Ulike kilder

Her finner du eksempler på akademiske kilder og andre kilder som er vanlige å bruke i akademiske tekster. Kildene er delt inn etter hvilket formål de er egnet til.

Hva er formålet med kilden?

I tillegg til å vurdere om en kilde er relevant og pålitelig, bør du også vurdere om kilden egner seg til det du skal bruke den til. Ulike kilder kan være nyttige i ulike deler av skriveprosessen.

I idémyldringen rundt tema for en tekst kan du gjerne bruke kilder som ikke følger faglige krav til kildevurdering, som for eksempel nyheter og kronikker.

Noen faglige kilder er godt egnet når du skal sette deg inn i et nytt emne for å få oversikt og bli kjent med fagfeltet og begrepene som blir brukt, altså fagterminologien. Da kan du for eksempel bruke lærebøker eller oppslagsverk. Disse kildene er nyttige når du skal tolke eller formulere en problemstilling i teksten, og når du skal skrive introduksjonen til oppgaven din.

Når du senere i skriveprosessen skal greie ut om, drøfte eller analysere et tema, bør du også se etter kilder som presenterer ny kunnskap, og som er godkjent av eksperter i faget. Denne typen kilder er med andre ord fagfellevurdert og regnes som byggesteinene i alt vitenskapelig arbeid. De er derfor godt egnet til å bygge opp under argumentasjonen og det faglige innholdet i oppgaven din.

Kilder til aktualisering og idémyldring

Nettsider

«Nettside» er et samlebegrep som i sin bredeste definisjon omfatter alt som er publisert på nettet.

Selv om du har tilgang til mange av kildene dine via internett, er det ikke sikkert de sorterer under kildetypen «nettside». Kan du plassere kilden inn under en annen kildetype, for eksempel vitenskapelig artikkel, oppslagsverk, avisartikkel eller offentlig dokument? Da er det denne kildetypen du skal ta utgangspunkt i. Dette kan være litt forvirrende! For eksempel er nrk.no en nettside, men også en nettavis. Store norske leksikon (snl.no) er en nettside, men også et oppslagsverk.

Du kan bruke som tommelfingerregel at sider som ikke sorterer under andre kildetyper behandles som nettsider. Søk & Skriv er et eksempel, det samme er faktisk.no eller nettsidene til biblioteket ditt.

Nettsider kan være troverdige og seriøse, helt useriøse, eller med hensikt villedende og konspiratoriske. Det kan være alt fra pålitelige nettsider som for eksempel regjeringen.no, til personlige blogger og nettsider laget av trollfabrikker. Når du bruker nettsider som kilde, må du derfor vurdere innholdet kritisk.

Nyheter

Nyheter kan brukes for å aktualisere et emne og fortelle noe om hvordan det blir omtalt i media. Historiske nyheter kan også brukes for å belyse hvordan et fenomen, en sak eller lignende har vært omtalt. Men vær oppmerksom på at selv om nyheter skal følge en standard for objektivitet og kritisk kildebruk, kan de likevel være preget av politiske og/eller økonomiske interesser.

Kronikker og debattinnlegg

Kronikker, debattinnlegg og lederartikler er eksempler på kilder som ofte er preget av et klart standpunkt.

Kronikk er en tekst av opplysende eller argumenterende art, og er vanlig å finne i aviser. Kronikker er som oftest ikke skrevet av ansatte i avisen, men av for eksempel politikere eller fagpersoner. For eksempel bruker ofte forskere kronikker til å formidle forskningsbasert kunnskap inn i den offentlige meningsutvekslingen. Kronikken har til hensikt å fremme et standpunkt og har dermed likhetstrekk med debattinnlegget.

Debattinnlegg er, i motsetning til kronikker, gjerne noe kortere og har mindre krav til faglig innhold. De kan også være mer personlige i stilen. Som ordet tilsier, er debattinnlegg ofte del av en løpende meningsutveksling.

Populærvitenskapelige artikler og bøker

Populærvitenskapelige artikler kan være publisert på nettet, for eksempel på forskning.no, kapitler i bøker eller i magasiner som for eksempel Illustrert vitenskap. I en populærvitenskapelig artikkel blir vitenskap formidlet i en journalistisk språkdrakt. Målsettingen er å gjøre forskning tilgjengelig for et bredere publikum. Du kan bruke en populærvitenskapelig artikkel for å få en enkel innføring om et aktuelt tema og få tips til videre lesing. Ofte vil en populærvitenskapelig artikkel nevne fagpersoner og viktige begreper i faget som kan hjelpe deg å søke videre etter fagfellevurdert litteratur.

Grå litteratur

Grå litteratur er materiale og forskning produsert av organisasjoner utenfor de tradisjonelle kommersielle eller akademiske publiserings- og distribusjonskanalene.

De kan ha høy kvalitet, og kan da brukes og refereres til som saklig grunnlag for argument. De kan også brukes som kilder til inspirasjon og for å aktualisere i en oppgave.

Forskningsrapporter

Forskningsrapporter produsert ved universitet eller anerkjente forskningsinstitutt (som for eksempel SINTEF, NORCE eller NIFU), presenterer ofte kvalitetssikret og aktuell forskning på spesifikke felt. Dermed kan disse brukes som kilder i en litteraturgjennomgang. Du kan også bruke dem som kilde til sekundærdata, det vil si data som andre har samlet inn, i motsetning til primærdata (intervju og observasjon) som er data du samler inn selv.

Mange forskningsrapporter er produsert på oppdrag. Slik oppdragsforskning kan være vinklet og fremme særinteresser, da bør du være oppmerksom på hvordan. En gråsone her er rapporter produsert av tenketanker/tankesmier, konsulentbyråer og interesseorganisasjoner. Slike rapporter bør du være litt ekstra varsom med å bruke.

Offentlige rapporter, lovverk og forskrifter, lovforarbeid og lignende

Det eksisterer mange offentlige dokumenter og rapporter, både internasjonalt (for eksempel hos ulike instanser under FN, OECD og Europakommisjonen), og nasjonalt (for eksempel offentlige utredninger, stortingsmeldinger og lovforskrifter).

Stortingsmeldinger, høringer og lignende kilder kan også holde høyt faglig nivå, men de er nært knyttet til lovgivning og kan derfor være preget av en politisk agenda.

NOU-er blir produsert på tema som er samfunnsmessig aktuelle og samler gjerne mye sekundærdata.

For noen fag, som for eksempel rettsvitenskap, pedagogikk, barnevern og policy-studier, er denne typen litteratur sentrale kilder som setter premisser for fagenes praksis, og de analyseres aktivt.

Formålet med å bruke for eksempel rapporter kan være å studere dem som en del av statsforvaltningen, være til inspirasjon for aktuelle temaer, og dels for å underbygge argumentasjon, men da som et tillegg til vitenskapelige publikasjoner. Vær obs på oppdragsgiver og avsender for denne typen kilder – de har gjerne en agenda!

Åpne forskningsdata og offentlig statistikk

Det finnes en rekke steder man kan hente sekundærdata som kan analyseres og/eller brukes til å aktualisere oppgaven.

Statistisk sentralbyrå (SSB) er et faglig uavhengig statlig organ med ansvar for innsamling, bearbeiding og formidling av offisiell statistikk i Norge. SSB tilbyr tilgang til statistikk og sekundærdata på ssb.no. Les mer om tilgang til data fra SSB her.

DataverseNO er et nasjonalt, åpent arkiv med forskningsdata. For å finne relevante data, kan du avgrense søk på datasett etter fagområde.

Zenodo er et åpent europeisk forskningsarkiv som ble utviklet på bestilling av EF (nå EU) for å støtte åpen forskning og åpen deling av data. Her finner du en stor mengde datasett fra en rekke fagområder.

Tekst fra KI-verktøy (ChatGPT, Copilot)

Vær oppmerksom på at KI-verktøy som ChatGPT og Microsoft Copilot ikke regnes som kilder. Verktøyene er laget for å generere tekst, ikke for å hente informasjon, og er basert på språkmodeller som gjetter neste ord i en setning. De er trent opp på tekster som inneholder mye informasjon, men er ikke trent opp til å gjengi informasjon korrekt. Verktøyene er derfor bedre egnet for formål der språklig flyt og sammenheng betyr mer enn at innholdet er pålitelig.

Video, radio, podcast o.l.

Video, radio og podcast og lignende kan også brukes for å aktualisere tema og sette det i kontekst. Du kan også bruke slike kilder for å orientere deg i aktuelle debatter. Dersom det er fageksperter som uttaler seg, bør du alltid sjekke dette opp mot skriftlige, kvalitetssikrede kilder. Vær spesielt oppmerksom på at video og podcast kan være reklamefinansiert. Du må vurdere relevans og kritisk vurdere innholdet, slik du ville gjort med andre ikke-vitenskapelige kilder.

Bilder

Noen ganger kan det være aktuelt å illustrere et poeng i oppgaven med for eksempel et bilde eller en graf. Dersom du bruker et fotografi for å underbygge faktaopplysninger, må du forsikre deg om at bildet er ekte. Prøv å finne ut så mye som mulig: Hvem er fotografen? I hvilken sammenheng er bildet tatt? Er det publisert av redaktørstyrte medier eller postet av en privatperson? Nettstedet faktisk.no har flere tips til hvordan du kan faktasjekke bilder, for eksempel dette.

Tidligere studentoppgaver (egne eller andres)

Bacheloroppgaver og andre mindre studentoppgaver kan brukes som inspirasjon. Du kan få nyttige tips om tema for oppgaven din, gode lesetips i kildelister, oppsett og struktur. Vi anbefaler ikke at du bruker slike oppgaver som faglige kilder.

Kilder som gir oversikt og innføring

Lærebøker og innføringsbøker

En lærebok er en type tekst skrevet for studenter som skal introduseres til et nytt fag eller emne. Læreboken refererer teorier og faghistorie, der målet er å inkludere studenter i et akademisk fellesskap med sin særegne diskurs, det vil si et fags talemåte. En fagbok gir innføring i hva faget dreier seg om, hva man vet i faget og hvilke problemstillinger, begreper og teorier faget består av. Selv om den også kan inneholde drøfting og argumentasjon, er det ikke lærebokens oppgave å argumentere for bestemte oppfatninger. Vær likevel oppmerksom på at forfatteren gjerne legger mest vekt på de teoriene som ligger ham eller henne nærmest som fagperson.

Leksikon, referansebøker, ensyklopedi

Leksikon og oppslagsverk inneholder faglig, kvalitetssikret informasjon. Innholdet varierer fra korte innførsler til oversiktsartikler som oppsummerer sentral teori og forskning innenfor et emne (se også Handbooks/Companions). Sistnevnte kan dermed være en viktig kilde til henvisninger. En leksikonartikkel er normalt ikke argumenterende som en vitenskapelig artikkel, eller like forklarende og instruerende som en lærebok.

Masteroppgaver

En masteroppgave er et lengre vitenskapelig arbeid som er avgrenset til et emne innenfor faget. Det er høyere krav til kunnskap om fagets forskningsfunn, teorier og metoder, sammenlignet med andre studentoppgaver. Masteroppgaver har som formål å øve opp forskningskompetanse hos studenten, men det er ikke et uttalt krav at masteroppgaven skal bidra med ny kunnskap til fagfeltet. En masteroppgave kan derfor være en god kilde til orientering og til vitenskapelige referanser om et tema.

Kilder til fordypning og grunngjeving

Fagfellevurdering/peer review

Det er forventet at vitenskapelige kilder har gjennomgått en fagfellevurdering. Rutiner for dette varierer. Fagfellevurdering av en vitenskapelig artikkel innebærer alltid at teksten blir vurdert av minst to uavhengige eksperter innen faget før den blir akseptert for publisering. Artikkelforfatter får tilbakemelding på tekst og får konkrete forslag til forbedringer som må utføres før artikkelen eventuelt kan bli publisert. På denne måten blir artikkelen kvalitetssikret. Dette skal bidra til at artikkelen følger akademiske og vitenskapelige normer som er gjeldende innenfor faget.

Vitenskapelige artikler (tidsskrift og antologier)

En vitenskapelig artikkel er en tekst der forfatteren presenterer ny kunnskap eller gir nye perspektiver på et faglig spørsmål. En vitenskapelig artikkel er først og fremst argumenterende: Den hevder at noe er tilfelle, eller sannsynligvis tilfelle, og underbygger påstanden med evidens (argument, forskningsresultater). En vitenskapelig artikkel må derfor både ha gyldig argumentasjon og grundig dokumentasjon, slik at resultatene kan etterprøves.

Forskningsartikler vil ofte være merket med formuleringer som «fagfellevurdert», «research article», «peer reviewed», «scholarly» eller lignende (les mer om hva det innebærer under avsnittet Fagfellevurdering/peer review). Dersom artikkelen ikke er merket, kan du vurdere om artikkelen presenterer ny kunnskap, eller om den tar utgangspunkt i kunnskap som er presentert tidligere. Vurder også metodekapittelet for å se om funnene kan etterprøves. Er du fortsatt usikker, bør du rådføre deg med veileder.

Handbooks/Companions

Handbooks og companions regnes som vitenskapelige publikasjoner som bidrar med ny kunnskap i form av oppsummeringer av tilstanden i et fagfelt, det vil si forskningsfronten eller «state of the art». Disse kildene inneholder gjerne kapitler i form av autoritative oversiktsartikler innen et avgrenset område. De er gjerne skrevet av de fremste fagekspertene, og oppsummerer og drøfter sentral forskning og teori på feltet. Artiklene i handbooks utgjør dermed også en viktig kilde til andre sentrale referanser, og kan gi retning til framtidig forskning.

Handbooks og companions er ikke et entydig format, og vi har heller ikke en god norsk oversettelse for disse.

Fagbøker: Monografier og antologier

Fagbøker er større vitenskapelige bidrag eller studier som er gitt ut i form av en monografi eller antologi. Monografier er bøker skrevet av en eller flere forfattere som står ansvarlige for alt innholdet i boken. Antologier er redigerte bøker som inneholder kapitler skrevet av ulike forfattere, og kapitlene er satt sammen av redaktørene (editors) av boken. Fagbøker er skrevet for andre forskere eller studenter.

Doktorgradsavhandlinger

En avhandling er et større, vitenskapelig arbeid. I mange fag er det vanlig å sette sammen en avhandling av allerede publiserte artikler, med en innledning (kappe) som forklarer hvordan artiklene inngår i den overordnede sammenhengen for avhandlingen. I andre fag, spesielt humanistiske fag, er det mer vanlig å skrive en monografi, altså et sammenhengende arbeid som er inndelt i kapitler.

Avhandlingen har fellestrekk med artikkelen. Den presenterer ny kunnskap til fagfolk, argumenterer, har grundig dokumentasjon og greier ut om metoden som er brukt.