no/bibliotek/skrive-og-referere/zotero-og-endnote/zotero/apa7th/)
## Flere eksempler [#flere-eksempler]
* (Jerpseth, 2017, s. 40)
* Jerpseth, H. (2017). *Older patients with late-stage COPD: Care and clinical decision-making: A qualitative study with perspectives of patients, nurses and physicians* \[Doktorgradsavhandling, Universitetet i Oslo]. DUO Vitenarkiv. [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-58501](http://urn.nb.no/URN:NBN:no-58501)
# Abbreviations (/en/referansestiler/forkortelser)
There are quite a few abbreviations used in reference lists and citations. Below are the most common ones. Remember that the abbreviated form of a word is always followed by a period.
* **anon.** Anonymous
* **app.** Appendix
* **bk. / bks.** Book / Books
* **ca. / c.** *Circa*, meaning "around, approximately"
* **ch. / chs.** Chapter / Chapters
* **col. / cols.** Column / Columns
* **comp.** Compiler
* **DOI** stands for Digital Object Identifier, and is a unique number used to identify electronic documents. When you cite an electronic article, you should use the DOI if one is available. The DOI is more stable than a URL and will point to the correct document even if its location on the web changes. Most often, you can find the DOI number at the top or bottom of the article’s first page, or in the results list in the database. Example of a DOI number: 10.1177/1090198109343895. When you write a reference that has a DOI number, you must add [https://doi.org/](https://doi.org/) in front of the number.
* **ed. / eds.** Editor(s) or Edition(s)
* **et al.** *Et alii*, meaning "and others", used when citing multiple authors to shorten author lists
* **fig.** figure
* **fwd.** foreword
* **no. / nos.** Number / Numbers (e.g. journal issue)
* **p. / pp.** Page / Pages
* **par. / pars.** Paragraph / Paragraphs (when page numbers are unavailable)
* **pt. / pts.** Part / Parts
* **rev.** Revised, revision, or revised by
* **Rev. ed.** Revised edition
* **qtd. in** Quoted in
* **sec. / secs.** Section / Sections
* **ser.** Series
* **supp.** Supplement
* **trans.** Translator or translated by
* **vers.** version
* **var.** variant
* **vol. / vols.** Volume / Volumes
**Abbreviations that are discouraged by most modern academic style guides**
* **ibid.** *ibidem*, meaning "in the same place"
* **op.cit.** *opere citato*, meaning "in the work cited"
* **loc.cit.** *loco citato*, meaning "in the place cited"
* **n.d.** No date
* **n.p.** No publisher or place of publication
**Abbreviations used in text**
* **cf.** *confer*, meaning "compare"
* **e.g.** *exempli grati*, meaning "for example"
* **etc.** *et cetera*, meaning "and other things" and is used for "and so forth"
* **i.e.** *id est*, meaning "that is" or "in other words"
* **viz.** *videlicet*, meaning "namely" or "that is to say"
* **vs.** versus or against
# Arkivmateriale (/en/referansestiler/chicago-forfatter-aar/arkivmateriale)
I primærkilder og arkivmateriale er det ofte brukt unike forkortelser, som betegnelser for dokumenter, arkiver, kataloger og institusjoner. Det er vanlig å gruppere disse referansene for seg i referanselisten og inkludere en liste over forkortelsene som er brukt. Det varierer hva slags informasjon som finnes i/om kilden – oppgi den så nøyaktig og fullstendig som mulig.
## I teksten [#i-teksten]
(Forkortelse for kilde, evt. nr. evt. årstall, evt. sidetall e.l.)
Ifølge opptegnelsene i panteboken (BPB, 1, nr. 1, 1680–84, pag.222)
## I referanselista [#i-referanselista]
* Institusjon. Kilde, opphavsperson, kildetype, evt. sideanvisning / andre opplysninger. Årstall.
* Statsarkivet i Bergen. Pantebok I, Byfogd og byskriver i Bergen, Pantebok 1. 1680–1684).
# Artikkel i elektronisk leksikon (uten forfatter) (/en/referansestiler/chicago-forfatter-aar/artikkel-i-elektronisk-leksikon-uten-forfatter)
Generelle leksika og oppslagsverk som ordbøker blir ofte nevnt i en parentes i teksten uten at det gis fullstendig referanse i referanselisten. Henvis til oppslagsordet, markert med s.v. (sub verbo, latin for under ordet) og oppgi publiseringsdato, evt dato for nedlasting. Hvis du ønsker å gi full referanse, se eksempel under.
## I teksten [#i-teksten]
(*Tittel på oppslagsverk*, s.v. «Artikkeltittel,» lest dato)
… og det er påvist at Locke arbeidet med toleranseproblemet i en årrekke (*The Internet Encyclopedia of Philosophy*, s.v. «John Locke (1632–1749),» lest 19. august, 2019).
## I referanselista [#i-referanselista]
* *Tittel på oppslagsverk*, s.v. «Artikkeltittel,» lest dato, URL/DOI.
* *The Internet Encyclopedia of Philosophy*, s.v. «John Locke (1632–1749),» lest 19. august 2019, [https://www.iep.utm.edu/locke/](https://www.iep.utm.edu/locke/).
# Artikkel i trykt leksikon (/en/referansestiler/chicago-forfatter-aar/artikkel-i-trykt-leksikon)
Generelle oppslagsverk blir ofte bare nevnt i teksten uten at det gis fullstendig referanse i referanselisten. Hvis du har konsultert en utgave som ikke er den første, bør du oppgi hvilken. For oppslagsverker som i mindre grad er allment kjent eller utbredt (og ved tvil) bør du oppgi fullstendig referanse med publiseringsdata. For artikler uten oppgitt forfatter, henvis til oppslagsordet markert med s.v. (sub verbo, latin for under ordet). For artikkel med oppgitt forfatter, se eksempel under.
## I teksten [#i-teksten]
Forfatter («Artikkeltittel»)
Som Pentikäinen viser («Finnish Religions»).
## I referanselista [#i-referanselista]
# Journal article (/en/referansestiler/chicago-forfatter-aar/artikler-i-tidsskrift)
[tip] **URL or DOI**
Journal articles are usually cited by volume and issue number. In the reference list, include the page range for the whole article. In the text, cite specific page numbers. For articles consulted online, include a URL (preferably one based on a DOI) in the reference list entry; alternatively, list the name of the database.
## In-text citations [#in-text-citations]
(Dittmar and Schemske 2023, 480)
(Hebert 1925, 310)
(Kwon 2022, 1842–43)
(Lindquist 2023, 230)
## Reference list entries (in alphabetical order) [#reference-list-entries-in-alphabetical-order]
* Dittmar, Emily L., and Douglas W. Schemske. 2023. “Temporal Variation in Selection Influences Microgeographic Local Adaptation.” *American Naturalist* 202 (4): 471–85. [https://doi.org/10.1086/725865](https://doi.org/10.1086/725865).
* Hebert, B. T. 1925. “The Island of Bolsö: A Study of Norwegian Life.” *Sociological Review* 17 (4): 307–13. EBSCOhost.
* Kwon, Hyeyoung. 2022. “Inclusion Work: Children of Immigrants Claiming Membership in Everyday Life.” *American Journal of Sociology* 127 (6): 1818–59. [https://doi.org/10.1086/720277](https://doi.org/10.1086/720277).
* Lindquist, Benjamin. 2023. “The Art of Text-to-Speech.” *Critical Inquiry* 50 (2): 225–51. [https://doi.org/10.1086/727651](https://doi.org/10.1086/727651).
## Many authors [#many-authors]
Journal articles often list many authors, especially in the sciences. For works by two authors, list both in the reference list and the text (as in the Dittmar and Schemske example above). For three or more authors, list up to six in the reference list; for more than six authors, list the first three, followed by “et al.” (“and others”). In the text, list only the first, followed by “et al.” Note that the Dror example below (which credits eighteen authors) includes an article ID in place of a page range.
## In-text citation [#in-text-citation]
(Dror et al. 2022, 10–11)
## Reference list entry [#reference-list-entry]
* Dror, Amiel A., Nicole Morozov, Amani Daoud, et al. 2022. “Pre-Infection 25-Hydroxyvitamin D3 Levels and Association with Severity of COVID-19 Illness.” *PLOS ONE* 17 (2): e0263069. [https://doi.org/10.1371/journal.pone.0263069](https://doi.org/10.1371/journal.pone.0263069).
# Thesis or dissertation (/en/referansestiler/chicago-forfatter-aar/avhandling-doktor-master-publisert)
For dissertations consulted via ProQuest; include the identification number in parenthesis.
## In-text citation [#in-text-citation]
(Blajer de la Garza 2019, 66–67)
## Reference list entry [#reference-list-entry]
* Blajer de la Garza, Yuna. 2019. “A House Is Not a Home: Citizenship and Belonging in Contemporary Democracies.” PhD diss., University of Chicago. ProQuest (13865986).
# News or magazine article (/en/referansestiler/chicago-forfatter-aar/avisartikler)
Articles from newspapers or news sites, magazines, blogs, and the like are cited similarly. Page numbers, if any, can be cited in the text but are omitted from a reference list entry. For articles consulted online, include a URL or the name of the database.
## In-text citation [#in-text-citation]
(Blum 2023)
(Klein 2023)
(Mead 2023, 21)
(Pegoraro 2007)
Readers’ comments are cited in the text but omitted from a reference list:
(Michelle \[Reno], December 15, 2023, comment on Blum 2023)
## Reference list entries (in alphabetical order) [#reference-list-entries-in-alphabetical-order]
* Blum, Dani. 2023. “Are Flax Seeds All That?” *New York Times*, December 13. [https://www.nytimes.com/2023/12/13/well/eat/flax-seeds-benefits.html](https://www.nytimes.com/2023/12/13/well/eat/flax-seeds-benefits.html).
* Klein, Elana. 2023. “Meet Flip, the Viral Video App Giving Away Free Stuff.” *Wired*, December 21. [https://www.wired.com/story/flip-viral-video-app-shopping-free-stuff/](https://www.wired.com/story/flip-viral-video-app-shopping-free-stuff/).
* Mead, Rebecca. 2023. “Terms of Aggrievement.” New Yorker, December 18.
* Pegoraro, Rob. 2007. “Apple’s iPhone Is Sleek, Smart and Simple.” *Washington Post*, July 5. LexisNexis Academic.
## Book review [#book-review]
## In-text citation [#in-text-citation-1]
(Jacobs 2023)
## Reference list entry [#reference-list-entry]
* Jacobs, Alexandra. 2023. “The Muchness of Madonna.” Review of *Madonna: A Rebel Life*, by Mary Gabriel. New York Times, October 8.
# Bok i flerbindsverk (/en/referansestiler/chicago-forfatter-aar/bok-i-flerbindsverk)
## I teksten [#i-teksten]
(Forfatter årstall, eventuelt sidetall)
... dokumentert på grunnlag av kildevalget ... (Imsen og Sandnes 1995, 249).
## I referanselista [#i-referanselista]
* Etternavn, Fornavn og Fornavn Etternavn. Årstall. *Tittel*. Bind nummer av *Hovedtittel*, redigert av Fornavn Etternavn. Utgiversted: Forlag.
* Imsen, Steinar og Jørn Sandnes. 1995. *Avfolkning og union: 1319–1448*. Bind 4 av *Norges historie*, redigert av Knut Mykland. Oslo: Cappelen.
### EndNote
Legges inn som «Book».
Fyll ut feltene: Author (trykk «enter» mellom hvert navn hvis flere), Year, Title, Place Published, Publisher
Volume, Editor / Series Editor, Series Title### Zotero
Legges inn som "Bok".
Fyll ut feltene: Tittel, Forfatter (legg til flere felt hvis flere forfattere), Redaktør / Serieredaktør (legges til samme sted som Forfatter, men du må endre Forfatter til Redaktør / Serieredaktør), Serie (legg inn serietittel her), Volum, Sted, Utgiver, Dato
# Bok med flere forfattere (/en/referansestiler/chicago-forfatter-aar/bok-med-flere-forfattere)
**Nye regler i Chicago 18. utg.**: For kilder med to forfattere, oppgi begge i referanselisten og teksten. For tre eller flere forfattere, oppgi opptil seks i referanselisten; for mer enn seks forfattere, oppgi de tre første, etterfulgt av «m.fl.». I teksten, oppgi bare den første, etterfulgt av «m.fl.»
* *I Chicago 17.* var regelen som følger: Ved flere enn tre forfattere nevnes kun førsteforfatter, etterfulgt av m.fl. (= med flere) i kildehenvisningen. I referanselisten listes som regel alle forfatterne, men hvis det er flere enn 10 listes bare de første syv, etterfulgt av m.fl.
## I teksten [#i-teksten]
(Forfattere årstall, eventuelt sidetall)
Studenter vegrer seg ofte for å omarbeide tekstutkast utover å rette opp spesifikke feil (Øyen og Solheim 2013, 9).
## I referanselista [#i-referanselista]
* Etternavn, Fornavn og Fornavn Etternavn. Årstall. *Tittel*. Utgiversted: Forlag.
* Øyen, Simen A. og Birger Solheim. 2013. *Akademisk skriving: En skriveveiledning*. Oslo: Cappelen Damm.
## I EndNote og Zotero [#i-endnote-og-zotero]
### EndNote
Legges inn som "Book".Fyll ut feltene: Author (trykk "enter" mellom hvert navn), Year, Title, Place Published, Publisher### Zotero
Se eksempelsamling [fra Høgskulen på Vestlandet](https://www.hvl.no/bibliotek/skrive-og-referere/zotero-og-endnote/zotero/apa7th/)
# Book (/en/referansestiler/chicago-forfatter-aar/bok)
Note that the place of publication is no longer required.
The place of pubication is no longer required in book citations for books published since 1900. If for any reason a place is included (authors should resist doing so, but the occasional reference may benefit from readers knowing its place of origin), use the first-listed city on the title page or, if no city is listed there, refer to the copyright page and cite the city where the publisher’s main editorial offices are located. City names are followed by a colon.
If the city of publication may be unknown to readers or may be confused with another city of the same name, add the abbreviation of the state, province, or (if relevant) country (e.g., Ithaca, NY). City names in languages other than English can usually be recorded as they appear in the source; for contemporary publications, however, a commonly used English name may be used instead (e.g., Mexico City for Ciudad de México or Rome for Roma).
## In-text citations [#in-text-citations]
(Binder and Kidder 2022, 117–18)
(Yu 2020, 45)
## Reference list entries (in alphabetical order) [#reference-list-entries-in-alphabetical-order]
* Binder, Amy J., and Jeffrey L. Kidder. 2022. *The Channels of Student Activism: How the Left and Right Are Winning (and Losing) in Campus Politics Today*. University of Chicago Press.
* Yu, Charles. 2020. *Interior Chinatown*. Pantheon Books.
# Video or podcast (/en/referansestiler/chicago-forfatter-aar/digitale-bilder-film)
Unless it is clear from context, “video” or the like may be specified in the reference list.
## In-text citations [#in-text-citations]
(Cowan 2022, at 6:09–17)
(Ober 2022)
(Oliver 2022)
## Reference list entries (in alphabetical order) [#reference-list-entries-in-alphabetical-order]
* Cowan, Vaitea. 2022. “How Green Hydrogen Could End the Fossil Fuel Era.” TED Talk, Vancouver, BC, April. Video, 9 min., 15 sec. [https://www.ted.com/talks/vaitea\_cowan\_how\_green\_hydrogen\_could\_end\_the\_fossil\_fuel\_era](https://www.ted.com/talks/vaitea_cowan_how_green_hydrogen_could_end_the_fossil_fuel_era).
* Ober, Lauren, host. 2022. *The Loudest Girl in the World*. Season 1, episode 2, “Goodbye, Routine; Hello, Meltdown!” Pushkin Industries, September 13. Podcast, 41 min., 37 sec. [https://www.pushkin.fm/podcasts/loudest-girl-in-the-world](https://www.pushkin.fm/podcasts/loudest-girl-in-the-world).
* Oliver, Eric. 2022. “Why So Many Americans Believe in So Many ‘Crazy’ Things.” Moderated by Andrew McCall. Virtual lecture, February 23. Posted March 21, 2022, by University of Chicago. YouTube, 1:01:45. [https://youtu.be/hfq7AnCF5bg](https://youtu.be/hfq7AnCF5bg).
# E-book (/en/referansestiler/chicago-forfatter-aar/e-bok)
To cite a book consulted online, include either a URL or the name of the database in the reference list entry. For downloadable ebook formats, name the format; if no fixed page numbers are available, cite a section title or a chapter or other number in the text (or simply omit). For citing a place rather than a publisher for books published before 1900 (as in the Moby-Dick example below), see [*CMOS*](https://www.chicagomanualofstyle.org/book/ed18/part3/ch14/psec058.html) 14.31.
## In-text citations [#in-text-citations]
(Borel 2023, 92)
(Kurland and Lerner 1987, chap. 10, doc. 19)
(Melville 1851, 627)
(Roy 2008, chap. 6)
For more details and examples, see [*CMOS* 14.58–62](https://www.chicagomanualofstyle.org/book/ed18/part3/ch14/psec058.html).
## Reference list entries (in alphabetical order) [#reference-list-entries-in-alphabetical-order]
* Borel, Brooke. 2023. *The Chicago Guide to Fact-Checking*. 2nd ed. University of Chicago Press. EBSCOhost.
* Kurland, Philip B., and Ralph Lerner, eds. 1987. *The Founders’ Constitution*. University of Chicago Press. [https://press-pubs.uchicago.edu/founders/](https://press-pubs.uchicago.edu/founders/).
* Melville, Herman. 1851. *Moby-Dick; or, The Whale*. New York. [https://melville.electroniclibrary.org/moby-dick-side-by-side](https://melville.electroniclibrary.org/moby-dick-side-by-side).
* Roy, Arundhati. 2008. *The God of Small Things*. Random House. Kindle.
# Flere eksempler (/en/referansestiler/chicago-forfatter-aar/flere-eksempler)
For flere eksempler kan du gå til den elektroniske utgaven av [Chicago manual of style online](https://www.chicagomanualofstyle.org/book/ed17/part3/ch15/toc.html) (forutsetter at din institusjon har abonnement)
# Forskrifter (/en/referansestiler/chicago-forfatter-aar/forskrifter)
## I teksten [#i-teksten]
(Forskrift korttittel, paragraf, årstall)
… slik det også er fastslått i gjeldende forskrifter (Forskrift om habilitering og rehabilitering, § 10, 2011).
## I referanselista [#i-referanselista]
* Forskriftens kortittel. *Forskriftens fulle tittel.* Fastsatt ved kgl. res. dato. Evt. nettadresse.
* Forskrift om habilitering og rehabilitering. *Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator.* Fastsatt ved kgl. res. 16.desember 2011. [https://www.lovdata.no/ltavd1/filer/sf-20111216-1256.html](https://www.lovdata.no/ltavd1/filer/sf-20111216-1256.html).
# Foto (/en/referansestiler/chicago-forfatter-aar/foto)
## I teksten [#i-teksten]
Oppgi en billedtekst under verket med henvisning til kunstner og rettighetshaver.
Billedtekst, for eksempel: Passepike i Bergen i mellomkrigstiden: *St. Hans Strædet*, ca. 1920. Foto: Olai Schumann Olsen. Gjengitt med tillatelse fra Universitetsbiblioteket i Bergen.
## I referanselista [#i-referanselista]
* Etternavn, Fornavn. *Tittel*. Årstall. Medium. Inventarnummer. Eieren av bildet. URL.
* Olsen, Olai Schumann. *St. Hans Strædet*. Ca. 1920. Foto. UBB-SO-0434. Universitetsbiblioteket i Bergen. [https://marcus.uib.no/instance/photograph/ubb-so-0434](https://marcus.uib.no/instance/photograph/ubb-so-0434).
# Hellige skrifter og klassiske tekster (/en/referansestiler/chicago-forfatter-aar/hellige-skrifter-og-klassiske-tekster)
Hellige skrifter og klassiske tekster finnes i mange forskjellige utgaver, sidetall vil variere fra utgave til utgave og blir derfor utelatt. Tekstene deles inn i nummererte kapittel, vers eller surer. Denne inndelingen er den samme i alle utgaver. Dette gjelder for eksempel Bibelen, Koranen, klassiske skuespill, dikt og eldre greske og romerske tekster. Når du refererer til hellige skrifter gjør du det underveis i teksten, ved å oppgi sted i parentes. Hellige tekster som Bibelen og Koranen trenger du som regel ikke å ta inn i referanselisten til slutt.
## I teksten [#i-teksten]
I Lukasevangeliet (Luk 1:34) er Maria i tvil om hun virkelig vil føde Guds barn.
# Chicago author-date (/en/referansestiler/chicago-forfatter-aar)
Chicago reference style is available in two variants:
* Chicago A - [Notes and Bibliography](/en/referansestiler/chicago-fotnoter)
* Chicago B - Author-Date
# Chapter or other part of an edited book (/en/referansestiler/chicago-forfatter-aar/kapittel-artikkel-i-redigert-bok)
The page range for a chapter in a book is no longer required in reference list entries (see [*CMOS* 14.8](https://www.chicagomanualofstyle.org/book/ed18/part3/ch14/psec008.html)). In the text, cite specific pages as applicable.
## In-text citation [#in-text-citation]
(Doyle 2023, 64)
(Marks and Parkin 2023)
For more details and examples, see [*CMOS* 14.8–14](https://www.chicagomanualofstyle.org/book/ed18/part3/ch14/psec008.html).
## Reference list entry [#reference-list-entry]
Doyle, Kathleen. 2023. “The Queen Mary Psalter.” In
*The Book by Design: The Remarkable Story of the World’s Greatest Invention*
, edited by P. J. M. Marks and Stephen Parkin. University of Chicago Press.
In some cases, you may want to cite the collection as a whole instead:
* Marks, P. J. M., and Stephen Parkin, eds. 2023. *The Book by Design: The Remarkable Story of the World’s Greatest Invention*. University of Chicago Press.
# Kompendier (/en/referansestiler/chicago-forfatter-aar/kompendier)
Dersom man skal referere til tekster fra et kompendium, skal man henvise til originalverkene (for eksempel tidsskriftet eller boka), ikke til kompendiet. Det gjelder også sidehenvisninger.
# Laws (/en/referansestiler/chicago-forfatter-aar/lover)
Chicago recommends [*The Blue Book: A Uniform System of Citation*](https://www.legalbluebook.com/), published by the Harvard Law Review Association, to cite legal and public documents, statutes, and other government documents. Laws are usually not placed in the bibliography, only in the footnote.
# Manuskript under publisering, antatt (in press/forthcoming) (/en/referansestiler/chicago-forfatter-aar/manuskript-under-publisering)
Hvis en bok eller en artikkel er antatt, kan kommentaren "under publisering" erstatte årstallet i henvisningen. Oppgi sidetall hvis tilgjengelig og relevant. Dersom publiseringstidspunkt er kjent, kan dette antydes i referanselisten, markert med "forventet publisering" (for eksempel våren 2016). For øvrig følges retningslinjene for den aktuelle referansetypen, ta for eksempel med årgang og nummer for tidsskrift hvis dette er kjent.
## I teksten [#i-teksten]
(Etternavn, under publisering)
(Trille, under publisering)
## I referanselista [#i-referanselista]
* Etternavn, Fornavn. Under publisering. «Tittel.» Utgiversted: *Tidsskrift*.
* Trille, Lille. Under publisering. «Stort og smått i eggebransjen.» Andeby: *Norsk tidsskrift for fiktive figurer fra rim og regler.*
# Meldinger til Stortinget og proposisjoner (/en/referansestiler/chicago-forfatter-aar/meldinger-til-stortinget-og-proposisjoner)
F.o.m. 1. oktober 2009 er lovbehandlingen i Stortinget endret og publikasjoner fra Stortinget og regjeringen har fått nye navn. Stortingsmeldinger heter nå "Melding til Stortinget" (Meld. St.) og odelstingsproposisjoner heter "Proposisjon til Stortinget (lovvedtak)", forkortet (Prop. nr. L). Les mer [om nye publikasjonsbetegnelser på stortinget.no](https://www.stortinget.no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Nyhetsarkiv/Forsidenyheter/2008-2009/Nye-publikasjonsbetegnelser/).
## I teksten [#i-teksten]
(Departement årstall, eventuelt sidetall)
… slik det også nevnes i Stoltenberg-regjeringens stortingsmelding om arbeidsinnvandring (Arbeids- og inkluderingsdepartementet 2008, 31).
(St.meld. nr. x (Sesjon), eventuelt sidetall)
(Meld. St. x (Sesjon), eventuelt sidetall)
Regjeringen vil prioritere dette arbeidet (St.meld. nr. 47 (2008–2009), s. 90).
## I referanselista [#i-referanselista]
* Departement. «Tittel på stortingsmelding.» St. meld. nr. (sesjon dvs. årstall) Utgiversted: Utgiver, årstall. URL/DOI.
* Arbeids- og inkluderingsdepartementet. «Arbeidsinnvandring.» St. meld. nr. 18 (2007–2008). Oslo: Arbeids- og inkluderingsdepartementet, 2008. [https://www.regjeringen.no/nb/dep/ad/dok/regpubl/stmeld/2007-2008/stmeld-nr-18-2007-2008-.html?id=507744](https://www.regjeringen.no/nb/dep/ad/dok/regpubl/stmeld/2007-2008/stmeld-nr-18-2007-2008-.html?showdetailedtableofcontents=true\&id=507744).
* St.meld. nr. x (Sesjon). *Tittel på stortingsmelding*.
* Meld. St. x (Sesjon). *Tittel på stortingsmelding*.
* St.meld. nr. 47 (2008–2009). *Samhandlingsreformen: rett behandling – på rett sted – til rett tid.*
## Flere eksempler [#flere-eksempler]
* På 1980-tallet ble denne politikken endret (Meld. St. 13 (2012–2013), s. 14).
* Meld. St. 13 (2012–2013). *Ta heile Noreg i bruk: distrikts- og regionalpolitikken.*
# Musikk/Auditive kilder (/en/referansestiler/chicago-forfatter-aar/musikk-auditive-kilder)
Det finnes egne, spesialiserte regler for hvordan man skal referere til musikk, men Chicago-stilen har noen generelle anbefalinger. Referanse til en musikkinnspilling bør inneholde så mange som mulig av følgende elementer: Komponist/tekstforfatter/utøver eller annen person som er hovedansvarlig for innholdet, verktittel (i kursiv eller anførselstegn), navn på plateselskap/utgiver, nummer som skal identifisere innspillingen, medium, opphavsrettsdato eller dato for produksjon eller framføring. Rekkefølgen av elementene i henvisningen vil avhenge av konteksten de opptrer i. Er opptaket hentet fra nettet, skal referansen inneholde dato for nedlasting samt URL eller DOI.
Har du mange henvisninger til musikkverk, kan det være greit å samle disse i en diskografi, som en egen del av referanselisten.
## I teksten [#i-teksten]
(Komponist, evt. utøver årstall for utgivelse)
...i en moderne jazzversjon av "Seterjentens Søndag" (Bull, spilt av Dag Arnesen trio 2007).
## I referanselista [#i-referanselista]
* Komponistens Etternavn, Fornavn. Årstall. "Tittel på komposisjon". Fornavn Etternavn på utøver(e), instrument. *Tittel på album*. Plateselskap. Lydformat.
* Bull, Ole. 2007. ”Sæterjentens søndag”. Dag Arnesen trio: Dag Arnesen, klaver, Terje Gewelt, kontrabass, Pål Thowsen, slagverk, perkusjon. *Norwegian song*. Resonant Music. CD.
# Web page (/en/referansestiler/chicago-forfatter-aar/nettside-med-forfatter)
It is often sufficient simply to describe web pages and other website content in the text (“As of November 15, 2023, Google’s privacy policy stated . . .”). If a more formal citation is needed, it may be styled like the examples below.
## In-text citations [#in-text-citations]
(Google 2023)
(Wikimedia Foundation 2022)
## Reference list entries (in alphabetical order) [#reference-list-entries-in-alphabetical-order]
* Google. 2023. “Privacy Policy.” Privacy & Terms. Effective November 15. [https://policies.google.com/privacy](https://policies.google.com/privacy).
* Wikimedia Foundation. 2023. “Wikipedia: Manual of Style.” Last modified December 19, at 21:54 (UTC). [https://en.wikipedia.org/wiki/Wikipedia:Manual\_of\_Style](https://en.wikipedia.org/wiki/Wikipedia:Manual_of_Style).
If a source does not list a date of publication or revision, use n.d. (for “no date”) in place of the year and include an access date. Alternatively, if a publicly available archive of the content has been saved using the Internet Archive’s Wayback Machine or similar service, the link for that version may be cited.
* Yale University. n.d. “About Yale: Yale Facts.” Accessed March 8, 2022. [https://www.yale.edu/about-yale/yale-facts](https://www.yale.edu/about-yale/yale-facts).
*or*
* Yale University. n.d. “About Yale: Yale Facts.” Archived March 8, 2022, at [https://web.archive.org/web/20220308143337/https://www.yale.edu/about-yale/yale-facts](https://web.archive.org/web/20220308143337/https://www.yale.edu/about-yale/yale-facts).
## Social media content [#social-media-content]
Citations of content posted to social media can usually be limited to the text (as in the first example below). If a more formal citation is needed, a reference list entry may be appropriate. In place of a title, quote up to the first 280 characters of the post. Comments are cited in reference to the original post.
## In-text citations [#in-text-citations-1]
The Instagram post included a photo of the president delivering a eulogy at the National Cathedral and referred to O’Connor as “gracious and principled” (@potus, December 19, 2023).
(Chicago Manual of Style 2015)
(NASA Webb Telescope 2022)
(Michele Truty, April 17, 2015, 1:09 p.m., comment on Chicago Manual of Style 2015)
## Reference list entries (in alphabetical order) [#reference-list-entries-in-alphabetical-order-1]
* Chicago Manual of Style. 2015. “Is the world ready for singular they? We thought so back in 1993.” Facebook, April 17, 2015. [https://www.facebook.com/ChicagoManual/posts/10152906193679151](https://www.facebook.com/ChicagoManual/posts/10152906193679151).
* NASA Webb Telescope (@NASAWebb). 2022. “👀 Sneak a peek at the deepest & sharpest infrared image of the early universe ever taken—all in a day’s work for the Webb telescope. (Literally, capturing it took less than a day!).” Twitter (now X), July 11. [https://twitter.com/NASAWebb/status/1546621080298835970](https://twitter.com/NASAWebb/status/1546621080298835970).
# Nettside uten forfatter (/en/referansestiler/chicago-forfatter-aar/nettside-uten-forfatter)
## I teksten [#i-teksten]
(Nettsted årstall).
De politiske partiene i Norge mottok i 2017 nærmere en halv milliard kroner i offentlig støtte (Statistisk sentralbyrå 2018)
## I referanselista [#i-referanselista]
* Tittel på nettsted. Årstall. «Artikkeltittel.» Oppdatert dato. URL/DOI.
* Statistisk sentralbyrå. 2018. «Finansiering av politiske partier.» Oppdatert 13. september, 2018. [https://www.ssb.no/valg/statistikker/partifin](https://www.ssb.no/valg/statistikker/partifin).
## I EndNote og Zotero [#i-endnote-og-zotero]
### EndNote
Legges inn som: "Web page"Fyll ut feltene: Author (institusjonsnavnet med komma etter for å hindre invertering), Year, Title, Access Date, Access Year, URL### Zotero
Legges inn som: "Nettside"Fyll ut feltene:Organisasjon: Fyll ut feltene: Tittel, Forfatter (Organisasjonsnavnet), Nettstedets tittel, Dato, URL, LestUten forfatter: Fyll ut feltene: Tittel, Nettstedets tittel, Dato, URL, Lest
# Norges offentlige utredninger (NOU) (/en/referansestiler/chicago-forfatter-aar/norges-offentlige-utredninger)
## I teksten [#i-teksten]
(NOU årstall: nr, eventuelt sidetall)
Som påpekt i utredningen (NOU 2011: 18, 25)...
## I referanselista [#i-referanselista]
* NOU årstall: nr. *Tittel.* Utgiversted: Utgiver. Eventuelt nedlastningsinformasjon.
* NOU 2011: 18. *Struktur for likestilling*. Oslo: Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. [https://www.regjeringen.no/nb/dep/bld/dok/nouer/2011/nou-2011-18.html?id=663064](https://www.regjeringen.no/nb/dep/bld/dok/nouer/2011/nou-2011-18.html?id=663064).
# Translated book (/en/referansestiler/chicago-forfatter-aar/oversatt-bok)
## In-text citation [#in-text-citation]
(Liu 2021, 279)
For more details and examples, see [*CMOS*](https://www.chicagomanualofstyle.org/book/ed18/part3/ch14/psec005.html) 14.5–7.
## Reference list entry [#reference-list-entry]
In the following example, note the absence of a comma after “Liu” in the author’s name, which follows Eastern order (family name first) rather than Western order (family name last). See [CMOS 13.75 for more details](https://www.chicagomanualofstyle.org/book/ed18/part3/ch13/psec075.html).
* Liu Xinwu. 2021. *The Wedding Party*. Translated by Jeremy Tiang. Amazon Crossing.
# Personal communication (/en/referansestiler/chicago-forfatter-aar/personlig-kommunikasjon)
Personal communications, including email and text messages and direct messages sent through social media, are usually cited in the text only; they are rarely included in a reference list.
## In-text citation [#in-text-citation]
(Sam Gomez, Facebook direct message to author, August 1, 2024)
## ChatGPT and artificial intelligence [#chatgpt-and-artificial-intelligence]
The Chicago styles recommends that references to ChatGPT and other similar services are treated the same way as personal communication. Personal communication and text generated by large language models cannot be reproduced or found, and they should therefore not appear in the reference list.
## Interview [#interview]
Interviews are usually cited under the name of the interviewee rather than the interviewer.
## In-text citation [#in-text-citation-1]
(Buolamwini 2023)
## Reference list entry [#reference-list-entry]
* Buolamwini, Joy. 2023. “ ‘If You Have a Face, You Have a Place in the Conversation About AI,’ Expert Says.” Interview by Tonya Mosley. *Fresh Air*, NPR, November 28. Audio, 37:58. [https://www.npr.org/2023/11/28/1215529902/unmasking-ai-facial-recognition-technology-joy-buolamwini](https://www.npr.org/2023/11/28/1215529902/unmasking-ai-facial-recognition-technology-joy-buolamwini).
# Rules (/en/referansestiler/chicago-forfatter-aar/regler)
[example] **Guide**
The below examples illustrate the author-date system. Each example of a reference list entry is accompanied by an example of a corresponding in-text citation. For more details and many more examples, see [chapters 13](https://www.chicagomanualofstyle.org/book/ed18/part3/ch13/toc.html) and [14](https://www.chicagomanualofstyle.org/book/ed18/part3/ch14/toc.html) of The Chicago Manual of Style.
In the author-date system, sources are briefly cited in the text, usually in parentheses, by author’s last name and year of publication. Each in-text citation matches up with an entry in a reference list, where full bibliographic information is provided. Because it credits researchers by name directly in the text while at the same time emphasizing the date of each source, the author-date system is preferred by many in the sciences and social sciences.
Aside from the use of numbered notes ([Chicago A](/en/referansestiler/chicago-fotnoter)) versus parenthetical references in the text (Chicago B), the two systems share the same style for authors’ names, titles of works, and other cited components. Placement of year of the publication differs, see [*CMOS* 14.1](https://www.chicagomanualofstyle.org/book/ed18/part3/ch14/psec001.html).
#### Specifics for using Chicago B for in-text references [#specifics-for-using-chicago-b-for-in-text-references]
* When using secondary references, name both sources in-text: Johnson and Peters’ studies (1939, cited in Wagner 1982, 207)
* To distinguish multiple publications by the same author published the same year, write a, b, c, etc. after the year: Hansen (1988a) and Hansen (1988b) in both the citation and reference list.
* When a work has no identifiable author, write the title.
* Publications with many authors who are cited more than once:
* 2 or 3 authors: write both authors’ names every time you cite them. Example: (Furseth and Everett 1997), (Reve, Lensberg and Grønhaug 1992)
* 4 or more authors: only write the surname of the first author followed by et al. Example: Cheng et al. (2004)
[warning] **Quotations**
See also important [rules for quoting](/en/kjeldebruk/#citations).
# Art (/en/referansestiler/chicago-forfatter-aar/reproduksjon-av-kunstverk)
Information about paintings, photographs, sculptures, or other art is usually presented in the text instead of citations or reference list. If a note or some other bibliographic information is necessary, write the artist's name, the art title (in italics) and the date/year, followed by information about the art and placement of the art. Provide the URL for the artwork if published online. For examples, see [*CMOS* 14.133](https://www.chicagomanualofstyle.org/book/ed18/part3/ch14/psec133.html). See also rules for [using illustrations](/en/kjeldebruk/#use-of-illustrations-and-statistics).
[tip] **Guide**
See also the guide at [NTNU Oppaveskriving](https://i.ntnu.no/academic-writing/chicago-b)
# Reports etc. (/en/referansestiler/chicago-forfatter-aar/upublisert-manuskript)
Flyers, rapports, pamphlets and other free publications are sorted as books. Author and publisher data may not fit the usual pattern, but sufficient information should be provided to identify the document.
# Visuelle kilder (/en/referansestiler/chicago-forfatter-aar/visuelle-kilder)
For å bruke et bilde eller et kunstverk som illustrasjon i teksten din må du normalt hente inn tillatelse fra opphavsrettshaver eller eier. For en del ting som ligger fritt tilgjengelig på nettet holder det å oppgi eier og hvor du har hentet det fra.
Denne kildeinformasjonen kan vanligvis gis i selve teksten fremfor i referanselisten. Ta i alle tilfelle med så mye av den følgende informasjonen som er tilgjengelig: navn på opphavsperson/kunstner og/eller fotograf, tittel, dato eller år for verket og/eller når reproduksjonen av det ble laget, medium (for eksempel foto, olje på lerret, silketrykk), (for kunstverker:) størrelse, inventarnummer, eier, eventuell nedlastingsinformasjon.
[warning] **Bruk av visuelle kilder og statistikk**
Se også regler for dette under [kildebruk: bruk av illustrasjoner og statistikk](/kjeldebruk/) og eksempler på [visuelle kilder](/referansestiler/chicago-forfatter-aar/foto).
# Arkivmateriale og ikke trykte dokumenter (/en/referansestiler/chicago-fotnoter/arkivmateriale)
I primærkilder og arkivmateriale er det ofte brukt unike forkortelser, som betegnelser for dokumenter, arkiver, kataloger og institusjoner. Det er vanlig å gruppere disse referansene for seg i referanselisten, og å inkludere en liste over forkortelsene som er brukt. Det varierer hva slags informasjon som finnes i/om kilden – oppgi den så nøyaktig og fullstendig som mulig.
## I noten [#i-noten]
nr Forkortelse for kilde, opphavsperson, kildetype, ev. andre opplysninger, sideanvisning.
... slik som dokumentert i panteboken.2727 BPB, 1, nr.1, 1680–1684. Byfogd og byskriver i Bergen, pag. 222.
## I referanselista [#i-referanselista]
* Institusjon, Kilde, opphavsperson, kildetype, sideanvisning, ev. andre opplysninger. Årstall.
* Statsarkivet i Bergen, Pantebok I, Byfogd og byskriver i Bergen. Pantebok 1. 1680–1684.
# Artikkel i elektronisk leksikon (med forfatter) (/en/referansestiler/chicago-fotnoter/artikkel-i-elektronisk-leksikon-med-forfatter)
## I noten [#i-noten]
nr Tittel på leksikon/nettsted, «oppslagsord», av Fornavn Etternavn, lesedato. URL/DOI
Mye tyder på at samtalene mellom nordmennene og hanseatene foregikk på norsk og nedertysk (nordtysk) samtidig.1616 Store norske leksikon, «Dialekter i Bergen», av Martin Skjekkeland, 29.09.2022. [https://snl.no/dialekter\_i\_Bergen](https://snl.no/dialekter_i_Bergen)
## I referanselista [#i-referanselista]
* Tittel på leksikon/nettsted. «oppslagsord». Fornavn Etternavn. dato. URL/DOI
* Store norske leksikon. «Dialekter i Bergen». Martin Skjekkeland. 29.09.2022. [https://snl.no/dialekter\_i\_Bergen](https://snl.no/dialekter_i_Bergen).
## I EndNote og Zotero [#i-endnote-og-zotero]
### EndNote
Legges inn som «Encyclopedia».Fyll inn feltene: Author, Year, Encyclopedia title, Title, Place published, Publisher### Zotero
Legges inn som "Artikkel i oppslagsverk".Fyll inn feltene for: Tittel, Forfatter, Oppslagsverk, Utgiver, Dato, URL
# Artikkel i elektronisk leksikon (uten forfatter) (/en/referansestiler/chicago-fotnoter/artikkel-i-elektronisk-leksikon-uten-forfatter)
Velkjente, mye brukte leksika, ordbøker og andre oppslagsverk er ofte bare referert til i notene. Henvis til oppslagsordet, markert med s.v. (sub verbo, latin for under ordet). For dato brukes helst publiseringsdato eller sist endret, eventuelt brukes lesedato (i så fall, legg til "lest" før dato).
## I noten [#i-noten]
nr Tittel på leksikon/nettsted, s.v. «oppslagsord», Dato. DOI/URL
Håvamål betyr «den høyes tale».1515 Wikipedia, s.v. «Håvamål», 18.03.2022. [https://no.wikipedia.org/wiki/Håvamål ](https://no.wikipedia.org/wiki/Håvamål)
## I referanselista [#i-referanselista]
## I EndNote og Zotero [#i-endnote-og-zotero]
### EndNote
Legges inn som «Encyclopedia».Fyll inn feltene: Year, Encyclopedia Title, Title, Place published, Publisher, URL### Zotero
Legges inn som "Arikkel i oppslagsverk".Fyll inn feltene for: Tittel, Oppslagsverk, Utgiver, Dato, URL
# Artikkel i trykt leksikon/oppslagsverk (med forfatter) (/en/referansestiler/chicago-fotnoter/artikkel-i-trykt-leksikon-med-forfatter)
## I noten [#i-noten]
nr Etternavn, «Korttittel artikkel».
… ifølge Dag Sveen.1818 Sveen, «Kritisk realisme».
## I referanselista [#i-referanselista]
* Etternavn, Fornavn. «Artikkeltittel», i *Leksikontittel*. Utg. (hvis ikke første) Utgiversted: Utgiver, årstall.
* Sveen, Dag. «Kritisk realisme». I *Pax Leksikon*. Oslo: Pax, 1979.
## I EndNote og Zotero [#i-endnote-og-zotero]
### EndNote
Legges inn som «Encyclopedia».Fyll inn feltene: Author, Year, Encyclopedia title, Title, Place published, Publisher### Zotero
Legges inn som "Artikkel i oppslagsverk".Fyll inn feltene for: Tittel, Forfatter, Redaktør, Oppslagsverk, Utgave (hvis ikke første), Sted, Utgiver, Dato
# Artikkel i trykt leksikon/oppslagsverk (/en/referansestiler/chicago-fotnoter/artikkel-i-trykt-leksikon)
Velkjente, mye brukte leksika, ordbøker og andre oppslagsverk er ofte bare referert til i notene. Ta med utgave hvis det ikke er den første, og henvis til oppslagsordet, markert med s.v. (sub verbo, latin for under ordet). Hvis du ønsker å gi full referanse med publiseringsdata, for eksempel for eldre eller mindre brukte oppslagsverk, se eksempel i «Kilden i referanselisten».
## I noten [#i-noten]
nr *Tittel på leksikon/oppslagsverk*, utg., s.v. «oppslagsord».
Alderdom kan defineres som «…»1717*Kulturhistorisk leksikon*, s.v. «alderdom».
## I referanselista [#i-referanselista]
* Etternavn, Fornavn, red. *Tittel på oppslagsverk*. Utg. Utgiversted: Forlag, årstall.
* Hødnebø, Finn, red. *Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder: Fra vikingtid til reformasjonstid*. Oslo: Gyldendal, 1956.
## I EndNote og Zotero [#i-endnote-og-zotero]
### EndNote
Legges inn som «Encyclopedia».Fyll inn feltene: Editor, Year, Encyclopedia title, Title, Place published, Publisher### Zotero
Legges inn som "Artikkel i oppslagsverk".Fyll inn feltene for: Tittel, Redaktør, Oppslagsverk, Utgave (hvis ikke første), Sted, Utgiver, Dato
# Audiovisuelle kilder (/en/referansestiler/chicago-fotnoter/audiovisuelle-kilder)
For å bruke et bilde eller et kunstverk som illustrasjon, må du normalt hente inn tillatelse fra opphavsrettshaver eller eier. For kilder som ligger fritt tilgjengelig på nett holder det å oppgi eier og hvor du har hentet det fra. Informasjon om kunstverk presenteres snarere i teksten enn i note eller referanseliste. Ta i alle tilfelle med så mye av følgende informasjonen som er tilgjengelig: navn på opphavsperson/kunstner, tittel i kursiv, dato og/eller år for verket og/eller når reproduksjonen av det ble laget, medium (for eksempel foto/olje på lerret/silketrykk),og plassering, størrelse. Hvis referansliste er påkrevd, gjentas samme informasjon her.
I oppgaver/avhandlinger med mange illustrasjoner er det vanlig å ha en egen liste over disse.
[warning] **Bruk av visuelle kilder og statistikk**
Se også om regler for dette under [kildebruk: bruk av illustrasjoner og statistikk](/kjeldebruk/) og eksempler på [visuelle kilder](/referansestiler/chicago-forfatter-aar/foto).
# Thesis or dissertation (/en/referansestiler/chicago-fotnoter/avhandling-publisert)
## In notes [#in-notes]
### Full note (first note) [#full-note-first-note]
1 Yuna Blajer de la Garza, “A House Is Not a Home: Citizenship and Belonging in Contemporary Democracies” (PhD diss., University of Chicago, 2019), 66–67, ProQuest (13865986).
### Shortened note (following notes) [#shortened-note-following-notes]
2 Blajer de la Garza, “House,” 93.
## Reference list entries (in alphabetical order) [#reference-list-entries-in-alphabetical-order]
* Blajer de la Garza, Yuna. “A House Is Not a Home: Citizenship and Belonging in Contemporary Democracies.” PhD diss., University of Chicago, 2019. ProQuest (13865986).
# News or magazing arrticle (/en/referansestiler/chicago-fotnoter/avisartikkel)
Articles from newspapers or news sites, magazines, blogs, and the like are cited similarly. Page numbers, if any, can be cited in a note but are omitted from a bibliography entry. For articles consulted online, include a URL or the name of the database.
## In notes [#in-notes]
### Full note (first note) [#full-note-first-note]
1 Dani Blum, “Are Flax Seeds All That?,” *New York Times*, December 13, 2023, [https://www.nytimes.com/2023/12/13/well/eat/flax-seeds-benefits.html](https://www.nytimes.com/2023/12/13/well/eat/flax-seeds-benefits.html).
2 Rebecca Mead, “Terms of Aggrievement,” *New Yorker*, December 18, 2023, 21.
3 Rob Pegoraro, “Apple’s iPhone Is Sleek, Smart and Simple,” *Washington Post*, July 5, 2007, LexisNexis Academic.
4 Elana Klein, “Meet Flip, the Viral Video App Giving Away Free Stuff,” *Wired*, December 21, 2023, [https://www.wired.com/story/flip-viral-video-app-shopping-free-stuff/](https://www.wired.com/story/flip-viral-video-app-shopping-free-stuff/).
### Shortened note (following notes) [#shortened-note-following-notes]
5 Blum, “Flax Seeds.”
6 Mead, “Terms of Aggrievement,” 23–24.
7 Pegoraro, “Apple’s iPhone.”
8 Klein, “Meet Flip.”
**Readers’ comments are cited in the text or in a note but omitted from a bibliography.**
9 Michelle (Reno), December 15, 2023, comment on Blum, “Flax Seeds.”
## Reference list entries (in alphabetical order) [#reference-list-entries-in-alphabetical-order]
* Blum, Dani. “Are Flax Seeds All That?” *New York Times*, December 13, 2023. [https://www.nytimes.com/2023/12/13/well/eat/flax-seeds-benefits.html](https://www.nytimes.com/2023/12/13/well/eat/flax-seeds-benefits.html).
* Klein, Elana. “Meet Flip, the Viral Video App Giving Away Free Stuff.” *Wired*, December 21, 2023. [https://www.wired.com/story/flip-viral-video-app-shopping-free-stuff/](https://www.wired.com/story/flip-viral-video-app-shopping-free-stuff/).
* Mead, Rebecca. “Terms of Aggrievement.” *New Yorker*, December 18, 2023.
* Pegoraro, Rob. “Apple’s iPhone Is Sleek, Smart and Simple.” *Washington Post*, July 5, 2007. LexisNexis Academic.
## Book review [#book-review]
## In notes [#in-notes-1]
1 Alexandra Jacobs, “The Muchness of Madonna,” review of *Madonna: A Rebel Life*, by Mary Gabriel, New York Times, October 8, 2023.
### Shortened note (following notes) [#shortened-note-following-notes-1]
2 Jacobs, “Muchness of Madonna.”
## Reference list entries (in alphabetical order) [#reference-list-entries-in-alphabetical-order-1]
* Jacobs, Alexandra. “The Muchness of Madonna.” Review of *Madonna: A Rebel Life*, by Mary Gabriel. New York Times, October 8, 2023.
# Bok i flerbindsverk (/en/referansestiler/chicago-fotnoter/bok-i-flerbindsverk)
## I noten [#i-noten]
nr Etternavn, *Korttittel*, bindnummer, *Serietittel,* eventuelt sidetall.
... dokumentert på grunnlag av kildematerialet ...55 Imsen og Sandnes, *Avfolking og union*, bind 4, *Norges historie,* 247–296.
## I referanselista [#i-referanselista]
* Etternavn, Fornavn. *Tittel*, bind nummer av *Serietittel*, redigert av Fornavn Etternavn. Utgiversted: Forlag, årstall.
* Imsen, Steinar og Jørn Sandnes. *Avfolkning og union: 1319–1448*, bind 4 av *Norges historie*, redigert av Knut Mykland . Oslo: Cappelen, 1995.
## I EndNote og Zotero [#i-endnote-og-zotero]
### EndNote
Legges inn som «Book».Fyll ut feltene: Author (trykk «enter» mellom hvert navn), Year, Title, Volume, Place Published, Publisher### Zotero
Legges inn som «Bok».Fyll ut feltene: Tittel, Forfatter (legg til flere felt hvis flere forfattere), Redaktør / Serieredaktør (legges til samme sted som Forfatter, men du må endre Forfatter til Redaktør / Serieredaktør), Serie (legg inn serietittel her), Volum, Sted, Utgiver, Dato
# Bok med flere forfattere (eller redaktører) (/en/referansestiler/chicago-fotnoter/bok-med-flere-forfattere)
[warning] **Nytt i 18. utg.**
For kilder med to forfattere, oppgi begge i bibliografien og i noter. For tre eller flere forfattere, oppgi opptil seks i bibliografien; for mer enn seks forfattere, oppgi de tre første, etterfulgt av «m.fl.». I noter, oppgi bare den første, etterfulgt av «m.fl.»- *I 17. utg.* var regelen som følger: Ved en til tre forfattere listes alle i samme rekkefølge som på tittelbladet, både i note og i referanseliste. Ved flere enn tre forfattere nevnes kun første forfatter etterfulgt av m.fl. (= med flere) i første fotnote. I referanselisten listes som regel alle forfatterne, men hvis det er flere enn ti, listes bare de første syv, etterfulgt av m.fl.
## I noten [#i-noten]
### Fullversjon (i første note) [#fullversjon-i-første-note]
nr Fornavn Etternavn, m.fl., *Boktittel*, (Utgiversted: Forlag, årstall), evt. sidetall.
8 Ellen Mortensen, *Kjønnsteori* (Oslo: Gyldendal, 2008), 8.
### Kortform [#kortform]
nr Etternavn, «Kortittel», evt. sidetall.
4 Mortensen, *Kjønnsteori*, 11.
## I referanselista [#i-referanselista]
## I EndNote og Zotero [#i-endnote-og-zotero]
### EndNote
Legges inn som «Book».
Fyll ut feltene: Author (trykk «enter» mellom hvert navn), Year, Title, Place Published, Publisher### Zotero
Legges inn som «Bok».
Fyll ut feltene: Tittel, Forfatter (trykk på plusstegnet til høyre for forfatternavet for å legge til flere forfattere, endre forfatter til redaktør hvis aktuelt), Utgave (hvis ikke første), Sted, Utgiver, Dato
# Book (/en/referansestiler/chicago-fotnoter/bok)
Note that the place of publication is no longer required.
The place of pubication is no longer required in book citations for books published since 1900. If for any reason a place is included (authors should resist doing so, but the occasional reference may benefit from readers knowing its place of origin), use the first-listed city on the title page or, if no city is listed there, refer to the copyright page and cite the city where the publisher’s main editorial offices are located. City names are followed by a colon.
If the city of publication may be unknown to readers or may be confused with another city of the same name, add the abbreviation of the state, province, or (if relevant) country (e.g., Ithaca, NY). City names in languages other than English can usually be recorded as they appear in the source; for contemporary publications, however, a commonly used English name may be used instead (e.g., Mexico City for Ciudad de México or Rome for Roma).
## In notes [#in-notes]
### Full notes (first note) [#full-notes-first-note]
1 Charles Yu, *Interior Chinatown* (Pantheon Books, 2020), 45.
2 Amy J. Binder and Jeffrey L. Kidder, *The Channels of Student Activism: How the Left and Right Are Winning (and Losing) in Campus Politics Today* (University of Chicago Press, 2022), 117–18.
### Shortened notes (following notes) [#shortened-notes-following-notes]
3 Yu, *Interior Chinatown*, 48.
4 Binder and Kidder, *Channels of Student Activism*, 125.
## Reference list entries (in alphabetical order) [#reference-list-entries-in-alphabetical-order]
* Binder, Amy J., and Jeffrey L. Kidder. *The Channels of Student Activism: How the Left and Right Are Winning (and Losing) in Campus Politics Today*, University of Chicago Press, 2022.
* Yu, Charles. *Interior Chinatown*. Pantheon Books, 2020.
# Video or podcast (/en/referansestiler/chicago-fotnoter/digitale-bilder-film)
## In notes [#in-notes]
### Full note (first note) [#full-note-first-note]
1 Vaitea Cowan, “How Green Hydrogen Could End the Fossil Fuel Era,” TED Talk, Vancouver, BC, April 2022, 9 min., 15 sec., [https://www.ted.com/talks/vaitea\_cowan\_how\_green\_hydrogen\_could\_end\_the\_fossil\_fuel\_era](https://www.ted.com/talks/vaitea_cowan_how_green_hydrogen_could_end_the_fossil_fuel_era).
2 Eric Oliver, “Why So Many Americans Believe in So Many ‘Crazy’ Things,” moderated by Andrew McCall, virtual lecture, February 23, 2022, posted March 21, 2022, by University of Chicago, YouTube, 1:01:45, [https://youtu.be/hfq7AnCF5bg](https://youtu.be/hfq7AnCF5bg).
3 Lauren Ober, host, *The Loudest Girl in the World*, season 1, episode 2, “Goodbye, Routine; Hello, Meltdown!,” Pushkin Industries, September 13, 2022, 41 min., 37 sec., [https://www.pushkin.fm/podcasts/loudest-girl-in-the-world](https://www.pushkin.fm/podcasts/loudest-girl-in-the-world).
### Shortened note (following notes) [#shortened-note-following-notes]
4 Cowan, “Green Hydrogen,” at 6:09–17.
5 Oliver, “Why.”
6 Ober, “Goodbye, Routine.”
## Reference list entries (in alphabetical order) [#reference-list-entries-in-alphabetical-order]
Unless it is clear from context, “video” or the like may be specified in the bibliography.
* Cowan, Vaitea. “How Green Hydrogen Could End the Fossil Fuel Era.” TED Talk, Vancouver, BC, April 2022. Video, 9 min., 15 sec. [https://www.ted.com/talks/vaitea\_cowan\_how\_green\_hydrogen\_could\_end\_the\_fossil\_fuel\_era](https://www.ted.com/talks/vaitea_cowan_how_green_hydrogen_could_end_the_fossil_fuel_era).
* Ober, Lauren, host. *The Loudest Girl in the World*. Season 1, episode 2, “Goodbye, Routine; Hello, Meltdown!” Pushkin Industries, September 13, 2022. Podcast, 41 min., 37 sec. [https://www.pushkin.fm/podcasts/loudest-girl-in-the-world](https://www.pushkin.fm/podcasts/loudest-girl-in-the-world).
* Oliver, Eric. “Why So Many Americans Believe in So Many ‘Crazy’ Things.” Moderated by Andrew McCall. Virtual lecture, February 23, 2022. Posted March 21, 2022, by University of Chicago. YouTube, 1:01:45. [https://youtu.be/hfq7AnCF5bg](https://youtu.be/hfq7AnCF5bg).
# E-book (/en/referansestiler/chicago-fotnoter/e-bok)
To cite a book consulted online, include either a URL or the name of the database. For downloadable ebook formats, name the format; if no fixed page numbers are available, cite a section title or a chapter or other number in the note (or simply omit). For citing a place rather than a publisher for books published before 1900 (as in the Moby-Dick example below), see [*CMOS*](https://www.chicagomanualofstyle.org/book/ed18/part3/ch14/psec058.html) 14.31.
## In notes [#in-notes]
1 Arundhati Roy, *The God of Small Things* (Random House, 2008), chap. 6, Kindle.
2 Philip B. Kurland and Ralph Lerner, eds., *The Founders’ Constitution* (University of Chicago Press, 1987), chap. 10, doc. 19, [https://press-pubs.uchicago.edu/founders/](https://press-pubs.uchicago.edu/founders/).
3 Brooke Borel, *The Chicago Guide to Fact-Checking*, 2nd ed. (University of Chicago Press, 2023), 92, EBSCOhost.
4 Herman Melville, *Moby-Dick; or, The Whale* (New York, 1851), 627, [https://melville.electroniclibrary.org/moby-dick-side-by-side](https://melville.electroniclibrary.org/moby-dick-side-by-side).
### Shortened notes (following notes) [#shortened-notes-following-notes]
5 Roy, *God of Small Things*, chap. 7.
6 Kurland and Lerner, *Founders’ Constitution*, chap. 4, doc. 29.
7 Borel, *Fact-Checking*, 104–5.
8 Melville, *Moby-Dick*, 722–23.
## Reference list entries (in alphabetical order) [#reference-list-entries-in-alphabetical-order]
* Borel, Brooke. *The Chicago Guide to Fact-Checking*. 2nd ed. University of Chicago Press, 2023. EBSCOhost.
* Kurland, Philip B., and Ralph Lerner, eds. *The Founders’ Constitution*. University of Chicago Press, 1987. [https://press-pubs.uchicago.edu/founders/](https://press-pubs.uchicago.edu/founders/).
* Melville, Herman. *Moby-Dick; or, The Whale*. New York, 1851. [https://melville.electroniclibrary.org/moby-dick-side-by-side](https://melville.electroniclibrary.org/moby-dick-side-by-side).
* Roy, Arundhati. *The God of Small Things*. Random House, 2008. Kindle.
For more details and examples, see [*CMOS* 14.58–62](https://www.chicagomanualofstyle.org/book/ed18/part3/ch14/psec058.html).
# Forskrifter (/en/referansestiler/chicago-fotnoter/forskrifter)
## I noten [#i-noten]
nr Forskrift dato nr. formelt navn evt. (korttittel) og URL
Det skal alltid settes en maksimalpris på reseptpliktige legemidler før disse omsettes i apotekene.2222 Forskrift 18. desember 2009 nr. 1839 om legemidler (legemiddelforskriften) [https://marcus.uib.no/instance/photograph/ubb-so-0434 ](https://lovdata.no/forskrift/2009-12-18-1839)
## I referanselista [#i-referanselista]
Forskrifter føres vanligvis ikke inn i referanselisten.
# Art (/en/referansestiler/chicago-fotnoter/fotografi)
Information about paintings, photographs, sculptures, or other art is usually presented in the text instead of notes or bibliography. If a note or some other bibliographic information is necessary, write the artist's name, the art title (in italics) and the date/year, followed by information about the art and placement of the art. Provide the URL for the artwork if published online. For examples, see [*CMOS* 14.133](https://www.chicagomanualofstyle.org/book/ed18/part3/ch14/psec133.html). See also rules for [using illustrations](/en/kjeldebruk/#use-of-illustrations-and-statistics).
[tip] **Guide**
See also the guide at [NTNU Oppgaveskriving](https://i.ntnu.no/academic-writing/chicago-a)
# Hellige skrifter og klassiske tekster (/en/referansestiler/chicago-fotnoter/hellige-skrifter-og-klassiske-tekster)
Hellige skrifter og klassiske tekster finnes i mange forskjellige utgaver, sidetall vil variere fra utgave til utgave og blir derfor utelatt. Tekstene deles inn i nummererte kapittel, vers eller surer. Denne inndelingen er den samme i alle utgaver. Dette gjelder for eksempel Bibelen, Koranen, klassiske skuespill, dikt og eldre greske og romerske tekster. Når du refererer til hellige skrifter gjør du det underveis i teksten, enten ved å oppgi tekststed i parentes eller i en fotnote. Hellige tekster som Bibelen og Koranen trenger du som regel ikke å ta inn i referanselisten.
## I noten [#i-noten]
I Lukasevangeliet er Maria i tvil om hun virkelig vil føde Guds barn.26
Eller:
I Lukasevangeliet (Luk. 1:34) er Maria i tvil om hun virkelig vil føde Guds barn.
26 Luk. 1:34
# Chicago footnote (/en/referansestiler/chicago-fotnoter)
Chicago reference style is available in two variants:
* Chicago A - Notes and Bibliography
* [Chicago B - Author-Date](/en/referansestiler/chicago-forfatter-aar)
Chicago A (footnote style) is commonly used within the humanities, e.g., in literature science, historic-philosophical subjects and art history. The style uses numbered footnotes or endnotes (1, 2, 3 etc.) to cite sources. The footnote style can contain a wide range of sources, including unusual sources that do not fit the author-date style very well. Another advantage is that the text is not interrupted by bibliographical information. Using notes also gives room to comment on the various references.
# Chapter or other part of an edited book (/en/referansestiler/chicago-fotnoter/kapittel-i-redigert-bok)
The page range for a chapter in a book is no longer required in bibliography entries (see [*CMOS* 14.8](https://www.chicagomanualofstyle.org/book/ed18/part3/ch14/psec008.html)). In a note, cite specific pages as applicable.
## In notes [#in-notes]
### Full note (first note) [#full-note-first-note]
1 Kathleen Doyle, “The Queen Mary Psalter,” in *The Book by Design: The Remarkable Story of the World’s Greatest Invention*, ed. P. J. M. Marks and Stephen Parkin (University of Chicago Press, 2023), 64.
### Shortened note (following notes) [#shortened-note-following-notes]
2 Doyle, “Queen Mary Psalter,” 65.
3 Marks and Parkin, *Book by Design*.
In some cases, you may want to cite the collection as a whole instead:
1 P. J. M. Marks and Stephen Parkin, eds., *The Book by Design: The Remarkable Story of the World’s Greatest Invention* (University of Chicago Press, 2023).
## Reference list entries (in alphabetical order) [#reference-list-entries-in-alphabetical-order]
* Doyle, Kathleen. “The Queen Mary Psalter.” In *The Book by Design: The Remarkable Story of the World’s Greatest Invention*, edited by P. J. M. Marks and Stephen Parkin. University of Chicago Press, 2023.
* Marks, P. J. M., and Stephen Parkin, eds. *The Book by Design: The Remarkable Story of the World’s Greatest Invention*. University of Chicago Press, 2023.
For more details and examples, see [*CMOS* 14.8–14](https://www.chicagomanualofstyle.org/book/ed18/part3/ch14/psec008.html).
# Kompendier (/en/referansestiler/chicago-fotnoter/kompendier)
Dersom man skal referere til tekster fra et kompendium, skal man henvise til originalverkene (for eksempel tidsskriftet eller boka), ikke til kompendiet. Det gjelder også sidehenvisninger.
# Laws (/en/referansestiler/chicago-fotnoter/lover)
Chicago recommends [*The Blue Book: A Uniform System of Citation*](https://www.legalbluebook.com/), published by the Harvard Law Review Association, to cite legal and public documents, statutes, and other government documents. Laws are usually not placed in the bibliography, only in the footnote.
# Manuskript under publisering, antatt (in press/forthcoming) (/en/referansestiler/chicago-fotnoter/manuskript-under-publisering)
Dersom det er en artikkel eller kapittel i en bok, oppgi sidetall hvis tilgjengelig. Dersom publiseringstidspunkt er kjent, kan dette antydes, markert med forventet publisering (for eksempel høsten 2020) i stedet for publiseringsdato. Ellers skriver du bare «under publisering.» For øvrig følges retningslinjene for den aktuelle referansetypen, ta med for eksempel årgang og nummer for tidsskrift hvis dette er kjent.
## I noten [#i-noten]
Ifølge Ola Nordmann er det en sannsynlig sammenheng mellom disse faktorene.25nr Etternavn, *Korttittel*, sidetall hvis tilgjengelig.
25 Nordmann, *Håp og tro*.
## I referanselista [#i-referanselista]
* Etternavn, Fornavn. *Tittel*. Utgiversted: Utgiver. Under publisering.
* Nordmann, Ola. *Håp og Tro: En studie av religiøse forestillinger*. Oslo: Fiktivt Forlag. Forventet publisering 2020.
# Manuskript under vurdering, men ikke antatt (submitted) (/en/referansestiler/chicago-fotnoter/manuskript-under-vurdering)
For bokmanuskripter som er under vurdering, skal tittel stå i anførselstegn, ikke kursiv. Erstatt dato/årstall med teksten innsendt for publisering. Ellers følges retningslinjene for den aktuelle referansetypen.
## I noten [#i-noten]
nr Etternavn, «Korttittel».
Nyere forskning peker i retning av (…)2424 Trille, «Stort og smått».
## I referanselista [#i-referanselista]
* Etternavn, Fornavn. «Tittel». Utgiversted: Utgiver, innsendt for publisering.
* Trille, Lille. «Stort og smått i eggbransjen». *Norsk tidsskrift for fiktive figurer fra rim og regler*, innsendt for publisering.
# Meldinger til Stortinget (/en/referansestiler/chicago-fotnoter/meldinger-til-stortinget)
## I noten [#i-noten]
nr Dokumenttype nr. (sesjon), eventuelt sidetall.
St.meld. nr. (sesjon dvs. årstall). *Tittel.* Utgiversted: Departement. Eventuelt URL.
En stortingsmelding fra 200823 tar for seg temaet arbeidsinnvandring.
23 St.meld. nr. 18 (2007-2008), 15.
St.meld. nr. 18 (2007-2008). *Arbeidsinnvandring.* Oslo: Arbeidsdepartementet. [https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/stmeld-nr-18-2007-2008-/id507744/](https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/stmeld-nr-18-2007-2008-/id507744/)
Pagineringen kan være ulik mellom trykt og elektronisk versjon av offentlige dokumenter. Det er derfor viktig å henvise til rett versjon.
[warning] **Nye publikasjonsbetegnelser**
Fram til 1. oktober 2009 brukte man betegnelsen Stortingsmeldinger (St.meld) for det som nå heter "Melding til Stortinget" (Meld. St.). Les mer [om nye publikasjonsbetegnelser på stortinget.no](https://www.stortinget.no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Nyhetsarkiv/Forsidenyheter/2008-2009/Nye-publikasjonsbetegnelser/).
## I teksten [#i-teksten]
(St.meld. nr. x (Sesjon), eventuelt sidetall)
(Meld. St. x (Sesjon), eventuelt sidetall)
Regjeringen vil prioritere dette arbeidet (St.meld. nr. 47 (2008–2009), s. 90).
## I referanselista [#i-referanselista]
* St.meld. nr. x (Sesjon). *Tittel på stortingsmelding*.
* Meld. St. x (Sesjon). *Tittel på stortingsmelding*.
* St.meld. nr. 47 (2008–2009). *Samhandlingsreformen: rett behandling – på rett sted – til rett tid.*
## Flere eksempler [#flere-eksempler]
På 1980-tallet ble denne politikken endret (Meld. St. 13 (2012–2013), s. 14).
* Meld. St. 13 (2012–2013). *Ta heile Noreg i bruk: distrikts- og regionalpolitikken.*
# Musikk / auditive kilder (/en/referansestiler/chicago-fotnoter/musikk-auditive-kilder)
Det finnes egne, spesialiserte regler for hvordan man skal referere til musikk, men Chicago-stilen har noen generelle anbefalinger. Referanse til en musikkinnspilling bør inneholde så mange som mulig av følgende elementer: Komponist/tekstforfatter/utøver eller annen person som er hovedansvarlig for innholdet, *Verktittel* eller «Verktittel», navn på plateselskap/utgiver, nummer som kan identifisere innspillingen, medium, opphavsretts-dato eller dato for produksjon eller framføring. Rekkefølgen av elementene i henvisningen vil avhenge av konteksten det opptrer i. Er opptaket hentet fra nettet, skal referansen inneholde dato samt URL eller DOI.
Hvis du har mange henvisninger til musikkverk, kan det være greit å samle disse i en diskografi, som en egen del av referanselisten.
## I noten [#i-noten]
nr Etternavn komponist, «Tittelspor» fra *Platetittel*, Etternavn på utøver(e), årstall.
... slik satsen ble tolket i framføringen under festspillene i Bergen, våren 20182020 Berlioz, «Rex tremendæ» fra *Grande messe des morts,* Gardner, Tødenes, Bergen philharmonic orchestra and choirs, 2018.
## I referanselista [#i-referanselista]
* Etternavn, Fornavn. *Tittel*. Fornavn Etternavn på utøver(e). Årstall. Plateselskap. Lydformat.
* Berlioz, Hector. «Rex tremendæ» fra *Grande messe des morts, op.5, h75*. Bror Magnus Tødenes, tenor, Choir of Collegiûm Mûsicûm, Edvard Grieg kor, Royal Northern College of Music Chorus, Bergen Philharmonic Choir, Håkon Matti Skrede, chorus master, Eikanger-Bjørsvik musikklag, musicians from Bergen philharmonic youth orchestra and Crescendo, Bergen philharmonic orchestra, David Stewart, leader, Edward Gardner, conductor. 2018. Chandos. CD.
## I EndNote og Zotero [#i-endnote-og-zotero]
### EndNote
Legges inn som «Audiovisual Material»
Fyll inn feltene: Author (for komponist), Year, Title, Album name, Performers, Publisher (plateselskap), Type (medium, f. eks LP, CD, etc.).### Zotero
Kommer...
# Web page (/en/referansestiler/chicago-fotnoter/nettside-med-forfatter-blogg)
It is often sufficient simply to describe web pages and other website content in the text (“As of November 15, 2023, Google’s privacy policy stated . . .”). If a more formal citation is needed, it may be styled like the examples below. If a source does not list a date of publication or revision, include an access date. Alternatively, if a publicly available archive of the content has been saved using the Internet Archive’s Wayback Machine or similar service, the link for that version may be cited.
## In notes [#in-notes]
### Full note (first note) [#full-note-first-note]
1 “Privacy Policy,” Privacy & Terms, Google, effective November 15, [https://policies.google.com/privacy](https://policies.google.com/privacy).
2 “Wikipedia: Manual of Style,” Wikimedia Foundation, last modified December 19, 2023, 21:54 (UTC), [https://en.wikipedia.org/wiki/Wikipedia:Manual\_of\_Style](https://en.wikipedia.org/wiki/Wikipedia:Manual_of_Style).
3 “About Yale: Yale Facts,” Yale University, accessed March 8, 2022, [https://www.yale.edu/about-yale/yale-facts](https://www.yale.edu/about-yale/yale-facts).
*or*
3 “About Yale: Yale Facts,” Yale University, archived March 8, 2022, at [https://web.archive.org/web/20220308143337/https://www.yale.edu/about-yale/yale-facts](https://web.archive.org/web/20220308143337/https://www.yale.edu/about-yale/yale-facts).
### Shortened note (following notes) [#shortened-note-following-notes]
4 Google, “Privacy Policy.”
5 “Wikipedia: Manual of Style.”
6 “Yale Facts.”
## Reference list entries (in alphabetical order) [#reference-list-entries-in-alphabetical-order]
In the notes, the title will usually come first (as in the examples above); in a bibliography entry, the source should be listed under the owner or sponsor of the site.
* Google. “Privacy Policy.” Privacy & Terms. Effective November 15, 2023. [https://policies.google.com/privacy](https://policies.google.com/privacy).
* Wikimedia Foundation. “Wikipedia: Manual of Style.” Last modified December 19, 2023, at 21:54 (UTC). [https://en.wikipedia.org/wiki/Wikipedia:Manual\_of\_Style](https://en.wikipedia.org/wiki/Wikipedia:Manual_of_Style).
* Yale University. “About Yale: Yale Facts.” Accessed March 8, 2022. [https://www.yale.edu/about-yale/yale-facts](https://www.yale.edu/about-yale/yale-facts).
*or*
* Yale University. “About Yale: Yale Facts.” Archived March 8, 2022, at [https://web.archive.org/web/20220308143337/https://www.yale.edu/about-yale/yale-facts](https://web.archive.org/web/20220308143337/https://www.yale.edu/about-yale/yale-facts).
# Nettside uten forfatter (/en/referansestiler/chicago-fotnoter/nettside-uten-forfatter)
## I noten [#i-noten]
nr Nettstedets navn, «Artikkeltittel.»
.., jfr data fra Statistisk sentralbyrå.1313 Statistisk sentralbyrå, «Trus- og livssynssamfunn utanfor Den norske kyrkja, per 1. januar 2012: Ein halv million i trus- og livssynssamfunn.»
## I referanselista [#i-referanselista]
* Nettsted. «Artikkeltittel.» Dato. URL/DOI
* 13 \<-- \[STEMMER DETTE?] Statistisk sentralbyrå, «Trus- og livssynssamfunn utanfor Den norske kyrkja, per 1. januar 2012: Ein halv million i trus- og livssynssamfunn.» Frigitt 04.12.2012. [https://www.ssb.no/trosamf/](https://www.ssb.no/trosamf/)
## I EndNote og Zotero [#i-endnote-og-zotero]
### EndNote
Legges inn som: «Web page»Fyll ut feltene: Author (institusjonsnavnet med komma etter for å hindre invertering), Year, Title, Access Date, Access Year, URL### Zotero
Organisasjon: Fyll ut feltene: Tittel, Forfatter (Organisasjonsnavnet), Nettstedets tittel, Dato, URL, LestUten forfatter: Fyll ut feltene: Tittel, Nettstedets tittel, Dato, URL, Lest
# Norges offentlige utredninger (NOU) (/en/referansestiler/chicago-fotnoter/norges-offentlige-utredninger)
*Oppdateres*
## I noten [#i-noten]
I NOU'en *Ny lov om universiteter og høyskoler*28 hevdes det at …
28 NOU 2011: 18, 25.
## I referanselista [#i-referanselista]
* Departement eller utvalg. År. *Tittel*. Dokumentnummer hvis tilgjengelig. Sted: Utgiver.
* NOU årstall: nr. *Tittel*. Utgiversted: Utgiver. Eventuelt URL
* NOU (2020: 3) Ny lov om universiteter og høyskoler
* NOU 2011: 18. *Struktur for likestilling*. Oslo: Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. [https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2011-18/id663064/](https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2011-18/id663064/)
# Translated book (/en/referansestiler/chicago-fotnoter/oversatt-bok)
In the following examples, the author’s name follows Eastern order (family name first) rather than Western order (family name last); the author is therefore referred to as “Liu” in a shortened note, and the name is not inverted in a bibliography entry. See [*CMOS*](https://www.chicagomanualofstyle.org/book/ed18/part3/ch13/psec075.html) 13.75 for more details.
## In notes [#in-notes]
1 Liu Xinwu, *The Wedding Party*, trans. Jeremy Tiang (Amazon Crossing, 2021).
### Shortened note [#shortened-note]
2 Liu, *Wedding Party*, 279.
## Reference list entries (in alphabetical order) [#reference-list-entries-in-alphabetical-order]
* Liu Xinwu. *The Wedding Party*. Translated by Jeremy Tiang. Amazon Crossing, 2021.
For more details and examples, see [*CMOS*](https://www.chicagomanualofstyle.org/book/ed18/part3/ch14/psec005.html) 14.5–7.
# Personal communication (/en/referansestiler/chicago-fotnoter/personlig-kommunikasjon)
Personal communications, including email and text messages and direct messages sent through social media, are usually cited in the text or in a note only; they are rarely included in a bibliography.
## In notes [#in-notes]
1 Sam Gomez, Facebook direct message to author, August 1, 2024.
## ChatGPT and artificial intelligence [#chatgpt-and-artificial-intelligence]
The Chicago styles recommends that references to ChatGPT and other similar services are treated the same way as personal communication. Personal communication and text generated by large language models cannot be reproduced or found, and they should therefore not appear in the reference list.
## Interview [#interview]
Interviews are usually cited under the name of the interviewee rather than the interviewer.
## In notes [#in-notes-1]
### Full note (first note) [#full-note-first-note]
1 Joy Buolamwini, “ ‘If You Have a Face, You Have a Place in the Conversation About AI,’ Expert Says,” interview by Tonya Mosley, *Fresh Air*, NPR, November 28, 2023, audio, 37:58, [https://www.npr.org/2023/11/28/1215529902/unmasking-ai-facial-recognition-technology-joy-buolamwini](https://www.npr.org/2023/11/28/1215529902/unmasking-ai-facial-recognition-technology-joy-buolamwini).
### Shortened note (following notes) [#shortened-note-following-notes]
2 Buolamwini, interview.
## Reference list entries (in alphabetical order) [#reference-list-entries-in-alphabetical-order]
* Buolamwini, Joy. “ ‘If You Have a Face, You Have a Place in the Conversation About AI,’ Expert Says.” Interview by Tonya Mosley. *Fresh Air*, NPR, November 28, 2023. Audio, 37:58. [https://www.npr.org/2023/11/28/1215529902/unmasking-ai-facial-recognition-technology-joy-buolamwini](https://www.npr.org/2023/11/28/1215529902/unmasking-ai-facial-recognition-technology-joy-buolamwini).
# Proposisjoner (/en/referansestiler/chicago-fotnoter/proposisjoner)
Fram til 2009 brukte man betegnelsen Odelstingsproposisjoner, nå heter det "Proposisjon til Stortinget (lovvedtak)", forkortet (Prop. nr. L). Les mer [her](https://www.stortinget.no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Nyhetsarkiv/Forsidenyheter/2008-2009/Nye-publikasjonsbetegnelser/).
## I noten [#i-noten]
nr Prop. nr. (sesjon), eventuelt sidetall.
Regjeringen foreslo i forbindelse med revidert statsbudsjett å fjerne avgift på forbrenning av avfall.2424 Prop. 126 LS (2009-2010)
## I referanselista [#i-referanselista]
* Prop. nr. (sesjon dvs. årstall). *Tittel.* Utgiversted: Departement. Eventuelt URL
* Prop. 125 LS (2009-2010). *Endringer i skatte- og avgiftsreglane mv.* Oslo: Finansdepartementet. [https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/Prop-126-LS-2009-2010/id604532/sec1](https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/Prop-126-LS-2009-2010/id604532/sec1)
# Rules (/en/referansestiler/chicago-fotnoter/regler)
[example] **Guide**
This guide is based on the [*The Chicago Manual of Style,*](https://www.chicagomanualofstyle.org/tools_citationguide.html) *CMOS* 18th ed. Chicago: University of Chicago Press, 2024. For more details and many more examples, see [chapters 13](https://www.chicagomanualofstyle.org/book/ed18/part3/ch13/toc.html) and [14](https://www.chicagomanualofstyle.org/book/ed18/part3/ch14/toc.html) of The Chicago Manual of Style.
## References (in-text citations) [#references-in-text-citations]
* Footnotes and endnotes are numbered consecutively 1, 2, 3, and so on.
* When using endnotes, all notes are placed at the end of the text, before the reference list.
* In the notes, you write the full reference the first time you use it. For subsequent references to a source, use the *short form* of the reference, that is, the author(s)’ last name and the short form of the title. Note that the use of *ibid*, Latin for 'same place', is discouraged. "Op. cit." og "loc. cit." are no longer allowed.
* If you quote from or refer to specific places in a text, you should also include page numbers.
* The footnote citation to secondary sources must include the original source, with "quoted in", and the secondary source. Both are listed in the reference list.
* Titles of main works are written in *italics* and chapter and article titles in "quotation marks"; see the different reference types below.
* A quotation of five or more lines, or more than 100 words, should be blocked.
[warning] **Quotations**
See also important [rules for quoting](/en/kjeldebruk/#citations).
## Reference list (Bibliography) [#reference-list-bibliography]
* In the reference list, the reference is given in full form with full author name, full title, edition (unless first) and publication data (place of publication, publisher).
* The list is arranged alphabetically by author's last name. Works with multiple authors are alphabetized by first author.
* For works by two authors, list both in the bibliography and the notes. Only the first author’s name is inverted in the bibliography.
* For three or more authors, list up to six in the bibliography; for more than six authors, list the first three, followed by “et al.” (“and others”). In the notes, list only the first, followed by “et al.”
* If you include multiple works by the same author, they are arranged chronologically (from oldest to newest publication). Chicago no longer recommends using the 3-em dash to stand in for the same author(s) in consecutive bibliography entries, preferring instead a repetition of authors’ names.
* References without an author are alphabetized by title.
* For references retrieved from the Internet, provide the web address (DOI or URL) and the publication date or date of last update. If none of these exist, use the date of reading and set n.y. instead of the year of publication.
* Use hanging indentation in the reference list, meaning that all lines after the first in each entry are indented.
## Sample citations [#sample-citations]
The following examples illustrate the notes and bibliography system. Sample notes show full citations followed by shortened citations for the same sources. Sample bibliography entries follow the notes.
# Reproduksjon av kunstverk (/en/referansestiler/chicago-fotnoter/reproduksjon-av-kunstverk)
## I noten [#i-noten]
Kildehenvisningen er i billedteksten.
Etternavn, Fornavn. *Tittel.* Årstall. Medium. Størrelse. Plassering (eier). Sted (der dette ikke kommer frem av institusjonsnavn). Fotografert av Fornavn Etternavn. URL
Billedtekst, for eksempel: Edvard Munch, *Skrik*, 1893. Gjengitt med tillatelse fra Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design.
Munch, Edvard. *Skrik.* 1893. Tempera og fettstift på papplate. 91 nr 73,5 cm.. Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design. Oslo. Fotografert av Børre Høstland. [https://digitaltmuseum.no/things/skrik-maleri/NMK-B/NG.M.00939](https://digitaltmuseum.no/things/skrik-maleri/NMK-B/NG.M.00939)
# Social media content (/en/referansestiler/chicago-fotnoter/sosiale-medier)
Citations of content posted to social media can usually be limited to the text (as in the first example below). A note may be added if a more formal citation is needed. In rare cases, a bibliography entry may also be appropriate. In place of a title, quote up to the first 280 characters of the post. Comments are cited in reference to the original post.
## In notes [#in-notes]
### Full note (first note) [#full-note-first-note]
The Instagram post included a photo of the president delivering a eulogy at the National Cathedral and referred to O’Connor as “gracious and principled” (@potus, December 19, 2023).
1 NASA Webb Telescope (@NASAWebb), “👀 Sneak a peek at the deepest & sharpest infrared image of the early universe ever taken—all in a day’s work for the Webb telescope. (Literally, capturing it took less than a day!),” Twitter (now X), July 11, 2022, [https://twitter.com/NASAWebb/status/1546621080298835970](https://twitter.com/NASAWebb/status/1546621080298835970).
2 Chicago Manual of Style, “Is the world ready for singular they? We thought so back in 1993,” Facebook, April 17, 2015, [https://www.facebook.com/ChicagoManual/posts/10152906193679151](https://www.facebook.com/ChicagoManual/posts/10152906193679151).
### Shortened note (following notes) [#shortened-note-following-notes]
3 NASA Webb Telescope, “👀 Sneak a peek.”
4 Michele Truty, April 17, 2015, 1:09 p.m., comment on Chicago Manual of Style, “singular they.”
## Reference list entries (in alphabetical order) [#reference-list-entries-in-alphabetical-order]
* Chicago Manual of Style. “Is the world ready for singular they? We thought so back in 1993.” Facebook, April 17, 2015. [https://www.facebook.com/ChicagoManual/posts/10152906193679151](https://www.facebook.com/ChicagoManual/posts/10152906193679151).
# Journal article (/en/referansestiler/chicago-fotnoter/tidsskriftsartikkel)
Journal articles are usually cited by volume and issue number. In a note, cite specific page numbers. In the bibliography, include the page range for the whole article. For articles consulted online, include a URL (preferably one based on a DOI); alternatively, list the name of the database.
## In notes [#in-notes]
### Full note (first note) [#full-note-first-note]
1 Hyeyoung Kwon, “Inclusion Work: Children of Immigrants Claiming Membership in Everyday Life,” *American Journal of Sociology* 127, no. 6 (2022): 1842–43, [https://doi.org/10.1086/720277](https://doi.org/10.1086/720277).
2 B. T. Hebert, “The Island of Bolsö: A Study of Norwegian Life,” *Sociological Review* 17, no. 4 (1925): 310, EBSCOhost.
3 Benjamin Lindquist, “The Art of Text-to-Speech,” *Critical Inquiry* 50, no. 2 (2023): 230, [https://doi.org/10.1086/727651](https://doi.org/10.1086/727651).
4 Emily L. Dittmar and Douglas W. Schemske, “Temporal Variation in Selection Influences Microgeographic Local Adaptation,” *American Naturalist* 202, no. 4 (2023): 480, [https://doi.org/10.1086/725865](https://doi.org/10.1086/725865).
### Shortened note (following notes) [#shortened-note-following-notes]
5 Kwon, “Inclusion Work,” 1851.
6 Hebert, “Island of Bolsö,” 311.
7 Lindquist, “Text-to-Speech,” 231–32.
8 Dittmar and Schemske, “Temporal Variation,” 480.
## Reference list entries (in alphabetical order) [#reference-list-entries-in-alphabetical-order]
* Dittmar, Emily L., and Douglas W. Schemske. “Temporal Variation in Selection Influences Microgeographic Local Adaptation.” *American Naturalist* 202, no. 4 (2023): 471–85. [https://doi.org/10.1086/725865](https://doi.org/10.1086/725865).
* Hebert, B. T. “The Island of Bolsö: A Study of Norwegian Life.” *Sociological Review* 17, no. 4 (1925): 307–13. EBSCOhost.
* Kwon, Hyeyoung. “Inclusion Work: Children of Immigrants Claiming Membership in Everyday Life.” *American Journal of Sociology* 127, no. 6 (2022): 1818–59. [https://doi.org/10.1086/720277](https://doi.org/10.1086/720277).
* Lindquist, Benjamin. “The Art of Text-to-Speech.” *Critical Inquiry* 50, no. 2 (2023): 225–51. [https://doi.org/10.1086/727651](https://doi.org/10.1086/727651).
## Two, three, or more than six authors [#two-three-or-more-than-six-authors]
Journal articles often list many authors, especially in the sciences. For works by two authors, list both in the bibliography and in a note (as in the Dittmar and Schemske example above). For three or more authors, list up to six in the bibliography; for more than six authors, list the first three, followed by “et al.” (“and others”). In a note, list only the first, followed by “et al.” Note that the bibliography entry for the Dror example below (which credits eighteen authors) includes an article ID in place of a page range; in a note, specific page numbers may be cited as shown.
## In notes [#in-notes-1]
### Full note (first note) [#full-note-first-note-1]
7 Amiel A. Dror et al., “Pre-Infection 25-Hydroxyvitamin D3 Levels and Association with Severity of COVID-19 Illness,” *PLOS ONE* 17, no. 2 (2022): 4–5, e0263069, [https://doi.org/10.1371/journal.pone.0263069](https://doi.org/10.1371/journal.pone.0263069).
### Shortened note (following notes) [#shortened-note-following-notes-1]
8 Dror et al., “Pre-Infection,” 7.
## Reference list entries (in alphabetical order) [#reference-list-entries-in-alphabetical-order-1]
* Dror, Amiel A., Nicole Morozov, Amani Daoud, et al. “Pre-Infection 25-Hydroxyvitamin D3 Levels and Association with Severity of COVID-19 Illness.” *PLOS ONE* 17, no. 2 (2022): e0263069. [https://doi.org/10.1371/journal.pone.0263069](https://doi.org/10.1371/journal.pone.0263069).
# Reports etc. (/en/referansestiler/chicago-fotnoter/upublisert-materiale)
Flyers, rapports, pamphlets and other free publications are sorted as books. Author and publisher data may not fit the usual pattern, but sufficient information should be provided to identify the document.
# Artikkel i elektronisk leksikon med forfatter (/en/referansestiler/harvard/artikkel-i-elektronisk-leksikon-med-forfatter)
Dersom nettadressen til oppslaget er svært lang, anbefales det kun å ta med så mye av adressen at nettstedet/databasen der dokumentet er publisert kan identifiseres.
## I teksten [#i-teksten]
(Etternavn, årstall)
(Heflin, 2015)
## I referanselista [#i-referanselista]
* Etternavn, N.N. (årstall for siste oppdatering) Oppslagets tittel, i *Oppslagsverk*. Tilgjengelig fra: [https://url](https://url) (Hentet: dato).
Heflin, M.T. (2015) Geriatric health maintenance, i *UpToDate*. Tilgjengelig fra: [https://www.uptodate.com/](https://www.uptodate.com/) (Hentet: 20. september 2015).
## I EndNote og Zotero [#i-endnote-og-zotero]
### EndNote
Legges inn som: "Electronic Book Section"
Fyll ut feltene: Author, Year, Title, Book Title, URL og Access Date.### Zotero
Legges inn som «Artikkel i oppslagsverk».
Fyll inn feltene for: Tittel, Forfatter, Oppslagsverk, Utgiver, Dato, URL
# Artikkel i elektronisk leksikon uten forfatter (/en/referansestiler/harvard/artikkel-i-elektronisk-leksikon-uten-forfatter)
Dersom nettadressen til oppslaget er svært lang, anbefales det kun å ta med så mye av adressen at nettstedet/databasen der oppslaget er publisert kan identifiseres.
## I teksten [#i-teksten]
(Artikkeltittel, årstall)
I begrepet universell utforming ligger flere prinsipper (Universell utforming, 2015).
## I referanselista [#i-referanselista]
Artikkeltittel (Årstall for siste oppdatering) i *Oppslagsverk*. Tilgjengelig fra: [https://url](https://url) (Hentet: dato).
Universell utforming (2015) i *Wikipedia*. Tilgjengelig fra: [https://no.wikipedia.org/wiki/Universell\\\_utforming](https://no.wikipedia.org/wiki/Universell\\_utforming) (Hentet: 3. september 2015).
## I EndNote og Zotero [#i-endnote-og-zotero]
### EndNote
Legges inn som: "Web Page"
Fyll ut feltene: Author (artikkeltittel), Year, Title (navn på oppslagsverket), URL.### Zotero
Legges inn som «Arikkel i oppslagsverk».
Fyll inn feltene for: Tittel, Oppslagsverk, Utgiver, Dato, URL
# Artikkel i trykt leksikon med forfatter (/en/referansestiler/harvard/artikkel-i-trykt-leksikon-med-forfatter)
## I teksten [#i-teksten]
(Etternavn, årstall, eventuelt sidetall)
... ble født i 1860 (Risa, 2003, s. 405).
## I referanselista [#i-referanselista]
Etternavn, N.N. (årstall) Tittel på artikkel, i *Tittel på leksikon: Volumtittel*. Utgave. Utgivelsessted: Forlag, sidetall.
Alternativt:\
Etternavn, N.N. (årstall) Tittel på artikkel, i *Tittel på leksikon* (volumnummer). Utgave. Utgivelsessted: Forlag.
Risa, G. (2003) Munthe, Margrethe, i\_ *Norsk biografisk leksikon:* Bind 6 Lassen–Nitter\_. Oslo: Kunnskapsforlaget, s. 405.
## I EndNote og Zotero [#i-endnote-og-zotero]
### EndNote
Legges inn som: "Encyclopedia"
Fyll ut feltene: Author, Year, Title, Editor, Encyclopedia Title, City, Publisher, Edition (unless first).### Zotero
Legges inn som «Artikkel i oppslagsverk».
Fyll inn feltene for: Tittel, Forfatter, Redaktør, Oppslagsverk, Utgave (hvis ikke første), Sted, Utgiver, Dato
# Avhandling - doktor/master (publisert) (/en/referansestiler/harvard/avhandling-doktor-master)
Utgivelsessted tas med dersom det ikke er en del av universitetets eller høgskolens navn.
## I teksten [#i-teksten]
(Etternavn, årstall, eventuelt sidetall)
Sætre (2009, s. 21) viser i sin avhandling …
## I referanselista [#i-referanselista]
Etternavn, N.N. (årstall) *Tittel*. Type akademisk avhandling. Sted: Universitet/Høgskole.
For elektronisk utgave legges til: Tilgjengelig fra: [https://URL](https://URL) (Hentet: dato).
Sætre, A. (2009) *Dysleksi og selvoppfatning: en kvalitativ intervjuundersøkelse*. Doktoravhandling. Trondheim: Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet.
## I EndNote og Zotero [#i-endnote-og-zotero]
### EndNote
Legges inn som "Thesis".Fyll ut feltene: Author (trykk "enter" mellom hvert navn hvis flere), Year, Title, Place Published, University, Thesis Type.### Zotero
Legges inn som «Avhandling».Trykt avhandling: Fyll ut feltene: Tittel, Forfatter, Type, Universitet, DatoDigital avhandling: Fyll ut feltene: Tittel, Forfatter, Type, Universitet, Dato, URL
## Flere eksempler [#flere-eksempler]
Det er mange ulike stoffer som påvirker synapsens funksjon (Hagenes, 2012, s. 8).
Hagenes, M. (2012) *Fysioterapi til MS-pasienter i palliativ fase: fra rehabilitering til dehabilitering*. Masteroppgave. Universitetet i Tromsø. Tilgjengelig fra: [https://munin.uit.no/handle/10037/4530](https://munin.uit.no/handle/10037/4530) (Hentet: 8. mai 2019).
# Newspaper article (/en/referansestiler/harvard/avisartikkel)
[tip] **Issue number**
If an issue number is available, include this before the date (1123; 6 April)
## In reference list [#in-reference-list]
Petridis, A. (2015) ‘Rocking the casbah: the gig of a lifetime back on stage’, *The Guardian*, 16 March. Available at: [http://www.theguardian.com/music/2015/](http://www.theguardian.com/music/2015/) mar/16/no-lands-songs-sara-najafi-iranwomen-concert (Accessed: 16 March 2024).
Magazine article
Yetikyel, G. (2024) 'What is vegan leather?' *Vogue*, (6 April). Available at: [https://www.vogue.co.uk/article/what-is-vegan-leather](https://www.vogue.co.uk/article/what-is-vegan-leather) (Accessed: 8 April 2024).
# Book (/en/referansestiler/harvard/bok)
## In reference list [#in-reference-list]
Pears, R. and Shields, G. (2025) *Cite them right: the essential guide to referencing*, 13th ed. Bloomsbury.
Reprint or translation
Freud, S. (1915) *The unconscious*. Translated by Graham Frankland. Penguin, 2015.
# eBook (/en/referansestiler/harvard/e-bok)
Reference ebooks as if using the print version if the page numbering is the same. Otherwise, use a DOI (Digital Object Identifier) if available (no date accessed required) or a URL with the date accessed (as shown).
## In reference list [#in-reference-list]
Pears, R. and Shields, G. (2025) *Cite them right: the essential guide to referencing*, 13th ed. Bloomsbury. Available at: [http://www.amazon.co.uk/kindle-ebooks](http://www.amazon.co.uk/kindle-ebooks) (Accessed: 12 August 2025).
# Forskrifter (/en/referansestiler/harvard/forskrifter)
## I teksten [#i-teksten]
(Forskriftens kortnavn, årstall, eventuelt paragraf)
Utdanningen skal kvalifisere for forskningsbasert yrkesutøvelse (Forskrift om plan for grunnskolelærerutdanning, 2010, § 1).
## I referanselista [#i-referanselista]
Forskriftens kortnavn. *Forskriftens fulle navn*.
Forskrift om plan for grunnskolelærerutdanning. *Forskrift 1. mars 2010 nr. 295 om rammeplan for grunnskolelærerutdanningen for 1.-7. og 5.-10. trinn*.
## I EndNote og Zotero [#i-endnote-og-zotero]
### EndNote
Fra trykte kilder: Legges inn som "Gouvernment document".Fyll ut feltene: Author (korttittelen til forskriften), Year, Title (full tittel på forskriften).Fra internett: Legges inn som: "Web page"Fyll ut feltene: Author (korttittelen til forskriften), Year, Title (full tittel på forskriften), Access Date og Access Year, URL.### Zotero
Legges inn som "Bok."Fyll ut feltene: Tittel (full tittel til forskriften), Forfatter (korttittel til forskriften), Utgiver (f.eks. Lovdata), Dato, URL.I Lovdata finner du kort URL ved å trykke på «del dokument».
# Hellige skrifter og klassiske tekster (/en/referansestiler/harvard/hellige-skrifter-og-klassiske-tekster)
Hellige skrifter og klassiske tekster finnes i mange forskjellige utgaver. Noen tekster deles inn i nummererte kapitler, vers eller surer, dikt kan deles inn i bøker eller sanger og skuespill i akt og scene. Denne inndelingen er den samme i alle utgaver og brukes ofte ved siteringer. Dette gjelder for eksempel Bibelen, Koranen og eldre greske og romerske tekster. Informasjon om oversettelse/gjendikting bør oppgis i referansen, helst med samme ordlyd som i boken. I siteringen bør det synliggjøres dersom du henviser til en nyere oversettelse. Hellige tekster som Bibelen og Koranen trenger du som regel ikke å ta med i referanselisten. En del tekster blir referert til med standardforkortelser. For eksempel kan du bruke forkortelser for bøkene i Bibelen, som Apg for Apostlenes gjerninger.
## I teksten [#i-teksten]
I Lukasevangeliet (Luk 1:34) er Maria i tvil om hun virkelig vil føde Guds barn.
I Shakespeares skuespill *Hamlet* (2002, 4. akt, 2. scene) …
## I referanselista [#i-referanselista]
Shakespeare, W. (2002) *Hamlet: prins av Danmark.* Gjendiktet av Øyvind Berg. Oslo: Kolon forlag.
## I EndNote og Zotero [#i-endnote-og-zotero]
### EndNote
Legges inn som "Classical Work".
Fyll ut feltene: Attribution, Year, Title,Translator, Place Published, og Publisher.### Zotero
Legges inn som "Bok".
Fyll ut feltene: Tittel, Forfatter, Oversetter (legges til samme sted som Forfatter, men du må endre Forfatter til Oversetter), Sted, Utgiver, Dato
## Flere eksempler [#flere-eksempler]
I Platons dialog (1928, avsnitt 6) kommer det fram at …
Platon (1928) *Faidon.* Umsett frå gresk ved S. Dalan. Oslo: Det norske samlaget.
I Homers diktverk Iliaden (1994, annen sang, 140-77) sier Atene at …
Homer (1994) *Iliaden.* Oversatt av P. Østbye. 3. utg. Oslo: Aschehoug.
# Harvard (/en/referansestiler/harvard)
The Harvard style is a generic term for any referencing system that uses author-date references (citations) in the text of the document where the author and year are placed in parentheses in the text, either within or at the end of a sentence. The full reference details are listed alphabetically at the end of the document.
# Chapter in an edited work (/en/referansestiler/harvard/kapittel-i-redigert-bok)
## In reference list [#in-reference-list]
Edwards, E. (2020) ‘The thingness of photographs’, in S. Bull (ed.) (2020) *A companion to photography*. Wiley‐Blackwell, pp. 97-112.
# Kompendier (/en/referansestiler/harvard/kompendier)
Dersom man skal referere til tekster fra et kompendium, skal man henvise til originalverkene (for eksempel tidsskriftet eller boka), ikke til kompendiet. Det gjelder også sidehenvisninger.
# Læreplaner (/en/referansestiler/harvard/laereplaner)
Utdanningsdirektoratet (2021) har gitt føringer for hvordan læreplaner skal siteres:
[Hvordan referere til læreplanene?](https://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/hvordan-referere-til-lareplanene/). Eksemplene under følger retningslinjene fra direktoratet og tegnsetting for Harvard.
## I teksten [#i-teksten]
(Organisasjon, årstall, evt. sidetall)
... (Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 7).
## I referanselista [#i-referanselista]
Organisasjon (årstall) *Tittel* (evt. kode). Informasjon om forskrift. Hentet fra https\://...
For overordnet del skriver du:
Fastsatt som forskrift ved kongelig resolusjon. Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020.
For læreplan i fag skriver du:
Fastsatt som forskrift. Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020.
Kunnskapsdepartementet. (2017). *Overordnet del –verdier og prinsipper for grunnopplæringen.*
Fastsatt som forskrift ved kongelig resolusjon. Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020. Hentet fra
[https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/verdier-og-prinsipper-forgrunnopplaringen/id2570003/](https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/verdier-og-prinsipper-forgrunnopplaringen/id2570003/)
## Flere eksempler [#flere-eksempler]
Et kompetansemål i 2. klasse er å «kunne sette ord på egne følelser og meninger» (Utdanningsdirektoratet, 2013, s. 6)
Utdanningsdirektoratet. (2013). *Læreplanen i norsk* (NOR1-05). Fastsatt som forskrift. Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020. Hentet fra [https://www.udir.no/kl06/NOR1-05](https://www.udir.no/kl06/NOR1-05/Hele/)
I rammeplanen for barnehagene (2017, s. 27) står det at barnehagen skal ivareta barnas rett til medvirkning.
xxx (2017) *Rammeplan for barnehagen: Innhold og oppgaver.*
# Lover (/en/referansestiler/harvard/lover)
I Norge henviser vi til «originalloven» som konsolideres ved endringer. Det er den konsoliderte versjonen av lover som står i lovsamlingen, og man bruker originaldatoen når man refererer til den. Man kan også vise til dato for endringer hvis man diskuterer selve endringen, men da refererer man til endringens offisielle tittel. Den fulle tittelen inkluderer alltid dato og man trenger derfor ikke sette årstall i parentes. Man trenger ikke vise hvor man har hentet loven fra.
## I teksten [#i-teksten]
(Lovens kortnavn, årstall, eventuelt paragraf)
I helsepersonelloven (1999, § 6) blir det slått fast at …
## I referanselista [#i-referanselista]
Lovens kortnavn. *Lovens fullstendige navn*\_.\_
Helsepersonelloven. *Lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v.*
## I EndNote og Zotero [#i-endnote-og-zotero]
### EndNote
Fra trykte kilder: Legges inn som "Gouvernment document".Fyll ut feltene: Author (korttittelen til loven), Year, Title (full tittel på loven).Fra internett: Legges inn som: "Web page"Fyll ut feltene: Author (korttittelen til loven), Year, Title (full tittel på loven), Access Date og Access Year, URL.### Zotero
Legges inn som "Bok."Fyll ut feltene: Tittel (full tittel til loven), Forfatter (korttittel til loven), Utgiver (f.eks. Lovdata), Dato, URLI Lovdata finner du kort URL ved å trykke på «del dokument».
# Manuskript under publisering, antatt (in press) (/en/referansestiler/harvard/manuskript-under-publisering)
## I teksten [#i-teksten]
(Etternavn, årstall)
Ifølge Briscoe (2009), så er det slik at …
## I referanselista [#i-referanselista]
Etternavn, N.N. (årstall) Tittel. Antatt for publisering i *Tidsskriftets tittel.*
Briscoe, R. (2009) Egocentric spatial representation in action and perception. Antatt for publisering i *Philosophy and phenomenological research*.
## I EndNote og Zotero [#i-endnote-og-zotero]
### EndNote
Legges inn som: Electronic ArticleFyll ut feltene: Author (trykk "enter" mellom hvert navn hvis flere), Year, Title, Periodical Title, Type of Work (Antatt)### Zotero
Legges inn som: "Tidsskriftsartikkel"Fyll ut feltene: Tittel, Forfatter, Publikasjon, Dato
# Manuskript under vurdering, men ikke antatt (submitted) (/en/referansestiler/harvard/manuskript-under-vurdering)
## I teksten [#i-teksten]
(Etternavn, årstall)
Det varierer i hvilken grad forskjellige befolkningsgrupper oppsøker hjelp i forbindelse med helseplager (Ting, Florsheim og Huang, 2008).
## I referanselista [#i-referanselista]
Etternavn, N.N. (Årstall) *Tittel* \[manuskript innsendt for publisering].
Ting, J.Y., Florsheim, P. og Huang, W. (2008) *Mental health help-seeking in ethnic minority populations* \[manuskript innsendt for publisering].
## I EndNote og Zotero [#i-endnote-og-zotero]
### EndNote
Legges inn som: Electronic ArticleFyll ut feltene: Author (trykk "enter" mellom hvert navn hvis flere), Year, Title, Periodical Title, Type of Work (Ikke antatt)### Zotero
Legges inn som: "Avhandling"Fyll ut feltene: Tittel, Forfatter, Type \[manuscript innsendt for publisering], Dato
# Meldinger og proposisjoner til stortinget (/en/referansestiler/harvard/meldinger-og-proposisjoner-til-stortinget)
Eksemplene nedenfor bygger på Stortingets anbefalinger i "[Hvordan henvise til Stortingsforhandlinger](https://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Arbeidet/Om-publikasjonene/Hvordan-henvise-til-Stortingsforhandlinger/)". Blant annet anbefaler de å utelate et dokuments nettadresse ettersom den over tid kan bli endret.
F.o.m. 1. oktober 2009 er lovbehandlingen i Stortinget endret og publikasjoner fra Stortinget og regjeringen har fått nye navn. Stortingsmeldinger heter nå "Melding til Stortinget" (Meld. St.) og odelstingsproposisjoner heter "Proposisjon til Stortinget (lovvedtak)", forkortet (Prop. nr. L). Les mer [her](https://www.stortinget.no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Nyhetsarkiv/Forsidenyheter/2008-2009/Nye-publikasjonsbetegnelser/).
## I teksten [#i-teksten]
(St.meld. nr. x (Sesjon), eventuelt sidetall)
(Meld. St. x (Sesjon), eventuelt sidetall)
Regjeringen vil prioritere dette arbeidet (St.meld. nr. 47 (2008–2009), s. 90).
## I referanselista [#i-referanselista]
St.meld. nr. x (Sesjon). *Tittel på stortingsmelding*.
Meld. St. x (Sesjon). *Tittel på stortingsmelding*.
St.meld. nr. 47 (2008–2009). *Samhandlingsreformen: rett behandling – på rett sted – til rett tid.*
## I EndNote og Zotero [#i-endnote-og-zotero]
### EndNote
Legges inn som "Government document".Fyll ut feltene: Author (St. meld nr. med komma til slutt for å unngå invertering), Year, Title, Place Published, Publisher.### Zotero
Legges inn som: DokumentFyll ut feltene: Tittel (tittel på meldingen), Forfatter (Nummer på meldingen), Utgiver (aktuell enhet), URL
## Flere eksempler [#flere-eksempler]
På 1980-tallet ble denne politikken endret (Meld. St. 13 (2012–2013), s. 14).
Meld. St. 13 (2012–2013). *Ta heile Noreg i bruk: distrikts- og regionalpolitikken.*
Loven skal fremme bærekraftig utvikling (Ot.prp. nr. 32 (2007–2008), s. 6).
Ot.prp. nr. 32 (2007–2008). *Om lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) (plandelen)*.
# Webpage (/en/referansestiler/harvard/nettsider-elektroniske-dokumenter)
## In reference list [#in-reference-list]
Race, P. (no date) *How to do uni: ten points for prospective students*. Available at: [https://phil-race.co.uk/how-to-do-uni-ten-points-for-prospective-students](https://phil-race.co.uk/how-to-do-uni-ten-points-for-prospective-students) (Accessed: 12 February 2024).
[idea] **No date**
Use 'no date' only when it is not clear what the publication date of the webpage is.
### Blog post [#blog-post]
Goldacre, B. (2015) ‘I did a Newsnight thing about how politics needs better data,’ *Bad Science*, 15 February. Available at: [https://www.badscience.net/2015/02/i-did-a-newsnight-thing-about-how-politics-needs-better-data/](https://www.badscience.net/2015/02/i-did-a-newsnight-thing-about-how-politics-needs-better-data/) (Accessed: 12 March 2024).
### YouTube video [#youtube-video]
TED (2013) *How to escape education’s death valley*. 10 May. Available at: [https://www.youtube.com/watch?v=wX78iKhInsc](https://www.youtube.com/watch?v=wX78iKhInsc) (Accessed: 12 February 2024).
### Film (from streaming service) [#film-from-streaming-service]
*Saltburn* (2023) Directed by E. Fennell. Available at: Amazon Prime Video (Accessed: 5 February 2024).
# Norges offentlige utredninger (NOU) (/en/referansestiler/harvard/norges-offentlige-utredninger)
## I teksten [#i-teksten]
(NOU årstall: nr., eventuelt sidetall)
Nytte og relevans ivaretas best (NOU 1999: 13, s. 45) ...
## I referanselista [#i-referanselista]
NOU årstall: nr. *Tittel*.
NOU 1999: 13. *Kvinners helse i Norge.*
## I EndNote og Zotero [#i-endnote-og-zotero]
### EndNote
Legges inn som "Government document".Fyll ut feltene: Author (NOU-nummerering med komma til slutt for å unngå invertering), Year, Title, Place Published, Publisher.### Zotero
Legges inn som DokumentFyll ut feltene: Tittel (full tittel med avsender, dato, mottaker), Forfatter (NOU år: nummer), Dato, URL, Arkiv (mottakerinstans)*Eksempel:*- Elementtype: Dokument
- Tittel: Skattlegging av vannkraftverk: Utredning fra ekspertutvalg oppnevnt ved kongelig resolusjon 22. Juni 2018. Avgitt til Finansdepartementet 30. September 2019
- Forfatter: NOU 2019: 16
- Dato: 2019
- URL: [https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2019-16/id2670343/](https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2019-16/id2670343/)
- Arkiv: Finansdepartementet
# Personlig kommunikasjon (/en/referansestiler/harvard/personlig-kommunikasjon)
Personlig kommunikasjon kan være direkte tale, e-post, en telefonsamtale m.m. Du må alltid innhente tillatelse fra samtalepartneren før du refererer til noe som er kommet fram via personlig kommunikasjon. Du kan henvise til personlig kommunikasjon i teksten, men den skal ikke inkluderes i referanselisten fordi informasjonen ikke kan hentes fram igjen. Henvisningen bør inneholde navn og tittel/rolle til samtalepartneren. I tillegg bør det komme fram i hvilken kontekst kommunikasjonen fant sted, samt eksakt dato.
## I teksten [#i-teksten]
Fullt navn, tittel/rolle (type kommunikasjon/kontekst, dato)
Ifølge Ole Olsen, professor i semantikk ved Universitetet i Bergen (personlig diskusjon på hans kontor, 22. mars 2015) ...
# Podkast (/en/referansestiler/harvard/podkast)
## I teksten [#i-teksten]
(Etternavn, årstall)
Furuseth og Kjøs, og Rashidi (2020) snakker om at unge sliter med ...
## I referanselista [#i-referanselista]
Etternavn, N.N. (årstall). Tittel. \[podkast] Tittel podkastserie. Tilgjengelig fra: [http://url](http://url) (Hentet: dato).
Furuseth, C.K, Kjøs, P. og Rashidi, K. (2020). Hva er lykke? \[podkast] God bedring. Tilgjengelig fra: [https://radio.nrk.no/podkast/god\_bedring/](https://radio.nrk.no/podkast/god_bedring/) (Hentet: 15. juni 2020).
## I EndNote og Zotero [#i-endnote-og-zotero]
### EndNote
Legges inn som: PodcastFyll ut feltene: Author (trykk "enter" mellom hvert navn hvis flere), Year, Title of Podcast, Title of show, Type, URL, Access Date### Zotero
Legges inn som: PodcastFyll ut feltene: Tittel, Podcaster, Serietittel, Dato, URL, Lest
# Report (/en/referansestiler/harvard/rapport-serie-retningslinje)
## In reference list [#in-reference-list]
MINTEL (2024) *Menswear - UK - 2024*, 29 April. Available at: [https://www.mintel.com](https://www.mintel.com) (Accessed: 20 May 2024).
[idea] **Day/month**
Day/month can be omitted if not available.
# Rules (/en/referansestiler/harvard/regler)
[example] **Guide**
There is no official manual for the Harvard style, and different variations are used in several disciplines. Søk og Skriv recommends the guidelines published in Bloomsbury's [*Cite them right*](https://www.bloomsbury.com/us/cite-them-right-9781350477261/), 13th ed. The library guide at the University of Westminister has information and [examples from this guide on their webpage](https://libguides.westminster.ac.uk/referencing/harvard) which we include below.
[idea] **New in the 13th ed.**
* Removal of place of publication from citations to most source types (e.g. books, films, maps).
* Inclusion of paragraph numbers in in-text citations where helpful (optional).
* Use title case for titles of works in your text and sentence case for reference list entries. Previous advice was to use the title as given.
* For journals where each article is assigned an individual number (e.g. electronic articles), the guide now simplifies formatting by using just “article” instead of “article number.”
### In-text reference [#in-text-reference]
> Pears and Shields (2025) suggest x
### Entry in the list of references [#entry-in-the-list-of-references]
Pears, R. and Shields, G. (2025)
*Cite them right: the essential guide to referencing*
, 13th ed. Bloomsbury.
## In-text references (aka citations) [#in-text-references-aka-citations]
Below are some examples of in-text references. Note that there are several different ways to present these.
[idea] **Page/location numbers**
When referring to a specific section, the in-text references (citations) should normally include page numbers or other location information (for single pages, use 'p.', and for a page range, use 'pp.'). You should always provide location information when quoting from a source unless the source is very short.
### Without quotes (paraphrasing) [#without-quotes-paraphrasing]
> Edwards (2020, p. 56) reports that x
> It has been argued that x (Pears, Smith and Shields, 2022)
### With quotes (direct citations) [#with-quotes-direct-citations]
> Smith (2023, p.87) states 'x x x.'
> On the other hand, LaRochelle and King claim that 'x x x x' (2011, pp. 918-919)
> According to one account, 'x x' (Petridis, 2015, para. 3)
[warning] **Quotations**
See also important [rules for quoting](/en/kjeldebruk/#citations).
### Multiple sources [#multiple-sources]
> Several studies have shown x in recent years (Smith, 2020; Jones and Roberts, 2021; Singh, 2024)
> (Put in date or alphabetical order, but be consistent)
### No date / No author [#no-date--no-author]
> Smith (no date) argues x
> The BBC annual report highlights x (BBC, 2023)
### Four or more authors [#four-or-more-authors]
> Controversially, Mowlam et al (2012) suggest that x
### Films [#films]
> The nudity of the protagonist at the end of Saltburn (2023) symbolises x
## List of references [#list-of-references]
The list of references should always:
* begin on a new page headed either 'references' or 'list of references' (not bibliography)
* include all sources that you have provided an in-text reference for (and no others)
* be arranged alphabetically by surname in one sequence (not arranged by format)
Below are some examples of entries in a list of references for common sources. For other sources, please consult *Cite them right*.
## Frequently Asked Questions [#frequently-asked-questions]
### No date [#no-date]
If there is no date, use 'no date' instead of the date.
### No author [#no-author]
You would typically use the organisation name (e.g. BBC) if there is no author. If there is no organisation, you could use the title and if there is no title, you could use the URL.
### Quotations [#quotations]
Quotations of up to three lines should be in quotation marks. *Cite them right* suggests single quotation marks. For quotations longer than this, use a separate indented paragraph with single-line spacing instead of quotation marks.
### Four or more authors [#four-or-more-authors-1]
If a source has four or more authors, use the first author followed by 'et al' in the citation and list of references. Some lecturers may specify using all authors in the list of references, but the first author and 'et al' is generally accepted.
### Secondary referencing [#secondary-referencing]
Use 'cited in' or 'quoted in' for a source you have read about in another source: (Smith, 2020, cited in Jones, 2021) or Smith states "x x" (2020, quoted in Jones, 2021). In *Cite them right* Harvard, only the source you have read is included in the list of references (i.e. Jones, 2021). It is preferable to read and reference the original source if possible.
### DOIs [#dois]
A DOI (digital object identifier) should be used in preference to standard URLs. You should preface this with [https://doi.org/](https://doi.org/). Do not use a date accessed with a DOI.
### Same author and date [#same-author-and-date]
Use letters to distinguish between sources with the same author and date: Smith (2024a), followed by Smith (2024b).
### Book editions [#book-editions]
Only include the edition if it is not the first edition (e.g. *Cite them right: the essential guide to referencing*, 12th ed).
### Place of publication [#place-of-publication]
Since the publication of the 13th edition of *Cite them right*, place of publication should no longer be included for books.
### Reprints and translations [#reprints-and-translations]
For reprints, use the date of the original publication after the author and the date of reprint after the publisher. If the book is in translation, include a note on the translator. There is an example in the Harvard references.
### Non-English sources [#non-english-sources]
For non-English sources, it is advisable to provide a translation in square brackets after the title. If you use books that use a non-Roman script, you can use the original or transliterate the title. You should always transliterate the author.
### Format for journal titles [#format-for-journal-titles]
The format for a journal article is Surname, Initial. (date of publication) ‘Title of article’, *Title of Publication*, volume number (issue number), the page range of the article or the article number if no page numbers (electronic articles often have article numbers instead of page numbers, see example below). Available at: DOI or URL (Accessed: day month year). Use title case for publication titles. Title case is a style of capitalisation where all "major" words (nouns, verbs, adjectives, adverbs, pronouns), are capitalised, while "minor" words (short articles, prepositions, and conjunctions) are lowercased. Use *Title Text* for publication titles (e.g. *Hospital Pharmacy* rather than *Hospital pharmacy*).
Bourbeau, J. and Echevarria, C. (2020) ‘Models of care across the continuum of exacerbations for patients with chronic obstructive pulmonary disease’,
*Chronic Respiratory Disease,*
17, article 147997311989545. Available at:
[https://doi.org/10.1177/1479973119895457](https://doi.org/10.1177/1479973119895457)
.
### Use of footnotes/endnotes with Harvard [#use-of-footnotesendnotes-with-harvard]
The use of footnotes and endnotes is not typical when using Harvard referencing. If there are any notes, they are **not** used for references but **only for authorial notes**. The endnotes appear before the list of references.
# Journal article (/en/referansestiler/harvard/tidsskriftartikkel)
[tip] **DOI**
You should use a DOI (digital object identifier) if available. Otherwise, use a URL with the date accessed (see eBook).
## In reference list [#in-reference-list]
LaRochelle, J. M. and King, A. R. (2011) ‘Avoiding plagiarism’, *Hospital Pharmacy*, 46 (12), pp. 917-919. Available at: [https://doi.org/10.1310/hpj4612-917](https://doi.org/10.1310/hpj4612-917).
# Conference paper (/en/referansestiler/harvard/upublisert-materiale)
## In reference list [#in-reference-list]
Dörk, M., Carpendale, A. and Williamson, C. (2011) ‘The information flaneur: a fresh look at information seeking’, *Proceedings of the SIGCHI Conference on Human Factors in Computing Systems* (CHI '11), New York, 7-12 May. Association for Computing Machinery. Available at: [https://doi.org/10.1145/1978942.1979124](https://doi.org/10.1145/1978942.1979124).
# Artikkel i avis (trykt/elektronisk) (/en/referansestiler/mla/artikkel-i-avis)
Lesedato er frivillig.
## I referanselista [#i-referanselista]
* Etternavn, Fornavn. "Tittel på artikkel". *Tittel på avis*, utgivelsesdato, sidetall eller URL.
* Guðmundsson, Halldór. "En engel i Reykholt". *Klassekampen*, 24. juni 2020, [https://klassekampen.no/utgave/2020-06-24/en-engel-i-reykholt](https://klassekampen.no/utgave/2020-06-24/en-engel-i-reykholt).
## I EndNote og Zotero [#i-endnote-og-zotero]
### EndNote
Legges inn som «Newspaper Article».
Fyll ut feltene: Reporter (trykk «enter» mellom hvert navn hvis flere), Title, Newspaper, Pages, (Hvis aktuelt) Issue Date, URL (Hvis aktuelt).### Zotero
Legges inn som «Avisartikkel».
Fyll ut feltene: Tittel, Forfatter, Publikasjon, Dato, URL (hvis elektronisk), Arkiv (for databaser som PressReader og LesxisNexis og som alternativ for URL)
# Artikkel i elektronisk leksikon (uten forfatter) (/en/referansestiler/mla/artikkel-i-elektronisk-leksikon-uten-forfatter)
## I teksten [#i-teksten]
... («oppslagsordet»).
Betegnelsen «hermetisk diktning» brukes generelt om poesi som inneholder okkult symbolisme («Hermetisk diktning»).
## I referanselista [#i-referanselista]
* "Oppslagsord". *Tittel på oppslagsverk*, år. URL. Lesedato.
* "Hermetisk diktning". *Store norske leksikon*, 9. mai 2019. [https://snl.no/hermetisk\_diktning](https://snl.no/hermetisk_diktning). Lest 24. juni 2020.
## I EndNote og Zotero [#i-endnote-og-zotero]
### EndNote
Legges inn som "Electronic Book"
Fyll ut feltene: Author (Oppslagsord) Title, Publisher (Nettstedets/ Organisasjonens navn) URL.
(Fyll også ut Date Accessed hvis lesedato skal med).### Zotero
Legges inn som «Arikkel i oppslagsverk».
Fyll inn feltene for: Tittel, Oppslagsverk, Utgiver, Dato, URL
# Articles (/en/referansestiler/mla/artikkel-i-tidsskrift)
## Articles [#articles]
### Online Article [#online-article]
[idea] **Guide**
See also the guide at [MLA Style Center](https://style.mla.org/works-cited/online-works/)
* Deresiewicz, William. “The Death of the Artist—and the Birth of the Creative Entrepreneur.” *The Atlantic*, 28 Dec. 2014, theatlantic.com/magazine/archive/2015/01/ the-death-of-the-artist-and-the-birth-of-thecreative-entrepreneur/383497/.
### Journal Article in a Database [#journal-article-in-a-database]
* Goldman, Anne. “Questions of Transport: Reading Primo Levi Reading Dante.” *The Georgia Review*, vol. 64, no. 1, spring 2010, pp. 69-88. JSTOR, [www.jstor.org/stable/41403188](http://www.jstor.org/stable/41403188).
### Journal Article with three or more authors [#journal-article-with-three-or-more-authors]
* Gullion, Jessica, et al. “Conceptualizing Illness: Explanatory Models of the ‘Flu’ Among Daycare Providers.” *Texas Public Health Association Journal*, vol. 58, no. 4, Fall 2004, pp. 12-15.
# Artikkel i trykt leksikon (med forfatter) (/en/referansestiler/mla/artikkel-i-trykt-leksikon-med-forfatter)
## I teksten [#i-teksten]
... (sidetall).
Tveite tar for seg Jens Arup Seips tese om at Norge i etterkrigstiden var en ettpartistat (280).
## I referanselista [#i-referanselista]
* Etternavn, Fornavn. "Artikkeltittel". *Tittel på oppslagsverk*, redigert av Fornavn Etternavn og Fornavn Etternavn, Bind nr, Utgiver, årstall, Sidetall.
* Tveite, Tonje. "'Politikk er ikke idyll': Jens Arup Seip som samtidsforfatter". *Norsk litteraturhistorie: Sakprosa fra 1750 til 1995*, redigert av Egil Børre Johnsen og Trond Berg Eriksen, Bind 2, Universitetsforlaget, 1998, s. 20-25.
## I EndNote og Zotero [#i-endnote-og-zotero]
### EndNote
Legges inn som «Encyclopedia».Fyll ut feltene: Author (trykk «enter» mellom hvert navn hvis flere), Year, Title, Editor, Encyclopedia Title, Publisher, Volume, Pages### Zotero
Legges inn som «Artikkel i oppslagsverk».
Fyll inn feltene for: Tittel, Forfatter, Redaktør, Oppslagsverk, Utgave (hvis ikke første), Sted, Utgiver, Dato
# Avhandling - doktor/master (/en/referansestiler/mla/avhandling-doktor-master)
## I referanselista [#i-referanselista]
* Etternavn, fornavn. *Tittel*. Akademisk avhandling, Institutt/fakultet, Universitet, årstall.
* Kyrkjebø, Rune. *Heimskringla I etter Jofraskinna: karakteristikk av tekstvitna samt tekstkritisk utgåve av Jens Nilssøns avskrift i AM 37 folio.* Akademisk avhandling, Nordisk institutt, Universitetet i Bergen, 2001.
## I EndNote og Zotero [#i-endnote-og-zotero]
### EndNote
Legges inn som «Thesis».
Fyll ut feltene Author (trykk «enter» mellom hvert navn hvis flere), Year, Title, University (Institutt/fakultet, Institusjon) og Thesis Type (Akademisk avhandling).### Zotero
Legges inn som «Avhandling».Trykt avhandling: Fyll ut feltene: Tittel, Forfatter, Type, Universitet, DatoDigital avhandling: Fyll ut feltene: Tittel, Forfatter, Type, Universitet, Dato, URL
# Audiovisuals (/en/referansestiler/mla/bilde)
## Images [#images]
[idea] **Guide**
See also the guide at [MLA Style Center](https://style.mla.org/works-cited/image/)
### A Photograph Viewed in Person [#a-photograph-viewed-in-person]
* Cameron, Julia Margaret. *Alfred, Lord Tennyson*. 1866, Metropolitan Museum of Art, New York City.
### A Painting Viewed Online [#a-painting-viewed-online]
### An Untitled Image from a Print Magazine [#an-untitled-image-from-a-print-magazine]
* Karasik, Paul. Cartoon. *The New Yorker*, 14 Apr. 2008, p. 49.
## Movies, Videos, and Television Shows [#movies-videos-and-television-shows]
[idea] **Guide**
See also the guide at [MLA Style Center](https://style.mla.org/works-cited/movies-videos-and-television-shows/)
### A Movie Viewed in Person [#a-movie-viewed-in-person]
* *Opening Night*. Directed by John Cassavetes, Faces Distribution, 1977.
### A Movie Viewed Online [#a-movie-viewed-online]
* Richardson, Tony, director. *Sanctuary*. Screenplay by James Poe, Twentieth Century Fox, 1961. *YouTube*, uploaded by LostCinemaChannel, 17 July 2014, [www.youtube.com/watch?v=IMnzFM\_Sq8s](http://www.youtube.com/watch?v=IMnzFM_Sq8s).
### A Television Show Viewed on Physical Media [#a-television-show-viewed-on-physical-media]
* “Hush.” 1999. *Buffy the Vampire Slayer: The Complete Fourth Season*, created by Joss Whedon, episode 10, Mutant Enemy / Twentieth Century Fox, 2003, disc 3. DVD.
## Songs, Recordings, and Performances [#songs-recordings-and-performances]
[idea] **Guide**
See also the guide at [MLA Style Center](https://style.mla.org/works-cited/song-recording-or-performance/)
### Song from an Album [#song-from-an-album]
### Concert Attended in Person [#concert-attended-in-person]
* Beyoncé. The “Formation” World Tour. 14 May 2016, Rose Bowl, Los Angeles.
# Books (/en/referansestiler/mla/bok)
## Books [#books]
[idea] **Guide**
See also the guide at [MLA Style Center](https://style.mla.org/works-cited/books/)
### Book by One Author [#book-by-one-author]
* Mantel, Hilary. *Wolf Hall*. Picador, 2010.
### Book by Two or Many Authors [#book-by-two-or-many-authors]
Use the same order as on the title page.
**For two authors**, only the first author's name is inverted.
* Last Name, First Name, and First Name Last Name. *Title*. Publisher, Year.
* Gullion, Jessica, and Abigail Tilton. *Researching With: A Decolonizing Approach to Community-Based Action Research*. Brill Publishers, 2020.
**For three or more authors**, use the first author’s last name followed by et al.
* Last Name, First name, et al. *TItle*. Publisher, Year.
* Johnson, Norine G., et al. *Beyond Appearance: A New Look at Adolescent Girls*. American Psychological Association, 2009.
### Book by an Unknown Author [#book-by-an-unknown-author]
* *Beowulf*. Translated by Alan Sullivan and Timothy Murphy, edited by Sarah Anderson, Pearson, 2004.
### An Edited Book [#an-edited-book]
* Sánchez Prado, Ignacio M., editor. *Mexican Literature in Theory*. Bloomsbury, 2018.
### Book on a website [#book-on-a-website]
* Poe, Edgar Allan. “The Masque of the Red Death.” *The Complete Works of Edgar Allan Poe*, edited by James A. Harrison, vol. 4, Thomas Y. Crowell, 1902, pp. 250-58. HathiTrust Digital Library, hdl.handle.net/2027/coo.31924079574368.
See also rules for [using illustrations](/en/kjeldebruk/#use-of-illustrations-and-statistics)
# Bokkapittel (/en/referansestiler/mla/bokkapittel)
## I teksten [#i-teksten]
... (Forfatter sidetall).
"Å lære seg å skrive er å lære seg å lese sine egne ord med maksimal oppmerksomhet" (Moi 19).
## I referanselista [#i-referanselista]
* Etternavn, Fornavn. ”Kapitteltittel.” *Boktittel*, redigert av Fornavn Etternavn, Utgiver, årstall, ss. xx-xx.
* Moi, Toril. "Å skrive er å tenke." *Min metode. Om sakprosaskriving*, redigert av Kristine Isaksen og Hans Petter Blad. Cappelen Damm, 2019, ss. 15-23.
## I EndNote og Zotero [#i-endnote-og-zotero]
### EndNote
Legges inn som «Book Section».Fyll ut feltene: Author (trykk «enter» mellom hvert navn hvis flere), Year, Title, Editor (trykk «enter» mellom hvert navn hvis flere), Book Title, Publisher, Pages.### Zotero
Legges inn som «Del av bok».Fyll ut feltene: Tittel (kapitteltittel), Forfatter (kapittelforfatter), Redaktør (legges til samme sted som Forfatter, men du må endre Forfatter til Redaktør), Boktittel, Sted, Utgiver, Dato, Sider
# E-bok (/en/referansestiler/mla/e-bok)
I [MLA](https://style.mla.org/citing-an-e-book/) regnes e-bok som en "versjon" av boka. Informasjon om format legges inn foran utgiver. Hvis du vet hvilket format e-boka er i (for eksempel Kindle, EPUB), skriver du dette i stedet for "e-bok".
## I teksten [#i-teksten]
Joshua Schimel's *Writing Science* tar for seg vitenskapelig skriving som historiefortelling med elementer som konflikt, dramatisk oppbygning og forløsning.
## I referanselista [#i-referanselista]
* Etternavn, Fornavn. *Tittel*, versjon. Utgiver, årstall.
* Schimel, Joshua. *Writing Science: How to Write Papers That Get Cited and Proposals That Get Funded*, e-bok. Oxford UP, 2012.
## I EndNote og Zotero [#i-endnote-og-zotero]
### EndNote
Legges inn som «Electronic Book».Fyll ut feltene: Author (trykk «enter» mellom hvert navn hvis flere), Year, Title, Publisher (Skriv versjon før forlag i Publisher-feltet: e-bok.Oxford UP)### Zotero
Legges inn som «Bok».Fyll ut feltene: Tittel, Forfatter (legg til flere felt hvis flere forfattere), Redaktør (hvis aktuelt), Volum (hvis aktuelt), Utgave (hvis ikke første), Utgiver, Dato, URL, Akriv (f.eks. HathiTrust)
# MLA (/en/referansestiler/mla)
**Modern Language Association** (MLA) – author-page number, is widely used in linguistics and literature.
# Klassiske og hellige tekster (/en/referansestiler/mla/klassiske-og-hellige-tekster)
Klassiske skrifter og hellige tekster finnes i mange forskjellige utgaver. Sidetall vil variere fra utgave til utgave og blir derfor utelatt. Tekstene deles i stedet inn i nummererte kapittel, vers eller surer som vil være den samme i alle utgaver. Dette gjelder for eksempel klassiske skuespill og dikt, Koranen, Bibelen og eldre greske og romerske tekster. Henvisning til hellige skrifter gjøres underveis i teksten ved å oppgi tekststed i parentes. Hellige tekster som Bibelen og Koranen trenger som regel ikke å føres i referanselisten.
## I teksten [#i-teksten]
... (Tekststed).
Romeo viser her sin sanne og intense kjærlighet til sin elskede Julie (Akt 2, scene 5, vers 55).
## I referanselista [#i-referanselista]
* Etternavn, Fornavn. *Tittel på skuespill*, redigert av Fornavn Etternavn, Utgiver, Årstall.
* Shakespeare, William. *Romeo and Juliet,* redigert av Roma Gill, Oxford University Press, 1982.
## I EndNote og Zotero [#i-endnote-og-zotero]
### EndNote
Legges inn som "Book".Fyll ut feltene: Author (trykk «enter» mellom hvert navn hvis flere), Year, Title, Publisher, Editor.### Zotero
Legges inn som «Bok».Fyll ut feltene: Tittel, Forfatter, Oversetter eller Redaktør (legges til samme sted som Forfatter, men du må endre Forfatter til Oversetter eller Redaktør), Sted, Utgiver, Dato
# Kompendier (/en/referansestiler/mla/kompendier)
Dersom du skal referere til tekster fra et kompendium, vises det til originalverkene (for eksempel tidsskriftet eller boka), ikke til kompendiet. Det gjelder også sidehenvisninger.
# Lover (/en/referansestiler/mla/lover)
## I teksten [#i-teksten]
Lovtittel paragraf, årstall
Helsepersonellovens §6, 1999 skal sørge for at helsehjelpen ikke påfører pasienter, helseinstitusjon, trygden eller andre unødvendig tidstap eller utgift.
## I referanselista [#i-referanselista]
* Lovens navn. *Lovens fullstendige navn med vedtaksdato og nummer*. Utgiver eller departement oppgis ikke, fordi alle norske lover vedtas av Stortinget. Eventuelt URL og lesedato.
* Helsepersonelloven. *Lov om helsepersonell m.v. av 2. juli 1999 nr. 64*. \<[https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-64/KAPITTEL\_2#%C2%A76](https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-64/KAPITTEL_2#%C2%A76)>02. februar 2013.
## I EndNote og Zotero [#i-endnote-og-zotero]
### EndNote
Legges inn som "Electronic Book"
Fyll inn feltene Author (Lovens navn), Title (Fullstendig navn med vedtektsdato og nummer), Date Accessed (hvis aktuelt), URL (hvis aktuelt)### Zotero
Legges inn som «Bok.»
Fyll ut feltene: Tittel (full tittel til loven), Forfatter (korttittel til loven), Utgave (nummer på loven), Utgiver (f.eks. Lovdata), Dato, URLI Lovdata finner du kort URL ved å trykke på «del dokument».
# Meldinger og proposisjoner til Stortinget (/en/referansestiler/mla/meldinger-og-proposisjoner-til-stortinget)
Fram til oktober 2009 var betegnelsen Stortingsmelding, forkortet St.meld., mens nyere meldinger heter Melding til Stortinget, forkortet Meld. St.
## I teksten [#i-teksten]
(Departement *Tittel på melding*)
## I referanselista [#i-referanselista]
* Departement. *Tittel på stortingsmelding*. Meld. St. nr (sesjon dvs. årstall), Utgiver, Årstall, Eventuelt nedlastingsinformasjon.
* Finansdepartementet.*Nordisk samarbeid* Meld, St. nr 23 (2019-2020), Finansdepartementet, 2020.
## I EndNote og Zotero [#i-endnote-og-zotero]
### EndNote
Legges inn som "Electronic Book"Fyll inn feltene: Author, Year, Title, Publisher, Series Title, URL (Hvis aktuelt)### Zotero
Legges inn som: Dokument
Fyll ut feltene: Tittel (tittel på meldingen), Forfatter (Nummer på meldingen), Utgiver (aktuell enhet), URL
# Nettside fra organisasjon (/en/referansestiler/mla/nettside-fra-organisasjon)
Nettsider som forandrer seg, bør oppføres med lesedato.
## I teksten [#i-teksten]
Bruk de første ordene av nettsidetittelen i henvisningen i teksten.
Eksempel: Nettsidene fra Purdue University inneholder stort sett alt man trenger for å skrive akademiske oppgaver på engelsk (Purdue Online Writing Lab).
## I referanselista [#i-referanselista]
* "Tittel på nettside". Organisasjon eller nettsted, URL, lesedato.
* "Purdue Online Writing Lab". Purdue University, [https://owl.purdue.edu/owl/purdue\_owl.html](https://owl.purdue.edu/owl/purdue_owl.html), lest 24. juni 2020
## I EndNote og Zotero [#i-endnote-og-zotero]
### EndNote
Legges inn som "Web Page".Fyll ut feltene: Title, Publisher (Nettstedets/ Organisasjonens navn) og URL.(Fyll også ut Date Accessed hvis lesedato skal med).### Zotero
Legges inn som: «Nettside»Fyll ut feltene:Organisasjon: Fyll ut feltene: Tittel, Forfatter (Organisasjonsnavnet), Nettstedets tittel, Dato, URL, LestUten forfatter: Fyll ut feltene: Tittel, Nettstedets tittel, Dato, URL, Lest
# Nettside med forfatter (/en/referansestiler/mla/nettside-med-forfatter)
Nettsider som forandrer seg, bør ha med lesedato.
## I teksten [#i-teksten]
"Knapt noen generasjon har opplevd så gode tider som vår" (Harald 5).
## I referanselista [#i-referanselista]
* Etternavn, Fornavn. "Tittel på artikkel". *Tittel på nettstedet,* URL, Lesedato.
* Harald 5. "De små, lyse øyeblikk". *Virksomme ord. Norske politiske taler*, [http://virksommeord.no/tale/6715/](http://virksommeord.no/tale/6715/), lest 1. juli 2020.
## I EndNote og Zotero [#i-endnote-og-zotero]
### EndNote
Legges inn som "Electronic Book"
Fyll ut feltene: Author (trykk «enter» mellom hvert navn hvis flere) Title, Publisher (Nettstedets/ Organisasjonens navn) URL.(Fyll også ut Date Accessed hvis lesedato skal med).### Zotero
Legges inn som «Nettside».
Fyll ut feltene: Tittel, Forfatter, Nettstedets tittel, Dato, URL, Lest
# Oversatt bok (/en/referansestiler/mla/oversatt-bok)
## I referanselista [#i-referanselista]
## I EndNote og Zotero [#i-endnote-og-zotero]
### EndNote
Legges inn som «Book». Fyll ut feltene: Author (trykk «enter» mellom hvert navn hvis flere), Year, Title, Publisher, Translator.### Zotero
Legges inn som «Bok».Fyll ut feltene: Tittel, Forfatter, Oversetter (legges til samme sted som Forfatter, men du må endre Forfatter til Redaktør), Sted, Utgiver, Dato
# Rules (/en/referansestiler/mla/regler)
[example] **Guide**
The sample citations below are based on the [Citations by Format](https://style.mla.org/works-cited/citations-by-format/) guide at the official [MLA Style Center](https://style.mla.org/about-the-mla-style-center/). For hundreds of sample entries by format, check out the [ninth edition of the MLA Handbook](https://style.mla.org/ninth-edition-whats-new/). Appendix 2, Citation Examples, provides an extensive list of MLA citation examples covering a variety of source types.
[idea] **Guide**
See also the guide at [Simon Fraser University](https://www.lib.sfu.ca/help/cite-write/citation-style-guides/mla)
## In-text citations [#in-text-citations]
**If the author's name is part of the sentence**, only the page number is given in parentheses. Place the parentheses where there is a natural pause, preferably at the end of the sentence:
> Barrow found that ... (137-141).
**If the author's name is not included in the sentence**, it should be included in parentheses:
> (Barrow 137-141).
**If you are using multiple works by the same author**, add a comma and the title (short form) or an abbreviated title before the page number.
> (Faingold, *Child language* 95-97).
**If you are referring to the entire book**, or to a work without a page number, it is often best to include the author's name and/or title in the text itself, like this:
> Fukuyama's *Our Posthuman Future* has many examples of this.
**If you are citing works with two or multiple authors**, use the same order as on the title page. For three or more authors, use the first author's last name followed by et al.
> (Gullion and Tilton 50)
> (Smith et al. 42)
[idea] **Quotations**
Quotations shorter than three lines are included in the text with quotation marks. Longer quotations are marked with a colon and indentation, but not quotation marks.
[warning] **Quotations**
See also important [rules for quoting](/en/kjeldebruk/#citations).
## Works Cited [#works-cited]
* Each source cited in your work should appear in a list at the end of your paper, on a new page entitled **Works Cited**.
* The works cited list is arranged alphabetically by the author's last name. If the citation contains no author, the citation will begin with the title of the source, and will be listed with the other sources alphabetically.
* If there are multiple authors, the list should be alphabetized starting with the first author, then the second author, etc.
* If you have multiple works by the same author, they should be arranged alphabetically by title. The name is not repeated, but is replaced by three hypens.
* Use hanging indentation in the reference list, meaning that all lines after the first in each entry are indented.
[info] **MLA core elements**
MLA [core elements](https://style.mla.org/works-cited/works-cited-a-quick-guide/) in standard order1) Author
2) Title of Source
3) Title of Container
4) Contributor
5) Version
6) Number
7) Publisher
8) Publication Date
9) Location
[idea] **MLA template**
Entries in a works-cited list can be created using [MLA template of core elements](https://style.mla.org/interactive-practice-template/)—facts common to most sources, like author, title, and publication date. To use the template, evaluate the work you’re citing to see which elements apply to the source. Then, list each element relevant to your source in the order given on the template. See examples for how this is done in the [Quick Guide](https://style.mla.org/works-cited/works-cited-a-quick-guide/).
# Upublisert materiale (/en/referansestiler/mla/upublisert-materiale)
## I teksten [#i-teksten]
... forfatter ... (Tittel).
Utaker ser på bruk av bilder i filosofi knyttet til menneskets forståelse og persepsjon av seg selv (Det perseptuelles antropologi; persepsjon og bilder som filosofisk problem).
## I referanselista [#i-referanselista]
* Etternavn, Fornavn. Tittel. Årstall, upublisert manuskript, Institusjonstilhørighet.
* Utaker, Arild. Det perseptuelles antropologi; persepsjon og bilder som filosofisk problem. 2010, upublisert manuskript, Institutt for førstesemesterstudier og filosofi, Universitetet i Bergen.
## I EndNote og Zotero [#i-endnote-og-zotero]
### EndNote
Legges inn som "Book"
Fyll ut feltene: Author (trykk «enter» mellom hvert navn hvis flere), Year, Title, Publisher. (Skriv "upublisert maunskript" før institusjonstilhørighet avskilt med komma)### Zotero
Legges inn som «Avhandlng».
Fyll ut feltene: Tittel, Forfatter, Type (Legg til Upublisert før type), Universitet, Dato
# Reference tools (/en/referansestiler/verktoy)
Even if you use a reference manager and enter the correct information, the reference may not appear exactly as it should according to the citation style you follow. For some sources it is also not clear which item type to choose for the source. The main rule is to use the item type that makes the reference look as correctly as possible, but sometimes manual edits are necessary.
**Simple solution for individual adjustments**
At the very end of the writing process, before you submit your text, we recommend detaching the document from the reference manager. You can then manually make the remaining changes to get the references fully correct.
[warning] **Be aware**
Detaching the document from the reference manager cannot be reversed. We therefore recommend that you first save a backup copy of your document with the references still linked to the software.
[idea] **In EndNote**
Choose “Convert to Plain Text” under Update Citations and Bibliography in the EndNote menu. This function removes the EndNote codes from the document and makes it a plain document. You can then format the bibliography as you wish.
[idea] **In Zotero**
Choose “Unlink Citations” in your document. This function detaches your document from your Zotero library. You can then format the bibliography as you wish.You can also customize the bibliography in Zotero while working on the document (Edit Bibliography), but be aware that manually edited references will no longer be actively linked to the tool. If you change the citation style or make changes to individual references in Zotero, the reference(s) in the document will not update.
**Advanced solutions for individual adjustments**
Both tools also offer options for customizing a citation style. This is easier in EndNote than in Zotero. Remember that the styles should be correct in the tool to begin with, so if you need to use a specific style you should not make any big changes.
[idea] **In EndNote**
When you make changes to a citation style in EndNote, your changes will apply to all your references. This can take some time and be a bit fiddly, and is most relevant if you need to make larger changes (change the appearance of all in-text citations) or you have many references in “odd” formats.
You can read more about editing styles in EndNote here: [Redigere stiler](https://www.ub.uio.no/english/writing-publishing/referencing/endnote/output-styles/index.html)
[idea] **In Zotero**
In Zotero you have the option to customize citation styles and create your own version of them, but this requires some experience with programming.\
You can read more about editing styles in Zotero here: [Zotero Style Editor](https://www.zotero.org/support/dev/citation_styles/reference_test_pane)
There are many different citation styles and variants available in EndNote and Zotero, but not all of these styles include formatted templates for every possible reference type available in the tools (Item type/“reference type”). These will still appear in the menu of the customized citation style, but the tool will use a generic format if a template for the source type is missing. So if your reference does not look correct in the bibliography you can consider switching to another reference type that is similar, or edit the reference manually.
## Checklist for correct referencing when using a reference manager [#checklist-for-correct-referencing-when-using-a-reference-manager]
* Last name and first name are in the correct fields (Zotero) or in the correct order (EndNote)
* If the author is an organization, write the name in the Single Field (Zotero) or write a comma after the name (Endnote)
* Author is changed to Editor or Translator where applicable (Zotero)
* If you are writing in a language other than English, check that the correct language is selected (Zotero) or that you have a version of the style in the correct language installed (EndNote)
# Journal article (/en/referansestiler/vancouver/artikkel-i-tidsskrift)
## In reference list [#in-reference-list]
Number. Author AA, Author BB, Author CC. Article title. Journal short title. Year;Volume(issue):page numbers. Possibly DOI.
1\. Petitti DB, Crooks VC, Buckwalter JG, Chiu V. Blood pressure levels before dementia. Arch Neurol. 2005;62(1):112-6.
## In EndNote and Zotero [#in-endnote-and-zotero]
### EndNote
Print journal article: Enter as "Journal Article".Fill in the fields: Author (press "enter" between each name if multiple), Year, Title, Journal, Volume, Issue, Pages.Electronic article: Enter as "Electronic Article".Fill in the fields: Author (press "enter" between each name if multiple), Year, Title, Periodical Title, Volume, Issue, Pages, Year Cited, Date Cited, URL.### Zotero
Enter as "Journal Article".Fill in the fields: Title, Author, Publication, Volume, Issue, Pages, Date, DOI (preferred) or URL
# Blog post (/en/referansestiler/vancouver/blogginnlegg)
## In reference list [#in-reference-list]
Number. Last name Initial(s). Title of blog \[Internet]. Place: Publisher. Publishing period. Title of blog post; Publication date of post \[accessed date]. Available from: http\://...
21\. Chaffey P. Chaffeys blogg \[Internet]. Snarøya: Paul Chaffey. 2008 - . Flere kommuner sier ja; 24. november 2016 \[retrieved 10. may 2017]. Available from: [https://paulchaffey.blogspot.no/2016/11/flere-kommuner-sier-ja.html](https://paulchaffey.blogspot.no/2016/11/flere-kommuner-sier-ja.html)
## In EndNote and Zotero [#in-endnote-and-zotero]
### EndNote
Enter as "Blog".
Fill in the fields: Author, Year, Title of WebLog, Place Published, Publisher, Access Year, Access Date, URL. (Adaptation: Use the Year field for: Publishing period. Title of blog post; Publication date of post)### Zotero
Enter as "Blog Post".Fill in the fields: Title, Author, Blog Title, Date, URL, Accessed
# Book with editor(s) (/en/referansestiler/vancouver/bok-med-redaktor)
## In reference list [#in-reference-list]
Number. Editor AA, Editor BB, ed. Book title. Place of publication: Publisher; year. Number of pages.
8. Sherding RG, ed. The cat: diseases and clinical management; vol. 1. New York: Churchill Livingstone; 1989. 874 p.
## In EndNote and Zotero [#in-endnote-and-zotero]
### EndNote
Enter as "Edited Book".
Fill in the fields: Editor (press "enter" between each name if multiple), Year, Title, Place Published, Publisher, Pages, Edition if applicable.### Zotero
Enter as "Book".
Fill in the fields: Title, Editor (change Author field, add more fields for multiple editors), Edition (if applicable), Publisher, Date
# Book (/en/referansestiler/vancouver/bok)
## In reference list [#in-reference-list]
Number. Author AA, Author BB, Author CC. Title: subtitle. Edition. Place of publication: Publisher; Year. Number of pages.
5\. Eyre HJ, Lange DP, Morris LB. Informed decisions: the complete book of cancer diagnosis, treatment, and recovery. 2nd ed. Atlanta: American Cancer Society; 2002. 768 p.
## In EndNote and Zotero [#in-endnote-and-zotero]
### EndNote
Enter as "Book".Fill in the fields: Author (press "enter" between each name if multiple), Year, Title, Place Published, Publisher, Edition (if applicable).### Zotero
Enter as "Book".Fill in the fields: Title, Author (add more fields for multiple authors), Edition (if applicable), Publisher, Date
# Book chapter (/en/referansestiler/vancouver/bokkapittel)
## In reference list [#in-reference-list]
Number. Author AA. Chapter title. In: Editor AA, Editor BB, eds. Book title. Place of publication: Publisher; year. p. from-to.
7\. Rojko JL, Hardy WD. Feline leukemia virus and other retroviruses. In: Sherding RG, ed. The cat: diseases and clinical management; vol. 1. New York: Churchill Livingstone; 1989. p. 229-332.
## In EndNote and Zotero [#in-endnote-and-zotero]
### EndNote
Enter as "Book Chapter".
Fill in the fields: Editor (press "enter" between each name if multiple), Year, Title, Place Published, Publisher, Pages, Edition (if applicable).### Zotero
Enter as "Book Section".
Fill in the fields: Title (chapter title), Author (chapter author), Editor (add in same place as Author, but change Author to Editor), Book Title, Edition (if applicable), Publisher, Date, Pages.
# Dataset (/en/referansestiler/vancouver/datasett)
## In reference list [#in-reference-list]
Number. Author AA, Author BB, Author CC. Dataset title \[dataset]. Publication date \[cited Citation date]. Data repository name. Available from: website Version number. Cited in DOI/Handle
22\. Henriksen A, Woldaregay AZ, Issom D-Z, Pfuhl G, Richard A, Årsand E, Sato K, Hartvigsen G, Rochat J. Questionnaire for motivation in mobile health \[dataset]. DataverseNO. Available from: [https://dataverse.no/dataset.xhtml?persistentId=doi:10.18710/28SRMJ](https://dataverse.no/dataset.xhtml?persistentId=doi:10.18710/28SRMJ) Version 2. Cited in doi: 10.3233/SHTI200290
# E-book (/en/referansestiler/vancouver/e-bok)
## In reference list [#in-reference-list]
Number. Author AA, Author BB, Author CC. Title: subtitle. Edition. Place of publication: Publisher; Year. Number of pages. \[accessed date]. Available from: http\://...
6\. Langtangen HP. A Primer on Scientific Programming with Python \[Internet]. 5th ed. Berlin/Heidelberg: Springer; 2016. 914 p. \[accessed 8 November 2020]. Available from: [https://link.springer.com/book/10.1007%2F978-3-662-49887-3](https://link.springer.com/book/10.1007/978-3-662-49887-3)
## In EndNote and Zotero [#in-endnote-and-zotero]
### EndNote
Enter as "Electronic Book".
Fill in the fields: Author (press "enter" between each name if multiple), Year, Title, Type of Medium, Place Published, Publisher, Year Cited, Date Cited, URL.### Zotero
Enter as "Book".
Fill in the fields: Title, Author (add more fields for multiple authors), Edition (if applicable), Publisher, Date, URL
# Lectures and handouts (/en/referansestiler/vancouver/forelesninger-og-handouts)
[warning] **Important!**
Always check with the course coordinator whether it is acceptable to use such sources in your assignment.
## In reference list [#in-reference-list]
Number. Lecturer AA. Lecture title \[unpublished lecture notes]. University name; notes given on lecture date.
23\. Navnesen N. Literature searching \[unpublished lecture notes]. University of Oslo; notes given on lecture 2 March 2020.
# Vancouver (/en/referansestiler/vancouver)
The Vancouver style is a numeric style commonly used in medicine, health sciences, and natural science subjects.
# Clinical guidelines (/en/referansestiler/vancouver/kliniske-retningslinjer)
Clinical guidelines are published in various formats. Therefore, choose reference type based on the type of document used, not the fact that it is a guideline. Also check who the author is, some guidelines list organizations, administrations, or associations as authors, other times individuals are listed as authors.
## In reference list [#in-reference-list]
### Guideline published online [#guideline-published-online]
Number. Author AA, Author BB, Author CC OR Organization name. Title: subtitle. Publisher: Place of publication; Publication date. \[Update date. Access date]. Available from: URL
Directorate of Health. Forebygging av hjerte- og karsykdom: nasjonal faglig retningslinje. Oslo: Directorate of Health; 2017 \[Updated:5 Mar 2018. Accessed 22 Apr 2020]. Available from: [https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/forebygging-av-hjerte-og-karsykdom](https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/forebygging-av-hjerte-og-karsykdom)
### Guideline published as a report [#guideline-published-as-a-report]
Number. Author AA, Author BB, Author CC / Organization name. Title. Edition. Place of publication. Publisher; Publication date. Report number.
Directorate of Health. Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring. Report. Directorate of Health: Oslo; 2010 \[Updated 2013]. IS-1580.
### Guideline published as an article [#guideline-published-as-an-article]
Number. Author AA, Author BB, Author CC. Article title. Journal short title. Year;Volume(issue):page numbers. Possibly DOI.
Helsingen LM, Vandvik PO, Jodal HC, Agoritsas T, Lytvyn L, Anderson JC, et al. Colorectal cancer screening with faecal immunochemical testing, sigmoidoscopy or colonoscopy: a clinical practice guideline. BMJ. 2019;367:l5515.
# Laws (/en/referansestiler/vancouver/lover)
## In reference list [#in-reference-list]
Number. Short name of the law. Year. Full name of the law with adoption date and number.
9\. Helsepersonelloven. 1999. Lov om helsepersonell m.v. av 1999-07-02 nr 64.
10\. Lov om straff (straffeloven) \[The penal code]. LOV-2005-05-20-28 \[cited 2019 May 10]. Available from: [https://lovdata.no/lov/2005-05-20-28](https://lovdata.no/lov/2005-05-20-28) Norwegian.
When the publication is not in English, add an English translation of the title in square brackets and give the language.
## In EndNote and Zotero [#in-endnote-and-zotero]
### EndNote
Print sources: Enter as "Government Document".Fill in the fields: Year, Short title, Title, Place Published, Publisher.From the internet: Enter as "Web Page".Fill in the fields: Short title, Year, Title, URL.### Zotero
Enter as "Book".Fill in the fields: Title, Author (write the short title of the law/regulation), Edition, Publisher, Date, URL, Accessed
# Manuscript in press (in press) (/en/referansestiler/vancouver/manuskript-under-publisering)
## In reference list [#in-reference-list]
Number. Author AA, Author BB, Author CC. Article title. Journal title abbreviation. In press. Year.
2\. Savinainen KJ, Helenius MA, Lehtonen HJ, Visakorpi T. Overexpression of EIF3S3 promotes cancer cell growth. Prostate. In press 2006.
## In EndNote and Zotero [#in-endnote-and-zotero]
### EndNote
Print journal: Enter as "Journal Article".Electronic journal: Enter as "Electronic Article" or "Journal Article".NOTE! In the Year field, write "in press" instead of a year.Print journal: Fill in the fields Author (press "enter" between each name if multiple), Year (write in press), Title, Journal, Volume, Issue (if applicable), Pages.Electronic journal: Fill in the fields Author, Year (write in press), Title, Journal, Volume, Issue (if applicable), Pages, DOI (or URL if DOI is missing).### Zotero
Enter as "Journal Article".Fill in the fields: Title, Author, Publication, Volume, Issue, Pages, Date (write in press), DOI (preferred) or URL
# White papers and propositions to the Storting (/en/referansestiler/vancouver/meldinger-og-proposisjoner-til-stortinget)
## In reference list [#in-reference-list]
Number. White paper St. number (session). Title. Place: Publisher; Year.
12\. Meld. St. 41 (2016–2017). Klimastrategi for 2030 – norsk omstilling i europeisk samarbeid. Oslo: Klima- og miljødepartementet; 2017.
## In EndNote and Zotero [#in-endnote-and-zotero]
### EndNote
Enter as "Government Document".Fill in the fields: Author (enter designation number (session) as author with a comma at the end), Year, Title, Place Published, Publisher.### Zotero
Enter as "Book".Fill in the fields: Title, Author (White paper number, write everything in one field), Publisher, Date, URLNorwegian text: Remove the year in the reference list and in the text after you have linked your document from Zotero.
## Note [#note]
Until October 2009 they were called Stortingsmeldinger, abbreviated St.meld. Use the designation St.meld. for white papers presented before October 2009, e.g. St.meld. nr. 30 (2008-2009).
# Website with author(s) (/en/referansestiler/vancouver/nettside-med-forfatter)
## In reference list [#in-reference-list]
Number. Author AA. Title \[Internet]. Place of publication: Publisher (if available); Publication date \[Updated: Update date. Accessed: Access date]. Available from: URL
20\. Lund V. Eight out of ten travel by car. \[Internet]. Oslo: Statistics Norway; 26 September 2018 \[updated 26 Sep 2018; accessed 31 Mar 2020]. Available from: [https://www.ssb.no/transport-og-reiseliv/artikler-og-publikasjoner/atte-av-ti-reiser-med-bil](https://www.ssb.no/transport-og-reiseliv/artikler-og-publikasjoner/atte-av-ti-reiser-med-bil)
## In EndNote and Zotero [#in-endnote-and-zotero]
### EndNote
Enter as "Web Page".Fill in the fields: Author (press "enter" between each name if multiple), Year, Title, Place Published, Publisher, Last Update Date, Type of Medium, Year Cited, Date Cited, URL.### Zotero
Enter as "Web Page".Fill in the fields: Title, Author, Website title, Date, URL, Accessed
# Website without author or where the author is an organization (/en/referansestiler/vancouver/nettside-uten-forfatter)
## In reference list [#in-reference-list]
Number. Website name or organization. Webpage title \[Internet]. Place of publication: Publisher (if available); Date \[updated day month year; accessed day month year]. Available from: URL
19\. Cancer Registry of Norway. Cancer in Norway \[Internet]. \[updated 24 Oct 2019; accessed 1 Jan 2020]. Available from: [https://www.kreftregisteret.no/Registrene/Kreft\_i\_Norge/](https://www.kreftregisteret.no/Temasider/om-kreft/).
## In EndNote and Zotero [#in-endnote-and-zotero]
### EndNote
Enter as "Web Page".Organization:
Fill in the fields: Author (with a comma after the organization/institution name), Year, Title, Place Published, Publisher, Last Update Date, Type of Medium, Year Cited, Date Cited, URL.If the publisher is the same organization you set as author the Publisher field can be left empty.No author:
Fill in the fields: Year, Title, Place Published, Publisher, Last Update Date, Type of Medium, Year Cited, Date Cited, URL.### Zotero
Enter as "Web Page".Organization:
Fill in the fields: Title, Author (Organization name), Website title, Date, URL, AccessedNo author:
Fill in the fields: Title, Website title, Date, URL, Accessed
# Norwegian Official Reports (NOU) (/en/referansestiler/vancouver/norges-offentlige-utredninger)
## In reference list [#in-reference-list]
Number. NOU Year: Number. Title. Place: Publisher; year.
11\. NOU 2016: 25. Organisering og styring av spesialisthelsetjenesten — Hvordan bør statens eierskap innrettes framover? Oslo: Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon, Informasjonsforvaltning; 2016.
## In EndNote and Zotero [#in-endnote-and-zotero]
### EndNote
Enter as "Government Document".Fill in the fields: Author (enter NOU year: number as author with a comma at the end), Year, Title, Place Published, Publisher.### Zotero
Enter as "Book".Fill in the fields: Title, Author (enter NOU year: number), Date, Publisher, URL
# Reference works (/en/referansestiler/vancouver/oppslagsverk)
## In reference list [#in-reference-list]
Number. Author AA, Author BB. Article title. In: Title of reference work. Place: Publisher; Publication date. (Updated: Update date; Accessed: Access date). Available from: URL.
Number. Author AA, Author BB, Author CC. Article title. In: Title of reference work. Edition (if relevant). Volume number. Place: Publisher; Year. p. xxx-x.
Number. Editor AA, Editor BB, Editor CC, editors. Title of reference work. Edition (if relevant). Volume number. Place: Publisher; Year. Entry title; p. xxx-x.
13\. Friedman LS. Approach to the patient with abnormal liver biochemical and function tests. I: UpToDate, Connor RF (red), Wolters Kluwer. \[updates 2025-04-08; retrieved 15. jan 2026]. Available from: [https://www.uptodate.com/contents/approach-to-the-patient-with-abnormal-liver-tests](https://www.uptodate.com/contents/approach-to-the-patient-with-abnormal-liver-tests).
14\. Klein J, Dalgard O, Jensen HLB. Koronavirus. I: Store Norske Leksikon. Oslo. 2020 \[updated 2020-03-20; retrieved 31. mar 2020]. Available from: [https://sml.snl.no/koronavirus](https://sml.snl.no/koronavirus).
15\. Nylenna, M. Medisinsk metodevurdering. I: Store medisinske leksikon. Oslo: Kunnskapsforlaget. 2024 \[updated 2024-11-25; retrieved 16. jan 2026]. Available from: [https://sml.snl.no/medisinsk\_metodevurdering](https://sml.snl.no/medisinsk_metodevurdering).
16\. Penaloza RS, Tanaka DJ, Druck J. Assessment of neck pain. I: BMJ Best Practice. London: BMJ Publishing group. \[updated 2025-04-16; retrieved 16. jan 2026]. Available from: [https://bestpractice.bmj.com/topics/en-gb/943](https://bestpractice.bmj.com/topics/en-gb/943)
17\. Johnson, A & Jackson, B. Fertilization age. I: Dorland’s illustrated medical dictionary. 32. utg. Bind 3. Philadelphia: Elsevier; 2012. s. 675-676.
18\. European Pharmacopoeia Commission. Hop strobile. European Pharmacopoeia Online 10.8. \[Internet]. 2011 \[retrieved 25. okt 2024]. Available from: [https://pheur.edqm.eu/app/10-8/content/10-](https://pheur.edqm.eu/app/10-8/content/10-) 8/1222E.htm?highlight=on\&terms=hop%20strobile.
## In EndNote and Zotero [#in-endnote-and-zotero]
The reference type you should choose depends on which information must be included, so use the examples above as a starting point and experiment.
In some cases it may not be possible to get everything exactly right using the software; see more here:
[General advice for using EndNote/Zotero](/en/referansestiler#general-advice-for-using-reference-managers-endnote-zotero)
### EndNote
Enter as "Book Section"Fill in the fields: Author, Year, Book Title, Place Published, Publisher, Volume, PagesEnter as "Web page"Fill in the fields: Author, Year, Title, Place Published, Publisher, Last Update Date, Year Cited, Date Cited, URL### Zotero
Enter as "Book Section"Fill in the fields: Title, Author, Book Title, Date, URL, Accessed
# Patents (/en/referansestiler/vancouver/patenter)
## In reference list [#in-reference-list]
Number. Inventor(s). Organization. Patent title. \[Internet]. Country or Region. Patent number. Date and year \[accessed date]. Available from: http\://...
24\. Clarke J, Pines A, McDermott RF, Trabesinger AH, inventors. University of California, assignee. SQUID detected NMR and MRI at ultralow fields. European Patent 1474707. 10 Nov 2004. \[accessed date]. Available from: http\://...
## In EndNote and Zotero [#in-endnote-and-zotero]
### EndNote
Enter as "Patent".
Fill in the fields: Inventor (press "enter" between each name if multiple), Assignee, Title, Country, Patent Number, Date.### Zotero
Enter as "Patent".
Fill in the fields: Title, Inventor, Place, Patent number, Decision date, URL, Accessed
# Podcast (/en/referansestiler/vancouver/podkast)
## In reference list [#in-reference-list]
Number. Author AA, Author BB. Episode title. Program title: subtitle \[format: audiopodcast or videopodcast]. Production place: Publisher; publication date \[accessed date]. Available from: URL
25\. Garbo GL. Tett på hjerneforsker Siri Leknes. Universitetspodden: Tett på \[audiopodcast]. Oslo: University of Oslo; 8 April 2025 \[accessed 15 June 2025]. [https://www.uio.no/om/aktuelt/universitetsplassen/podkast/episoder/tett-pa-siri-leknes.wav?vrtx=view-as-webpage](https://www.uio.no/om/aktuelt/universitetsplassen/podkast/episoder/tett-pa-siri-leknes.wav?vrtx=view-as-webpage)
If you accessed the podcast through an app, you will find the URL in the app's episode description.
## In EndNote and Zotero [#in-endnote-and-zotero]
### EndNote
Enter as "Podcast"In some cases it may not be possible to get the reference entirely correct without manual correction; see more here:
[General advice for using EndNote/Zotero](/en/referansestiler#general-advice-for-using-reference-managers-endnote-zotero)### Zotero
Soon...
# Preprint (/en/referansestiler/vancouver/preprint)
## In reference list [#in-reference-list]
Number. Author AA, Author BB, Author CC. Article title. Archive name DOI (or number given by the archive) \[Preprint]. Year \[accessed date]: \[Number of pages]. Available from: URL/DOI/Handle
3\. Miller A, Reandelar MJ, Fasciglione K, Roumenova V, Li Y, Otazu GH. Correlation between universal BCG vaccination policy and reduced morbidity and mortality for COVID-19: an epidemiological study. medRxiv 2020.03.24.20042937 \[Preprint]. 2020 \[accessed 30 Mar 2020]: \[9 p.]. Available from: [https://doi.org/10.1101/2020.03.24.20042937](https://doi.org/10.1101/2020.03.24.20042937)
4\. Whittaker C, Slater H, Bousema T, Drakeley C, Ghani A, Okell L. Global & Temporal Patterns of Submicroscopic Plasmodium falciparum Malaria Infection. bioRxiv 554311 \[Preprint]. 2020 \[accessed 3 Mar 2020]: \[17 p.]. Available from: doi: [https://doi.org/10.1101/554311](https://doi.org/10.1101/554311)
## In EndNote and Zotero [#in-endnote-and-zotero]
### EndNote
Enter as "Web Page".
Fill in the fields: Author, Year, Title, Publisher, Description (add page numbers), Edition (write \[Preprint]), Year Cited, Date Cited, URL### Zotero
Enter as "Preprint".
Fill in the fields: Title, Author, Repository, Date, URL, Accessed
# Reports (/en/referansestiler/vancouver/rapporter)
## In reference list [#in-reference-list]
Number. Author AA. Title. Place: Publisher; year. Report no.
26\. Holm A. Nye standarder i gamle bygg. Oslo: Institute for Urban and Regional Research NIBR; 2016. NIBR Report 2016:14.
## In EndNote and Zotero [#in-endnote-and-zotero]
### EndNote
Print report: Enter as "Report".Fill in the fields: Author, Year, Title, Place Published, Institution, Report Number.Report retrieved from the internet: Enter as "Web Page".Fill in the fields: Author, Year, Title, Place Published, Publisher, Type of Medium, Year Cited, Date Cited, URL. (Adaptation: Use the Title field for: Title. Report no.)### Zotero
Enter as "Book".Fill in the fields: Title, Author (Report number, write everything in one field), Publisher, Date, URLNorwegian text: Remove the year in the reference list and in the text after you have linked your document from Zotero.
# Rules (/en/referansestiler/vancouver/regler)
[example] **Guide**
The examples below are mainly based on Patrias K. Citing medicine: the NLM style guide for authors, editors, and publishers \[Internet]. 2nd ed. Wendling DL, technical editor. Bethesda (MD): National Library of Medicine (US); 2007 \[updated 2 Feb 2015; accessed 25 Mar 2020]. Available from: [http://www.nlm.nih.gov/citingmedicine](http://www.nlm.nih.gov/citingmedicine).
## In-text citations [#in-text-citations]
* Sources are numbered consecutively in the order they appear in the text. If you cite the same source multiple times, the same number is used.
* In the text, only the reference number is given, in parentheses, optionally with page numbers:
* *… as a clarifying factor in the diagnosis (1, p. 72)*
* You may give the author's name or other information in the text where relevant, but the citation is only a number:
* *The Health Personnel Act (8) states that …*
* *… in the Government's climate strategy (10) it is proposed that …*
* *… as suggested by Miller et al. (11) the vaccine should …*
* If you cite several sources at once, list the references with commas, without spaces, like this: (1,3,7)
* Or use a hyphen: (1-4), where sources 1, 2, 3 and 4 support the same point.
## Quotations [#quotations]
Direct quotations must be reproduced verbatim and cited with page numbers. Quotations of three lines or fewer are written directly into the text and marked with quotation marks. Quotations longer than three lines are placed in a separate indented paragraph. Quotation marks are not used for the indented block. Read more about using [direct and indirect quotations here](/en/kjeldebruk/#citations).
## Reference list [#reference-list]
* The reference list is ordered numerically.
* List the first six authors followed by "et al." if there are more than six authors.
* Use official abbreviations for journal titles. Official abbreviations can be found, for example, in the [PubMed Journals database](https://www.ncbi.nlm.nih.gov/sites/entrez?db=journals).
## Reference types [#reference-types]
Examples are listed in the sidebar by source type.
# Standards (/en/referansestiler/vancouver/standarder)
## In reference list [#in-reference-list]
Number. Organization. Standard no. Title of standard \[Internet]. Place: Publisher; Year \[accessed date]. Available from: http\://...
27\. International Organization for Standardization. ISO Standard no. 13.140. Noise with respect to human beings \[Internet] Geneva: ISO; 2005? Available from ...
## In EndNote and Zotero [#in-endnote-and-zotero]
### EndNote
Enter as "Web Page".Fill in the fields: Author (with a comma after the organization name), Year, Title, Place Published, Publisher, Type of Medium, Year Cited, Date Cited, URL.### Zotero
Enter as "Report".Fill in the fields: Title, Author, Report number, Institution, Date, URL, Accessed
# Student assignments and dissertations (/en/referansestiler/vancouver/studentoppgaver-og-doktorgradsavhandlinger)
## In reference list [#in-reference-list]
Number. Author AA. Title \[master's thesis]. Place: Institution; year. Number of pages.
Number. Author AA. Title \[doctoral dissertation]. Place: Institution; year. Number of pages.
28\. Jones DL. The role of physical activity on the need for revision total knee arthroplasty in individuals with osteoarthritis of the knee \[doctoral dissertation]. Pittsburgh (PA): University of Pittsburgh; 2001. 436 p.
## In EndNote and Zotero [#in-endnote-and-zotero]
### EndNote
Enter as "Thesis".Fill in the fields: Author (press "enter" between each name if multiple), Year, Title, Place Published, University, Thesis Type.### Zotero
Enter as "Thesis".Print dissertation: Fill in the fields: Title, Author, Type, University, DateDissertation in repository: Fill in the fields: Title, Author, Type, University, Date, URL, Repository
Søk & Skriv er lisensiert under Creative Commons Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 internasjonal lisens. Andre institusjoner kan fritt ta i bruk nettstedet Søk & Skriv. Ved gjenbruk av innhold eller deler av produktet forutsettes det at nettstedet krediteres som åndsverkloven og god skikk tilsier.
Redaksjonen tar gjerne imot innspill og forslag til forbedringer. Nytt materiale vil vurderes og kvalitetssikres av fagredaksjonen før publisering.
# Søk & Skriv i undervisning (/om/sok-og-skriv-i-undervisning)
Søk & Skriv er laget for studenter som skal skrive oppgaver på bachelor- og masternivå. Nettsidene kan brukes på flere måter: som utgangspunkt for organisert undervisning ved universiteter og høgskoler, nettkurs, flipped classroom og som oppslagsverk.
Mye av materialet kan brukes i undervisning og veiledning. Man kan for eksempel komponere seminarer som følger strukturen på nettstedet og supplere med øvelser, oppgaver og fagspesifikke eksempler. Nettstedet har også en rekke filmer som kan brukes i "flipped classroom"-sammenheng, der studentene ser filmene i forkant av seminarundervisning, og eventuelt etterpå for å repetere.
De fire hovedsporene [Søking](/soking/), [Lesing](/lesing/), [Skriving](/skriving/) og [Kjeldebruk](/kjeldebruk/) tar for seg ulike aspekter av studiene generelt og oppgaveskriving spesielt. I det praktiske arbeidet med en oppgave er disse aspektene ofte integrerte. Studenter som bruker Søk & Skriv som hjelp til oppgaveskriving vil ha bruk for å bevege seg fram og tilbake mellom sporene, og vi anbefaler at kurs og øvelser støtter opp om en slik bruk.
# Ofte stilte spørsmål (/ofte-stilte-sporsmal)
### Ingen kategorier passer, eller skjønner ikke hva slags kilde det er? [#ingen-kategorier-passer-eller-skjønner-ikke-hva-slags-kilde-det-er]
Se om du finner mal for kategorien under en av de andre referansestilene, og tilpass malen til stilen du bruker. [Norsk APA-manual](https://www.unit.no/tjenester/norsk-apa-referansestil) har for eksempel flere eksempler enn Søk & Skriv.
Finner du ingen kategori som passer her heller, kan du lage din egen variant. Da er det viktig at du er konsekvent, og at det i både teksten din og referanselista di kommer fram opplysninger som kan identifisere kilden.
Du trenger fire typer opplysninger for å lage en referanse:
* **Hvem**: Forfatter, institusjon/organisasjon, departement osv.
* **Når**: Utgivelsestidspunkt. Vanligvis årstall, men for noen nettkilder må du også ha dato for siste oppdatering.
* **Tittel**: Fins det ikke en tittel, kan du lage en beskrivelse i skarpe klammer.
* **Hvor**: Forlag, navn på nettsted, departement, el.lign. Hvis du har DOI eller URL tar du dette med.
[example] **Eksempel**
Forfatter. (År). Tittel \[evt. beskrivelse i skarpe klammer]. Utgiver. URL eller DOI
#### Skjønner ikke hva slags kilde det er? [#skjønner-ikke-hva-slags-kilde-det-er]
På nett ligger det mer enn nettsider. Her finner du alt fra nettaviser, blogger, rapporter, lover, vitenskapelige tidsskriftsartikler, digitaliserte bøker og mye mer.
Ikke alt på nett var opprinnelig publisert i digitalt format, men har blitt skannet og digitalisert.
For å identifisere kilden, må du lete etter markører som identifiserer [ulike kilder](/kjeldebruk/ulike-kjelder).
På kilder publisert på nett, vil du ofte finne tips om hvordan referere kilden. Tilpass til den stilen du bruker.
# Akademisk språk og stil (/skriving/akademisk-sprak-og-stil)
Akademisk språk er klart, entydig, nøkternt og objektivt. Idealet om objektivitet kan misforstås - at noe er "objektivt" betyr ikke nødvendigvis at man unnlater å ta stilling, men at man viser hva man bygger sine standpunkter på. Dette skiller argumentasjon fra såkalt "synsing".
Når man er uerfaren kan det være fristende å pynte på språket ved å bruke kompliserte uttrykksformer og fremmedord, men som regel er det bedre å unngå fremmedord når vanlige ord er like presise. Tenkere som har blitt klassikere, har gjerne en enkel og likefram stil. Nettopp derfor blir de lest av mange, uavhengig av tidens konvensjoner.
En del akademiske tekster er likevel – nødvendigvis – krevende å lese; dels fordi de presenterer spesialisert kunnskap og dels fordi påstander må belegges, blant annet med [kildehenvisninger](/kjeldebruk/#hvordan-refererer-du). For å få god lesbarhet må forfatteren derfor ofte legge en del arbeid i den språklige framstillingen.
## Stilnivå: Hvem skriver du for? [#stilnivå-hvem-skriver-du-for]
Hvor mye kan du forutsette at leseren allerede vet, og hvor mye må du forklare og definere? Skal du skrive for veilederen din, eller for "alle"?
Et vanlig råd er å legge seg et sted midt imellom, og skrive til en medstudent.
## Aktiv – passiv [#aktiv--passiv]
Mange studenter og forskere bruker passiv form av verbet i sine tekster. Dette er noen ganger nødvendig, men for mye passiv gjør teksten tung å lese. Dessuten trekker passivkonstruksjoner ofte med seg andre problemer, for eksempel lange rekker av preposisjonsuttrykk, som her: "... undersøkelse av spørsmål om reduksjon i forekomsten av ..."
**Eksempel på passivkonstruksjon:** Det foretas stadig nye undersøkelser ved instituttet på dette området.
**Samme setning i aktiv form:** Instituttet foretar stadig nye undersøkelser på dette området. Eller: Instituttets forskere gjør stadig nye undersøkelser på dette området.
Eller enda enklere: Instituttet forsker stadig på dette området.
Hvis du bruker passiv form, skjuler du subjektet (den som handler) i setningen. Dette er vanlig å gjøre i beskrivelsen av forskningsmetoder der resultatene skal kunne reproduseres uavhengig av hvem som gjør undersøkelsen. Det er imidlertid en vanlig misforståelse å tro at en setning i passiv form er mer objektiv fordi man unngår ordet "jeg" eller "vi". Her, som ellers, er det fornuftig å variere. For mye passiv form blir tunglest, byråkratisk og ”"mystifiserende", men for mye aktiv form kan også bli slitsomt. Det er ikke alltid vi trenger å minnes om forskernes personer gjennom bruk av "jeg" eller "vi".
[exercise] **Oppgave**
**Skriv om til mer direkte form:**- X er preget av viktighet
- Y kjennetegnes av pålitelighet
- X medfører riktighet
- Utføre forskning
- Bedrive tenkning
- Foreta en undersøkelse
## Kan jeg skrive "jeg"? [#kan-jeg-skrive-jeg]
I noen fag advares det sterkt mot å bruke ordet "jeg". Da kan du bli nødt til å skrive om, og bruke "man", "vi" eller passiv form. Men det er viktig å være klar over at det å bruke ordet "jeg" ikke er det samme som å være privat eller subjektiv. Her kan vi skille mellom et privat eller personlig "jeg" og det skrivende "jeg", altså forfatteren av teksten. Det å skrive "nå skal jeg redegjøre for ... " er *ikke* et personlig utsagn. I de fleste fag vil det være uproblematisk å bruke forfatter-jeg'et i leserveiledninger. Dette virker mindre stivt enn å bruke ordet "man" om seg selv.
I de fleste vitenskapelige tekster er det også et forsker-jeg: personen(e) som har gjennomført studier og framskaffet resultatene. Når man skal redegjøre for forskningsprosessen er det i våre dager relativt vanlig å bruke pronomenene "jeg" eller "vi", spesielt i kvalitative arbeider.
Det private jeg'et, derimot, har ingen ting i en akademisk tekst å gjøre. Dette betyr ikke at du ikke kan sette ditt personlige preg på teksten, men at du gjør dette med de virkemidlene som de akademiske sjangrene tilbyr (for eksempel ved å velge interessante og viktige problemstillinger, overbevisning gjennom argumentasjon og ved bruk av gode eksempler).
[exercise] **Oppgave**
Les noen sider fra en masteroppgave i ditt fag og merk av ordet "jeg". Identifiser hvilke forekomster som viser til henholdsvis forskerjeg'et, forfatter-jeg'et og det personlige jeg. For sammenligning, les en forskningsartikkel som bruker ordet "jeg", og utfør tilsvarende analyse. Hvordan var fordelingen i de to tekstene?
Det er verdt å merke seg at det i en studentoppgave kan finnes gode grunner til å bruke personlig pronomen som jeg – grunner som ofte er mindre relevante i en forskningsartikkel.
## Å skape flyt [#å-skape-flyt]
Det er mange måter å skape flyt i en tekst. Dette kalles gjerne for tekstbinding. Tekstbinding brukes til å skape de rette forventningene hos leseren; en "lesekontrakt" der leserens forventninger til oppgaven blir innfridd. Åpningen er spesielt viktig: den skal ikke love mer enn du kan holde, men heller ikke for lite. Kunsten er å vise at det som kommer er interessant, og at framstillingen er tilpasset innholdet. Nedenfor er noen eksempler på tekstbinding (NB: kategoriene er til dels overlappende):
* **Disposisjon**: strukturert oversikt over innholdet
* **Leserveiledninger**: tydeliggjør tekstens oppbygning. Hva kommer når, hva er hensikten med de ulike avsnittene osv. Eksempel: "Nå har jeg tatt for meg ... I kommende avsnitt vil jeg ...."
* **Mellomtitler:** Velg titler som gjenspeiler innholdet i de ulike avsnittene. Dette gir en ryddig og informativ oversikt.
* **Overganger:** Overgangene mellom ulike avsnitt og kapitler kan brukes til å hjelpe leseren videre, og skape de rette forventningene til det som skal komme.
* **Metakommentarer:** Forfatterens kommentarer til teksten. Eksempler: "som vi har sett ...", "nå skal jeg gjøre rede for ...", "som jeg her argumenterer for..."
* **Frampek, tilbakepek:** Minne om det som er sagt tidligere, foregripe det som skal komme. Poenget er å vise "hvor du vil" med det du skriver.
* **Oppsummering** peker på essensen i en seksjon og presiserer innholdet
Prinsippet for tekstbinding er å hjelpe leseren til å se sammenhengen i teksten. Et viktig kriterium for akademiske tekster er hensiktsmessig og tydelig *avgrensning.* Disposisjon og leserveiledninger tydeliggjør avgrensningen, og minner leseren på at forfatteren er bevisst sine valg. Eksempel: "Her kunne det vært relevant å ta for seg ... men dette ligger utenfor oppgavens område \[eller problemstilling]". "Det vil føre for langt å gå inn på ..." osv.
En god oppgave innfrir forventningene som skapes i starten, og svarer på problemstillingen.
## Revidering av språk og stil [#revidering-av-språk-og-stil]
Revidering av egen tekst krever at du skaper en en viss distanse til det du har skrevet. Det finnes det ulike knep får å oppnå dette. For eksempel kan du gå gjennom teksten baklengs for å legge merke til hvilke ord og uttrykk du bruker litt for ofte. Når du leser teksten forfra, blir det naturlige fokuset på selve resonnementet og innholdet. Lesing bakfra gjør det lettere å fokusere på ordvalg.
Når vi reviderer tekst, kan vi både forkorte og forenkle:
[example] **Eksempel**
"Den høye andelen midlertidige ansettelser kan utgjøre en fare for at den akademiske friheten svekkes" (NOU 2020: 3
*Ny lov om universiteter og høyskoler*)."Den høye andelen midlertidige ansettelser kan føre til at den akademiske friheten svekkes.""Den høye andelen midlertidige ansettelser kan svekke den akademiske friheten."
## Akademisk ordbruk [#akademisk-ordbruk]
"Less is more" i akademisk skriving. I det ligger det blant annet å bruke adjektiver med måte, og generelt være forsiktig med bruk av metaforer. Med andre ord: Skriv nøkternt.
Vær bevisst på riktig og konsekvent bruk av faguttrykk når du skriver. Da blir teksten din mer presis, og du får vist at du har forstått emnet du skriver om. Kanskje har faget ditt engelsk pensum, noe som kan gjøre det vanskelig å finne faguttrykkene på norsk. På [Termportalen](https://www.termportalen.no/). kan du søke etter faguttrykkene du trenger, enten du skriver på bokmål, nynorsk eller engelsk.
Rettskriving er også vesentlig for hvordan teksten din fremstår. Bruk gjerne ordbøker både for rettskriving, grammatikk og riktig bruk av ord. [Ordbokene.no](https://ordbokene.no/) er en kvalitessikret og åpent tilgjengelig nynorsk- og bokmålsordbok.
[tip] **Tips**
I [frasebanken](/skriving/frasebank) vår finner du en samling med til uttrykk og vendinger som er vanlig å bruke i akademiske tekster. Den kan være til hjelp med å strukturere teksten din, og hvis du strever med å variere språket. Kanskje den også kan hjelpe deg i gang med skrivingen?
### Noen vanlige feil [#noen-vanlige-feil]
Muntlig språk, private betraktninger, småprat og sterke karakteristikker bør unngås i en akademisk tekst. For å få en ryddigere tekst kan det også hjelpe å kutte ut ord som ikke tilfører noe til resonnementet, for eksempel adjektiver, adverb og småord.
En god regel er å bruke vanlige ord som du er sikker på at du forstår. Unngå fremmedord dersom du kan bruke vanlige, norske ord som betyr det samme. Selv om en sensor ofte kan gjette seg fram til hva studenten ønsker å si, er det best å uttrykke seg presist.
Det finnes også enkelte vanlige ord som ofte brukes feil. Noen ganger brukes ordene til å si det motsatte av det de faktisk betyr. Dette kan bli ufrivillig komisk. Her er noen vanlige feil:
**Utnytte eller benytte?**
Å utnytte noe(n), er mer negativt ladet enn å benytte seg av noe. Hvis du mener bruke eller anvende, skriv benytte. Det er ikke riktig å si "utnytte seg av".
**Bokstavelig talt?**
"Bokstavelig talt" er det motsatte av "billedlig talt". Ofte brukes førstnevnte når man ønsker å si det siste. Billedlig talt betyr i overført betydning.
**Arte seg – Utarte**\
At noe utarter, betyr at det går for langt; tar av og blir ustyrlig eller deformert. Vanligvis ønsker man å si at noe "arter seg". Det heter *ikke* "utarte seg".
**Definere – Utdefinere**
Utdefinere betyr å definere noe "ut" av den relevante konteksten; det vil si å vise at noe er irrelevant, usaklig eller lignende. Det må altså *ikke* brukes som synonym til "definere".
**Tillegge – Tilegne (seg)**\
Å tillegge betyr å tenke seg at noe har en egenskap (synonym: attribuere). Det er altså noe vi gjør mot andre.
Å tilegne (seg) er noe vi gjør med oss selv, for eksempel når vi tilegner oss bestemte ferdigheter. Det går ikke an å "tilegne" andre noe.
**Vie seg til noe**
Uttrykket brukes ofte feil, og blandes av og til sammen med det å "egne seg" til noe.
**Avskrekkende** betyr å virke skremmende, noe som holder oss fra å gjøre noe. Avskrekkende betyr *ikke* "betryggende" eller "beroligende".
**Ikke nødvendigvis – nødvendigvis ikke**
Disse uttrykkene blandes ofte sammen, men betydningen er nesten motsatt. "Ikke nødvendigvis" betyr at noe *kan* være tilfelle, men det er ikke sikkert. "Nødvendigvis ikke" betyr at det som påstås, ikke kan være slik som det hevdes.
**I forhold til**\
Dette uttrykket har fått en voldsom utbredelse de seneste årene, og erstatter snart de fleste preposisjoner. I forhold til betyr at man sammenligner noe med noe annet, altså at noe står i forhold til, sammenlignes med noe annet (som det ikke er). Overdreven bruk av "i forhold til" gjør meningen uklar og språket flatt. Prøv å variere med mer presise preposisjoner, som: med hensyn til, når det gjelder, sammenlignet med, i forbindelse med osv.
**I følge eller ifølge**
I følge brukes bare når noen for eksempel går i følge med noen andre. Når du gjengir påstander og utsagn fra andre, skal det være **ifølge**, i ett ord.
Se flere eksempler på vanlige feil hos [Språkrådet](https://www.sprakradet.no/sprakhjelp/Skriverad/Feil-bruk-av-ord-og-uttrykk)
# Argumentere, redegjøre, drøfte (/skriving/argumentere-redegjore-drofte)
Argumentasjon er det som driver teksten din framover. Hva er det du vil si? Hva er hovedpoenget, og hvordan vil du underbygge dette? Å argumentere i en tekst betyr å gjøre det klart *hva* det er du hevder i teksten og *hva du bygger på*. Du skal med andre ord begrunne dine påstander. Filmen "Saying what you mean" er et eksempel på hvordan dette kan gjøres.
[Saying what you mean](https://www.youtube-nocookie.com/embed/OWeAPxlxGnE)
## Argumentasjon: enkelt sagt [#argumentasjon-enkelt-sagt]
En enkel, men brukbar definisjon av argumentasjon er **påstand + begrunnelse**. Det vil si et utsagn om hvordan noe er (påstand) og hvorfor det er slik (begrunnelse). Denne definisjonen av argumentasjon vil ofte være tilstrekkelig for å kunne argumentere i en oppgave. For å gjøre poenget tydelig, kan du gjerne gi et eksempel på det du nettopp har skrevet. En mer avansert argumentasjonsmodell finnes nederst på siden.
## Redegjør og drøft [#redegjør-og-drøft]
Mange oppgaver på lavere grad følger formelen «redegjør og drøft». I en redegjør og drøft-oppgave vil argumentasjonen typisk dreie seg om å **sammenligne, bruke** og/eller **vurdere** ulike tilnærminger til et fenomen (for eksempel ulike teorier) mot hverandre. I første del av oppgaven skal du redegjøre for noe du har lest, mens i andre del skal du drøfte (diskutere) det du har redegjort for. Det kan for eksempel dreie seg å redegjøre for et teoretisk begrep som deretter skal drøftes i lys av et praktisk fenomen, eller det kan være to ulike teorier/begreper som drøftes mot hverandre. Se [typiske fraser for argumentasjon og drøfting](/skriving/frasebank#argumentere-og-dr%C3%B8fte).
Men hva betyr det å redegjøre, og hva er egentlig drøfting?
### Forklar med egne ord [#forklar-med-egne-ord]
Å redegjøre betyr å beskrive eller presentere et stoff. Når du redegjør, skal du ikke ta stilling til innholdet, for eksempel si om det er bra eller dårlig, uttrykke dine egne meninger eller stille (for mange) spørsmål ved det du beskriver.
### Redegjørelse [#redegjørelse]
I en redegjørelse skal du sammenfatte og gjengi et innhold uten å ta stilling til det. Når du redegjør for teori skal du presentere en annen tenkers ideer på en mest mulig redelig måte. Testen på en god redegjørelse er at den skal kunne godkjennes av opphavspersonen. En nøytral beskrivelse gir deg et mye bedre ståsted for (eventuell) kritikk enn en presentasjon som er negativt vinklet.
Teksten blir mest ryddig dersom du setter nytt avsnitt før du begynner å drøfte – eller diskutere – det du har redegjort for, men her kan du bruke skjønn.
[idea] **Tips**
Bruk ditt eget språk
Gjengi materialet med egne ord; gå deretter tilbake til kilden for å sjekke gjengivelsen. Da får du mye bedre flyt enn hvis du kopierer kildens språk for å bearbeide det.
I en studentoppgave er et viktig formål å vise at du har lært og forstått stoffet. Det kan du bare gjøre når du presenterer hovedpoengene med dine egne ord. Det er derfor mye viktigere at det du skriver er forståelig og klart enn at du bruker avanserte ord og uttrykk fra litteraturen.
Husk at når du redegjør for et stoff, skal framstillingen kunne aksepteres av andre lesere, også av de som ikke har samme syn som deg. Redegjørelsen skal med andre ord være balansert, dekkende og ikke være preget av dine egne synspunkter. Les mer om å [lese og skrive sammendrag](/lesing/mens-du-leser).
### Drøfting: se etter en forskjell [#drøfting-se-etter-en-forskjell]
I drøftingen (eller diskusjonen) er det derimot ønskelig at du utvikler egne synspunkter, og at drøftingen drives fram gjennom argumentasjon. Materialet til drøftingen finner du i din egen redegjørelse. En interessant drøfting kan oppstå når du setter ulike påstander opp mot hverandre. Husk at påstandene bør være rimelige.
For å kunne drøfte, må du vite hva det er du drøfter. Da kan det være lurt å ta utgangspunkt i en **forskjell** eller **spenning** i stoffet du har redegjort for. Ofte er oppgaven lagt opp til at du skal drøfte ulike tilnærminger til samme fenomen, for eksempel to ulike teorier. Det er sjelden interessant å se etter likheter - det interessante oppstår når du utforsker en eller annen forskjell eller spenning. Bruk av eksempler kan være til god hjelp.
[idea] **Tips**
Tre tips til en god drøfting- **Ikke still en masse spørsmål**
Husk at dersom du stiller et spørsmål i en akademisk tekst, forventer leseren at du skal svare på det. Det å stille «undrende» spørsmål, er ikke det samme som å drøfte. Mange spørsmål etter hverandre er dessuten utmattende å lese.
- **Gå systematisk til verks**
Skriv helst bare om ett tema per avsnitt, og gjør deg ferdig med ett poeng før du går videre til noe annet. Ikke redegjør og drøft i samme setning. Tenk også på at det du skriver, skal være forståelig for andre.
- **Relevant konklusjon**
Oppsummer eller konkluder med essensen av det du har skrevet. Ikke skriv en intetsigende konklusjon som kunne stått i enhver besvarelse.
I noen fag er det vanlig å redegjøre først og deretter drøfte. I andre fag er det ønskelig å drøfte underveis. Begge deler kan gi gode tekster. Det viktige er at du vet hva du gjør, når du gjør det, og ikke «sklir» fra det ene til det andre, for eksempel ved å gjengi en idé fra litteraturen og samtidig si at du er uenig, eksempelvis «Teoretiker NN hevder at P, noe jeg syns er dumt».
[exercise] **Oppgave**
Let etter argumentasjon og drøfting i pensumtekster. Se hvordan skriveren bygger opp resonnementer ved hjelp av påstander og begrunnelse, og ved å sette ting opp mot hverandre (ofte kalt ulike *posisjoner*).
## Argumentasjonens struktur: Resonnement [#argumentasjonens-struktur-resonnement]
Argumentasjon utgjør et resonnement som består av
1. Et synspunkt, en påstand, noe du argumenterer *for*
2. Et argument, noe du argumenterer *med*
3. Et utsagn som *knytter sammen* synspunktet og argumentet
Utsagnet som binder sammen synspunkt og argument gjør at leseren din kan forstå hvorfor argumentet fungerer. Stephen Toulmins modell deler argumentasjonen i seks: