Kildebruk

God forskning bygger videre på eksisterende kunnskap; det er dette vi kaller kildebruk. Her lærer du om hvordan du velger ut relevante kilder, og hvordan du bruker kildene i ditt akademiske arbeid.

I denne videoen forteller professor ved HVL, Ole Bjørn Rekdal hva som kjennetegner god akademisk kildebruk.

Store norske leksikon definerer en kilde som «opphav til kunnskap eller informasjon». En kilde i en akademisk sammenheng kan være en person eller informant, men viser hovedsakelig til tekster og andre typer medium. Det kan være oppslagsverk, fagbøker, avisartikler, nettsider, bilder, videoer og så videre. Et sentralt kjennetegn for denne typen kilder er at de har en ansvarlig avsender. Her kommer vi til å fokusere mest på det en kaller teoretiske kilder, slik som vitenskapelige forskningsartikler og fagbøker. Man kan si at disse kildene er byggesteinene i akademisk arbeid. Derfor er det forventet av deg som student at du lærer deg å bruke slike kilder.

Å skrive akademisk er å delta i en samtale der kilder viser til andre kilder. Hvilke kilder som er best å bruke, vil variere fra fag til fag og fra oppgave til oppgave. Bruk problemstillingen din til å orientere deg, og snakk gjerne med veileder, medstudenter og andre fagfolk for å finne ut hvilke kilder som er gode innen ditt fagfelt.

Hvorfor referere til andres arbeid?

God kildebruk viser tydelig hva du bygger videre på og skiller dette fra dine egne bidrag. Når du bruker kildehenvisninger på en god måte underveis i skrivingen din, synliggjør du nettopp dette. Kildehenvisningen viser også leseren videre til referanselisten, der man finner fullstendig informasjon om opphavsperson, årstall og utgiver. Dette gjør det mulig for leseren å finne tilbake til kilden. Nøyaktig dokumentasjon av kilder gjør leseren i stand til raskt å

• finne tilbake til kildene
• kontrollere og etterprøve opplysninger
• sette seg inn i emnet

Når du viser til og bruker kilder i oppgaven din, bruker du andres verk. Det er viktig at du lærer deg hvordan du kan bruke disse uten at det kommer i konflikt med gjeldende lov om opphavsrett.

Sidetall

Sidetall er obligatorisk ved bruk av direkte sitat og anbefalt ved bruk av parafrasering/når du skriver med egne ord.

Viser du til tekst over flere sider, oppgir du første og siste side.

Mangler sidetall? Elektroniske vitenskapelige tidsskriftsartikler er ofte uten sidetall, men har artikkelnummer som kan føres istedenfor sidespenn i referanselisten. I teksten viser du til avsnitt eller seksjon av teksten du refererer til.

Korrekt føring av referanser er også avgjørende for å unngå plagiat.

Hvordan refererer du?

Slik refererer du:

1. angi kilden i teksten med en henvisning
2. oppgi fullstendig informasjon om kilden i referanselisten på slutten av teksten

Hvordan kildehenvisninger og referanseliste skal se ut, vil avhenge av referansestilen. Finn ut hvilken referansestil som blir brukt på ditt fag. Når du har valgt en referansestil, er det viktig at du følger denne konsekvent.

På Søk & Skriv viser vi stilene APA, 7. utgave, Chicago med fotnoter, Chicago forfatter-år, Harvard, MLA og Vancouver.

APA 7 er den mest vanlige referansestilen, og derfor er de fleste eksemplene i Søk & Skriv hentet fra denne stilen.

Hva skal refereres?

Når du henter noe fra en kilde, skal du alltid vise til denne kilden både i teksten din og i referanselisten. Dette gjelder alt fra talmateriale, modeller, resultater og konklusjoner til andres argumenter og vurderinger. Typiske kilder å hente dette fra kan være bøker eller forskningsartikler. Husk at all bruk av figurer, tabeller, lyd og bilder er knyttet til opphavsrett. Se for eksempel Norsk APA manual for å lese mer om dette.

Allmenne sannheter

Allmenne sannheter trenger ikke referanse, som for eksempel:

«Danmark er en del av Europa», «vi har fire årstider», eller at 17. mai er Norges nasjonaldag.

Skriver du derimot om noe som ikke er allment kjent, må du vise hvor du henter opplysningene fra. Det kan være vanskelig å vurdere hvor langt dokumentasjonskravet skal gå, og det vil variere fra fag til fag hva som regnes som allmenne sannheter. Er du i tvil, spør veileder. Da unngår du å bli mistenkt for å plagiere.

Unngå plagiat / brudd på opphavsretten

Omfattende og/eller med viten om brudd på opphavsretten kan bli regnet som forsøk på fusk, og kan få alvorlige følger for deg som student. Ved forsøk på fusk kan konsekvensene bli annullering av eksamen, utestenging fra institusjonen og tap av retten til å gå opp til eksamen ved andre universitet og høyskoler i Norge i inntil 2 år.

Vis alltid hvor du har hentet informasjon eller formuleringer fra – da er du trygg. Dette gjelder også for ditt eget arbeid: omfattende gjenbruk av ditt eget arbeid kan nemlig også bli regnet som forsøk på fusk.

Se denne videoen for en enkel innføring i hvordan du setter inn kilder og unngår plagiat

Selvsitering eller selvplagiat?

Å gjenbruke eget arbeid kan være aktuelt, men de færreste oppgaver blir bedre av å trekke inn ting du har gjort tidligere. Dersom du ikke kommer utenom, gjelder disse rådene:

Publiserte oppgaver viser du til på vanlig måte, med forfatter, årstall, tittel og utgiver.

Upubliserte studentarbeider kan vises til som «Eget arbeid (årstall). Tittel på oppgaven [Upublisert semesteroppgave eller det som passer]. Navnet på utdanningsinstitusjonen».

Disse eksemplene følger APA-stilen.

Mange studiesteder har tydelige retningslinjer for gjenbruk av eget arbeid/selvsitering. Sjekk alltid med veileder eller faglærer dersom du ønsker å bruke tidligere arbeid.

Opphavsrett

Opphavsrett er den retten skaperen av et åndsverk har til verket. Åndsverket kan være et litterært, vitenskapelig eller kunstnerisk verk, og skaperen blir kalt opphav. Opphavsretten er regulert i lov om opphavsrett til åndsverk fra 2018, også kalt åndsverkloven. Hovedregelen i åndsverkloven er at opphavet har enerett til å framstille eksemplarer av verket og å gjøre det tilgjengelig for andre. Denne økonomiske retten varer i 70 år etter at opphav er gått bort, da «faller verket i det fri», som det heter.

I tillegg til den økonomiske råderetten opphavet har, kommer den ideelle – det vil si retten til å bli navngitt og vernet mot at åndsverket blir brukt på en krenkende måte. Merk at den ideelle retten ikke går ut på dato. Brudd på gjeldende regler om opphavsrett kan få uheldige følger. Plagiat er å framstille andres resultater, tanker, ideer eller formuleringer som om de var dine egne. Dette regnes som intellektuelt tyveri ifølge åndsverkloven.

Sitat

Av og til kan det være aktuelt å hente informasjon eller tekst fra andre inn i egen tekst. Dette må gjøres i samsvar med god skikk, ved å sitere og vise korrekt til kildene. Gi aldri inntrykk av at noe er ditt når det ikke er det.

Direkte sitat

Direkte sitat er en helt ordrett gjengivelse. Eksempler kan være definisjoner, særlig gode formuleringer eller utsagn til videre drøfting. Sitat som er mindre enn 40 ord (eller tre linjer) skal skrives direkte inn i teksten og utheves med anførselstegn.

Merk at dersom den opprinnelige teksten inneholdt kursiv, skal du også bruke kursiv når du gjengir sitatet.

Sitat som har mer enn 40 ord skal (i APA) skrives i et eget avsnitt med innrykk. Når du skriver sitatet på denne måten, skal det ikke brukes anførselstegn, og punktum kommer før parentes. Det er vanlig å introdusere sitatet med innledning og/eller en kommentar.

Ved endringer i sitatet

Noen ganger kan det være aktuelt å gjøre endringer på sitatet. Det kan for eksempel være hensiktsmessig å legge til ord for å få leseren til å forstå sammenhengen. Om du har et lengre sitat med en del irrelevante passasjer, kan det være aktuelt å utelate deler av sitatet. Utelatelser må markeres ved tre punktum inne i hakeparentes.

Dersom du tilføyer noe i et sitat, markerer du det med hakeparentes.

Indirekte sitat

Indirekte sitat, også kalt parafrase, gjelder de tilfellene der du gjengir innholdet med dine egne ord. Indirekte sitat kan bidra til å skape flyt i teksten og kan synliggjøre at du har en god forståelse for kilden. Pass på at innholdet blir gjengitt korrekt og at meningen fortsatt er den samme.

Sekundærkilder

Hovedregelen er at du kun skal vise til verk du har lest. Om originalkilden ikke er tilgjengelig, eller er på språk du ikke forstår, kan du vise til andres omtale av kilden:

Dersom du kjenner til publikasjonsåret for primærkilden, skal dette også inkluderes i teksten.

Sekundærreferanse (sitat hentet fra en annen kilde)

Bruker du et sitat fra en annen kilde enn den du leser, skal du vise hvor denne kilden har hentet sitatet fra. Det kaller vi sekundærreferanse. Kilden der sitatet opprinnelig stod, kalles primærkilden. Det beste er å gå til primærkilden dersom dette er mulig. Er primærkilden vanskelig å få tak i, kan du vise til den sekundære kilden. Oppgi primærkilden og "henvist i", "sitert i", "referert i" eller liknende etterfulgt av kilden du har brukt. Bruk årstall dersom det er tilgjengelig.

Bruk av illustrasjoner og statistikk

Du har lov til å bruke foto du har tatt selv. Husk at i de fleste tilfeller må avbildede personer gi samtykke.

Hovedregelen er at du må ha samtykke fra opphav for å bruke andres foto og kunstverk. Men bruker du et kunstverk eller et bilde i en vitenskapelig, ikke-kommersiell sammenheng – slik en studentoppgave vil være – har du lov til å bruke dem i oppgaven din. Merk at disse verkene og bildene ikke kan brukes som rene illustrasjoner, men må inngå som en del av argumentasjonen i oppgaven.

Bruk av bilder og andre illustrasjoner er regulert i åndsverkloven. Dersom du er usikker, finner du mer detaljert informasjon i APA-manualen.

Mange universitet og høyskoler tilbyr databaser med bilder som er lisensiert for fri bruk. Sjekk med din institusjon. Du kan også finne bilder til fri bruk via Creative Commons Search, eller søke i Google og definere lisens under verktøy-fanen.

Tabeller og grafer

Dersom du skal bruke en tabell eller en graf fra et publisert verk, er det ikke tillatt å kopiere den inn i ditt eget arbeid uten samtykke fra opphav. Skriv heller med dine egne ord hva tabellen eller grafen sier og vis til den, eller lag din egen. Det enkleste kan være å spørre opphavet om lov.

Noter og vedlegg

I tillegg til sitat og referanseliste kan en oppgave inneholde noter og vedlegg.

• Avgrens bruk av noter.
• Noter skal brukes til tilleggsopplysninger som ikke er en naturlig del av teksten.
• Du kan velge om du vil bruke fotnoter nederst på siden eller som sluttnoter bakerst i kapittelet/oppgaven.
• Velger du å plassere notene som fotnoter, er det vanlig å ha en mindre skrifttype for å skille notene fra hovedteksten.
• Nøyaktig hvordan notehenvisningen skal gjøres, er avhengig av hvilken referansestil du bruker. Det er for eksempel ikke nødvendig med nummererte noter dersom du bruker en nummerert referansestil som Vancouver.
• Vedlegg er lister over tabeller og figurer som er med i oppgaven, spørreskjema, observasjonsskjema, intervjuguide og lignende. Vedlegg skal nummereres og plasseres etter referanselisten.

Hjelpemiddel

For større oppgaver kan du effektivisere arbeidet ved å bruke referanseverktøy som Zotero, EndNote, ReferenceManager eller Mendeley. Undersøk med studiestedet ditt hvilket referanseverktøy du har tilgang til. Zotero er gratis tilgjengelig for alle, mens Mendeley og EndNote finnes i enklere gratisversjoner.

Husk at du alltid må dobbeltsjekke at referansen blir riktig!

Her ser du hvordan Zotero kan brukes: